Soldater som følger en offiser under et angrep på et frontavsnitt, til tross for frykt for eget liv og dødelig, fiendtlig ildgivning, er underlagt en rekke psykologiske effekter som virker på et team, uansett krig eller fredelig beredskaps-håndtering under stressende forhold.
Disse effektene kan deles inn i tre hovedkategorier:
1. Gruppedynamiske effekter:
- Gruppesammenhold:
Soldater føler et sterkt bånd til sine kamerater og offiserer.
De vet at de er avhengige av hverandre for å overleve, og de er villige til å risikere sine egne liv for å beskytte hverandre. - Lydighet mot autoritet:
Soldater er trent til å adlyde ordre fra sine offiserer, selv under farlige omstendigheter.
De vet at disipliner og lydighet er avgjørende for å lykkes i kamp. - Konformitet:
Soldater ønsker å passe inn i gruppen og bli sett på som modige og pålitelige.
De er redde for å bli sett på som feige eller desertere, og de er derfor mer sannsynlig å følge ordrene til sine offiserer. - Smitteeffekt:
Frykt og panikk kan spre seg raskt i en gruppe mennesker. Når en soldat blir redd, kan frykten hans smitte over på andre soldater i gruppen, noe som kan føre til massepanikk og kaos.
2. Kognitive effekter:
- Dehumanisering:
Soldater blir ofte trent til å se fienden som mindre enn mennesker.
De vil bli fortalt at fienden er grusomme og barbariske, og at de ikke fortjener medfølelse.
Dette vil gjøre det lettere for soldater å drepe fienden, selv om de er redde.
Den samme virkningen og effekten vil hentes ut når de beredskaps-utfordringer og risikoer en førsteinnsatsperson står over for oppfattes som en nødvendig oppgave som en ved sin trening og erfaring kan løse. - Tunnelsyn:
I en kampsituasjon vil soldater være så fokusert på oppgaven sin at de ignorerer faren rundt seg.
De vil bli besatt av å fullføre ordren de har fått, og de kan glemme sin egen frykt. - Optimismebias:
Soldater kan overvurdere sine egne sjanser for å overleve og undervurdere farene de står overfor.
De kan tro at de er usårlige, eller at de vil bli reddet i siste liten.
3. Emosjonelle effekter:
- Patriotisme:
Soldater kan føle en sterk kjærlighet til sitt fagområde og en sterk plikt til å utføre oppdraget de har foran seg. - Adrenalin:
I en kampsituasjon frigjør kroppen adrenalin, et hormon som kan øke hjertefrekvensen, blodtrykket og pustefrekvensen.
Adrenalin kan gi soldater en følelse av energi og styrke, og det kan gjøre det lettere for dem å ignorere frykten sin.
Det er viktig å huske at alle soldater reagerer på stress og fare på forskjellige måter.
Noen soldater kan være mer mottakelige for frykt enn andre.
I noen tilfeller kan frykten bli så overveldende at soldatene deserterer eller nekter å følge ordre.
Det er også viktig å huske at krig er en traumatisk opplevelse som kan ha langvarige psykologiske effekter på soldater.
Min teori, og erfaring, er at det er liten forskjell på det å bygge opp de gruppedynamiske effektene hos soldater og sivile beredskaps-mannskaper.
Bygge god gruppedynamikk i en beredskapsgruppe og et beredskapsteam.
Å etablere god gruppedynamikk i en beredskapsgruppe er avgjørende for effektivt samarbeid, tillit og samhold under press.
Både på taktisk og operasjonelt nivå kreves en bevisst innsats og etablerte rutiner for å oppnå dette.
Her er de viktigste teknikkene for å lykkes med dette:
Før en krise:
- Rekruttering og utvelgelse:
Velg medlemmer med kompatible ferdigheter, personligheter og verdier. - Trening og øvelser:
Gjennomfør regelmessig trening og øvelser for å øve på samhandling, kommunikasjon og problemløsning under realistiske scenarier. - Etablering av roller og ansvar:
Definer tydelige roller og ansvarsområder for hvert medlem for å unngå forvirring og dobbeltarbeid. - Kommunikasjonskanaler:
Etabler klare og effektive kommunikasjonskanaler for å sikre flyt av informasjon og koordinering. - Tillit og respekt:
Bygg tillit og respekt gjennom åpen kommunikasjon, aktiv lytting og gjensidig støtte. - Felles mål og verdier:
Skape en felles forståelse av gruppens mål og verdier for å skape et samlende fokus.
Under en krise:
- Situasjonsbevissthet:
Del kontinuerlig oppdatert informasjon om krisen for å sikre at alle er på samme side. - Effektiv kommunikasjon:
Kommuniser tydelig, konsist og ofte for å unngå misforståelser og mis-kommunikasjon. - Aktiv lytting:
Lytt aktivt til hverandres bekymringer, ideer og perspektiver for å fremme samarbeid. - Problemløsning:
Arbeid sammen for å identifisere og løse problemer på en effektiv og tidsriktig måte. - Støtte og oppmuntring:
Gi støtte og oppmuntring til hverandre for å opprettholde moralen og motivasjonen. - Evaluering og læring:
Etter en krise skal du alltid evaluere gruppens prestasjoner og identifiser områder for forbedring for fremtidige hendelser.
Rutiner for å opprettholde god gruppedynamikk:
- Regelmessige møter:
Hold regelmessige møter for å diskutere planer, øve på oppgaver og bygge relasjoner. - Teambuilding-aktiviteter:
Engasjer deg i teambuilding-aktiviteter for å fremme samarbeid, tillit og moro. - Tilbakemelding og anerkjennelse:
Gi og motta regelmessig tilbakemelding for å forbedre individuelle og kollektive prestasjoner. - Feiring av suksess:
Du må anerkjenne og feire gruppens suksesser for å styrke moralen og motivasjonen. - Ta vare på hverandre:
Vær oppmerksom på hverandres velvære og tilby støtte når det er nødvendig.
Ved å implementere disse strategiene og rutinene kan beredskapsgrupper på både taktisk og operasjonelt nivå etablere en sterk gruppedynamikk som er uvurderlig for effektiv innsats under en krise.
Husk at god gruppedynamikk er en kontinuerlig prosess som krever engasjement og innsats fra alle involverte.