Uttrykket en liten fjær kan bli til fem høns skal minne oss om at en liten hendelse eller et lite problem kan få store og uventede konsekvenser.
Det brukes for å advare mot å undervurdere betydningen av små og usannsynlige ting, og for å understreke at selv tilsynelatende uskyldige handlinger kan få store ringvirkninger.
Det en dessverre ofte ser hos beredskapspersonell og beredskapsledere er at de ikke tar innkomne trusler på alvor, men i beste fall utsetter å gå inn i truslene og vurdere dem seriøst og alvorlig, avfeier dem som urealistiske eller usannsynlige.
Det er mange eksempler på hvordan små, usannsynlige trusler eskalerte til store hendelser.
Det er viktig å huske at selv de minste truslene kan ha store konsekvenser, og det er derfor viktig å ta dem på alvor og iverksette tiltak for å redusere risikoen.
Forut for kvikkleireskred den 30. desember 2020 ved Ask
i Gjerdrum kommune kom det inn flere varsler om leiere-vann i bekke-føringen langs skredstedet uten at dette ble tatt alvorlig.
Skredet førte til at elleve mennesker inkludert et ufødt barn omkom, evakuering
av mer enn 1600 personer og store materielle ødeleggelser
En av grunnene til at sårbarheten for og håndteringen av terroranslaget 22. juli 2011 ble så mangelfull som den ble var at mange innen Storting, Regjering, myndighetene, PST og politiet mente det var usannsynlig at et terrorangrep av denne størrelsen ville ramme Norge.
Angrepene, der 77 mennesker ble drept, viste hvor viktig det er å ta alle trusler på alvor, selv om de virker usannsynlige.
ALLTID BEREDT
Den største feilen et beredskapssystem kan gjøre er å plukke ut hvilke trusler de tar seg bryet med å analysere og ikke.
Det koster lite, men kan gi mye å følge noen grunnvurderinger av enhver trussel:
- Samle inn all relevant informasjon fra pålitelige kilder, inkludert nyhetsrapporter, etterretningsrapporter og akademisk forskning.
- Kontakt eksperter og personer med relevant kunnskap om trusselen for å få ytterligere innsikt.
- Vurder påliteligheten til informasjonskildene, og bruk kritisk tenkning for å unngå feilinformasjon.
- Forsøk å forstå hva som driver aktøren bak trusselen og hva de håper å oppnå.
- Vurder aktørens evne til å utføre trusselen, inkludert tilgang til ressurser, kompetanse og nettverk.
- Identifiser de potensielle målene for trusselen og vurder deres sårbarhet for angrep.
- Utvikle en rekke alternative tiltak for å håndtere trusselen, inkludert forebyggende tiltak, avbøtende tiltak og responstiltak.
- Vurder de potensielle kostnadene og fordelene ved hvert alternativ, både for enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet som helhet.
- Velg det alternativet som best reduserer risikoen for trusselen og gir den beste verdien for pengene.
Å alltid vurdere alle trusler som er innkommet trussel etter worst case-prinsippet er viktig av flere grunner:
For å forberede seg på det verste:
Forebygge overraskelser:Worst case-analyse vilhjelpe oss å identifisere de potensielt mest negative konsekvensene av en trussel, slik at vi kan forberede oss på dem.
Ved å ta høyde for det verste kan vi iverksette tiltak for å minimere risikoen for at det skjer.
Redusere skader:
En god forståelse av de potensielle skadene vil hjelpe oss å iverksette tiltak for å begrense dem hvis trusselen realiseres.
For å ta raske og effektive beslutninger:
Informerte beslutninger:Worst case-analyse vil gi oss verdifull informasjon som vi kan bruke til å ta informerte beslutninger om hvordan vi skal håndtere trusselen.
Handlingslammelse:
Ved å unngå å vurdere det verste kan vi risikere å bli lammet av frykt eller usikkerhet, noe som kan forhindre oss i å ta nødvendige tiltak.
Effektiv ressursbruk:
En god forståelse av trusselen kan hjelpe oss å bruke ressursene våre på en effektiv måte.
For å opprettholde tillit og stabilitet:
Åpenhet og transparens:Det er viktig å være åpen om de potensielle konsekvensene av en trussel for å opprettholde tillit til myndighetene og befolkningen.
God kommunikasjon om trusler er avgjørende for å unngå panikk og for å sikre at folk vet hva de skal gjøre.
En effektiv håndtering av trusler kan bidra til å skape en følelse av trygghet og stabilitet i samfunnet.
Det er imidlertid viktig å huske at worst case-analyse ikke er det samme som alarmisme.
Målet er ikke å skape frykt, men å gi en realistisk vurdering av de potensielle konsekvensene av en trussel. Det er også viktig å huske at worst case-scenariet ikke alltid er det mest sannsynlige scenariet.
Det er av flere grunner at det er så viktig innen beredskapsarbeidet at en tar alle trusler på alvor og umiddelbart analyserer dem grundig i det de opptrer:
For å redde liv og verdier:
Tidlig varsling:En rask og grundig analyse av trusler kan gi beredskapssystemet tid til å iverksette tiltak for å beskytte ansatte, kunder og kritisk infrastruktur.
Effektivt beredskapsarbeid:
En god forståelse av trusselen er avgjørende for å planlegge og iverksette effektive beredskapstiltak.
Ved å identifisere og håndtere trusler tidlig kan man forhindre at de utvikler seg til katastrofer.
For å opprettholde tillit og stabilitet:
Åpenhet og transparens:Det er viktig å være åpen og transparent om trusler for å opprettholde tillit til myndighetene og befolkningen.
God kommunikasjon om trusler er avgjørende for å unngå panikk og for å sikre at folk vet hva de skal gjøre.
Trygghet og stabilitet:
En effektiv håndtering av trusler vil bidra til å skape en følelse av trygghet og stabilitet i samfunnet.
For å lære av erfaringer:
Forbedret beredskap:Ved å analysere trusler kan man lære av sine feil og forbedre beredskapen for fremtidige hendelser.
Forebygging av gjentakelser:
En god forståelse av trusler kan bidra til å forhindre at de samme feilene gjentas i fremtiden.
Økt kunnskap:
Analyser av trusler kan gi verdifull kunnskap om risiko og sårbarhet, som kan brukes til å forbedre beredskapen generelt.
Det er viktig å huske at alle trusler ikke er like.
Noen trusler er mer alvorlige enn andre, og det er viktig å prioritere truslene basert på deres sannsynlighet og konsekvens.
Det er også viktig å huske at trusler kan endre seg over tid, og at beredskapsarbeidet derfor må være kontinuerlig og fleksibelt.