Denne artikkelen er en advarsel til de organisasjoner og bedrifter som etablerer og bygger et beredskapssystem utelukkende med akademisk utdannede ledere og rådgivere; herunder en advarsel til den bedriften jeg selv ledet beredskapen for i 21 år; bedrifter som lider av mastergrad-syken.
Akademisk beredskaps-utdanning refererer til formell utdanning mottatt ved en høyere læring-institusjon, som universiteter eller høgskoler.
Den fokuserer utelukkende på teoretisk kunnskap og ferdigheter innen et bestemt fagområde.
Noen vanlige former for akademisk utdanning inkluderer bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad.
Akademisk beredskaps-erfaring refererer til praktisk kunnskap og ferdigheter opparbeidet i et rent akademisk miljø hvor det er strategier som står i hovedfokus.
For eksempel er Politidirektoratet, POD, en akademisk og strategisk del av politiet, mens politidistriktene er operasjonell og taktisk del av politiorganisasjonen. De har ansvar for å sette nasjonale retningslinjer for politiarbeid, fordele ressurser og tilby støtte og veiledning til politidistriktene i en rekke områder, for eksempel etterforskning, forebygging og beredskap.
Politidistriktene har ansvar for det operasjonelle og taktiske arbeidet for å håndheve lov og orden; og ikke minst håndtere akutte beredskapssituasjoner og terroraksjoner på skadestedene.
En robust, effektiv og målrettet beredskap kan bare oppnås gjennom rekruttering og sammensetning av ledere og beredskapsrådgivere med både akademisk bakgrunn og de med bred, praktisk erfaring innen det beredskapsarbeidet som den aktuelle organisasjonen/bedriften har behov for; de spesielle utfordringene som ligger i for eksempel en driftsorganisasjon, et kollektivselskap eller en flyplass.
NOTA BENE!
Når det bare ansettes beredskapsledere og beredskapsrådgivere utenfor bedriften, og med bare akademisk utdannelse og erfaring er det særdeles viktig å etablere kompetanse-overføring og opplærings-programmer som gir akademisk utdannede ledere praktisk erfaring i det feltet de skal lede og planlegge for.
Videre så må det skapes en kultur for åpen kommunikasjon og samarbeid mellom det strategiske nivået og de som er ansvarlige for å implementere beredskapsplaner på bakken.
Disse to tingene vil en oppnå gjennom å benytte mentor med bred og robust, praktisk erfaring som rådgivere til akademisk utdannede ledere.
Konsekvenser ved ren akademisk beredskap.
Når det strategiske nivået og de som planlegger og gjennomfører beredskapen i en operasjonell bedrift kun består av akademisk utdannede ledere, vil det ha en rekke negative konsekvenser for både operasjonell og taktisk beredskap i praksis.
Mangel på praktisk erfaring:
Akademisk utdanning er viktig for å gi en solid teoretisk forståelse av beredskaps-prinsipper og -strategier. Men uten praktisk erfaring i feltet vil det være vanskelig å oversette denne kunnskapen til effektive handlinger i en reell beredskapssituasjon.
I mange bedrifter med spesielle drifts-utfordringer er det særdeles viktig å ha bred erfaring fra det terrenget en skal operere i.
Manglende evne til å forstå nyansene:
Praktisk erfaring gir en dypere forståelse av de komplekse nyansene og utfordringene som oppstår i beredskapsarbeid.
Dette inkluderer å håndtere uforutsigbare hendelser, koordinere med forskjellige aktører under press, og ta raske beslutninger med begrenset informasjon.
Kommunikasjonsproblemer:
Akademisk språk og terminologi kan og vil være vanskelig å forstå for de som ikke har en bakgrunn i akademisk beredskapsarbeid. (Bruk av ord som resiliens kontra begrepet robust, et cetera).
Dette kan føre til kommunikasjonsproblemer mellom det strategiske nivået og de som er ansvarlige for å implementere beredskapsplaner på bakken.
Redusert tillit og moral:
Når de som planlegger og gjennomfører beredskapen føler at de ikke blir hørt eller forstått av det strategiske nivået, vil det føre til redusert tillit og moral.
Dette vil svekke beredskapskulturen i organisasjonen og gjøre det vanskeligere å reagere effektivt på kriser.
Det som skremmer meg som fagmann er toppledelsens neglisjering av fagråd og deres sterke trekning mot kun å ansette akademikere; det i samfunnet som kalles mastergrad-syken.
Det sier seg selv at en bedrift som fra før har en akademisk beredskapsleder med lite erfaring og kort tid i en bedrift, og som så ansetter en ekstra beredskapsleder fra et rent akademisk miljø uten kjennskap til og erfaring fra de aktuelle utfordringene, er dømt til å misslykkes.
Det vil ta dem år å bygge opp bedrifts-kunnskap nok til å omforme deres akademiske tilnærming til den nødvendige operasjonelle og taktiske beredskapen som bedriften må ha for å løse de utfordringene de står over for.
For å unngå disse negative konsekvensene, er det viktig å sikre en god balanse mellom akademisk utdanning og praktisk erfaring ved utvelgelse/ansettelse og sammensetning i det helhetelige beredskapsarbeid.
Strategisk beredskap er essensielt for å forberede seg på uforutsette hendelser og kriser, men det er like viktig å ha robuste systemer og planer for operativ og taktisk håndtering av krisene når de oppstår.
Strategisk beredskap fokuserer på langsiktig planlegging og forberedelse. Dette innebærer å:
- Identifisere potensielle trusler og risikoer:
Det er viktig å ha en god forståelse av hvilke typer kriser som kan ramme organisasjonen eller samfunnet. - Utvikle beredskapsplaner:
Disse planene skal beskrive hvordan man skal håndtere en krise på en effektiv og koordinert måte. - Tilby opplæring og øvelse:
Ansatte og andre involverte må få opplæring i beredskapsplanene og øve på å håndtere krisesituasjoner. - Etablere nødvendige ressurser:
Dette kan inkludere utstyr, forsyninger og finansiering som er nødvendig for å håndtere en krise.
Operativ og taktisk håndtering fokuserer på den umiddelbare responsen og håndteringen av en krise. Dette innebærer å:
- Aktivere beredskapsplaner:
Dette innebærer å sette i gang de planlagte tiltakene for å håndtere krisen. - Koordinere innsatsen:
Det er viktig å koordinere innsatsen mellom alle involverte parter, for eksempel redningsmannskaper, helsepersonell og myndigheter. - Kommunisere effektivt:
Det er viktig å gi nøyaktig og oppdatert informasjon til alle involverte, inkludert media og offentligheten. - Ta raske beslutninger:
I en krisesituasjon er det ofte nødvendig å ta raske beslutninger under usikkerhet. - Tilpasse seg endrede forhold:
Krisesituasjoner kan være dynamiske og uforutsigbare. Det er derfor viktig å være fleksibel og kunne tilpasse seg endrede forhold.
En vellykket håndtering av en krise krever en god balanse mellom kunnskapen i strategisk beredskap, operativ og taktisk håndtering.
Ved å ha robuste mannskaper og systemer og planer på alle tre nivåer, vil man være bedre rustet til å håndtere kriser og minimere de negative konsekvensene.
Det er viktig å huske at beredskap er en kontinuerlig prosess.
Det er nødvendig å regelmessig gjennomgå og oppdatere beredskapsplaner av både akademiske og operasjonelle rådgivere for å sikre at planene er relevante og effektive for den bedriften/organisasjonen de er bygget opp for.
Skolering, trening og øvelse.
Når skolering, trening og øvelser planlegges av rene akademikere uten praktisk erfaring fra aktuelle skadesteder med de særskilte utfordringene en bedrift står over for, vil det ha en rekke negative konsekvenser:
Mangel på realisme:
Skolering, trening og øvelser som er basert på teoretisk kunnskap og akademiske modeller, vil mangle den nødvendige realisme for hendelser på driftsselskapets særskilte skadesteds-utfordringer, og vil dermed ikke gjenspeile de reelle utfordringene man møter på de aktuelle skadestedene.
Dette vil føre til at man ikke er forberedt på de praktiske problemene man vil støte på under en reell krise i de reelle områdene.
Redusert effektivitet:
Urealistiske treningsøvelser vil være ineffektive og ikke gi den nødvendige forberedelsen til å håndtere reelle krisesituasjoner.
Dette vil føre til forsinkelser, feil og suboptimale løsninger når man står midt i en krise.
Økt risiko for ulykker og feil:
Manglende forståelse av de reelle farene og utfordringene på et skadested vil føre til økt risiko for ulykker og feil under en reell krise.
Dette vil ha alvorlige konsekvenser for både mannskapene som er involvert og de som er rammet av krisen.
Redusert motivasjon og tillit:
Når mannskapene opplever at treningen ikke gjenspeiler realiteten, vil det føre til redusert motivasjon og tillit til både treningen og beredskapssystemet generelt.
Dette vil svekke beredskapskulturen og gjøre det vanskeligere å rekruttere og beholde kompetente og dyktige mannskaper!
For å unngå disse negative konsekvensene, er det viktig å ansette personer med ulike erfaringer innen akademisk og de med praktisk erfaring fra skadesteder for en samlet og robust planlegging av beredskapen, og av av skolering, trening og øvelser.
Som med alt annet i livet, inklusive trening og kosthold, arbeid og fritid, så er suksessfaktoren BALANSE!