Det vil nok på mange virke litt søkt når jeg påstår at smertehåndtering er en viktig del av en beredskapsperson sin oppbygning av robusthet for å kunne håndtere det å gå inn i og løse beredskapssituasjoner.
Men sannheten er at det å kunne håndtere egen smerte er en kritisk del av det å være innsatspersonell i beredskapssituasjoner av en rekke årsaker som jeg skal forklare i denne artikkelen.
Smerte er en subjektiv, ubehagelig opplevelse.
Subjektiv i sin enkleste form betyr det noe som er basert på personlige meninger, følelser, oppfatninger eller erfaringer. Det står i kontrast til objektiv, som refererer til noe som er basert på fakta, bevis eller realitet uten fordommer.
Det er viktig å huske at smerte er en individuell opplevelse.
Det som forårsaker smerte hos én person, trenger ikke å forårsake smerte hos en annen person.
Dette kaller vi gjerne for den individuelle smerteterskelen hos en person.
Smerteterskelen er det punktet hvor en person begynner å oppfatte en stimulus som smertefull.
Det er et subjektivt mål, da det varierer fra person til person og kan påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:
- Fysiologi:
Noen mennesker har en lavere eller en høyere smerteterskel enn andre på grunn av genetiske eller biologiske faktorer. - Psykologi:
Stress, angst og depresjon vil senke smerteterskelen hos en person - Tidligere erfaringer:
Personer som har hatt mye smerte i fortiden, vil ofte ha utviklet en høyere smerteterskel. - Forventning:
Hvis en person forventer at noe skal være smertefullt, er det mer sannsynlig at de oppfatter det som smertefullt. - Oppmerksomhet:
Hvis en person er fokusert på noe annet, vil de være mindre oppmerksomme på smerte.
Smerteterskelen kan også variere avhengig av typen smerte.
For eksempel er folk ofte mer følsomme for smerte fra berøring enn smerte fra varme.
Smerteterskel og smertetoleranse:
Smerteterskel er ikke det samme som smertetoleranse.
Smertetoleranse er den mengden smerte en person kan tåle før de gir opp eller ber om hjelp.
Den er også subjektiv og kan påvirkes av de samme faktorene som smerteterskelen.
Noen mennesker har en lav smerteterskel, men høy smertetoleranse.
Dette betyr at de føler smerte raskt, men kan tåle den i lang tid.
Andre har en høy smerteterskel, men lav smertetoleranse.
Dette betyr at de ikke føler smerte like raskt, men kan ikke tåle den i lang tid.
Betydningen av smerteterskelen:
Smerteterskelen vil være en viktig faktor i å bestemme hvordan en person håndterer smerte.
Personer med lav smerteterskel vil være mer tilbøyelige til å unngå aktiviteter som de tror kan være smertefulle.
Det er viktig å huske at smerteterskelen bare er én faktor i å forstå hvordan en person opplever smerte. Andre faktorer, som psykologiske og sosiale faktorer, spiller også en viktig rolle.
Fysisk smerte er en kompleks opplevelse som involverer både fysiske og psykologiske faktorer.
Den oppstår når nociceptorer/nerveender, som registrerer skade eller potensiell skade, aktiveres.
Disse signalene sendes deretter til hjernen via ryggmargen, hvor de tolkes som smerte.
Imidlertid er ikke opplevelsen av smerte bare et spørsmål om å motta og tolke nociceptive signaler. Psykologiske faktorer spiller også en betydelig rolle i hvordan vi opplever og reagerer på smerte.
Å håndtere egen smerte er en kritisk del av det å være innsatspersonell i beredskapssituasjoner av følgende grunner:
1. Å opprettholde ytelse og effektivitet:
I beredskapssituasjoner er det avgjørende at innsatspersonell kan yte sitt beste under intense og stressende omstendigheter.
Smerte kan imidlertid forstyrre konsentrasjon, koordinasjon og beslutningstaking, noe som kan svekke ytelsen og øke risikoen for feil.
Ved å effektivt håndtere smerte vil innsatspersonell opprettholde sin evne til å utføre oppgavene sine på en sikker og effektiv måte.
2. Å forhindre utmattelse og skader:
Beredskapssituasjoner kan være fysisk krevende og føre til utmattelse og skader.
Smerte vil kunne forverre disse problemene og forlenge restitusjonstiden.
Ved å ta grep for å håndtere smerte kan innsatspersonell redusere risikoen for utmattelse og skader, og dermed forbli operative over lengre tid.
3. Å bevare mentalt fokus og velvære:
Smerte vil kunne ha en betydelig negativ innvirkning på mentalt fokus og velvære.
I beredskapssituasjoner er det viktig at innsatspersonell kan opprettholde en positiv mental tilstand for å håndtere stressende og traumatiske opplevelser.
Ved å håndtere smerte effektivt kan innsatspersonell redusere risikoen for stress, angst og depresjon, og dermed bevare sitt mentale fokus og velvære.
4. Å sette et eksempel for andre:
Innsatspersonell er ofte rollemodeller for andre i samfunnet.
Ved å demonstrere hvordan man effektivt håndterer smerte, vil innsatspersonell inspirere andre til å ta vare på sin egen helse og velvære.
Dette vil bidra til å fremme en generell kultur av forebygging og håndtering av smerte i samfunnet.
5. Å fremme en kultur av omsorg og støtte:
Å håndtere smerte er en viktig del av å ta vare på seg selv som innsatspersonell.
Ved å prioritere egen helse og velvære kan innsatspersonell skape en kultur av omsorg og støtte i arbeidsmiljøet.
Dette vil bidra til å redusere stigmaet rundt smerte og oppmuntre andre til å søke hjelp når de trenger det.
Hvordan trene oss i å tåle smerte bedre?
Å håndtere smerte er en kompleks oppgave som krever en individuell tilnærming.
Det finnes en rekke forskjellige strategier og teknikker som vil være effektive, i, avspenningsteknikker og psykologisk fortrengning ved fokus-skifting.
Det er viktig at innsatspersonell har tilgang til informasjon og ressurser for å finne den beste strategien for å håndtere sin egen smerte.
Å øke smertetoleransen er en gradvis prosess som krever dedikasjon og riktig tilnærming.
Det er viktig å huske at smerte er et signal fra kroppen om at noe er galt.
Å ignorere smerte eller presse seg for hardt kan føre til skader.
Her er mine råd for å trene opp smertetoleransen på en trygg og effektiv måte:
1. Start gradvis:
Begynn med små utfordringer og øk gradvis intensiteten og varigheten over tid.
Lytt til kroppen din og ta pauser når du trenger det.
2. Finn en passende aktivitet:
Velg en aktivitet du liker og som du kan utføre regelmessig.
Dette kan være alt fra løping og svømming til yoga, styrketrening og smerte-toeranse
(Smerte-toleranse kan en bygge ved feks. å påføre seg smerte jevnlig, som ved å stikke seg i fingeren med en nål til en blør hver dag. En vil fort merke at både frykten for å påføre seg selv smerte, og selve smerten, reduseres fra dag til dag.)
3. Fokus på teknikk:
Riktig teknikk er avgjørende for å unngå skader og maksimere effekten av treningen.
4. Mental trening:
Visualisering og mental fokus vil være nyttige for å håndtere smerte under trening.
Fokuser på pusten din og positive tankemønstre.
5. Vær tålmodig:
Å øke smertetoleransen tar tid. Ikke bli frustrert hvis du ikke ser resultater umiddelbart.
Fortsett å trene regelmessig og vær konsekvent i din innsats.
6. Restitusjon er viktig:
Gi kroppen din tid til å hente seg etter smerte-treningen.
Få nok søvn, spis næringsrik mat og bruk restitusjons-teknikker som ut-tøying og massasje.