I en beredskapssituasjon er det avgjørende at både beredskapsleder, og den enkelte førsteinnsatspersonen. evner å ta ansvar.
Å ta ansvar innebærer å ta raske og riktige beslutninger i en presset situasjon, noe som er avgjørende for å redde liv, begrense skade og gjenopprette normal drift så raskt som mulig.
Å ta ansvar innebærer å koordinere innsatsen til disse aktørene og sørge for god samhandling.
Når både beredskapsleder og den enkelte førsteinnsatspersonen tar ansvar, fører det til økt motivasjon og engasjement, og ut av dette oppnår en bedre innsats og et bedre resultat.
- Når beredskapslederen evner å ta ansvar, gir det innsatsmannskapene følelsen og sikkerheten om at de samlet har kontroll over situasjonen; og at de blir tatt vare på.
- Når den enkelte førsteinnsatspersonen evner å ta ansvar, føler de seg tryggere på at de kan gjøre en god jobb og at de har støtte fra beredskapsledelsen.
Etter en beredskapssituasjon er det viktig å evaluere innsatsen for å lære av eventuelle feil og forbedre beredskapen for fremtiden.
Å ta ansvar i denne sammenhengen innebærer å være villig til å ta selvkritikk og lære av sine feil.
Å ta ansvar er derfor en viktig egenskap for både beredskapsledere og den enkelte førsteinnsatspersonen.
Det er avgjørende for effektiv innsats, tillit og trygghet, og for læring og forbedring.
I en praktisk forstand handler det å ta ansvar om å ta på seg oppgaver og å fullføre dem tilfredsstillende. Dette innebærer å være pålitelig, effektiv og proaktiv.
Frykt for å ta ansvar, også kalt ansvarsangst, er en vanlig problemstilling, spesielt hos ledere, som vil vise seg på forskjellige måter.
Den kan manifestere seg i ulike situasjoner, og noen typiske kjennetegn på ansvarsangst inkluderer:
- Utsettelse og unngåelse:
Å utsette eller unngå oppgaver og beslutninger av frykt for å feile eller bli kritisert. - Perfeksjonisme:
Å ha et urealistisk høyt krav til seg selv og sitt arbeid, noe som fører til frykt for å ikke være god nok. - Frykt for fiasko:
Å overfokusere på potensielle negative konsekvenser av å ta ansvar, og dermed la frykten hindre handling. - Lav selvtillit:
Å tro at man ikke er i stand til å håndtere oppgaven eller ta den riktige beslutningen. - Kontrollbehov:
Å ha et sterkt behov for å ha full kontroll over alt, og dermed unngå å delegere eller stole på andre. - Beslutningstakingsproblemer:
Å ha vansker med å ta selv små beslutninger, av frykt for å ta feil valg.
Årsaker til ansvarsangst kan være komplekse og variere fra person til person:
- Tidligere erfaringer:
Negative opplevelser knyttet til ansvar, som fiasko, kritikk eller straff, kan føre til at man utvikler ansvarsangst. - Lav selvfølelse:
Å ha et negativt syn på seg selv og sine evner kan gjøre det vanskelig å ta ansvar. - Perfeksjonisme:
Å ha urealistisk høye forventninger til seg selv kan føre til frykt for å ikke leve opp til disse forventningene. - Kontrollbehov:
Å ha et sterkt behov for å ha kontroll over alt kan gjøre det vanskelig å gi fra seg ansvar til andre. - Psykiske lidelser:
Angstlidelser, depresjon og lav selvfølelse kan alle bidra til ansvarsangst.
Dersom avdelingens beredskapsansvarlige viser ansvarsangst og unngår å fatte nødvendige beslutninger, må innsatspersonell ta grep for å kompensere for problemene og sikre at beredskapen opprettholdes.
Dette burde det ikke være nødvendig å skolere førsteinnsatsmannskapene i, men på grunn av en utbredt ansettelse av inkompetente ledere tvinger dette seg frem til å ha blitt nødvendig å fokusere på i skolering og trening av førsteinnsatsmannskaper; å tildele dem et selvstendig ansvar for den beredskapen de er satt til å håndtere
Informasjon og kommunikasjon:
Innsatspersonell må holde seg oppdatert på gjeldende beredskapsplaner, prosedyrer og risikoområder, selv om beredskapsansvarlig ikke er tilgjengelig.
Dette gjøres ved å lese relevant dokumentasjon, delta på opplæring og øvelser, og holde kontakt med kolleger.
Innsatspersonell med relevant kompetanse og erfaring kan tilby sin hjelp til å finne løsninger på beredskaps-utfordringer, selv om beredskapsansvarlig ikke tar initiativ.
Proaktivt ansvar:
I kritiske situasjoner, der rask handling er nødvendig, må innsatspersonell ta initiativ til å iverksette tiltak basert på sin kunnskap og erfaring, selv om beredskapsansvarlig ikke gir klare instruksjoner.Samarbeid og støtte:
Innsatspersonell må samarbeide med andre avdelinger, eller organisasjoner, som har relevant beredskaps-kompetanse for å sikre at nødvendige tiltak blir iverksatt.
Det er viktig å huske at innsatspersonell har et ansvar for å sikre sikkerheten til seg selv, sine kolleger og befolkningen de betjener.
Selv om beredskapsansvarlig ikke oppfyller sitt ansvar, kan innsatspersonell ta grep for å kompensere for problemene og sikre at beredskapen opprettholdes.
I tillegg til de ovennevnte tiltakene, kan det også være hensiktsmessig å ta opp problemene med beredskapsansvarlig direkte, eller med en overordnet.
Det er viktig å gjøre dette på en saklig og konstruktiv måte, med fokus på å finne løsninger og forbedre beredskapen.
Toppledelsens ansvar.
Når toppledelsen blir gjort klar over at beredskapslederen ikke evner å ta beslutninger og koordinere innsatsen før, under og etter en krise, er det viktig å handle raskt og effektivt for å sikre at beredskapsarbeidet skal kunne håndteres på en best mulig måte.
Fjerne beredskapslederen fra stillingen:
Dersom beredskapslederens manglende evne til å ta beslutninger og koordinere innsats utgjør en alvorlig fare for liv, helse eller sikkerhet, kan det være nødvendig å fjerne vedkommende fra stillingen umiddelbart.
Dette bør gjøres på en respektfull og profesjonell måte, med fokus på å sikre en smidig overgang til en ny beredskapsleder.
Utnevne en midlertidig beredskapsleder:
En midlertidig beredskapsleder kan utnevnes for å håndtere krisen inntil en permanent løsning er på plass.
Den midlertidige beredskapslederen må ha relevant erfaring og kompetanse; og være i stand til å ta raske og effektive beslutninger.
Gi beredskapslederen støtte og veiledning:
I noen tilfeller kan det være mulig å gi beredskapslederen støtte og veiledning for å forbedre deres evne til å ta beslutninger og koordinere innsats.
Dette kan innebære å gi opplæring, veiledning eller mentoring fra en erfaren beredskaps-ekspert.
Evaluere beredskapsplaner og prosedyrer:
Krisen skal være en mulighet til å evaluere beredskapsplaner og prosedyrer for å identifisere eventuelle svakheter eller forbedringsområder.
Dette kan bidra til å forhindre at lignende kriser oppstår i fremtiden.
Kommunisere med de ansatte:
Det er viktig å kommunisere med de ansatte på en åpen og ærlig måte om situasjonen.
Dette vil bidra til å redusere engstelse og usikkerhet, og sikre at de ansatte vet hva de skal gjøre i tilfelle en krise.
Lære av krisen:
Etter at krisen er håndtert, er det viktig å lære av den slik at man kan forbedre beredskapen for fremtiden.
Dette kan innebære å gjennomføre en grundig evaluering av krisen, og å identifisere områder der man kan gjøre forbedringer.
Det er viktig å huske at det ikke finnes noen "one-size-fits-all"-løsning på dette problemet. Den beste løsningen vil avhenge av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Toppledelsen bør handle raskt og besluttsomt for å sikre at krisen håndteres på en best mulig måte, og at de ansatte og befolkningen er trygge.