Praktisk beredskap 15. Ritualer og Power pose

 

Det å gå i innsats i skarpe, stressende og til tider livstruende, beredskapssituasjoner krever mye av innsatsmannskapene på det mentale.

Når en innsatsperson ikke er mentalt forberedt på å håndtere en beredskapssituasjon, kan det ha en rekke negative konsekvenser for både individet og teamet.

For individet:

• Redusert yteevne:
  Stress og angst kan svekke dømmekraften, konsentrasjonsevnen og evnen til å ta raske og effektive beslutninger.
• Økt risiko for feil:
  En stresset innsatsperson kan gjøre feil som kan sette dem selv eller andre i fare.
• Emosjonelle traumer:
  Å oppleve en beredskapssituasjon uten å være mentalt forberedt kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst og depresjon.
• Utbrenthet:
  Langvarig eksponering for stressende situasjoner uten adekvate mestringsmekanismer kan føre til utbrenthet, kjennetegnet av emosjonell utmattelse, cynisme og redusert motivasjon.

For teamet:

• Dårligere samhandling:
  En stresset innsatsperson kan ha vanskeligheter med å kommunisere effektivt med sine kolleger, noe som kan føre til misforståelser og koordineringsproblemer.
• Redusert moral:
  Å se en kollega slite kan påvirke moralen til hele teamet og redusere motivasjonen til å utføre oppgavene.
• Økt risiko for ulykker:
  Dårlig kommunikasjon og koordinering kan øke risikoen for ulykker og skader.
• Negativt omdømme:
  Dersom manglende mental forberedelse fører til feil eller ulykker, kan det skade omdømmet til både innsatspersonen og organisasjonen.

Forebygging av negative konsekvenser:

Det er viktig at organisasjoner som håndterer beredskapssituasjoner tar grep for å sikre at innsatspersonell er mentalt forberedt på sitt arbeid. Dette kan gjøres gjennom:

• Opplæring:
  Gi innsatspersonell opplæring i stresshåndtering, krisekommunikasjon og mestringsmekanismer.
• Psykologisk støtte:
  Tilby tilgang til psykologisk støtte og rådgivning for å hjelpe innsatspersonell med å håndtere stressende opplevelser.
• Debriefing:
  Gjennomfør regelmessige debriefinger etter beredskapssituasjoner for å gi innsatspersonell en mulighet til å bearbeide opplevelsen og lære av den.
• Skape en støttende kultur:
  Oppmuntre til en kultur av åpenhet og tillit, der innsatspersonell føler seg komfortable med å dele sine bekymringer og søke hjelp.

Ved å investere i mental forberedelse kan organisasjoner sikre at innsatspersonell er bedre rustet til å håndtere stressende beredskapssituasjoner, noe som igjen kan bidra til å forbedre sikkerheten, effektiviteten og velværet til både individet og teamet.

PERSONLIGE RITUALER

Korte, rituelle handlinger kan være et effektivt verktøy for beredskapspersonell i stressende beredskapssituasjoner. Her er hvordan:

Før innsats:

• Forberedelse:
  • Fysisk:
    Enkle øvelser som å strekke, puste dypt eller visualisere kan bidra til å roe kroppen og øke fokus.
  • Mentalt:
    Gjennomgang av prosedyrer, repetisjon av nøkkelinformasjon eller bruk av positive affirmasjoner kan styrke mental klarhet og selvtillit.
• Fokus:
  • Etabler intensjon:
    Definer et klart mål eller en intensjon for innsatsen, noe som gir retning og motivasjon.
  • Reduser distraksjoner:
    Fjern unødvendige tanker og bekymringer ved å fokusere på oppgaven eller omgivelsene.
• Skaper trygghet:
  • Ritualer:
    Enkle handlinger som å bære en amulett, bruke spesielle klær eller utføre en rutine kan skape en følelse av trygghet og kontroll.
  • Mantraer:
    Gjentakelse av positive ord eller fraser kan gi en indre ro og styrke.

Etter innsats:

• Etterbehandling:
  • Refleksjon:
    Ta deg tid til å reflektere over innsatsen, både positive og negative aspekter, for å lære og forbedre seg.
  • Avslapping:
    Finn en måte å slappe av både fysisk og mentalt, for eksempel med meditasjon, pusteøvelser eller fysisk aktivitet.
• Forebygger traumer:
  • Deling:
    Snakk med kolleger, familie eller en profesjonell om opplevelsen for å bearbeide følelser og forhindre traumer.
  • Selvomsorg:
    Prioriter søvn, sunt kosthold og fysisk aktivitet for å støtte mental og emosjonell velvære.

Det er viktig å huske at disse ritualene bør være personlige og tilpasset den enkelte beredskapspersonens behov og preferanser. Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for en annen.

Noen eksempler på rituelle handlinger:

• Brannmenn:
  Kan slå på slangen, sjekke verktøyene eller klappe hverandre på skulderen før de går inn i et brennende bygg.
• Ambulansepersonell:
  Kan ta et dypt pust, sjekke utstyret sitt eller si en kort bønn før de ankommer en ulykkessted.
• Politifolk:
  Kan ta et par minutter til å visualisere et vellykket resultat, gjenta prosedyrene sine eller bruke en "power pose" for å øke selvtilliten.

Power Pose

En power pose er en stilling der man står eller sitter med kroppen på en måte som signaliserer makt, selvtillit og dominans. Disse stillingene kan ha en positiv effekt på både kropp og sinn, og kan brukes til å forbedre prestasjoner i en rekke situasjoner.

Hvordan utføre en power pose:

• Stå med føttene i skulderbreddes avstand:
  Hold ryggen rett og skuldrene bakover. Løft brystet og haken litt, men ikke overdriv.
• Strekk armene opp over hodet:
  Som om du feirer en seier. Du kan også ha hendene på hoftene eller knyttnevene i siden.
• Trekk pusten dypt inn:
  Hold pusten i noen sekunder, og pust deretter sakte ut.
• Fokus på kraften i kroppen:
  Kjenn hvordan du fyller rommet med din energi og selvtillit.

Fordeler med power poses:

• Øker testosteronnivået:
  Testosteron er et hormon som er assosiert med makt, selvtillit og risikotaking.
• Reduserer kortisolnivået:
  Kortisol er et stresshormon som kan ha en negativ effekt på prestasjoner.
• Forbedrer humøret:
  Power poses vil frigjøre endorfiner, som har en humørfremkallende effekt.
• Øker selvtilliten:
  Å føle seg sterk og kraftfull kan gi deg mer selvtillit til å ta på deg utfordringer.
• Gjør deg mer overbevisende:
  Power poses kan gjøre deg mer overbevisende i kommunikasjon med andre.

Når kan man bruke power poses?

• Før en viktig presentasjon eller forhandling:
  En power pose kan gi deg et ekstra boost av selvtillit og energi.
• Når du føler deg stresset eller usikker:
  Å ta en power pose kan hjelpe deg å roe deg ned og føle deg mer i kontroll.
• Når du trenger å ta en vanskelig avgjørelse:
  En power pose kan gi deg styrken til å ta det riktige valget.
• Når du ønsker å gjøre et godt inntrykk på andre:
  Å stå eller sitte i en power pose kan gjøre deg mer selvsikker og karismatisk.

Noen ting å huske på:

• Power poses bør ikke brukes på en arrogant eller aggressiv måte.
• De er mest effektive når de brukes i kombinasjon med andre positive tankesett og atferdsmønstre.
• Det kan ta litt tid å bli komfortabel med å ta power poses. Vær tålmodig og vær tro mot deg selv.

Prøv en power pose neste gang du står overfor en utfordring.
Du vil sannsynlig vis bli overrasket over hvor mye det vil hjelpe!

Korte, rituelle handlinger kan gi beredskapspersonell en verdifull verktøykasse for å håndtere stressende beredskapssituasjoner. De kan bidra til å forberede kroppen og sinnet, styrke fokus og etterbehandling av opplevelsen.

Praktisk beredskap 14. Beslutningstaking i operative situasjoner. SOP

Beslutningstaking i operative situasjoner bygger i hovedsak på standard operasjons-prosedyrer som forbedrer kvaliteten på beslutningsprosesser. 
Av utfordringer ligger det beslutningsfeller som forringer kvaliteten på beslutningsprosesser, og problemstillingen rundt om vellykkede beslutningstakere stoler på logikk og statistikk fremfor intuisjon.

Standard operasjonsprosedyrer (SOP) for å forbedre beslutningsprosesser

Standard operasjonsprosedyrer (SOP) er skriftlige instruksjoner som beskriver hvordan en bestemt oppgave skal utføres på en konsekvent og effektiv måte.
De kan brukes i alle typer organisasjoner, fra store bedrifter til små virksomheter, og skal dekke et bredt spekter av oppgaver, fra enkle administrative oppgaver til komplekse tekniske prosedyrer.

SOP'er kan forbedre kvaliteten på beslutningsprosesser på flere måter:

Sikrer konsistens:
SOP'er sørger for at alle som utfører en oppgave, gjør det på samme måte.
Dette bidrar til å eliminere variabilitet og unngå feil.

Fremmer beste praksis:
SOP'er kan inneholde dokumentasjon av beste praksis for en bestemt oppgave, basert på erfaring og ekspertise.
Dette vil bidra til å forbedre beslutningstakingen ved å gi et solid grunnlag for å ta valg.

Reduserer risiko:
SOP'er vil bidra til å redusere risikoen for ulykker, skader og tap ved å identifisere potensielle farer og gi instruksjoner om hvordan man unngår dem.

Øker effektivitet:
SOP'er kan bidra til å øke effektiviteten ved å strømlinjeforme oppgaver og eliminere unødvendige trinn. Dette vil frigjøre tid og ressurser for andre aktiviteter.

Forbedrer kommunikasjon:
SOP'er kan bidra til å forbedre kommunikasjonen mellom teammedlemmer ved å gi et felles språk for å beskrive oppgaver og prosesser.

Støtter opplæring:
SOP'er kan brukes til å støtte opplæring av nye medarbeidere ved å gi dem en klar og konsistent veiledning om hvordan de skal utføre sine oppgaver.

Fremmer kontinuerlig forbedring:
SOP'er skal være et verktøy for kontinuerlig forbedring ved å gi en plattform for å identifisere og implementere forbedringer i prosesser.

For å maksimere fordelene med SOP'er, er det viktig å:

• Utvikle SOP'er som er klare, konsise og enkle å forstå.
• Involvere de som skal bruke SOP'ene i utviklingsprosessen.
• Oppdatere SOP'ene regelmessig for å gjenspeile endringer i prosesser eller teknologi.
• Kommunisere SOP'ene effektivt til alle som trenger å vite om dem.
• Overvåke og evaluere effektiviteten til SOP'ene og gjøre nødvendige justeringer.

Ved å implementere effektive SOP'er vil organisasjoner forbedre kvaliteten på beslutningsprosesser, redusere risikoen for feil og ulykker, og øke effektiviteten.

Beslutningsfeller og rollen til logikk, statistikk og intuisjon

Beslutningstaking er en kompleks prosess som involverer en rekke faktorer, inkludert informasjon, logikk, statistikk, intuisjon og følelser. Vellykkede beslutningstakere må være i stand til å veie alle disse faktorene på en effektiv måte for å ta de beste mulige valgene.

Beslutningsfeller er vanlige feilmønstre som kan forringe kvaliteten på beslutningsprosesser. Her er noen av de vanligste beslutningsfellene:

• Bekreftelsefelle:
  Vi har en tendens til å søke etter og tolke informasjon som bekrefter våre eksisterende tro og holdninger, og ignorerer informasjon som strider mot dem. Dette kan føre til at vi tar dårlige beslutninger basert på ufullstendig eller feilinformasjon.
• Tilgjengelighetsheuristikk: (En mental snarvei vi bruker for å ta raske beslutninger ved å vurdere hvor lett det er å huske eller forestille seg noe).
  Vi overvurderer sannsynligheten for hendelser som vi kan huske lett, og undervurderer sannsynligheten for hendelser som er mer sjeldne eller vanskelige å huske.
  Dette kan føre til at vi tar beslutninger basert på frykt eller bekymring for usannsynlige hendelser.
• Forankringsheuristikk: (En mental snarvei vi bruker for å ta raske beslutninger ved å legge for stor vekt på den første informasjonen vi mottar (ankeret), selv om denne informasjonen ikke er relevant eller pålitelig)
  Vi legger for stor vekt på den første informasjonen vi mottar (ankeret) når vi tar beslutninger, selv om denne informasjonen ikke er relevant eller pålitelig.
  Dette kan føre til at vi tar beslutninger som er suboptimale.
• Tapsaversjon:
  Vi er mer følsomme for tap enn for gevinst.
  Dette kan føre til at vi tar risiko-aversjonelle beslutninger, selv når gevinstpotensialet er større enn tapspotensialet.
• Gruppepress:
  Vi har en tendens til å gå imot våre egne meninger og verdier for å tilpasse oss meningene til gruppen vi er en del av.
  Dette kan føre til at vi tar beslutninger som ikke er i vår beste interesse.

Vellykkede beslutningstakere er ikke bare avhengige av logikk og statistikk. De bruker også intuisjon, som er evnen til å ta raske beslutninger basert på følelser og erfaringer. Intuitiv beslutningstaking kan være nyttig i situasjoner der det er begrenset tid eller informasjon tilgjengelig.

Det er imidlertid viktig å huske at intuisjon ikke alltid er pålitelig. Det kan være forutinntatt av våre følelser og erfaringer, og det kan føre til feilaktige beslutninger. Derfor er det viktig å bruke intuisjon i kombinasjon med logikk og statistikk for å ta de beste mulige beslutningene.

Her er noen råd for å unngå beslutningsfeller og ta bedre beslutninger:

• Vær klar over dine egne fordommer:
  Forstå hvordan dine egne tro, holdninger og erfaringer kan påvirke dine beslutninger.
• Samle inn all relevant informasjon:
  Ikke ta beslutninger basert på begrenset informasjon.
• Vurder alle alternativene dine nøye:
  Ta deg tid til å vurdere alle de mulige valgene du har, og konsekvensene av hvert valg.
• Søk råd fra andre:
  Snakk med folk du stoler på for å få deres perspektiv på saken.
• Stol på din intuisjon, men bruk den med forsiktighet:
  Intuitiv beslutningstaking kan være nyttig, men det er viktig å bruke den i kombinasjon med logikk og statistikk.
• Lær av dine feil:
  Alle tar feil beslutninger noen ganger. Det viktige er å lære av feilene dine og ikke gjenta dem i fremtiden.

Ved å følge disse rådene vil du ta mer bevisste og velinformerte beslutninger, og unngå å falle i beslutningsfeller.

Logikk og statistikk fremfor intuisjon?

Det er feil å å påstå at det er feil for beslutningstakere å stole på logikk og statistikk fremfor intuisjon. Begge disse verktøyene er verdifulle i beslutningsprosessen, og det er viktig å bruke dem i kombinasjon for å ta de beste mulige valgene.

Logikk og statistikk er nyttige for å analysere informasjon, vurdere risiko og sannsynlighet, og identifisere de mest optimale alternativene.
De kan gi et objektivt og rasjonelt grunnlag for beslutningstaking, noe som er spesielt viktig i komplekse eller risikofylte situasjoner.

Intuisjon er vår evne til å ta raske beslutninger basert på følelser, erfaringer og magefølelse.
Den vil være nyttig i situasjoner der det er begrenset tid eller informasjon tilgjengelig, eller der logiske analyser ikke gir et tilfredsstillende svar.

Problemet oppstår når beslutningstakere stoler utelukkende på enten logikk eller intuisjon.

• Å stole for mye på logikk og statistikk kan lett føre til at man ignorerer viktige faktorer som ikke kan kvantifiseres, for eksempel følelser, verdier og instinkter.
  Dette kan føre til kalde, uempatiske beslutninger som ikke tar hensyn til de menneskelige aspektene av problemet.
• Å stole for mye på intuisjon kan føre til at man tar impulsive eller irrasjonelle beslutninger basert på følelser og fordommer.
  Dette kan øke risikoen for feil og dårlige valg.

Den beste tilnærmingen er å bruke både logikk og intuisjon i kombinasjon.
Ved å analysere informasjon nøye, vurdere risiko og sannsynlighet, og lytte til sin magefølelse, kan beslutningstakere ta velinformerte valg som tar hensyn til både den objektive og den subjektive realiteten.

Her er noen tips for å unngå å stole utelukkende på enten logikk eller intuisjon:

• Vær bevisst på dine egne fordommer:
  Forstå hvordan dine egne tro, holdninger og erfaringer kan påvirke dine beslutninger.
• Samle inn all relevant informasjon:
  Ikke ta en beslutning basert på begrenset informasjon.
  Ta deg tid til å undersøke saken og vurdere alle sider av problemet.
• Vurder alle alternativene nøye:
  Sammenlign alle alternativene nøye, ikke bare basert på følelser eller logikk.
• Søk råd fra andre:
  Snakk med folk du stoler på for å få deres perspektiv på saken.
• Stol på din intuisjon, men bruk den med forsiktighet:
  Intuitiv beslutningstaking kan være nyttig, men det er viktig å bruke den i kombinasjon med logikk og statistikk.
• Lær av dine feil:
  Alle tar feil beslutninger noen ganger. Det viktige er å lære av feilene dine og ikke gjenta dem i fremtiden.

Ved å være observant på og fokusert rundt dette vil du  kunne ta mer bevisste, velinformerte og balanserte beslutninger som tar hensyn til både logikk og intuisjon.

Praktisk beredskap 13. Lytte til kjentmann

Under PLIVO- hendelsen på Kongsberg viser evalueringen av håndteringen at de to første politimennene på åstedet begikk flere feil-handlinger og tok viktige feilvurderinger, men den største feilen de begikk, etter min mening, resulterte i at gjerningsmannen kom seg ut av butikklokaler og senere drepte fem mennesker.

Under aksjonen kom to butikkansatte ut av en dør ved inngang-partiet til forretningen; bak de to politibetjenten.
De butikkansatte gjorde politiet oppmerksomme på at utgangen de kom ut av var en utgang fra butikklokalene, men ble sendt ut i sikkerhet uten at politiet benyttet seg av deres lokalkunnskap for å få et bilde av objektet de opererte i.
Dermed kunne gjerningsmannen benytte seg av en tredje utgang, nødutgangen fra butikken, for å komme seg usett bort fra polititjenestemennene.

Lokal kjentmann og stedlig beredskaps-person: En uvurderlig ressurs i initial fase av en taktisk operasjon

I  initial fase av en taktisk operasjon spiller lokal kjentmann en uvurderlig rolle for politiet.
Deres kjennskap til området, lokalene og risikofaktorer på skadestedet er kilden til uvurderlige etterretning er for å sikre og planlegge en effektiv og sikker innsats.

Nødvendighet ved å bruke og lytte til en lokal beredskapsperson:

Økt situasjonsforståelse:
Lokal kjentmann/stedlig beredskaps-person vil gi politiet verdifull informasjon om åstedet, inkludert mulige rømningsveier, skjulesteder, og potensielle farer.
Dette vil gi politiet et betydelig fortrinn i å forstå situasjonen og planlegge sin innsats.

• Forbedret kommunikasjon med lokalsamfunnet:
  Lokal kjentmann vil fungere som en bro mellom politiet og berørt organisasjon; og deres beredskapsinnsats på objektet.
  De vil bidra til å redusere frykt og feil-handlinger på objektet gjennom sin inngående kjennskap til lokale forhold og risikoer
• Effektiv ressursbruk:
  Lokal kjentmann vil hjelpe politiet med å navigere i området på en rask og effektiv måte.
  De kan også identifisere potensielle vitner eller andre personer som kan ha verdifull informasjon; samt gjøre kjent om det er overvåkning-bilder (CCTV) fra objektet..
  Dette kan frigi politiets innsatsleder tid og ressurser til å fokusere på andre aspekter av operasjonen.
• Økt sikkerhet:
  Lokal kjentmann vil bidra til å identifisere potensielle trusler mot politiets mannskap og operasjon. De kan også gi råd om hvordan man kan unngå farlige situasjoner.
  Dette vil bidra til å øke sikkerheten for både politi, brannmenn, ambulansepersonell og sivile.

Eksempler på hvordan lokal kjentmann skal brukes:

• Veiledning av innsatspersonell til åstedet:
  Lokal kjentmann kan veilede innsatspersonell til åstedet på den raskeste og mest effektive måten, unngå hindringer og potensielle farer.
• Identifisering av mulige gjemmesteder:
  Lokal kjentmann kan hjelpe politiet med å identifisere mulige gjemmesteder for mistenkte eller andre involverte i operasjonen.
• Etablering av kontakt med lokal beredskapsinnsats:
  Lokal kjentmann vil etablere kontakt den lokale operasjonelle og strategiske beredskapen i organisasjonen som eier  konsekvensene av hendelsen på skadestedet
• Tolkning av lokalet stammespråk: Lokal kjentmann vil hjelpe politiet med å forstå lokale stammespråk, begrep og skilting for å unngå misforståelser og sikre en effektiv håndtering av situasjonen; og ikke minst sikre de lokale kravene for normalisering

Konklusjon:
Lokal kjentmann er en uvurderlig ressurs for politiet i initial fasen av en taktisk operasjon.
Deres lokale kunnskap og innsikt vil bidra til å øke situasjonsforståelsen, forbedre kommunikasjonen , bruke ressurser effektivt, og øke sikkerheten for både politi, nødetater og lokale innsatsmannskaper

Det er viktig å huske at lokal kjentmann ikke skal brukes til å utføre risikofylte oppgaver eller til å sette seg selv i fare.
Deres rolle er å gi støtte og informasjon til politiet.

I Norge er det etablert god praksis for å bruke lokal kjentmann i politioperasjoner.
Politiet har gode rutiner for å identifisere og kontakte lokalkjente personer:
Problemet ligger i innsatsledernes etterlevelsen av disse rutinene.

HVA MÅ EN FORVENTE AT EN LOKAL BEREDSKAP-PERSON HAR AV KUNNSKAP OM SIN ORGANISASJONS OBJEKTER.
Enkelte objekter er omfattende, innfløkte og krevende, sånn som sykehus, hoteller, fabrikker og underjordiske T-banestasjoner.

En lokal beredskap-person, for eksempel på en underjordisk T-banestasjon, må ha omfattende kunnskap om stasjonens fysiske struktur, infrastruktur og systemer for å kunne håndtere en rekke nødsituasjoner effektivt.
Her er noen nøkkelområder de må være kjent med:

1. Stasjonsstruktur og layout:

• Detaljert kunnskap om stasjonens layout, inkludert plattformer, korridorer, trapper, nødutganger og ventilasjonskanaler.
• Oversikt over stasjonens rom-fordeling, inkludert tekniske rom, kontorer, butikker og toaletter.
• Grunnkunnskap om stasjonens konstruksjon, inkludert materialer, bærende elementer og brannmotstand. (EI-klasse på dører og vinduer)

2. Infrastruktursystemer:

• Dyptgående forståelse av stasjonens strømforsyning, inkludert hovedbrytere, sikringsskap og nødstrømsaggregater.
• Kunnskap om stasjonens ventilasjonssystem, inkludert vifter, kanaler , rømningsvei-ventilering og brann-ventilasjon med brannventiler.
• Oversikt over stasjonens brannslukkingssystem, inkludert sprinklere, gassslukkeanlegg, brannsvannspåkoblinger og varslingssystemer.
• Forståelse av stasjonens kommunikasjons- og kontrollsystemer, inkludert radiosamband, alarmer og videoovervåking.

3. Nødsituasjonsberedskap:

• Inngående kjennskap til stasjonens beredskapsplaner for ulike typer nødsituasjoner, inkludert brann, evakuering, terrorangrep og tekniske feil.
• Evne til å identifisere og vurdere potensielle farer og risikoer i stasjonen.
• Kunnskap om evakueringsprosedyrer, inkludert ruter, samleplasser og varsling av passasjerer.
• Evne til å kommunisere effektivt med nødetatene og andre beredskapsaktører.

4. Lokale forhold:

• God forståelse av det lokale omgivelsene rundt stasjonen, inkludert tilstøtende bygninger, gatene og veiene i området.
• Kunnskap om lokale kontaktpersoner, som brannvesen, politi og ambulansetjenester.
• Evne til å kommunisere med det lokale fellesskapet, inkludert flerspråklige passasjerer og personer med funksjonsnedsettelser.

5. Oppdatert kunnskap:

• Kontinuerlig oppdatering av kunnskap om stasjonen, infrastruktursystemer og beredskapsplaner gjennom regelmessige opplæringsprogrammer og øvelser.
• Deltakelse i beredskaps-nettverk og samhandling med andre beredskapsaktører for å holde seg oppdatert på nye trusler og beste praksis for håndtering.

I tillegg til disse områdene, er det også viktig at lokale beredskapspersoner har gode kommunikasjonsevner, evnen til å ta raske beslutninger under press og et sterkt fokus på sikkerhet. De må også være i god fysisk form for å kunne håndtere krevende oppgaver i en nødsituasjon.

Ved å ha omfattende kunnskap og ferdigheter, vil lokale beredskapspersoner på en underjordisk T-banestasjon, et hotell, sykehus eller fabrikkområde spille en avgjørende rolle i å beskytte passasjerer og ansatte, og sikre effektiv håndtering av enhver nødsituasjon.

Praktisk beredskap 12. Du kan ikke stoppe frykten, men du kan velge å ikke la den styre deg

Å være modig er ikke fravær av frykt, men å  lære seg å overvinne den

Som innsatspersonell i skarpe beredskapssituasjoner er det ikke å unngå at en i enkelte situasjoner føler en grad av frykt: frykten for ikke å lykkes i håndteringen ved å beslutte de riktige handlingene, frykt for personlige skader og frykt for hva en kan se, høre og lukte; og frykten for hvile etterreaksjoner en kan få.
Ikke minst er frykten for å røpe for andre at en er redd noe som hele tiden ligger å ulmer hos profesjonelle innsatsmannskaper.

Frykt er en naturlig menneskelig reaksjon på trusler eller fare. Den er en del av vårt overlevelsesinstinkt og hjelper oss å unngå potensielt skadelige situasjoner. Når vi opplever frykt, frigjør kroppen vår hormoner som adrenalin og kortisol, som gir oss økt hjertefrekvens, svette, muskelsammentrekninger og andre fysiologiske forandringer.
Dette gjør oss klare til å enten flykte eller kjempe.

 I stressende beredskapssituasjoner kan frykt hos mannskaper utarte seg på forskjellige måter:

Fysisk:

• Økt hjertefrekvens og pust
• Svette
• Skjelving
• Muskelspenninger
• Kvalme
• Hodepine

Psykologisk:

• Konsentrasjonsvansker
• Dårlig dømmekraft
• Panikk
• Angst
• Følelse av hjelpeløshet
• Tanker om katastrofe

Atferd:

• Frysing
• Unngåelse
• Overdreven impulsivitet
• Aggresjon
• Tilbaketrekning

Hvordan kan mannskaper håndtere frykt i beredskapssituasjoner?

Det er viktig å huske at alle reagerer på stress og frykt på forskjellige måter.
Det finnes ingen enkelt løsning som passer for alle.
Men det er noen ting mannskaper kan gjøre for å håndtere frykt på en effektiv måte:

• Forberedelse:
  God forberedelse og trening kan redusere frykt ved å gi mannskaper en følelse av kontroll og mestring.
• Mental trening:
  Teknikker som avspenningsøvelser vil hjelpe mannskaper med å håndtere stress og angst.
• Støtte fra kolleger og ledere:
  Å ha et godt støtteapparat på taktisk og operasjonelt nivå vil være uvurderlig i å håndtere vanskelige situasjoner..

Det er viktig å huske at frykt er en normal reaksjon i stressende situasjoner.
Ved å være godt forberedt, bruke mentale strategier og søke støtte når det er nødvendig, kan mannskaper håndtere frykt på en effektiv måte og utføre sine oppgaver på en best mulig måte.

TEKNIKKER OG STRATEGIER FOR Å DØYVE FRYKT

I en presset situasjon kan det være vanskelig å handle på tross av frykt, men ved å bruke noen velkjente strategier kan du overvinne frykten og ta kontroll over situasjonen.

NB. Utgangspunktet er ALLTID å ta kontroll over pusten din med Combat Tactical Breathing

1. Pust inn mens du teller 1-2-3-4.
2. Hold pusten mens du teller 1-2-3-4.
3. Pust ut mens du teller 1-2-3-4.

1. Identifiser kilden til frykten:
Det første steget er å identifisere hva du er redd for.
Når du vet hva du er redd for, kan du begynne å utvikle strategier for å håndtere den.

• Er du redd for å mislykkes?
• Å bli vurdert av andre og dømt?
• Å bli skadet?

Når du forstår kilden til frykten din, kan du begynne å adressere den direkte.

2. Utfordre dine negative tanker:
Ofte er vår frykt basert på irrasjonelle tanker og bekymringer.
Utfordre disse tankene ved å spørre deg selv om de er realistiske.

• Er det sannsynlig at det verste du frykter vil skje?
• Hva er bevisene for og imot dine bekymringer?

Ved å utfordre dine negative tanker vil du begynne å se situasjonen i et mer realistisk lys.

3. Fokuser på det du kan kontrollere:
I en presset situasjon kan det føles som om du har liten kontroll.
Fokuser på det du kan kontrollere, for eksempel dine tanker, handlinger og reaksjoner.
Ved å fokusere på det du kan kontrollere, vil du redusere følelsen av hjelpeløshet og øke din evne til å handle.

4. Ta små skritt:
I stedet for å prøve å takle hele situasjonen på en gang, bryt den ned i mindre, mer håndterbare trinn.
Ta et skritt om gangen, og fokuser på å fullføre hvert trinn før du går videre til neste.
Små skritt kan virke ubetydelige, men de kan gi deg en følelse av fremgang og mestring, noe som vil øke din selvtillit og mot.

5. Bruk støtte:
Vær fokusert på å bruk den støtten du har til dine besluttede handlinger ved å bruke de mannskapene du har rundt deg eller på sambandet.

Det viktigste er å ikke la frykten styre deg!

Alle opplever  en viss grad av frykt i beredskapssituasjoner 
Det er en naturlig menneskelig reaksjon på stressende situasjoner.
Det viktigste er å ikke la frykten styre deg.

Å handle på trass av frykten en har i seg
Frykt er en naturlig menneskelig reaksjon på trusler eller fare, og den kan være en kraftig hindring for å handle; men å la frykt styre oss kan også hindre oss i å handle i nødsituasjoner.
Det er flere grunner grunner til hvorfor det er så ekstremt viktig å handle på tross av frykten man har i seg:

1. Å overvinne frykt gir oss styrke og selvtillit.
Når vi tør å møte våre frykter og handle på tross av dem, gir det oss en følelse av mestring og styrker vår selvtillit.
Dette vil motivere oss til å ta på oss nye utfordringer og nå våre mål.

2. Frykt kan holde oss fanget i et negativt tankemønster.
Når vi lar frykt styre våre tanker, kan vi fort bli fanget i et negativt tankemønster.
Vi kan begynne å tro at vi ikke er gode nok, at vi ikke vil lykkes, eller at vi ikke er verdt å ta risiko.
Dette kan føre til angst, depresjon og en generell følelse av utilstrekkelighet.
Å handle når en er redd er et verktøy for å forebygge psykiske etter-reaksjoner!

3. Å handle på tross av frykt kan åpne opp nye muligheter.
Mange av de beste tingene i livet skjer utenfor komfortsonen vår.
Ved å handle på tross av frykten vår, kan vi åpne opp for nye muligheter og opplevelser som vi ellers ville ha gått glipp av.

4. Å være innsatspersonell krever at vi tør å være modige.
Et liv innen beredskapsarbeid handler om å være ærlig med seg selv og leve i tråd med sine verdier.
Dette kan ofte innebære å ta vanskelige valg og møte våre frykter ansikt til ansikt.

5. Å inspirere andre.
Når vi tør å handle på tross av frykten vår, vil vi inspirere andre til å gjøre det samme.
Vi viser dem at det er mulig å overvinne frykt og oppnå sine drømmer.

Selvfølgelig er det viktig å være klok og ikke ta unødvendige risikoer, men å la frykt diktere alle våre valg er ikke en sunn måte å leve på.
Ved å lære å håndtere vår frykt og handle på tross av den, vil vi leve et mer meningsfylt og tilfredsstillende liv innen beredskapsyrket.

Oppsummering rundt det å handle på tross av frykt:

• Identifiser din frykt.
  Det første steget mot å overvinne frykt er å identifisere hva du er redd for.
  Når du vet hva du er redd for, kan du begynne å utvikle strategier for å håndtere den.
• Del frykten din med noen du stoler på.
  Å snakke om frykten din med en kollega i samme team som du stoler på som deg hjelpe deg å føle deg mindre alene og mer støttet.
• Sett deg små mål.
  Å sette deg små, oppnåelige mål kan hjelpe deg å gradvis bygge opp din selvtillit og mestringsfølelse.
• Øv på avslapningsteknikker.
  Avslapningsteknikker som Combat tactical breathing vil hjelpe deg å roe ned kroppen og sinnet ditt når du føler deg redd.

 Det viktigste er å ikke la frykten styre deg. 

Modig er den som vet at han er redd, men likevel handler.
George Bernard Shaw

Praktisk beredskap 11. Etterhåndsrapport

 

Viktige elementer i en rapport etter en kritisk beredskapssituasjon

En etterhåndsrapport etter en kritisk beredskapssituasjon er et avgjørende verktøy for å lære av hendelsen og for å forbedre beredskapen for fremtiden.
En god rapport vil gi en detaljert og nøyaktig oversikt over hva som skjedde, hvordan situasjonen ble håndtert og hva som kan læres av hendelsen.

Her er noen av de viktigste elementene som skal inkluderes i en etterhåndsrapport:

1. Bakgrunn og innledning:

• Gi en kort oversikt over situasjonen, inkludert tid, sted og type hendelse.
• Beskriv de involverte partene, for eksempel avdelinger, etater og enkeltpersoner.
• Forklar formålet med rapporten og hvem den er ment for.

2. Beskrivelse av hendelsen:

• Gi en detaljert tidslinje over hendelsen, fra start til slutt.
• Beskriv hva som skjedde, hvem som var involvert og hva som ble gjort.
• Bruk kart, diagrammer og bilder for å illustrere hendelsen hvis det er mulig.

3. Håndtering av hendelsen:

• Beskriv hvordan situasjonen ble håndtert av beredskapsorganisasjonene (Egen og nødetatene).
• Hvilke ressurser ble brukt?
• Hvilke beslutninger ble tatt?
• Hvordan fungerte kommunikasjonen og samspillet mellom forskjellige innsatsmannskapene?

4. Konsekvenser av hendelsen:

• Beskriv skadene som ble forårsaket av hendelsen, inkludert tap av liv, personskade, eiendoms-skader og miljøskader.

5. Lærdommer og anbefalinger:

• Basert på analysen av hendelsen, identifiser leksjoner som kan læres for å forbedre beredskapen i fremtiden.
• Kom med konkrete anbefalinger for hvordan beredskapsplaner, prosedyrer og opplæring kan forbedres.

6. Vedlegg:

• Inkluder eventuelle relevante vedlegg, for eksempel kart, diagrammer, bilder, loggbøker og rapporter fra andre organisasjoner.

I tillegg til disse elementene er det også viktig å:

• Skrive rapporten på en klar, konsist og objektiv måte.
• Bruke et profesjonelt språk og unngå å bruke sjargong eller teknisk terminologi som ikke er forståelig for alle lesere. (Forklar nødvendig sjargong-ord i parentes)
• Sikre at rapporten er nøyaktig og fullstendig.
• Få rapporten gjennomgått av nøkkelpersonell før den videresendes.

En god etterhåndsrapport vil være et verdifullt verktøy for å forbedre beredskapen og for å forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.
Ved å ta seg tid til å skrive en detaljert og nøyaktig rapport kan organisasjoner lære av sine feil og forbedre sin evne til å håndtere kritiske beredskapssituasjoner.

Viktige ting du må unngå når du skriver en rapport etter en kritisk beredskapssituasjon:

1. Unngå å legge skyld:

Målet med en etterhåndsrapport er å lære av hendelsen og forbedre beredskapen for fremtiden, ikke å legge skyld på enkeltpersoner.
Fokuser på fakta og objektive observasjoner, og unngå å bruke subjektive vurderinger eller personangrep.

2. Unngå å pynte på fakta:

En god rapport er basert på nøyaktig og fullstendig informasjon.
Unngå å pynte på fakta eller utelate viktig informasjon for å få hendelsen til å se bedre ut.
Vær ærlig og transparent i din rapportering, selv om det betyr å innrømme feil eller mangler.

3. Unngå å bruke sjargong eller teknisk terminologi:

Rapporten skal være forståelig for alle lesere, ikke bare de som er involvert i beredskapsarbeidet.
Unngå å bruke sjargong eller teknisk terminologi som ikke er definert eller forklart.
Bruk et klart og konsist språk som er lett å forstå.

4. Unngå å fokusere på unødvendige detaljer:

Rapporten skal fokusere på den essensielle informasjonen som er nødvendig for å forstå hendelsen og lære av den.
Unngå å inkludere unødvendige detaljer som ikke er relevante for formålet med rapporten.

5. Unngå å trekke forhastede konklusjoner:

Det er viktig å ta seg tid til å analysere hendelsen nøye før du trekker konklusjoner.
Unngå å hoppe til konklusjoner basert på begrenset informasjon eller personlige meninger.

6. Unngå å unnlate å komme med anbefalinger:

Etterhåndsrapporten er en mulighet til å lære av hendelsen og foreslå forbedringer for fremtiden.
Ikke unnlate å komme med anbefalinger, selv om de er små.

7. Unngå å unnlate å få rapporten gjennomgått:

Før du publiserer rapporten, er det viktig å få den gjennomgått av nøkkelpersonell som var involvert i hendelsen eller som har kunnskap om beredskapsarbeid.
Dette vil bidra til å sikre at rapporten er nøyaktig, fullstendig og nyttig.

8. Unngå å unnlate å publisere rapporten:

Etterhåndsrapporten MÅ publiseres og gjøres tilgjengelig for alle som er interessert i å lære av hendelsen. Dette vil bidra til å forbedre beredskapskulturen og forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.

Ved å unngå disse fellene kan du sikre at rapporten din er et verdifullt verktøy for å lære av en kritisk beredskapssituasjon og for å forbedre beredskapen for fremtiden.

Praktisk beredskap 10. Øvelse og trening

 

Hvorfor er jevnlig øving og trening av mannskaper viktig i praktisk beredskap?

Jevnlig øving og trening av mannskaper er kritisk i praktisk beredskap av flere grunner:

1. Forbedret ferdigheter og kunnskap:

Regelmessig øving og trening gir mannskaper muligheten til å forbedre sine ferdigheter og kunnskap i beredskapsoppgaver.
Dette kan inkludere alt fra skadestedledelse, teknisk bruk av beredskapsinnretninger førstehjelp og brannslukking til evakuering og kommunikasjon.
Jo mer erfarne mannskaper er, desto bedre rustet er de til å håndtere beredskapssituasjoner effektivt.

2. Økt selvtillit og motivasjon:

Når mannskaper vet at de er godt trent og forberedt, er de mer selvsikre og motiverte til å yte sitt beste i en beredskapssituasjon.
Dette vil føre til raskere responstid, mer effektiv problemløsning og bedre beslutningstaking.

3. Forbedret koordinering og samhandling:

Regelmessig øvelse og trening gir mannskaper muligheten til å øve på å koordinere innsatsen sin og samhandle med hverandre effektivt.
Dette er avgjørende for å unngå forvirring og misforståelser under en beredskapssituasjon, og for å sikre at alle jobber sammen mot et felles mål.

4. Identifisering av svakheter og forbedringsområder:

Øvelser og trening vil gi verdifull innsikt i mannskapenes styrker og svakheter.
Denne informasjonen skal brukes til å identifisere områder for forbedring og til å utvikle målrettede treningsprogrammer.

5. Forbedret beredskapskultur:

En kultur for regelmessig øving og trening vil bidra til å skape en sterk beredskapskultur i en organisasjon. Dette kan føre til økt bevissthet om beredskap, økt engasjement fra mannskaper og en generell forbedring av organisasjonens evne til å håndtere kriser.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at jevnlig øving og trening kan bidra til å redusere stress og angst hos mannskaper.
Når mannskaper vet at de er godt forberedt, er de mindre sannsynlig å bli overveldet i en beredskapssituasjon.

Det er viktig å merke seg at øving og trening ikke bare bør være formelle øvelser.
Mannskaper kan også lære og forbedre sine ferdigheter gjennom uformelle øvelser og simuleringer.
Det er også viktig å tilpasse øvelsene og treningen til de spesifikke behovene i en organisasjon og til de typene beredskapssituasjoner de er mest sannsynlig å møte.

Ved å investere i jevnlig øving og trening av mannskaper kan organisasjoner sikre at de er godt rustet til å håndtere kriser og beskytte sine mannskaper, samfunnene sine og sine eiendeler.

UFORMELLE SELV-ØVINGER INTERNT I EN GRUPPE INNSATSMANNSKAPER

Læring og forbedring av sine ferdigheter gjennom uformelle øvelser og simuleringer innsatsmannskapene seg i mellom har stor verdi, og beredskapslederen bør oppfordre til og veilede i hvordan  de gjør dette. 

Gjennomføring av uformelle øvelser for innsatsmannskaper:

Uformelle øvelser og simuleringer er en flott måte for innsatsmannskaper å lære og forbedre sine ferdigheter på en avslappet og engasjerende måte.
Disse øvelsene kan være mer praktiske og relevante for mannskapenes daglige arbeid enn formelle øvelser, og de kan bidra til å bygge tillit og samhold mellom mannskapene.

1. Finn en passende idé:

Velg en øvelse som er relevant for mannskapenes arbeid og som de kan lære noe av. Det kan være en øvelse som simulerer en vanlig beredskapssituasjon, eller det kan være en øvelse som fokuserer på en bestemt ferdighet, for eksempel kommunikasjon eller problemløsning.

2. Hold det enkelt:

Uformelle øvelser bør ikke være for komplekse eller tidkrevende. De bør være raske, enkle å sette opp og enkle å gjennomføre.

3. Involver mannskapene:

Spør mannskapene om ideer til øvelser og la dem være med på å planlegge og gjennomføre øvelsene. Dette vil bidra til å øke engasjementet og eierskapsfølelsen.

4. Gjør det morsomt:

Uformelle øvelser bør være morsomme og engasjerende. Bruk humor og spill for å gjøre læringsprosessen mer underholdende.

5. Evaluer og reflekter:

Etter hver øvelse er det viktig å ta seg tid til å evaluere hva som fungerte bra og hva som kunne ha vært gjort bedre. Dette vil bidra til å forbedre fremtidige øvelser.

Her er noen konkrete eksempler på uformelle øvelser som kan brukes for innsatsmannskaper:

• Scenariobaserte diskusjoner: Presenter mannskapene med et hypotetisk beredskapsscenario og be dem om å diskutere hvordan de ville håndtert situasjonen.
• Rollespill: La mannskapene ta på seg forskjellige roller i en beredskapssituasjon og øve på å kommunisere og samarbeide med hverandre.
• Spill og simuleringer: Bruk brettspill, kortspill eller datasimuleringer for å øve på beredskapsfag.
• Øvelser i felten: Gjennomfør øvelser i et realistisk miljø.
• Mentorprogram: La erfarne mannskaper lære opp nyansatte mannskaper. og etablere selv-treningsøvelser som mannskapene kan velge ut i fra og bygge videre på.

Uformelle øvelser kan være et verdifullt verktøy for å forbedre innsatsmannskapenes ferdigheter og kunnskap.
Ved å bruke disse tipsene kan du gjennomføre effektive og engasjerende øvelser som vil hjelpe mannskapene dine til å være bedre forberedt på å håndtere beredskapssituasjoner.

Hyppigheten og omfanget av øving og trening i en operasjonell bedrift der ulykker og beredskapssituasjoner ofte skjer, avhenger av en rekke faktorer, inkludert:

• Typen og omfanget av risikoen: Bedrifter som står overfor høy risiko for alvorlige ulykker eller beredskapssituasjoner må øve og trene mer ofte og grundig enn bedrifter med lavere risiko.
• Kravene fra myndighetene: Noen bransjer eller sektorer har regulatoriske krav til hyppighet og omfang av øvelse og trening.
• Størrelsen og kompleksiteten til bedriften: Større og mer komplekse bedrifter må ofte øve og trene mer ofte og grundig enn mindre bedrifter.
• Tilgjengelige ressurser: Bedrifter med begrensede ressurser må kanskje finne kreative måter å øve og trene på uten å bruke for mye tid eller penger.

Generelt sett er det imidlertid en god idé for operasjonelle bedrifter å øve og trene regelmessig. Dette kan bidra til å sikre at mannskapene er godt forberedt på å håndtere ulykker og beredskapssituasjoner når de oppstår.

Her er noen anbefalinger for hyppighet og omfang av øvelse og trening:

• Formelle øvelser: Gjennomfør formelle øvelser minst én gang per år, og oftere hvis det er nødvendig. Formelle øvelser bør være realistiske og simulere faktiske beredskapssituasjoner.
• Uformelle øvelser: Gjennomfør uformelle øvelser regelmessig, for eksempel en gang per måned eller uke. Uformelle øvelser kan være enklere og raskere å sette opp og gjennomføre enn formelle øvelser.
• Individuell opplæring: Sørg for at alle mannskaper har den nødvendige opplæringen for å utføre jobbene sine trygt og effektivt. Dette kan inkludere opplæring i førstehjelp, brannslukking, evakuering og kommunikasjon.
• Kontinuerlig forbedring: Evaluer øvelsene og treningen din regelmessig og gjør nødvendige forbedringer.

Det er også viktig å huske at øvelse og trening ikke bare bør være fokusert på å håndtere ulykker og beredskapssituasjoner. Bedrifter bør også øve på forebyggende tiltak, for eksempel hvordan de kan identifisere og redusere risiko.

Ved å investere i regelmessig øving og trening kan operasjonelle bedrifter sikre at de er godt rustet til å håndtere ulykker og beredskapssituasjoner.
Dette vil bidra til å beskytte mannskaper, eiendeler og omdømme.

I hvilken grad må en beredskapsrådgiver tilrettelegge for å delta aktivt i beredskapsøvelser for operasjonelle og taktiske mannskaper

Grad av deltakelse for beredskapsrådgivere i beredskapsøvelser

Graden av deltakelse for beredskapsrådgivere i beredskapsøvelser for operasjonelle og taktiske mannskaper varierer avhengig av en rekke faktorer, inkludert:

• Rådgiverens rolle og ansvar: Beredskapsrådgivere med mer omfattende roller og ansvar, for eksempel de som er ansvarlige for å utvikle og implementere beredskapsplaner, bør delta mer aktivt i øvelser enn de med mer begrensede roller.
• Typen og omfanget av øvelsen: Store og komplekse øvelser krever ofte mer aktiv deltakelse fra beredskapsrådgivere enn mindre øvelser.
• Kompetansen og erfaringen til de operative og taktiske mannskapene: Hvis de operative og taktiske mannskapene har god kompetanse og erfaring, kan det være tilstrekkelig for beredskapsrådgiveren å ha en mer observerende rolle.
• Behovet for veiledning og støtte: Hvis de operative og taktiske mannskapene trenger veiledning og støtte under øvelsen, må beredskapsrådgiveren være mer aktivt involvert.

Generelt sett bør beredskapsrådgivere være involvert i beredskapsøvelser på følgende måter:

• Utvikling og planlegging av øvelsen: Beredskapsrådgivere kan bidra til å utvikle øvelsesscenarioer, mål og objektiver. De kan også hjelpe til med å planlegge logistikken for øvelsen, for eksempel å identifisere ressurser og tildele roller og ansvar.
• Gjennomføring av øvelsen: Beredskapsrådgivere kan observere øvelsen og gi veiledning og støtte til de operative og taktiske mannskapene. De kan også spille en rolle i å evaluere øvelsen og identifisere områder for forbedring.
• Etterøvelsesaktiviteter: Beredskapsrådgivere kan delta i etterøvelsesaktiviteter, for eksempel å debriefe de operative og taktiske mannskapene og å lage en rapport om øvelsen.

I tillegg til disse generelle rollene kan beredskapsrådgivere også spille mer spesifikke roller i beredskapsøvelser, for eksempel:

• Spille rollen som en beredskapsleder: Beredskapsrådgivere kan ta på seg rollen som en beredskapsleder under en øvelse. Dette kan gi dem verdifull erfaring med å håndtere en beredskapssituasjon i en realistisk setting.
• Være en ekspertressurs: Beredskapsrådgivere kan fungere som en ekspertressurs for de operative og taktiske mannskapene under en øvelse. De kan gi informasjon om beredskapsplaner, prosedyrer og beste praksis.
• Hjelpe til med å evaluere øvelsen: Beredskapsrådgivere kan bidra til å evaluere øvelsen ved å gi tilbakemelding til de operative og taktiske mannskapene og ved å identifisere områder for forbedring.

Det er viktig å merke seg at beredskapsrådgivere ikke bør ta over for de operative og taktiske mannskapene under en øvelse.
De bør spille en støttende rolle og hjelpe mannskapene til å lære og forbedre sine ferdigheter.

Ved å delta aktivt i beredskapsøvelser vil beredskapsrådgivere bidra til å sikre at de operative og taktiske mannskapene er godt forberedt på å håndtere beredskapssituasjoner.
Dette igjen vil bidra til å beskytte liv, eiendeler og omdømme.

Praktisk beredskap 9. Beredskapsrådgivers plass.

 

Beredskap handler om å unngå en krise. 

Beredskapsrådgiverens oppgaver er å sikre et planverk som både dekker det forebyggende, og ikke minst hvordan beredskapssituasjoner skal håndteres raskt, effektivt og riktig når en beredskapssituasjon opptrer.

• Utarbeidelse og oppdatering av planverk
• Gjennomføring av opplæring i beredskap og kriseledelse
• Alltid være klar til å assistere dere på strategisk, operativt og taktisk nivå i en beredskapssituasjon

En beredskapsrådgiver er avhengig av at mannskapene på operativt og taktisk nivå har tillit til det planverket, og ikke minst den opplæringen mannskapene gis, lystre systematisk og konsekvent. Slik etterlevelse av beredskapssystemet bygger på tillit til funksjonaliteten og effektiviteten i plan, opplæring og trening faktisk fungerer.

Det er ikke nok at den tillitspersonen en beredskapsrådgiver skal være, kun dukker opp på kursing og øvelser, men ellers styrer og leder beredskapen fra et kontor; eller overlater det taktiske og operasjonelle i skarpe hendelser til seg selv.

En beredskapsrådgivers plass i skarpe situasjoner er å være i spissen for sine mannskaper for å vise at vedkommende har så tro på sine egne tiltakskort/ ordre at denne tør å være der mannskapene er.

Det forventes at beredskapen skal fungere uansett tid på døgnet, dag i løpet av året, og ikke minst i alle vær og føreforhold i hvilket som helst terreng.

Ledelse av mannskaper er en kritisk del av den praktiske beredskapen.

Effektiv ledelse er avgjørende for å sikre at mannskaper er godt forberedt, trent og utstyrt for å håndtere beredskapssituasjoner. Her er noen av grunnene til at ledelse av mannskaper er så viktig:

1. Motivasjon og engasjement:

En god leder vil motivere og engasjere mannskapene sine til å yte sitt beste, selv under vanskelige og stressende forhold. Dette er avgjørende for effektiv håndtering av beredskapssituasjoner.

2. Koordinering og kommunikasjon:

En god leder vil koordinere innsatsen til mannskapene sine og sikre effektiv kommunikasjon.
Dette er viktig for å unngå forvirring og misforståelser, og for å sikre at alle jobber sammen mot et felles mål.

3. Beslutningstaking:

En god leder vil ta raske og effektive beslutninger under press.
Dette er viktig for å håndtere raskt skiftende situasjoner og for å minimere skader og tap av liv.

4. Problemløsning:

En god leder kan identifisere og løse problemer raskt og effektivt.
Dette er viktig for å gjenopprette normal drift så raskt som mulig etter en beredskapssituasjon.

5. Støtte og veiledning:

En god leder skal gi støtte og veiledning til mannskapene sine, både før, under og etter en beredskapssituasjon. Dette kan bidra til å redusere stress og angst, og for å fremme mental og emosjonell velvære.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at ledelse av mannskaper er en kontinuerlig prosess.
Ledere må være proaktive og sørge for at mannskapene sine alltid er forberedt på det verste.
Dette inkluderer å gi regelmessig opplæring og øvelse, og å holde seg oppdatert på de siste beredskapsplanene og prosedyrene.

Effektiv ledelse av mannskaper kan gjøre en betydelig forskjell i utfallet av en beredskapssituasjon.
Ved å investere i god ledelse kan organisasjoner sikre at de er godt rustet til å håndtere kriser og beskytte sine mannskaper, samfunnene sine og sine eiendeler.

Her er noen konkrete eksempler på hvordan ledelse av mannskaper skal brukes i praktisk beredskap:

• Utvikle og implementere beredskapsplaner og prosedyrer: Ledere spiller en nøkkelrolle i å utvikle og implementere beredskapsplaner og prosedyrer som sikrer at mannskapene vet hva de skal gjøre i en beredskapssituasjon.
• Gjøre mannskaper kjent med beredskapsplaner og prosedyrer: Ledere må sørge for at mannskapene er kjent med beredskapsplaner og prosedyrer, og at de kan øve på å implementere dem.
• Gi mannskapene opplæring i beredskapsfag: Ledere må sørge for at mannskapene har den opplæringen de trenger for å håndtere beredskapssituasjoner effektivt. Dette kan inkludere opplæring i førstehjelp, brannslukking, evakuering og kommunikasjon.
• Lede mannskaper under beredskapssituasjoner: Ledere spiller en nøkkelrolle i å lede mannskapene sine under beredskapssituasjoner. Dette inkluderer å ta raske beslutninger, koordinere innsatsen til mannskapene og gi støtte og veiledning.
• Evaluere beredskapsresponsen: Etter en beredskapssituasjon må ledere evaluere responsen for å identifisere områder for forbedring.

Ved å ta disse trinnene vil ledere sikre at mannskapene sine er godt forberedt på å håndtere beredskapssituasjoner.

Skal beredskapsrådgiveren lære må denne også kunne være ute i felt på en kald vinternatt.
Det gir rådgiveren også erfaring, kunnskap; og ikke minst tillit til seg som person og til bereskapssystemet.

Å oppdatere planverk og aksjonerte på bare de tilbakemeldingene en får i AAR (After Action Review) etter hendelser og trening har en effekt, men det er ikke bra nok i lengden. Enkelte ting må en føle på skinnet, på lik linje med mannskapene en sender ut.

Du MÅ vise de du leder at du tør å oppleve de belastninger og den frykten du forventer at mannskapene skal tåle; og fungere under. 

Hvorfor er det viktig at en operativ og taktisk leder går foran sine mannskaper?

Det er mange grunner til at det er viktig at en operativ og taktisk leder går foran sine mannskaper og er sammen med dem uansett tid på døgn, vær og føreforhold.

Motivasjon og inspirasjon:

Når en leder går foran og viser at de er villige til å dele de samme vanskelige forholdene som sine mannskaper, kan det være utrolig motiverende og inspirerende. Det viser at de bryr seg om mannskapene sine og at de er villige til å ofre seg for å oppnå et felles mål.

2. Tillit og samhold:

Å være sammen med mannskapene sine under vanskelige forhold vil bidra til å bygge tillit og samhold. Når mannskapene ser at lederen deres er der for dem, uavhengig av omstendighetene, er de mer sannsynlig å stole på dem og respektere dem. Dette vil føre til et sterkere og mer effektivt team.

3. Kommunikasjon og koordinering:

Å være tilstede på bakken vil gi ledere en bedre forståelse av situasjonen og behovene til mannskapene sine. Dette kan gjøre det lettere for dem å kommunisere effektivt og koordinere innsatsen.

4. Problemløsning og beslutningstaking:

I vanskelige situasjoner vildet være avgjørende for en leder å være tilstede for å ta raske og velinformerte beslutninger. Å være på stedet gir dem førstehånds informasjon og lar dem vurdere situasjonen raskt og nøyaktig.

5. Moral og velvære:

Å være tilstede for mannskapene sine vil også bidra til å forbedre moralen og velværet deres.
Når mannskapene ser at lederen deres bryr seg om dem og er der for å støtte dem, kan det gi dem en følelse av trygghet og optimisme.

Selvfølgelig er det ikke alltid mulig for en leder å være tilstede med mannskapene sine under alle omstendigheter. Men når det er mulig, er det viktig for dem å gjøre det.
Fordelene ved å gå foran og være sammen med mannskapene sine er mange og kan ha en betydelig positiv innvirkning på teamet og oppdragets suksess.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å gå foran og være sammen med mannskapene sine kan være en måte for ledere å vise sitt lederskap og engasjement på. Det kan også være en måte for dem å lære og vokse som ledere på.

Til syvende og sist handler det om å være en god leder. Gode ledere er der for mannskapene sine, uansett hva. De er villige til å dele de samme vanskelige forholdene, og de er alltid der for å tilby støtte og veiledning. Å gå foran og være sammen med mannskapene sine er en av de viktigste tingene en leder kan gjøre for å bygge tillit, inspirere tillit og sikre oppdragets suksess.

Når en leder som er ansvarlig for taktisk og operativ håndtering av beredskapssituasjoner er utilgjengelig og overlater mannskapene til seg selv, kan det føre til en rekke negative konsekvenser:

1. Redusert effektivitet og koordinering:

Uten en klar leder kan det bli vanskelig å koordinere innsatsen til mannskapene og ta raske og effektive beslutninger. Dette kan føre til forsinkelser, forvirring og ineffektiv bruk av ressurser.

2. Økt risiko for feil og ulykker:

I stressende og kaotiske situasjoner som beredskapssituasjoner er det viktig å ha en klar leder som kan ta ansvar og gi retning.
Uten en leder kan mannskapene være mer utsatt for å ta feil beslutninger eller gjøre feil som kan føre til ulykker eller skader.

3. Redusert moral og motivasjon:

Når mannskapene føler at de er alene og ikke har støtte fra en leder, kan det føre til redusert moral og motivasjon.
Dette vil igjen føre til at de blir mindre effektive i sitt arbeid.

4. Økt stress og angst:

I en beredskapssituasjon er det naturlig å føle stress og angst.
Uten en leder som kan gi støtte og veiledning, vil disse følelsene bli forsterket, noe som kan føre til at mannskapene blir mindre effektive og tar dårligere beslutninger.

5. Skader på omdømme og tillit:

Hvis en beredskapssituasjon håndteres dårlig på grunn av mangel på effektiv ledelse, kan det skade organisasjonens omdømme og tilliten til mannskapene.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å være utilgjengelig i en beredskapssituasjon kan være et brudd på lederens ansvar og plikter. Ledere har et ansvar for å være tilgjengelige for sine mannskaper, spesielt i krisetider.

For å unngå disse negative konsekvensene er det viktig at ledere har en plan for å sikre at det alltid er en ansvarlig person tilgjengelig for å ta ledelsen i en beredskapssituasjon. Dette kan innebære å utpeke en stedfortreder eller ha et system for rotasjon av lederansvar.

Det er også viktig at ledere gir mannskapene sine den nødvendige opplæringen og støtten de trenger for å kunne fungere effektivt i en beredskapssituasjon, selv i fravær av en leder. Dette kan innebære å gi dem opplæring i beslutningstaking, problemløsning og kommunikasjon.

Det er ikke rimelig å forvente at innsatsmannskapene skal etterleve beredskapsplanverk og ordre uansett vær og føreforhold, når lederen selv ikke orker å gå ut og være sammen med dem. 

Dette er viktig av flere grunner:

1. Motivasjon og engasjement:

Mannskapenes motivasjon og engasjement er avgjørende for effektiv håndtering av beredskapssituasjoner. Når de ser at lederen deres er villig til å dele de samme vanskelige forholdene og være der for dem, er de mer sannsynlig å være motiverte til å gjøre sitt beste.

2. Tillit og samhold:

Å være sammen med mannskapene sine under vanskelige forhold kan bidra til å bygge tillit og samhold. Når mannskapene ser at lederen deres bryr seg om dem og er der for å støtte dem, er de mer sannsynlig å stole på dem og respektere dem.
Dette vil føre til et sterkere og mer effektivt team.

3. Lederskap og ansvar:

En leder har et ansvar for å være tilstede for mannskapene sine, spesielt i krisetider.
Å være utilgjengelig kan sees på som et brudd på dette ansvaret.

4. Moralsk plikt:

I en beredskapssituasjon kan det være en moralsk plikt for en leder å være tilstede og støtte mannskapene sine.
Dette er spesielt sant når mannskapene setter seg selv i fare for å hjelpe andre.

5. Egen sikkerhet:

Det er også viktig å huske på mannskapenes egen sikkerhet.
Å be dem om å utføre oppgaver under farlige forhold uten tilstrekkelig støtte kan sette dem i unødvendig fare.

Selvfølgelig kan det være situasjoner der det er umulig for en leder å være fysisk tilstede med mannskapene sine. I disse tilfellene er det viktig at lederen sørger for at mannskapene har den støtten og veiledningen de trenger på andre måter, for eksempel gjennom god kommunikasjon og fjernledelse.

Det er også viktig å huske at beredskapsplanverk og ordre ikke alltid er perfekte.
De kan trenge å tilpasses avhengig av de spesifikke omstendighetene i en beredskapssituasjon. E
n god leder vil være fleksibel og villig til å tilpasse planene sine etter behov for å sikre mannskapenes sikkerhet og velvære.

Avslutningsvis er det viktig at ledere demonstrerer god dømmekraft og tar ansvar for sine mannskaper.
Å forvente at mannskapene skal etterleve beredskapsplanverk og ordre under alle omstendigheter, uavhengig av lederens egen handlinger, er urettferdig og kan ha negative konsekvenser for både mannskapene og beredskapsinnsatsen.

Den usynlige beredskapsrådgiveren i felt. Ansvar under frihet og inngripen/veiledning ved behov.

Det er viktig at en beredskapsleder viser tillit til sine mannskaper ved å la dem håndtere en skarp situasjon på egenhånd av flere grunner:

1. Økt eierskap og engasjement:

Når mannskaper får tillit til å ta ansvar og håndtere en situasjon selv, føler de seg mer eiere av problemet og er mer engasjerte i å finne en løsning.
Dette vil føre til mer kreative og effektive løsninger.

2. Utvikling av kompetanse og ferdigheter:

Ved å gi mannskaper muligheten til å håndtere skarpe situasjoner på egenhånd, får de verdifull praktisk erfaring og utvikler sin kompetanse og ferdigheter.
Dette vil gjøre dem bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser.

3. Forbedret beslutningstaking:

Mannskaper som er på stedet har ofte bedre kunnskap om den spesifikke situasjonen og kan derfor ta raskere og mer informerte beslutninger enn en beredskapsleder som ikke er til stede.

4. Redusert belastning på beredskapslederen:

En beredskapsleder har mange ansvarsområder under en krise.
Ved å la mannskaper håndtere mindre skarpe situasjoner på egenhånd, kan beredskapslederen fokusere på de mest kritiske oppgavene.

5. Styrket tillit mellom beredskapsleder og mannskaper:

Når mannskaper ser at beredskapslederen har tillit til dem, øker dette tilliten mellom dem.
Dette vil føre til et mer effektivt og samkjørt team.

Selvfølgelig er det viktig at beredskapslederen ikke abdiserer sitt ansvar helt.
Beredskapslederen må være tilgjengelig for å gi veiledning og beordringer når det er nødvendig. Det er også viktig at beredskapslederen har etablert klare retningslinjer og prosedyrer som mannskapene kan følge.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å vise tillit til sine mannskaper er et tegn på god ledelse. Gode ledere vet at mannskapene deres er kompetente og kapable, og de gir dem muligheten til å vise hva de kan.

Det er selvfølgelig også viktig å ta hensyn til konteksten i en skarp situasjon. I noen tilfeller kan det være nødvendig at beredskapslederen griper inn raskt og tar full kontroll over situasjonen. Men i de fleste tilfeller er det bedre å la mannskapene ta ansvar og bare bryte inn når det er absolutt nødvendig.

Ved å vise tillit til sine mannskaper kan beredskapsledere skape et mer effektivt og samkjørt team som er bedre rustet til å håndtere skarpe situasjoner.

TILLIT, TILLIT OG ATTER TILLIT!

Tilliten til et beredskapsverk er av avgjørende betydning for om innsatsmannskapene etterlever dem eller ikke. Her er noen av grunnene til dette:

1. Troverdighet og legitimitet:

Når mannskaper har tillit til et beredskapsverk, ser de det som troverdig og legitimt.
De er mer sannsynlig å følge instruksjonene og prosedyrene i verket hvis de tror at det er basert på sunn fornuft, ekspertise og erfaring.

2. Eierskap og engasjement:

Hvis mannskaper har vært involvert i utviklingen av et beredskapsverk, er de mer sannsynlig å føle eierskap til det og være engasjert i å implementere det.
Dette vil føre til bedre etterlevelse og mer effektiv håndtering av beredskapssituasjoner.

3. Forståelse og aksept:

Når mannskaper forstår begrunnelsen bak et beredskapsverk og ser hvordan det vil hjelpe dem i å gjøre jobben sin tryggere og mer effektivt, er de mer sannsynlig å akseptere det og følge det.

4. Redusert motstand og frustrasjon:

Hvis mannskaper ikke har tillit til et beredskapsverk, er de mer sannsynlig å motsette seg det og bli frustrerte over å måtte følge det.
Dette vil føre til dårligere etterlevelse og en mindre effektiv beredskapsorganisasjon.

5. Styrket moral og motivasjon:

Når mannskaper har tillit til et beredskapsverk, føler de seg mer trygge og støttet.
Dette vil føre til styrket moral og motivasjon, noe som igjen kan føre til bedre ytelse under beredskapssituasjoner.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at tillit til et beredskapsverk er avgjørende for å skape en kultur for sikkerhet og beredskap i en organisasjon.
Når mannskaper har tillit til at beredskapsverket vil hjelpe dem å holde seg trygge og gjøre jobben sin effektivt, er de mer sannsynlig å ta sikkerhet på alvor og følge sikkerhetsprosedyrene.

Det er selvfølgelig viktig å huske at tillit ikke kan tas for gitt.
Den må opptjenes og vedlikeholdes over tid.
Ledere og beredskapsplanleggere må jobbe hardt for å sikre at mannskaper har tillit til beredskapsverkene som er på plass.
Dette kan gjøres ved å involvere mannskaper i utviklingen av beredskapsverkene, gi dem klar og konsist kommunikasjon om begrunnelsen bak beredskapsverkene, og sørge for at beredskapsverkene er effektive og brukervennlige.

Ved å skape tillit til beredskapsverk kan organisasjoner sikre at mannskapene sine er mer sannsynlig å følge dem, noe som igjen kan føre til en tryggere og mer effektiv beredskapsorganisasjon.

Det er et motto som burde gjelde for alle operative og taktiske ledere: DU MÅ FORTELLE DIN SOLDAT HVORFOR EN ORDRE MÅ UTFØRES; OG DU MÅ VISE DENNE AT DU KAN UTFØRE ORDREN LIKE GODT SOM SOLDATEN!