Praktisk beredskap. 6. Nærme seg skadestedet


Den beste måten å nærme seg et skadested på for å sikre en god oversikt over situasjonen avhenger av en rekke faktorer, inkludert typen skadesituasjon, omgivelsene og tilgjengelige ressurser.

Her legger jeg frem de generelle retningslinjene som er nyttige for å sikre seg systematikken i håndteringen på et skadested og sikre seg oversikt for å danne seg et helhetsbilde for situasjonen.

1. Sikkerhet:

Vurder din egen sikkerhet først.
Gå ikke inn i et skadested hvis det er en umiddelbar trussel mot din egen sikkerhet eller sikkerheten til andre.

Varsle nødetatene.
Ring 113 umiddelbart for å få hjelp fra brannvesen, ambulanse og politi.
Ved deres ankomst skal du brife deg rundt de fakta du sitter på og dele av din objektkunnskap.

Bruk verneutstyr hvis tilgjengelig.
Bruk hansker, maske og verne-briller, isolasjons-utstyr i henhold til situasjonen for å beskytte deg mot potensielle farer.

Observasjon:

Ta deg tid til å observere omgivelsene nøye.
Vær oppmerksom på alle potensielle farer, som brann, gasslekkasjer eller ustabile strukturer.

Se etter skadde personer.

Gi førstehjelp hvis du er kvalifisert til det, og sørg for at de får nødvendig medisinsk hjelp.

Identifiser eventuelle kilder til fare.
Dette kan inkludere brannkilder, utslipp av farlige stoffer eller ustabile gjenstander.

Samle informasjon fra vitner og involverte personer.
Dette kan gi deg verdifull innsikt i hva som har skjedd og hvordan du kan best håndtere situasjonen.

Dokumentasjon:

Ta bilder og videoer av skadestedet.
Dette kan være nyttig for å dokumentere bevis og for å hjelpe nødetatene med å forstå situasjonen.

Lag notater om dine observasjoner.
Dette kan inkludere detaljer om skadene, omgivelsene og eventuelle vitneutsagn.

Koordinering:

Samarbeid med nødetatene.
Følg instruksjonene fra brannmenn, ambulansepersonell og politi.

Gi informasjon til nødetatene.

Del dine observasjoner og notater med de ansvarlige for å hjelpe dem med å ta informerte beslutninger.

Hold deg unna veien for nødetatene.
Unngå å hindre dem i å utføre sitt arbeid. Du er der for å støtte dem med den fagkunnskapen du sitter på.

Det er viktig å huske at det ikke finnes en universell beste-måte å nærme seg et skadested på.
Hver situasjon er unik og krever en individuell tilnærming.
Det viktigste er å prioritere sikkerhet, observere nøye, dokumentere bevis og samarbeide med nødetatene for å sikre en effektiv håndtering av situasjonen.

Å forholde seg passivt på et skadested som fagperson kan ha en rekke negative konsekvenser, både for de involverte personene, for nødetatene og for din egen profesjonelle integritet. 

For de involverte personene:

  • Mangel på førstehjelp:
    Dersom du har kunnskap og ferdigheter i førstehjelp, men velger å ikke tilby hjelp til skadde personer, kan dette få alvorlige konsekvenser for deres helse og velvære. I noen tilfeller kan det til og med være livstruende.
  • Forverring av situasjonen:
    Ved å ikke gripe inn kan du forverre en allerede vanskelig situasjon. For eksempel, hvis det er brann på stedet, kan din passivitet føre til at brannen sprer seg og forårsaker mer skade.
  • Økt angst og utrygghet:
    De involverte personene kan føle seg mer engstelige og utrygge dersom de ikke ser at noen tar kontroll over situasjonen. Dette kan forverre traumet de har opplevd.

For nødetatene:

  • Hindring av redningsarbeid:
    Din passivitet kan hindre nødetatene i å utføre sitt arbeid effektivt. For eksempel, hvis du ikke gir informasjon om skadde personer eller omgivelsene på stedet, kan dette forsinke redningsaksjonen.
  • Økt risiko for ulykker:
    Ved å ikke rydde opp i farer på stedet, kan du øke risikoen for ulykker for både nødetatene og de involverte personene.
  • Mangel på samarbeid:
    Nødetatene er avhengige av samarbeid fra fagpersoner på skadestedet for å få et fullstendig bilde av situasjonen og for å ta de beste beslutningene. Din passivitet kan hindre dette samarbeidet.

For din egen profesjonelle integritet:

  • Tap av tillit:
    Dersom dine kollegaer, ledere eller det offentlige ser at du forholder deg passivt på et skadested, kan du miste tillit og respekt.
  • Sanksjoner fra arbeidsgiver:
    Din arbeidsgiver kan ta sanksjoner mot deg, for eksempel gi deg en reprimande eller til og med si deg opp, dersom du ikke følger din etiske plikt til å handle i nødsituasjoner.
  • Skader på ditt profesjonelle rykte:
    Din passivitet kan skade ditt profesjonelle rykte og gjøre det vanskelig for deg å få jobb i fremtiden.

Det er viktig å huske at som fagperson har du et ansvar for å handle i nødsituasjoner. Du har en etisk plikt til å bruke din kunnskap og ferdigheter for å hjelpe de involverte personene og for å støtte nødetatene i sitt arbeid.

Å forholde seg passivt er ikke et alternativ, og det kan ha alvorlige konsekvenser for både deg selv og andre.