Under PLIVO- hendelsen på Kongsberg viser evalueringen av håndteringen at de to første politimennene på åstedet begikk flere feil-handlinger og tok viktige feilvurderinger, men den største feilen de begikk, etter min mening, resulterte i at gjerningsmannen kom seg ut av butikklokaler og senere drepte fem mennesker.
Under aksjonen kom to butikkansatte ut av en dør ved inngang-partiet til forretningen; bak de to politibetjenten.
De butikkansatte gjorde politiet oppmerksomme på at utgangen de kom ut av var en utgang fra butikklokalene, men ble sendt ut i sikkerhet uten at politiet benyttet seg av deres lokalkunnskap for å få et bilde av objektet de opererte i.
Dermed kunne gjerningsmannen benytte seg av en tredje utgang, nødutgangen fra butikken, for å komme seg usett bort fra polititjenestemennene.
Lokal kjentmann og stedlig beredskaps-person: En uvurderlig ressurs i initial fase av en taktisk operasjon
I initial fase av en taktisk operasjon spiller lokal kjentmann en uvurderlig rolle for politiet.
Deres kjennskap til området, lokalene og risikofaktorer på skadestedet er kilden til uvurderlige etterretning er for å sikre og planlegge en effektiv og sikker innsats.
Nødvendighet ved å bruke og lytte til en lokal beredskapsperson:
Økt situasjonsforståelse:
Lokal kjentmann/stedlig beredskaps-person vil gi politiet verdifull informasjon om åstedet, inkludert mulige rømningsveier, skjulesteder, og potensielle farer.
Dette vil gi politiet et betydelig fortrinn i å forstå situasjonen og planlegge sin innsats.
- Forbedret kommunikasjon med lokalsamfunnet:
Lokal kjentmann vil fungere som en bro mellom politiet og berørt organisasjon; og deres beredskapsinnsats på objektet.
De vil bidra til å redusere frykt og feil-handlinger på objektet gjennom sin inngående kjennskap til lokale forhold og risikoer - Effektiv ressursbruk:
Lokal kjentmann vil hjelpe politiet med å navigere i området på en rask og effektiv måte.
De kan også identifisere potensielle vitner eller andre personer som kan ha verdifull informasjon; samt gjøre kjent om det er overvåkning-bilder (CCTV) fra objektet..
Dette kan frigi politiets innsatsleder tid og ressurser til å fokusere på andre aspekter av operasjonen. - Økt sikkerhet:
Lokal kjentmann vil bidra til å identifisere potensielle trusler mot politiets mannskap og operasjon. De kan også gi råd om hvordan man kan unngå farlige situasjoner.
Dette vil bidra til å øke sikkerheten for både politi, brannmenn, ambulansepersonell og sivile.
Eksempler på hvordan lokal kjentmann skal brukes:
- Veiledning av innsatspersonell til åstedet:
Lokal kjentmann kan veilede innsatspersonell til åstedet på den raskeste og mest effektive måten, unngå hindringer og potensielle farer. - Identifisering av mulige gjemmesteder:
Lokal kjentmann kan hjelpe politiet med å identifisere mulige gjemmesteder for mistenkte eller andre involverte i operasjonen. - Etablering av kontakt med lokal beredskapsinnsats:
Lokal kjentmann vil etablere kontakt den lokale operasjonelle og strategiske beredskapen i organisasjonen som eier konsekvensene av hendelsen på skadestedet - Tolkning av lokalet stammespråk: Lokal kjentmann vil hjelpe politiet med å forstå lokale stammespråk, begrep og skilting for å unngå misforståelser og sikre en effektiv håndtering av situasjonen; og ikke minst sikre de lokale kravene for normalisering
Konklusjon:
Lokal kjentmann er en uvurderlig ressurs for politiet i initial fasen av en taktisk operasjon.
Deres lokale kunnskap og innsikt vil bidra til å øke situasjonsforståelsen, forbedre kommunikasjonen , bruke ressurser effektivt, og øke sikkerheten for både politi, nødetater og lokale innsatsmannskaper
Det er viktig å huske at lokal kjentmann ikke skal brukes til å utføre risikofylte oppgaver eller til å sette seg selv i fare.
Deres rolle er å gi støtte og informasjon til politiet.
I Norge er det etablert god praksis for å bruke lokal kjentmann i politioperasjoner.
Politiet har gode rutiner for å identifisere og kontakte lokalkjente personer:
Problemet ligger i innsatsledernes etterlevelsen av disse rutinene.
HVA MÅ EN FORVENTE AT EN LOKAL BEREDSKAP-PERSON HAR AV KUNNSKAP OM SIN ORGANISASJONS OBJEKTER.
Enkelte objekter er omfattende, innfløkte og krevende, sånn som sykehus, hoteller, fabrikker og underjordiske T-banestasjoner.
En lokal beredskap-person, for eksempel på en underjordisk T-banestasjon, må ha omfattende kunnskap om stasjonens fysiske struktur, infrastruktur og systemer for å kunne håndtere en rekke nødsituasjoner effektivt.
Her er noen nøkkelområder de må være kjent med:
1. Stasjonsstruktur og layout:
- Detaljert kunnskap om stasjonens layout, inkludert plattformer, korridorer, trapper, nødutganger og ventilasjonskanaler.
- Oversikt over stasjonens rom-fordeling, inkludert tekniske rom, kontorer, butikker og toaletter.
- Grunnkunnskap om stasjonens konstruksjon, inkludert materialer, bærende elementer og brannmotstand. (EI-klasse på dører og vinduer)
2. Infrastruktursystemer:
- Dyptgående forståelse av stasjonens strømforsyning, inkludert hovedbrytere, sikringsskap og nødstrømsaggregater.
- Kunnskap om stasjonens ventilasjonssystem, inkludert vifter, kanaler , rømningsvei-ventilering og brann-ventilasjon med brannventiler.
- Oversikt over stasjonens brannslukkingssystem, inkludert sprinklere, gassslukkeanlegg, brannsvannspåkoblinger og varslingssystemer.
- Forståelse av stasjonens kommunikasjons- og kontrollsystemer, inkludert radiosamband, alarmer og videoovervåking.
3. Nødsituasjonsberedskap:
- Inngående kjennskap til stasjonens beredskapsplaner for ulike typer nødsituasjoner, inkludert brann, evakuering, terrorangrep og tekniske feil.
- Evne til å identifisere og vurdere potensielle farer og risikoer i stasjonen.
- Kunnskap om evakueringsprosedyrer, inkludert ruter, samleplasser og varsling av passasjerer.
- Evne til å kommunisere effektivt med nødetatene og andre beredskapsaktører.
4. Lokale forhold:
- God forståelse av det lokale omgivelsene rundt stasjonen, inkludert tilstøtende bygninger, gatene og veiene i området.
- Kunnskap om lokale kontaktpersoner, som brannvesen, politi og ambulansetjenester.
- Evne til å kommunisere med det lokale fellesskapet, inkludert flerspråklige passasjerer og personer med funksjonsnedsettelser.
5. Oppdatert kunnskap:
- Kontinuerlig oppdatering av kunnskap om stasjonen, infrastruktursystemer og beredskapsplaner gjennom regelmessige opplæringsprogrammer og øvelser.
- Deltakelse i beredskaps-nettverk og samhandling med andre beredskapsaktører for å holde seg oppdatert på nye trusler og beste praksis for håndtering.
I tillegg til disse områdene, er det også viktig at lokale beredskapspersoner har gode kommunikasjonsevner, evnen til å ta raske beslutninger under press og et sterkt fokus på sikkerhet. De må også være i god fysisk form for å kunne håndtere krevende oppgaver i en nødsituasjon.
Ved å ha omfattende kunnskap og ferdigheter, vil lokale beredskapspersoner på en underjordisk T-banestasjon, et hotell, sykehus eller fabrikkområde spille en avgjørende rolle i å beskytte passasjerer og ansatte, og sikre effektiv håndtering av enhver nødsituasjon.