Det å gå i innsats i skarpe, stressende og til tider livstruende, beredskapssituasjoner krever mye av innsatsmannskapene på det mentale.
Når en innsatsperson ikke er mentalt forberedt på å håndtere en beredskapssituasjon, kan det ha en rekke negative konsekvenser for både individet og teamet.
For individet:
- Redusert yteevne:
Stress og angst kan svekke dømmekraften, konsentrasjonsevnen og evnen til å ta raske og effektive beslutninger. - Økt risiko for feil:
En stresset innsatsperson kan gjøre feil som kan sette dem selv eller andre i fare. - Emosjonelle traumer:
Å oppleve en beredskapssituasjon uten å være mentalt forberedt kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst og depresjon. - Utbrenthet:
Langvarig eksponering for stressende situasjoner uten adekvate mestringsmekanismer kan føre til utbrenthet, kjennetegnet av emosjonell utmattelse, cynisme og redusert motivasjon.
For teamet:
- Dårligere samhandling:
En stresset innsatsperson kan ha vanskeligheter med å kommunisere effektivt med sine kolleger, noe som kan føre til misforståelser og koordineringsproblemer. - Redusert moral:
Å se en kollega slite kan påvirke moralen til hele teamet og redusere motivasjonen til å utføre oppgavene. - Økt risiko for ulykker:
Dårlig kommunikasjon og koordinering kan øke risikoen for ulykker og skader. - Negativt omdømme:
Dersom manglende mental forberedelse fører til feil eller ulykker, kan det skade omdømmet til både innsatspersonen og organisasjonen.
Forebygging av negative konsekvenser:
Det er viktig at organisasjoner som håndterer beredskapssituasjoner tar grep for å sikre at innsatspersonell er mentalt forberedt på sitt arbeid. Dette kan gjøres gjennom:
- Opplæring:
Gi innsatspersonell opplæring i stresshåndtering, krisekommunikasjon og mestringsmekanismer. - Psykologisk støtte:
Tilby tilgang til psykologisk støtte og rådgivning for å hjelpe innsatspersonell med å håndtere stressende opplevelser. - Debriefing:
Gjennomfør regelmessige debriefinger etter beredskapssituasjoner for å gi innsatspersonell en mulighet til å bearbeide opplevelsen og lære av den. - Skape en støttende kultur:
Oppmuntre til en kultur av åpenhet og tillit, der innsatspersonell føler seg komfortable med å dele sine bekymringer og søke hjelp.
Ved å investere i mental forberedelse kan organisasjoner sikre at innsatspersonell er bedre rustet til å håndtere stressende beredskapssituasjoner, noe som igjen kan bidra til å forbedre sikkerheten, effektiviteten og velværet til både individet og teamet.
PERSONLIGE RITUALER
Korte, rituelle handlinger kan være et effektivt verktøy for beredskapspersonell i stressende beredskapssituasjoner. Her er hvordan:
Før innsats:
- Forberedelse:
- Fysisk:
Enkle øvelser som å strekke, puste dypt eller visualisere kan bidra til å roe kroppen og øke fokus. - Mentalt:
Gjennomgang av prosedyrer, repetisjon av nøkkelinformasjon eller bruk av positive affirmasjoner kan styrke mental klarhet og selvtillit.
- Fysisk:
- Fokus:
- Etabler intensjon:
Definer et klart mål eller en intensjon for innsatsen, noe som gir retning og motivasjon. - Reduser distraksjoner:
Fjern unødvendige tanker og bekymringer ved å fokusere på oppgaven eller omgivelsene.
- Etabler intensjon:
- Skaper trygghet:
- Ritualer:
Enkle handlinger som å bære en amulett, bruke spesielle klær eller utføre en rutine kan skape en følelse av trygghet og kontroll. - Mantraer:
Gjentakelse av positive ord eller fraser kan gi en indre ro og styrke.
- Ritualer:
Etter innsats:
- Etterbehandling:
- Refleksjon:
Ta deg tid til å reflektere over innsatsen, både positive og negative aspekter, for å lære og forbedre seg. - Avslapping:
Finn en måte å slappe av både fysisk og mentalt, for eksempel med meditasjon, pusteøvelser eller fysisk aktivitet.
- Refleksjon:
- Forebygger traumer:
- Deling:
Snakk med kolleger, familie eller en profesjonell om opplevelsen for å bearbeide følelser og forhindre traumer. - Selvomsorg:
Prioriter søvn, sunt kosthold og fysisk aktivitet for å støtte mental og emosjonell velvære.
- Deling:
Det er viktig å huske at disse ritualene bør være personlige og tilpasset den enkelte beredskapspersonens behov og preferanser. Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for en annen.
Noen eksempler på rituelle handlinger:
- Brannmenn:
Kan slå på slangen, sjekke verktøyene eller klappe hverandre på skulderen før de går inn i et brennende bygg. - Ambulansepersonell:
Kan ta et dypt pust, sjekke utstyret sitt eller si en kort bønn før de ankommer en ulykkessted. - Politifolk:
Kan ta et par minutter til å visualisere et vellykket resultat, gjenta prosedyrene sine eller bruke en "power pose" for å øke selvtilliten.
En power pose er en stilling der man står eller sitter med kroppen på en måte som signaliserer makt, selvtillit og dominans. Disse stillingene kan ha en positiv effekt på både kropp og sinn, og kan brukes til å forbedre prestasjoner i en rekke situasjoner.
Hvordan utføre en power pose:
- Stå med føttene i skulderbreddes avstand:
Hold ryggen rett og skuldrene bakover. Løft brystet og haken litt, men ikke overdriv. - Strekk armene opp over hodet:
Som om du feirer en seier. Du kan også ha hendene på hoftene eller knyttnevene i siden. - Trekk pusten dypt inn:
Hold pusten i noen sekunder, og pust deretter sakte ut. - Fokus på kraften i kroppen:
Kjenn hvordan du fyller rommet med din energi og selvtillit.
Fordeler med power poses:
- Øker testosteronnivået:
Testosteron er et hormon som er assosiert med makt, selvtillit og risikotaking. - Reduserer kortisolnivået:
Kortisol er et stresshormon som kan ha en negativ effekt på prestasjoner. - Forbedrer humøret:
Power poses vil frigjøre endorfiner, som har en humørfremkallende effekt. - Øker selvtilliten:
Å føle seg sterk og kraftfull kan gi deg mer selvtillit til å ta på deg utfordringer. - Gjør deg mer overbevisende:
Power poses kan gjøre deg mer overbevisende i kommunikasjon med andre.
Når kan man bruke power poses?
- Før en viktig presentasjon eller forhandling:
En power pose kan gi deg et ekstra boost av selvtillit og energi. - Når du føler deg stresset eller usikker:
Å ta en power pose kan hjelpe deg å roe deg ned og føle deg mer i kontroll. - Når du trenger å ta en vanskelig avgjørelse:
En power pose kan gi deg styrken til å ta det riktige valget. - Når du ønsker å gjøre et godt inntrykk på andre:
Å stå eller sitte i en power pose kan gjøre deg mer selvsikker og karismatisk.
Noen ting å huske på:
- Power poses bør ikke brukes på en arrogant eller aggressiv måte.
- De er mest effektive når de brukes i kombinasjon med andre positive tankesett og atferdsmønstre.
- Det kan ta litt tid å bli komfortabel med å ta power poses. Vær tålmodig og vær tro mot deg selv.
Prøv en power pose neste gang du står overfor en utfordring.
Du vil sannsynlig vis bli overrasket over hvor mye det vil hjelpe!
Korte, rituelle handlinger kan gi beredskapspersonell en verdifull verktøykasse for å håndtere stressende beredskapssituasjoner. De kan bidra til å forberede kroppen og sinnet, styrke fokus og etterbehandling av opplevelsen.