Beredskap handler om å unngå en krise.
Beredskapsrådgiverens oppgaver er å sikre et planverk som både dekker det forebyggende, og ikke minst hvordan beredskapssituasjoner skal håndteres raskt, effektivt og riktig når en beredskapssituasjon opptrer.
- Utarbeidelse og oppdatering av planverk
- Gjennomføring av opplæring i beredskap og kriseledelse
- Alltid være klar til å assistere dere på strategisk, operativt og taktisk nivå i en beredskapssituasjon
En beredskapsrådgiver er avhengig av at mannskapene på operativt og taktisk nivå har tillit til det planverket, og ikke minst den opplæringen mannskapene gis, lystre systematisk og konsekvent. Slik etterlevelse av beredskapssystemet bygger på tillit til funksjonaliteten og effektiviteten i plan, opplæring og trening faktisk fungerer.
Det er ikke nok at den tillitspersonen en beredskapsrådgiver skal være, kun dukker opp på kursing og øvelser, men ellers styrer og leder beredskapen fra et kontor; eller overlater det taktiske og operasjonelle i skarpe hendelser til seg selv.
En beredskapsrådgivers plass i skarpe situasjoner er å være i spissen for sine mannskaper for å vise at vedkommende har så tro på sine egne tiltakskort/ ordre at denne tør å være der mannskapene er.
Det forventes at beredskapen skal fungere uansett tid på døgnet, dag i løpet av året, og ikke minst i alle vær og føreforhold i hvilket som helst terreng.
Ledelse av mannskaper er en kritisk del av den praktiske beredskapen.
Effektiv ledelse er avgjørende for å sikre at mannskaper er godt forberedt, trent og utstyrt for å håndtere beredskapssituasjoner. Her er noen av grunnene til at ledelse av mannskaper er så viktig:
1. Motivasjon og engasjement:
En god leder vil motivere og engasjere mannskapene sine til å yte sitt beste, selv under vanskelige og stressende forhold. Dette er avgjørende for effektiv håndtering av beredskapssituasjoner.
2. Koordinering og kommunikasjon:
En god leder vil koordinere innsatsen til mannskapene sine og sikre effektiv kommunikasjon.
Dette er viktig for å unngå forvirring og misforståelser, og for å sikre at alle jobber sammen mot et felles mål.
3. Beslutningstaking:
En god leder vil ta raske og effektive beslutninger under press.
Dette er viktig for å håndtere raskt skiftende situasjoner og for å minimere skader og tap av liv.
4. Problemløsning:
En god leder kan identifisere og løse problemer raskt og effektivt.
Dette er viktig for å gjenopprette normal drift så raskt som mulig etter en beredskapssituasjon.
5. Støtte og veiledning:
En god leder skal gi støtte og veiledning til mannskapene sine, både før, under og etter en beredskapssituasjon. Dette kan bidra til å redusere stress og angst, og for å fremme mental og emosjonell velvære.
I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at ledelse av mannskaper er en kontinuerlig prosess.
Ledere må være proaktive og sørge for at mannskapene sine alltid er forberedt på det verste.
Dette inkluderer å gi regelmessig opplæring og øvelse, og å holde seg oppdatert på de siste beredskapsplanene og prosedyrene.
Effektiv ledelse av mannskaper kan gjøre en betydelig forskjell i utfallet av en beredskapssituasjon.
Ved å investere i god ledelse kan organisasjoner sikre at de er godt rustet til å håndtere kriser og beskytte sine mannskaper, samfunnene sine og sine eiendeler.
Her er noen konkrete eksempler på hvordan ledelse av mannskaper skal brukes i praktisk beredskap:
- Utvikle og implementere beredskapsplaner og prosedyrer: Ledere spiller en nøkkelrolle i å utvikle og implementere beredskapsplaner og prosedyrer som sikrer at mannskapene vet hva de skal gjøre i en beredskapssituasjon.
- Gjøre mannskaper kjent med beredskapsplaner og prosedyrer: Ledere må sørge for at mannskapene er kjent med beredskapsplaner og prosedyrer, og at de kan øve på å implementere dem.
- Gi mannskapene opplæring i beredskapsfag: Ledere må sørge for at mannskapene har den opplæringen de trenger for å håndtere beredskapssituasjoner effektivt. Dette kan inkludere opplæring i førstehjelp, brannslukking, evakuering og kommunikasjon.
- Lede mannskaper under beredskapssituasjoner: Ledere spiller en nøkkelrolle i å lede mannskapene sine under beredskapssituasjoner. Dette inkluderer å ta raske beslutninger, koordinere innsatsen til mannskapene og gi støtte og veiledning.
- Evaluere beredskapsresponsen: Etter en beredskapssituasjon må ledere evaluere responsen for å identifisere områder for forbedring.
Ved å ta disse trinnene vil ledere sikre at mannskapene sine er godt forberedt på å håndtere beredskapssituasjoner.
Skal beredskapsrådgiveren lære må denne også kunne være ute i felt på en kald vinternatt.
Det gir rådgiveren også erfaring, kunnskap; og ikke minst tillit til seg som person og til bereskapssystemet.
Å oppdatere planverk og aksjonerte på bare de tilbakemeldingene en får i AAR (After Action Review) etter hendelser og trening har en effekt, men det er ikke bra nok i lengden. Enkelte ting må en føle på skinnet, på lik linje med mannskapene en sender ut.
Du MÅ vise de du leder at du tør å oppleve de belastninger og den frykten du forventer at mannskapene skal tåle; og fungere under.
Hvorfor er det viktig at en operativ og taktisk leder går foran sine mannskaper?
Det er mange grunner til at det er viktig at en operativ og taktisk leder går foran sine mannskaper og er sammen med dem uansett tid på døgn, vær og føreforhold.
Motivasjon og inspirasjon:
Når en leder går foran og viser at de er villige til å dele de samme vanskelige forholdene som sine mannskaper, kan det være utrolig motiverende og inspirerende. Det viser at de bryr seg om mannskapene sine og at de er villige til å ofre seg for å oppnå et felles mål.
2. Tillit og samhold:
Å være sammen med mannskapene sine under vanskelige forhold vil bidra til å bygge tillit og samhold. Når mannskapene ser at lederen deres er der for dem, uavhengig av omstendighetene, er de mer sannsynlig å stole på dem og respektere dem. Dette vil føre til et sterkere og mer effektivt team.
3. Kommunikasjon og koordinering:
Å være tilstede på bakken vil gi ledere en bedre forståelse av situasjonen og behovene til mannskapene sine. Dette kan gjøre det lettere for dem å kommunisere effektivt og koordinere innsatsen.
4. Problemløsning og beslutningstaking:
I vanskelige situasjoner vildet være avgjørende for en leder å være tilstede for å ta raske og velinformerte beslutninger. Å være på stedet gir dem førstehånds informasjon og lar dem vurdere situasjonen raskt og nøyaktig.
5. Moral og velvære:
Å være tilstede for mannskapene sine vil også bidra til å forbedre moralen og velværet deres.
Når mannskapene ser at lederen deres bryr seg om dem og er der for å støtte dem, kan det gi dem en følelse av trygghet og optimisme.
Selvfølgelig er det ikke alltid mulig for en leder å være tilstede med mannskapene sine under alle omstendigheter. Men når det er mulig, er det viktig for dem å gjøre det.
Fordelene ved å gå foran og være sammen med mannskapene sine er mange og kan ha en betydelig positiv innvirkning på teamet og oppdragets suksess.
I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å gå foran og være sammen med mannskapene sine kan være en måte for ledere å vise sitt lederskap og engasjement på. Det kan også være en måte for dem å lære og vokse som ledere på.
Til syvende og sist handler det om å være en god leder. Gode ledere er der for mannskapene sine, uansett hva. De er villige til å dele de samme vanskelige forholdene, og de er alltid der for å tilby støtte og veiledning. Å gå foran og være sammen med mannskapene sine er en av de viktigste tingene en leder kan gjøre for å bygge tillit, inspirere tillit og sikre oppdragets suksess.
Når en leder som er ansvarlig for taktisk og operativ håndtering av beredskapssituasjoner er utilgjengelig og overlater mannskapene til seg selv, kan det føre til en rekke negative konsekvenser:
1. Redusert effektivitet og koordinering:
Uten en klar leder kan det bli vanskelig å koordinere innsatsen til mannskapene og ta raske og effektive beslutninger. Dette kan føre til forsinkelser, forvirring og ineffektiv bruk av ressurser.
2. Økt risiko for feil og ulykker:
I stressende og kaotiske situasjoner som beredskapssituasjoner er det viktig å ha en klar leder som kan ta ansvar og gi retning.
Uten en leder kan mannskapene være mer utsatt for å ta feil beslutninger eller gjøre feil som kan føre til ulykker eller skader.
3. Redusert moral og motivasjon:
Når mannskapene føler at de er alene og ikke har støtte fra en leder, kan det føre til redusert moral og motivasjon.
Dette vil igjen føre til at de blir mindre effektive i sitt arbeid.
4. Økt stress og angst:
I en beredskapssituasjon er det naturlig å føle stress og angst.
Uten en leder som kan gi støtte og veiledning, vil disse følelsene bli forsterket, noe som kan føre til at mannskapene blir mindre effektive og tar dårligere beslutninger.
5. Skader på omdømme og tillit:
Hvis en beredskapssituasjon håndteres dårlig på grunn av mangel på effektiv ledelse, kan det skade organisasjonens omdømme og tilliten til mannskapene.
I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å være utilgjengelig i en beredskapssituasjon kan være et brudd på lederens ansvar og plikter. Ledere har et ansvar for å være tilgjengelige for sine mannskaper, spesielt i krisetider.
For å unngå disse negative konsekvensene er det viktig at ledere har en plan for å sikre at det alltid er en ansvarlig person tilgjengelig for å ta ledelsen i en beredskapssituasjon. Dette kan innebære å utpeke en stedfortreder eller ha et system for rotasjon av lederansvar.
Det er også viktig at ledere gir mannskapene sine den nødvendige opplæringen og støtten de trenger for å kunne fungere effektivt i en beredskapssituasjon, selv i fravær av en leder. Dette kan innebære å gi dem opplæring i beslutningstaking, problemløsning og kommunikasjon.
Det er ikke rimelig å forvente at innsatsmannskapene skal etterleve beredskapsplanverk og ordre uansett vær og føreforhold, når lederen selv ikke orker å gå ut og være sammen med dem.
Dette er viktig av flere grunner:
1. Motivasjon og engasjement:
Mannskapenes motivasjon og engasjement er avgjørende for effektiv håndtering av beredskapssituasjoner. Når de ser at lederen deres er villig til å dele de samme vanskelige forholdene og være der for dem, er de mer sannsynlig å være motiverte til å gjøre sitt beste.
2. Tillit og samhold:
Å være sammen med mannskapene sine under vanskelige forhold kan bidra til å bygge tillit og samhold. Når mannskapene ser at lederen deres bryr seg om dem og er der for å støtte dem, er de mer sannsynlig å stole på dem og respektere dem.
Dette vil føre til et sterkere og mer effektivt team.
3. Lederskap og ansvar:
En leder har et ansvar for å være tilstede for mannskapene sine, spesielt i krisetider.
Å være utilgjengelig kan sees på som et brudd på dette ansvaret.
4. Moralsk plikt:
I en beredskapssituasjon kan det være en moralsk plikt for en leder å være tilstede og støtte mannskapene sine.
Dette er spesielt sant når mannskapene setter seg selv i fare for å hjelpe andre.
5. Egen sikkerhet:
Det er også viktig å huske på mannskapenes egen sikkerhet.
Å be dem om å utføre oppgaver under farlige forhold uten tilstrekkelig støtte kan sette dem i unødvendig fare.
Selvfølgelig kan det være situasjoner der det er umulig for en leder å være fysisk tilstede med mannskapene sine. I disse tilfellene er det viktig at lederen sørger for at mannskapene har den støtten og veiledningen de trenger på andre måter, for eksempel gjennom god kommunikasjon og fjernledelse.
Det er også viktig å huske at beredskapsplanverk og ordre ikke alltid er perfekte.
De kan trenge å tilpasses avhengig av de spesifikke omstendighetene i en beredskapssituasjon. E
n god leder vil være fleksibel og villig til å tilpasse planene sine etter behov for å sikre mannskapenes sikkerhet og velvære.
Avslutningsvis er det viktig at ledere demonstrerer god dømmekraft og tar ansvar for sine mannskaper.
Å forvente at mannskapene skal etterleve beredskapsplanverk og ordre under alle omstendigheter, uavhengig av lederens egen handlinger, er urettferdig og kan ha negative konsekvenser for både mannskapene og beredskapsinnsatsen.
Den usynlige beredskapsrådgiveren i felt. Ansvar under frihet og inngripen/veiledning ved behov.
Det er viktig at en beredskapsleder viser tillit til sine mannskaper ved å la dem håndtere en skarp situasjon på egenhånd av flere grunner:
1. Økt eierskap og engasjement:
Når mannskaper får tillit til å ta ansvar og håndtere en situasjon selv, føler de seg mer eiere av problemet og er mer engasjerte i å finne en løsning.
Dette vil føre til mer kreative og effektive løsninger.
2. Utvikling av kompetanse og ferdigheter:
Ved å gi mannskaper muligheten til å håndtere skarpe situasjoner på egenhånd, får de verdifull praktisk erfaring og utvikler sin kompetanse og ferdigheter.
Dette vil gjøre dem bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser.
3. Forbedret beslutningstaking:
Mannskaper som er på stedet har ofte bedre kunnskap om den spesifikke situasjonen og kan derfor ta raskere og mer informerte beslutninger enn en beredskapsleder som ikke er til stede.
4. Redusert belastning på beredskapslederen:
En beredskapsleder har mange ansvarsområder under en krise.
Ved å la mannskaper håndtere mindre skarpe situasjoner på egenhånd, kan beredskapslederen fokusere på de mest kritiske oppgavene.
5. Styrket tillit mellom beredskapsleder og mannskaper:
Når mannskaper ser at beredskapslederen har tillit til dem, øker dette tilliten mellom dem.
Dette vil føre til et mer effektivt og samkjørt team.
Selvfølgelig er det viktig at beredskapslederen ikke abdiserer sitt ansvar helt.
Beredskapslederen må være tilgjengelig for å gi veiledning og beordringer når det er nødvendig. Det er også viktig at beredskapslederen har etablert klare retningslinjer og prosedyrer som mannskapene kan følge.
I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å vise tillit til sine mannskaper er et tegn på god ledelse. Gode ledere vet at mannskapene deres er kompetente og kapable, og de gir dem muligheten til å vise hva de kan.
Det er selvfølgelig også viktig å ta hensyn til konteksten i en skarp situasjon. I noen tilfeller kan det være nødvendig at beredskapslederen griper inn raskt og tar full kontroll over situasjonen. Men i de fleste tilfeller er det bedre å la mannskapene ta ansvar og bare bryte inn når det er absolutt nødvendig.
Ved å vise tillit til sine mannskaper kan beredskapsledere skape et mer effektivt og samkjørt team som er bedre rustet til å håndtere skarpe situasjoner.
TILLIT, TILLIT OG ATTER TILLIT!
Tilliten til et beredskapsverk er av avgjørende betydning for om innsatsmannskapene etterlever dem eller ikke. Her er noen av grunnene til dette:
1. Troverdighet og legitimitet:
Når mannskaper har tillit til et beredskapsverk, ser de det som troverdig og legitimt.
De er mer sannsynlig å følge instruksjonene og prosedyrene i verket hvis de tror at det er basert på sunn fornuft, ekspertise og erfaring.
2. Eierskap og engasjement:
Hvis mannskaper har vært involvert i utviklingen av et beredskapsverk, er de mer sannsynlig å føle eierskap til det og være engasjert i å implementere det.
Dette vil føre til bedre etterlevelse og mer effektiv håndtering av beredskapssituasjoner.
3. Forståelse og aksept:
Når mannskaper forstår begrunnelsen bak et beredskapsverk og ser hvordan det vil hjelpe dem i å gjøre jobben sin tryggere og mer effektivt, er de mer sannsynlig å akseptere det og følge det.
4. Redusert motstand og frustrasjon:
Hvis mannskaper ikke har tillit til et beredskapsverk, er de mer sannsynlig å motsette seg det og bli frustrerte over å måtte følge det.
Dette vil føre til dårligere etterlevelse og en mindre effektiv beredskapsorganisasjon.
5. Styrket moral og motivasjon:
Når mannskaper har tillit til et beredskapsverk, føler de seg mer trygge og støttet.
Dette vil føre til styrket moral og motivasjon, noe som igjen kan føre til bedre ytelse under beredskapssituasjoner.
I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at tillit til et beredskapsverk er avgjørende for å skape en kultur for sikkerhet og beredskap i en organisasjon.
Når mannskaper har tillit til at beredskapsverket vil hjelpe dem å holde seg trygge og gjøre jobben sin effektivt, er de mer sannsynlig å ta sikkerhet på alvor og følge sikkerhetsprosedyrene.
Det er selvfølgelig viktig å huske at tillit ikke kan tas for gitt.
Den må opptjenes og vedlikeholdes over tid.
Ledere og beredskapsplanleggere må jobbe hardt for å sikre at mannskaper har tillit til beredskapsverkene som er på plass.
Dette kan gjøres ved å involvere mannskaper i utviklingen av beredskapsverkene, gi dem klar og konsist kommunikasjon om begrunnelsen bak beredskapsverkene, og sørge for at beredskapsverkene er effektive og brukervennlige.
Ved å skape tillit til beredskapsverk kan organisasjoner sikre at mannskapene sine er mer sannsynlig å følge dem, noe som igjen kan føre til en tryggere og mer effektiv beredskapsorganisasjon.
Det er et motto som burde gjelde for alle operative og taktiske ledere: DU MÅ FORTELLE DIN SOLDAT HVORFOR EN ORDRE MÅ UTFØRES; OG DU MÅ VISE DENNE AT DU KAN UTFØRE ORDREN LIKE GODT SOM SOLDATEN!