Praktisk beredskap 11. Etterhåndsrapport

 


Viktige elementer i en rapport etter en kritisk beredskapssituasjon

En etterhåndsrapport etter en kritisk beredskapssituasjon er et avgjørende verktøy for å lære av hendelsen og for å forbedre beredskapen for fremtiden.
En god rapport vil gi en detaljert og nøyaktig oversikt over hva som skjedde, hvordan situasjonen ble håndtert og hva som kan læres av hendelsen.

Her er noen av de viktigste elementene som skal inkluderes i en etterhåndsrapport:

1. Bakgrunn og innledning:

  • Gi en kort oversikt over situasjonen, inkludert tid, sted og type hendelse.
  • Beskriv de involverte partene, for eksempel avdelinger, etater og enkeltpersoner.
  • Forklar formålet med rapporten og hvem den er ment for.

2. Beskrivelse av hendelsen:

  • Gi en detaljert tidslinje over hendelsen, fra start til slutt.
  • Beskriv hva som skjedde, hvem som var involvert og hva som ble gjort.
  • Bruk kart, diagrammer og bilder for å illustrere hendelsen hvis det er mulig.

3. Håndtering av hendelsen:

  • Beskriv hvordan situasjonen ble håndtert av beredskapsorganisasjonene (Egen og nødetatene).
  • Hvilke ressurser ble brukt?
  • Hvilke beslutninger ble tatt?
  • Hvordan fungerte kommunikasjonen og samspillet mellom forskjellige innsatsmannskapene?

4. Konsekvenser av hendelsen:

  • Beskriv skadene som ble forårsaket av hendelsen, inkludert tap av liv, personskade, eiendoms-skader og miljøskader.

5. Lærdommer og anbefalinger:

  • Basert på analysen av hendelsen, identifiser leksjoner som kan læres for å forbedre beredskapen i fremtiden.
  • Kom med konkrete anbefalinger for hvordan beredskapsplaner, prosedyrer og opplæring kan forbedres.

6. Vedlegg:

  • Inkluder eventuelle relevante vedlegg, for eksempel kart, diagrammer, bilder, loggbøker og rapporter fra andre organisasjoner.

I tillegg til disse elementene er det også viktig å:

  • Skrive rapporten på en klar, konsist og objektiv måte.
  • Bruke et profesjonelt språk og unngå å bruke sjargong eller teknisk terminologi som ikke er forståelig for alle lesere. (Forklar nødvendig sjargong-ord i parentes)
  • Sikre at rapporten er nøyaktig og fullstendig.
  • Få rapporten gjennomgått av nøkkelpersonell før den videresendes.

En god etterhåndsrapport vil være et verdifullt verktøy for å forbedre beredskapen og for å forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.
Ved å ta seg tid til å skrive en detaljert og nøyaktig rapport kan organisasjoner lære av sine feil og forbedre sin evne til å håndtere kritiske beredskapssituasjoner.


Viktige ting du må unngå når du skriver en rapport etter en kritisk beredskapssituasjon:

1. Unngå å legge skyld:

Målet med en etterhåndsrapport er å lære av hendelsen og forbedre beredskapen for fremtiden, ikke å legge skyld på enkeltpersoner.
Fokuser på fakta og objektive observasjoner, og unngå å bruke subjektive vurderinger eller personangrep.

2. Unngå å pynte på fakta:

En god rapport er basert på nøyaktig og fullstendig informasjon.
Unngå å pynte på fakta eller utelate viktig informasjon for å få hendelsen til å se bedre ut.
Vær ærlig og transparent i din rapportering, selv om det betyr å innrømme feil eller mangler.

3. Unngå å bruke sjargong eller teknisk terminologi:

Rapporten skal være forståelig for alle lesere, ikke bare de som er involvert i beredskapsarbeidet.
Unngå å bruke sjargong eller teknisk terminologi som ikke er definert eller forklart.
Bruk et klart og konsist språk som er lett å forstå.

4. Unngå å fokusere på unødvendige detaljer:

Rapporten skal fokusere på den essensielle informasjonen som er nødvendig for å forstå hendelsen og lære av den.
Unngå å inkludere unødvendige detaljer som ikke er relevante for formålet med rapporten.

5. Unngå å trekke forhastede konklusjoner:

Det er viktig å ta seg tid til å analysere hendelsen nøye før du trekker konklusjoner.
Unngå å hoppe til konklusjoner basert på begrenset informasjon eller personlige meninger.

6. Unngå å unnlate å komme med anbefalinger:

Etterhåndsrapporten er en mulighet til å lære av hendelsen og foreslå forbedringer for fremtiden.
Ikke unnlate å komme med anbefalinger, selv om de er små.

7. Unngå å unnlate å få rapporten gjennomgått:

Før du publiserer rapporten, er det viktig å få den gjennomgått av nøkkelpersonell som var involvert i hendelsen eller som har kunnskap om beredskapsarbeid.
Dette vil bidra til å sikre at rapporten er nøyaktig, fullstendig og nyttig.

8. Unngå å unnlate å publisere rapporten:

Etterhåndsrapporten MÅ publiseres og gjøres tilgjengelig for alle som er interessert i å lære av hendelsen. Dette vil bidra til å forbedre beredskapskulturen og forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.

Ved å unngå disse fellene kan du sikre at rapporten din er et verdifullt verktøy for å lære av en kritisk beredskapssituasjon og for å forbedre beredskapen for fremtiden.