Praktisk beredskap 9. Beredskapsrådgivers plass.

 

Beredskap handler om å unngå en krise. 

Beredskapsrådgiverens oppgaver er å sikre et planverk som både dekker det forebyggende, og ikke minst hvordan beredskapssituasjoner skal håndteres raskt, effektivt og riktig når en beredskapssituasjon opptrer.

• Utarbeidelse og oppdatering av planverk
• Gjennomføring av opplæring i beredskap og kriseledelse
• Alltid være klar til å assistere dere på strategisk, operativt og taktisk nivå i en beredskapssituasjon

En beredskapsrådgiver er avhengig av at mannskapene på operativt og taktisk nivå har tillit til det planverket, og ikke minst den opplæringen mannskapene gis, lystre systematisk og konsekvent. Slik etterlevelse av beredskapssystemet bygger på tillit til funksjonaliteten og effektiviteten i plan, opplæring og trening faktisk fungerer.

Det er ikke nok at den tillitspersonen en beredskapsrådgiver skal være, kun dukker opp på kursing og øvelser, men ellers styrer og leder beredskapen fra et kontor; eller overlater det taktiske og operasjonelle i skarpe hendelser til seg selv.

En beredskapsrådgivers plass i skarpe situasjoner er å være i spissen for sine mannskaper for å vise at vedkommende har så tro på sine egne tiltakskort/ ordre at denne tør å være der mannskapene er.

Det forventes at beredskapen skal fungere uansett tid på døgnet, dag i løpet av året, og ikke minst i alle vær og føreforhold i hvilket som helst terreng.

Ledelse av mannskaper er en kritisk del av den praktiske beredskapen.

Effektiv ledelse er avgjørende for å sikre at mannskaper er godt forberedt, trent og utstyrt for å håndtere beredskapssituasjoner. Her er noen av grunnene til at ledelse av mannskaper er så viktig:

1. Motivasjon og engasjement:

En god leder vil motivere og engasjere mannskapene sine til å yte sitt beste, selv under vanskelige og stressende forhold. Dette er avgjørende for effektiv håndtering av beredskapssituasjoner.

2. Koordinering og kommunikasjon:

En god leder vil koordinere innsatsen til mannskapene sine og sikre effektiv kommunikasjon.
Dette er viktig for å unngå forvirring og misforståelser, og for å sikre at alle jobber sammen mot et felles mål.

3. Beslutningstaking:

En god leder vil ta raske og effektive beslutninger under press.
Dette er viktig for å håndtere raskt skiftende situasjoner og for å minimere skader og tap av liv.

4. Problemløsning:

En god leder kan identifisere og løse problemer raskt og effektivt.
Dette er viktig for å gjenopprette normal drift så raskt som mulig etter en beredskapssituasjon.

5. Støtte og veiledning:

En god leder skal gi støtte og veiledning til mannskapene sine, både før, under og etter en beredskapssituasjon. Dette kan bidra til å redusere stress og angst, og for å fremme mental og emosjonell velvære.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at ledelse av mannskaper er en kontinuerlig prosess.
Ledere må være proaktive og sørge for at mannskapene sine alltid er forberedt på det verste.
Dette inkluderer å gi regelmessig opplæring og øvelse, og å holde seg oppdatert på de siste beredskapsplanene og prosedyrene.

Effektiv ledelse av mannskaper kan gjøre en betydelig forskjell i utfallet av en beredskapssituasjon.
Ved å investere i god ledelse kan organisasjoner sikre at de er godt rustet til å håndtere kriser og beskytte sine mannskaper, samfunnene sine og sine eiendeler.

Her er noen konkrete eksempler på hvordan ledelse av mannskaper skal brukes i praktisk beredskap:

• Utvikle og implementere beredskapsplaner og prosedyrer: Ledere spiller en nøkkelrolle i å utvikle og implementere beredskapsplaner og prosedyrer som sikrer at mannskapene vet hva de skal gjøre i en beredskapssituasjon.
• Gjøre mannskaper kjent med beredskapsplaner og prosedyrer: Ledere må sørge for at mannskapene er kjent med beredskapsplaner og prosedyrer, og at de kan øve på å implementere dem.
• Gi mannskapene opplæring i beredskapsfag: Ledere må sørge for at mannskapene har den opplæringen de trenger for å håndtere beredskapssituasjoner effektivt. Dette kan inkludere opplæring i førstehjelp, brannslukking, evakuering og kommunikasjon.
• Lede mannskaper under beredskapssituasjoner: Ledere spiller en nøkkelrolle i å lede mannskapene sine under beredskapssituasjoner. Dette inkluderer å ta raske beslutninger, koordinere innsatsen til mannskapene og gi støtte og veiledning.
• Evaluere beredskapsresponsen: Etter en beredskapssituasjon må ledere evaluere responsen for å identifisere områder for forbedring.

Ved å ta disse trinnene vil ledere sikre at mannskapene sine er godt forberedt på å håndtere beredskapssituasjoner.

Skal beredskapsrådgiveren lære må denne også kunne være ute i felt på en kald vinternatt.
Det gir rådgiveren også erfaring, kunnskap; og ikke minst tillit til seg som person og til bereskapssystemet.

Å oppdatere planverk og aksjonerte på bare de tilbakemeldingene en får i AAR (After Action Review) etter hendelser og trening har en effekt, men det er ikke bra nok i lengden. Enkelte ting må en føle på skinnet, på lik linje med mannskapene en sender ut.

Du MÅ vise de du leder at du tør å oppleve de belastninger og den frykten du forventer at mannskapene skal tåle; og fungere under. 

Hvorfor er det viktig at en operativ og taktisk leder går foran sine mannskaper?

Det er mange grunner til at det er viktig at en operativ og taktisk leder går foran sine mannskaper og er sammen med dem uansett tid på døgn, vær og føreforhold.

Motivasjon og inspirasjon:

Når en leder går foran og viser at de er villige til å dele de samme vanskelige forholdene som sine mannskaper, kan det være utrolig motiverende og inspirerende. Det viser at de bryr seg om mannskapene sine og at de er villige til å ofre seg for å oppnå et felles mål.

2. Tillit og samhold:

Å være sammen med mannskapene sine under vanskelige forhold vil bidra til å bygge tillit og samhold. Når mannskapene ser at lederen deres er der for dem, uavhengig av omstendighetene, er de mer sannsynlig å stole på dem og respektere dem. Dette vil føre til et sterkere og mer effektivt team.

3. Kommunikasjon og koordinering:

Å være tilstede på bakken vil gi ledere en bedre forståelse av situasjonen og behovene til mannskapene sine. Dette kan gjøre det lettere for dem å kommunisere effektivt og koordinere innsatsen.

4. Problemløsning og beslutningstaking:

I vanskelige situasjoner vildet være avgjørende for en leder å være tilstede for å ta raske og velinformerte beslutninger. Å være på stedet gir dem førstehånds informasjon og lar dem vurdere situasjonen raskt og nøyaktig.

5. Moral og velvære:

Å være tilstede for mannskapene sine vil også bidra til å forbedre moralen og velværet deres.
Når mannskapene ser at lederen deres bryr seg om dem og er der for å støtte dem, kan det gi dem en følelse av trygghet og optimisme.

Selvfølgelig er det ikke alltid mulig for en leder å være tilstede med mannskapene sine under alle omstendigheter. Men når det er mulig, er det viktig for dem å gjøre det.
Fordelene ved å gå foran og være sammen med mannskapene sine er mange og kan ha en betydelig positiv innvirkning på teamet og oppdragets suksess.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å gå foran og være sammen med mannskapene sine kan være en måte for ledere å vise sitt lederskap og engasjement på. Det kan også være en måte for dem å lære og vokse som ledere på.

Til syvende og sist handler det om å være en god leder. Gode ledere er der for mannskapene sine, uansett hva. De er villige til å dele de samme vanskelige forholdene, og de er alltid der for å tilby støtte og veiledning. Å gå foran og være sammen med mannskapene sine er en av de viktigste tingene en leder kan gjøre for å bygge tillit, inspirere tillit og sikre oppdragets suksess.

Når en leder som er ansvarlig for taktisk og operativ håndtering av beredskapssituasjoner er utilgjengelig og overlater mannskapene til seg selv, kan det føre til en rekke negative konsekvenser:

1. Redusert effektivitet og koordinering:

Uten en klar leder kan det bli vanskelig å koordinere innsatsen til mannskapene og ta raske og effektive beslutninger. Dette kan føre til forsinkelser, forvirring og ineffektiv bruk av ressurser.

2. Økt risiko for feil og ulykker:

I stressende og kaotiske situasjoner som beredskapssituasjoner er det viktig å ha en klar leder som kan ta ansvar og gi retning.
Uten en leder kan mannskapene være mer utsatt for å ta feil beslutninger eller gjøre feil som kan føre til ulykker eller skader.

3. Redusert moral og motivasjon:

Når mannskapene føler at de er alene og ikke har støtte fra en leder, kan det føre til redusert moral og motivasjon.
Dette vil igjen føre til at de blir mindre effektive i sitt arbeid.

4. Økt stress og angst:

I en beredskapssituasjon er det naturlig å føle stress og angst.
Uten en leder som kan gi støtte og veiledning, vil disse følelsene bli forsterket, noe som kan føre til at mannskapene blir mindre effektive og tar dårligere beslutninger.

5. Skader på omdømme og tillit:

Hvis en beredskapssituasjon håndteres dårlig på grunn av mangel på effektiv ledelse, kan det skade organisasjonens omdømme og tilliten til mannskapene.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å være utilgjengelig i en beredskapssituasjon kan være et brudd på lederens ansvar og plikter. Ledere har et ansvar for å være tilgjengelige for sine mannskaper, spesielt i krisetider.

For å unngå disse negative konsekvensene er det viktig at ledere har en plan for å sikre at det alltid er en ansvarlig person tilgjengelig for å ta ledelsen i en beredskapssituasjon. Dette kan innebære å utpeke en stedfortreder eller ha et system for rotasjon av lederansvar.

Det er også viktig at ledere gir mannskapene sine den nødvendige opplæringen og støtten de trenger for å kunne fungere effektivt i en beredskapssituasjon, selv i fravær av en leder. Dette kan innebære å gi dem opplæring i beslutningstaking, problemløsning og kommunikasjon.

Det er ikke rimelig å forvente at innsatsmannskapene skal etterleve beredskapsplanverk og ordre uansett vær og føreforhold, når lederen selv ikke orker å gå ut og være sammen med dem. 

Dette er viktig av flere grunner:

1. Motivasjon og engasjement:

Mannskapenes motivasjon og engasjement er avgjørende for effektiv håndtering av beredskapssituasjoner. Når de ser at lederen deres er villig til å dele de samme vanskelige forholdene og være der for dem, er de mer sannsynlig å være motiverte til å gjøre sitt beste.

2. Tillit og samhold:

Å være sammen med mannskapene sine under vanskelige forhold kan bidra til å bygge tillit og samhold. Når mannskapene ser at lederen deres bryr seg om dem og er der for å støtte dem, er de mer sannsynlig å stole på dem og respektere dem.
Dette vil føre til et sterkere og mer effektivt team.

3. Lederskap og ansvar:

En leder har et ansvar for å være tilstede for mannskapene sine, spesielt i krisetider.
Å være utilgjengelig kan sees på som et brudd på dette ansvaret.

4. Moralsk plikt:

I en beredskapssituasjon kan det være en moralsk plikt for en leder å være tilstede og støtte mannskapene sine.
Dette er spesielt sant når mannskapene setter seg selv i fare for å hjelpe andre.

5. Egen sikkerhet:

Det er også viktig å huske på mannskapenes egen sikkerhet.
Å be dem om å utføre oppgaver under farlige forhold uten tilstrekkelig støtte kan sette dem i unødvendig fare.

Selvfølgelig kan det være situasjoner der det er umulig for en leder å være fysisk tilstede med mannskapene sine. I disse tilfellene er det viktig at lederen sørger for at mannskapene har den støtten og veiledningen de trenger på andre måter, for eksempel gjennom god kommunikasjon og fjernledelse.

Det er også viktig å huske at beredskapsplanverk og ordre ikke alltid er perfekte.
De kan trenge å tilpasses avhengig av de spesifikke omstendighetene i en beredskapssituasjon. E
n god leder vil være fleksibel og villig til å tilpasse planene sine etter behov for å sikre mannskapenes sikkerhet og velvære.

Avslutningsvis er det viktig at ledere demonstrerer god dømmekraft og tar ansvar for sine mannskaper.
Å forvente at mannskapene skal etterleve beredskapsplanverk og ordre under alle omstendigheter, uavhengig av lederens egen handlinger, er urettferdig og kan ha negative konsekvenser for både mannskapene og beredskapsinnsatsen.

Den usynlige beredskapsrådgiveren i felt. Ansvar under frihet og inngripen/veiledning ved behov.

Det er viktig at en beredskapsleder viser tillit til sine mannskaper ved å la dem håndtere en skarp situasjon på egenhånd av flere grunner:

1. Økt eierskap og engasjement:

Når mannskaper får tillit til å ta ansvar og håndtere en situasjon selv, føler de seg mer eiere av problemet og er mer engasjerte i å finne en løsning.
Dette vil føre til mer kreative og effektive løsninger.

2. Utvikling av kompetanse og ferdigheter:

Ved å gi mannskaper muligheten til å håndtere skarpe situasjoner på egenhånd, får de verdifull praktisk erfaring og utvikler sin kompetanse og ferdigheter.
Dette vil gjøre dem bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser.

3. Forbedret beslutningstaking:

Mannskaper som er på stedet har ofte bedre kunnskap om den spesifikke situasjonen og kan derfor ta raskere og mer informerte beslutninger enn en beredskapsleder som ikke er til stede.

4. Redusert belastning på beredskapslederen:

En beredskapsleder har mange ansvarsområder under en krise.
Ved å la mannskaper håndtere mindre skarpe situasjoner på egenhånd, kan beredskapslederen fokusere på de mest kritiske oppgavene.

5. Styrket tillit mellom beredskapsleder og mannskaper:

Når mannskaper ser at beredskapslederen har tillit til dem, øker dette tilliten mellom dem.
Dette vil føre til et mer effektivt og samkjørt team.

Selvfølgelig er det viktig at beredskapslederen ikke abdiserer sitt ansvar helt.
Beredskapslederen må være tilgjengelig for å gi veiledning og beordringer når det er nødvendig. Det er også viktig at beredskapslederen har etablert klare retningslinjer og prosedyrer som mannskapene kan følge.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at det å vise tillit til sine mannskaper er et tegn på god ledelse. Gode ledere vet at mannskapene deres er kompetente og kapable, og de gir dem muligheten til å vise hva de kan.

Det er selvfølgelig også viktig å ta hensyn til konteksten i en skarp situasjon. I noen tilfeller kan det være nødvendig at beredskapslederen griper inn raskt og tar full kontroll over situasjonen. Men i de fleste tilfeller er det bedre å la mannskapene ta ansvar og bare bryte inn når det er absolutt nødvendig.

Ved å vise tillit til sine mannskaper kan beredskapsledere skape et mer effektivt og samkjørt team som er bedre rustet til å håndtere skarpe situasjoner.

TILLIT, TILLIT OG ATTER TILLIT!

Tilliten til et beredskapsverk er av avgjørende betydning for om innsatsmannskapene etterlever dem eller ikke. Her er noen av grunnene til dette:

1. Troverdighet og legitimitet:

Når mannskaper har tillit til et beredskapsverk, ser de det som troverdig og legitimt.
De er mer sannsynlig å følge instruksjonene og prosedyrene i verket hvis de tror at det er basert på sunn fornuft, ekspertise og erfaring.

2. Eierskap og engasjement:

Hvis mannskaper har vært involvert i utviklingen av et beredskapsverk, er de mer sannsynlig å føle eierskap til det og være engasjert i å implementere det.
Dette vil føre til bedre etterlevelse og mer effektiv håndtering av beredskapssituasjoner.

3. Forståelse og aksept:

Når mannskaper forstår begrunnelsen bak et beredskapsverk og ser hvordan det vil hjelpe dem i å gjøre jobben sin tryggere og mer effektivt, er de mer sannsynlig å akseptere det og følge det.

4. Redusert motstand og frustrasjon:

Hvis mannskaper ikke har tillit til et beredskapsverk, er de mer sannsynlig å motsette seg det og bli frustrerte over å måtte følge det.
Dette vil føre til dårligere etterlevelse og en mindre effektiv beredskapsorganisasjon.

5. Styrket moral og motivasjon:

Når mannskaper har tillit til et beredskapsverk, føler de seg mer trygge og støttet.
Dette vil føre til styrket moral og motivasjon, noe som igjen kan føre til bedre ytelse under beredskapssituasjoner.

I tillegg til de ovennevnte punktene er det også verdt å merke seg at tillit til et beredskapsverk er avgjørende for å skape en kultur for sikkerhet og beredskap i en organisasjon.
Når mannskaper har tillit til at beredskapsverket vil hjelpe dem å holde seg trygge og gjøre jobben sin effektivt, er de mer sannsynlig å ta sikkerhet på alvor og følge sikkerhetsprosedyrene.

Det er selvfølgelig viktig å huske at tillit ikke kan tas for gitt.
Den må opptjenes og vedlikeholdes over tid.
Ledere og beredskapsplanleggere må jobbe hardt for å sikre at mannskaper har tillit til beredskapsverkene som er på plass.
Dette kan gjøres ved å involvere mannskaper i utviklingen av beredskapsverkene, gi dem klar og konsist kommunikasjon om begrunnelsen bak beredskapsverkene, og sørge for at beredskapsverkene er effektive og brukervennlige.

Ved å skape tillit til beredskapsverk kan organisasjoner sikre at mannskapene sine er mer sannsynlig å følge dem, noe som igjen kan føre til en tryggere og mer effektiv beredskapsorganisasjon.

Det er et motto som burde gjelde for alle operative og taktiske ledere: DU MÅ FORTELLE DIN SOLDAT HVORFOR EN ORDRE MÅ UTFØRES; OG DU MÅ VISE DENNE AT DU KAN UTFØRE ORDREN LIKE GODT SOM SOLDATEN!

Praktisk beredskap 8. Observasjon og vurderings-fokus.

Du ser bare det du ser på, og du ser bare på det du har i tankene

Påstanden om at du bare ser det du ser på, og at bare du på det du har i tankene har stor betydning for håndtering av beredskapsarbeidets initialfase av flere grunner.

For det første er det den effekten som kalles bekreftelse-forskyvning.
Vi mennesker har en tendens til å søke etter og tolke informasjon på en måte som bekrefter eksisterende tro og forventninger.
I en beredskapssituasjon vil dette føre til at man overser viktig informasjon eller feiltolker bevis, noe som kan ha alvorlige konsekvenser.

Stress og press i en beredskapssituasjon kan føre til tunnel-syn/skylapp-fokus, der man bare fokuserer på en smal oppgave eller et problem og ignorerer andre viktige aspekter av situasjonen.
Dette vil hindre effektiv problemløsning og koordinering.

Risikoen ligger i manglende mental fleksibilitet
Evnen til å tilpasse seg nye situasjoner og endre tankemønstre er avgjørende i beredskapsarbeidet.
Å være fastlåst i etablerte tankemønstre vil hindre at du ser alternative løsninger eller tar raske og effektive beslutninger.
Dette igjen øker risikoen for forventnings-styring.
Forventningene vi har om en hendelse vil ofte påvirke hvordan vi oppfatter og reagerer på den.
Negative forventninger kan føre til panikk og handlingslammelse, mens positive forventninger kan gi motivasjon og handlekraft.

Hvordan skal vi håndtere disse utfordringene?
For å unngå negative effekter av du ser bare det du ser på, og du ser bare på det du har i tankene i beredskapsarbeidet, er det viktig å:

• Vær bevisst på bekreftelses-forskyvning og tunnelseende.
• Søk aktivt etter motstridende informasjon.
• Vær åpen for alternative perspektiver og løsninger.
• Utvikle mental fleksibilitet gjennom trening og øvelse.
• Kommuniser effektivt for å dele informasjon og bygge et felles situasjonsbilde.
• Etabler tydelige roller og ansvar for å unngå forvirring og handlingslammelse.

Ved å ta tak i disse utfordringene kan man forbedre evnen til å ta raske, effektive og velinformerte beslutninger i beredskapsarbeidets initialfase, noe som kan ha en avgjørende betydning for å redde liv og minimere skader.

Trening og bevissthet for å unngå bekreftelsesforskyvning og tunnelsyn:

Bekreftelsesforskyvning og tunnelsyn er vanlige kognitive skjevheter som kan hindre god dømmekraft og beslutningstaking, spesielt i stressende situasjoner som beredskapsarbeid.
Gjennom visse teknikker og fokus kan man trene seg opp til å bli mer bevisst på disse skjevhetene og ta grep for å unngå dem. 

1. Vær bevisst på dine forventninger:

Vær klar over at dine egne forventninger og fordommer kan påvirke hvordan du tolker informasjon.
Spør deg selv om du leter etter bevis som bekrefter dine eksisterende tro, eller om du er åpen for alternative perspektiver.

2. Aktivt søk motstridende informasjon:

Ikke bare fokuser på informasjon som bekrefter dine synspunkter.
Gå aktivt ut for å finne informasjon som kan motsi eller utfordre dine tro.
Dette vil gi deg et mer nyansert og objektivt bilde av situasjonen.

3. Utfordre dine antagelser:

Spør deg selv om antagelsene dine er basert på fakta eller på personlige meninger.
Vær kritisk til din egen tankegang og vær villig til å revidere antagelsene dine når ny informasjon blir tilgjengelig.

4. Diskuter med andre:

Snakk med andre om dine observasjoner og tolkninger.
Å få forskjellige perspektiver på en sak vil hjelpe deg å se ting fra nye vinkler og bli mer bevisst på dine egne blindsoner.

5. Ta deg tid til å reflektere:

Etter en hendelse eller en vanskelig beslutning, ta deg tid til å reflektere over dine handlinger og tanker. Vurder hvordan bekreftelsesforskyvning og tunnelsyn kan ha påvirket din dømmekraft, og identifiser områder der du kan forbedre deg.

6. Tren på mental fleksibilitet:

Øvelser som mindfulness, meditasjon og kognitiv atferdsterapi vikl hjelpe deg å utvikle mental fleksibilitet og bli mer bevisst på dine tankeprosesser.

7. Vær bevisst på dine følelser:

Følelser kan også påvirke hvordan du tolker informasjon.
Bli klar over hvordan dine følelser kan påvirke din dømmekraft, og ta deg tid til å roe deg ned før du tar viktige beslutninger.

Husk at det å unngå bekreftelsesforskyvning og tunnelsyn er en kontinuerlig prosess.
Det krever bevissthet, øvelse og en vilje til å utfordre sine egne antagelser, men ved å ta grep for å redusere effekten av disse skjevhetene, kan du forbedre din evne til å ta raske, informerte og veloverveide beslutninger, noe som er avgjørende for effektivt beredskapsarbeid.

Praktisk beredskap 7. Kommunikasjon med kroppen

Når folk kommer inn i en heis hvor det står en person som tar  i mot dem med blikket så føler de seg trygge, men dersom personen står med ryggen til dem så føler de seg utrygge; og enkelte så utrygge at de ikke går inn i heisen.

For å forstå hvordan ditt eget kroppsspråk og hvordan du opptrer virker på andre, og hvordan du kommuniserer med dem via dine kropps-holdninger og bevegelser,  må vi gå litt i dybden på denne heis-teorien.

Hvorfor reagerer folk på en person som blir stående med ryggen til dem når de entrer et rom eller en heis?

Instinktive reaksjoner:

• Frykt for det ukjente:
  Vi er naturlig tilbøyelige til å være forsiktige i uforutsigbare situasjoner.
  En person med ryggen til oss representerer det ukjente, og mange vi instinktivt kan oppfatte som en potensiell trussel.
• Økt bevissthet om omgivelsene:
  Når vi føler oss usikre, øker vi vår bevissthet om omgivelsene for å identifisere mulige farer.
  At en person står med ryggen til, vil forsterke denne bevisstheten og føre til en følelse av ubehag.

2. Sosiale signaler:

• Mangel på tillit:
  Blikkontakt er et viktig sosialt signal som skaper tillit og samhold.
  Når en person unngår blikkontakt, kan det tolkes som et tegn på at de ikke er interessert i samhandling eller at de er ukomfortable.
  Dette kan føre til en følelse av mistro og utrygghet.
• Oppfattet mangel på vennlighet:
  Å hilse eller smile til en person i heisen er en vanlig høflig gest.
  Når noen unngår dette, kan det tolkes som et tegn på uhøflighet eller mangel på vennlighet.
  Dette kan forsterke følelsen av ubehag og utrygghet.

3. Individuelle forskjeller:

• Personlighetstrekk:
  Personer med et mer engstelig eller introvert temperament kan være mer tilbøyelige til å føle seg ukomfortable i situasjoner der de føler seg usikre eller utsatt.
• Tidligere erfaringer:
  Negative erfaringer med heiser eller med fremmede i lignende situasjoner kan forsterke følelsen av ubehag og utrygghet hos noen individer.

Det er viktig å huske at disse reaksjonene er vanlige og ikke nødvendigvis indikerer en reell trussel; men samtidig er det også viktig at du som beredskapsleder på et skadested eller i en evakuerings-situasjon er bevisst på den usynlige kommunikasjonen du bedriver.

De fleste mennesker vil føle seg mer komfortable i en heis med en person som tar kontakt med dem med blikket, da dette skaper en følelse av trygghet og tillit.

Det er også viktig å respektere andres personlige rom og unngå å stirre på folk i heisen; og selvsagt i ethvert miljø hvor de føler seg usikre og utrygge; og hvor din oppgave er å ivareta og lede dem..

Bevisst kroppsspråk for å skape tillit i truende situasjoner.

Når du skal lede folk i en truende situasjon, er det avgjørende å skape tillit.
Bevissthet om ditt eget kroppsspråk er et viktig verktøy for å oppnå dette. Her er noen tips:

1. Åpen og avslappet kroppsstilling:

• Unngå å krysse armene eller ha hendene i lommene. Dette kan signalisere lukkethet og mistro.
• Hold en avslappet holdning med skuldrene ned og brystet fremover. Dette signaliserer tilgjengelighet og vennlighet.
• Oppretthold god øyekontakt. Dette viser at du er engasjert og lytter til den andre personen.

2. Rolige og bevisste bevegelser:

• Unngå brå bevegelser eller urolige bevegelser med hendene. Dette kan virke skremmende eller uforutsigbart.
• Du skal bevege deg sakte og med hensikt. Dette signaliserer kontroll og trygghet.
• Nikk og smil når det er passende. Dette viser at du er vennlig og imøtekommende.

3. Ansiktsuttrykk som uttrykker tillit:

• Hold et vennlig og beroligende ansiktsuttrykk. Unngå å se sint, bekymret eller stresset ut.
• Smil når det er mulig. Dette signaliserer vennlighet og at du bryr deg om den andre personen.
• Bruk øyenbrynene dine til å vise at du lytter og er engasjert.

4. Verbal kommunikasjon som skaper trygghet:

• Snakk med en rolig og lav stemme. Unngå å rope eller snakke for fort.
• Bruk et klart og tydelig språk. Unngå å bruke fagspråk eller jargong som den andre personen kanskje ikke forstår.
• Vær tålmodig og lytt aktivt til den andre personens bekymringer.
• Du må vise en viss empati og forståelse for den andre personens situasjon.

5. Aktiv lytting:

• Gi den andre personen din fulle oppmerksomhet når de snakker.
• Unngå å avbryte eller snakke over dem.
• Still oppklarende spørsmål for å vise at du er engasjert og ønsker å forstå.
• Gjenta det du har hørt for å bekrefte at du har forstått riktig.

Husk:

• Bevissthet om ditt eget kroppsspråk er et viktig verktøy for å skape tillit hos folk i truende situasjoner.
• En åpen og avslappet kroppsstilling, rolige bevegelser, et vennlig ansiktsuttrykk og klar verbal kommunikasjon kan bidra til å roe ned den andre personen og skape en trygg atmosfære.
• Aktiv lytting er avgjørende for å vise at du bryr deg om den andre personens bekymringer og at du ønsker å hjelpe.

Ved å følge disse veiledningene vil du øke sjansene for å skape tillit hos folk i truende situasjoner og lede dem effektivt gjennom krisen.

Kroppsspråk som vil svekke tilliten til en leder i en stressende situasjon:

Lukket og anspent kroppsstilling:

• Kryssing av armene eller å ha hendene i lommene signaliserer lukkethet og mangel på tilgjengelighet.
• En anspent kropp med skuldrene trukket opp og brystet fremover kan virke skremmende og ubehagelig.
• Unngå å stirre eller ha et intenst blikk, da dette kan virke konfronterende og ubehagelig.

Ubehagelige bevegelser:

• Brå bevegelser eller urolige bevegelser med hendene kan signalisere nervøsitet og mangel på kontroll.
• Å leke med håret eller klærne dine kan virke distraherende og uprofesjonelt.
• Unngå å gjespe eller se på klokken, da dette kan tolkes som at du er kjedsom eller uinteressert i det som skjer.

Negativt ansiktsuttrykk:

• Et sint, bekymret eller stresset ansiktsuttrykk kan virke utrygt og skape bekymring hos andre.
• Unngå å rynke pannen, bite i leppene eller trekke i munnvikene, da dette kan tolkes som negative følelser.
• Smil når det er passende for å vise at du er vennlig og imøtekommende.

Usammenhengende verbal kommunikasjon:

• Å snakke for fort eller for sakte kan virke usikker og uprofesjonelt.
• Unngå å bruke sjargong eller faguttrykk som ikke alle forstår.
• Snakk med en klar og tydelig stemme, og vær nøye med ordvalget ditt.
• Vær ærlig og transparent i din kommunikasjon, og unngå å love noe du ikke kan holde.

Mangel på engasjement:

• Unngå å se bort fra folk når de snakker til deg.
• Vær aktivt lyttende og vis at du bryr deg om hva andre har å si.
• Still spørsmål for å vise at du er interessert i andres meninger og ideer.
• Ta deg tid til å forklare ting på en klar og forståelig måte.

Manglende autoritet:

• En usikker eller vaklende holdning kan svekke din autoritet og tilliten til deg som leder.
• Snakk med en selvsikker stemme og stå stødig på bakken.
• Vær tydelig på dine forventninger og krav, og vær forberedt på å ta vanskelige beslutninger.
• Ta ansvar for dine handlinger og lær av dine feil.

Husk:

• Bevissthet om ditt eget kroppsspråk er viktig for å skape tillit og respekt hos andre.
• Et åpent og avslappet kroppsspråk, rolige bevegelser, et positivt ansiktsuttrykk og klar og tydelig kommunikasjon er nøkkelen til å bli en effektiv leder.
• Ved å vise engasjement, autoritet og ærlighet kan du vinne andres tillit og få dem til å tro på dine evner.

Praktisk beredskap. 6. Nærme seg skadestedet

Den beste måten å nærme seg et skadested på for å sikre en god oversikt over situasjonen avhenger av en rekke faktorer, inkludert typen skadesituasjon, omgivelsene og tilgjengelige ressurser.

Her legger jeg frem de generelle retningslinjene som er nyttige for å sikre seg systematikken i håndteringen på et skadested og sikre seg oversikt for å danne seg et helhetsbilde for situasjonen.

1. Sikkerhet:

Vurder din egen sikkerhet først.
Gå ikke inn i et skadested hvis det er en umiddelbar trussel mot din egen sikkerhet eller sikkerheten til andre.

Varsle nødetatene.
Ring 113 umiddelbart for å få hjelp fra brannvesen, ambulanse og politi.
Ved deres ankomst skal du brife deg rundt de fakta du sitter på og dele av din objektkunnskap.

Bruk verneutstyr hvis tilgjengelig.
Bruk hansker, maske og verne-briller, isolasjons-utstyr i henhold til situasjonen for å beskytte deg mot potensielle farer.

Observasjon:

Ta deg tid til å observere omgivelsene nøye.
Vær oppmerksom på alle potensielle farer, som brann, gasslekkasjer eller ustabile strukturer.

Se etter skadde personer.
Gi førstehjelp hvis du er kvalifisert til det, og sørg for at de får nødvendig medisinsk hjelp.

Identifiser eventuelle kilder til fare.
Dette kan inkludere brannkilder, utslipp av farlige stoffer eller ustabile gjenstander.

Samle informasjon fra vitner og involverte personer.
Dette kan gi deg verdifull innsikt i hva som har skjedd og hvordan du kan best håndtere situasjonen.

Dokumentasjon:

Ta bilder og videoer av skadestedet.
Dette kan være nyttig for å dokumentere bevis og for å hjelpe nødetatene med å forstå situasjonen.

Lag notater om dine observasjoner.
Dette kan inkludere detaljer om skadene, omgivelsene og eventuelle vitneutsagn.

Koordinering:

Samarbeid med nødetatene.
Følg instruksjonene fra brannmenn, ambulansepersonell og politi.

Gi informasjon til nødetatene.
Del dine observasjoner og notater med de ansvarlige for å hjelpe dem med å ta informerte beslutninger.

Hold deg unna veien for nødetatene.
Unngå å hindre dem i å utføre sitt arbeid. Du er der for å støtte dem med den fagkunnskapen du sitter på.

Det er viktig å huske at det ikke finnes en universell beste-måte å nærme seg et skadested på.
Hver situasjon er unik og krever en individuell tilnærming.
Det viktigste er å prioritere sikkerhet, observere nøye, dokumentere bevis og samarbeide med nødetatene for å sikre en effektiv håndtering av situasjonen.

Å forholde seg passivt på et skadested som fagperson kan ha en rekke negative konsekvenser, både for de involverte personene, for nødetatene og for din egen profesjonelle integritet. 

For de involverte personene:

• Mangel på førstehjelp:
  Dersom du har kunnskap og ferdigheter i førstehjelp, men velger å ikke tilby hjelp til skadde personer, kan dette få alvorlige konsekvenser for deres helse og velvære. I noen tilfeller kan det til og med være livstruende.
• Forverring av situasjonen:
  Ved å ikke gripe inn kan du forverre en allerede vanskelig situasjon. For eksempel, hvis det er brann på stedet, kan din passivitet føre til at brannen sprer seg og forårsaker mer skade.
• Økt angst og utrygghet:
  De involverte personene kan føle seg mer engstelige og utrygge dersom de ikke ser at noen tar kontroll over situasjonen. Dette kan forverre traumet de har opplevd.

For nødetatene:

• Hindring av redningsarbeid:
  Din passivitet kan hindre nødetatene i å utføre sitt arbeid effektivt. For eksempel, hvis du ikke gir informasjon om skadde personer eller omgivelsene på stedet, kan dette forsinke redningsaksjonen.
• Økt risiko for ulykker:
  Ved å ikke rydde opp i farer på stedet, kan du øke risikoen for ulykker for både nødetatene og de involverte personene.
• Mangel på samarbeid:
  Nødetatene er avhengige av samarbeid fra fagpersoner på skadestedet for å få et fullstendig bilde av situasjonen og for å ta de beste beslutningene. Din passivitet kan hindre dette samarbeidet.

For din egen profesjonelle integritet:

• Tap av tillit:
  Dersom dine kollegaer, ledere eller det offentlige ser at du forholder deg passivt på et skadested, kan du miste tillit og respekt.
• Sanksjoner fra arbeidsgiver:
  Din arbeidsgiver kan ta sanksjoner mot deg, for eksempel gi deg en reprimande eller til og med si deg opp, dersom du ikke følger din etiske plikt til å handle i nødsituasjoner.
• Skader på ditt profesjonelle rykte:
  Din passivitet kan skade ditt profesjonelle rykte og gjøre det vanskelig for deg å få jobb i fremtiden.

Det er viktig å huske at som fagperson har du et ansvar for å handle i nødsituasjoner. Du har en etisk plikt til å bruke din kunnskap og ferdigheter for å hjelpe de involverte personene og for å støtte nødetatene i sitt arbeid.

Å forholde seg passivt er ikke et alternativ, og det kan ha alvorlige konsekvenser for både deg selv og andre.

Praktisk beredskap 5. Beslutningspsykologi

Beslutningspsykologi er et fagfelt innenfor psykologien som studerer hvordan mennesker tar beslutninger. Den fokuserer på de mentale prosessene og kognitive funksjonene som ligger til grunn for våre valg, samt de emosjonelle og sosiale faktorene som påvirker dem.

Beslutningspsykologien tilbyr en rekke verktøy og strategier for å forbedre vår evne til å ta raske og gode beslutninger i krisesituasjoner. 

1. Forbered deg: (Tankespill)

Ha en plan:
Forbered deg på mulige krisesituasjoner ved å lage planer for hvordan du skal håndtere dem.
Dette inkluderer å ha en evakueringsplan, en kommunikasjonsplan og en plan for å ta vare på grunnleggende behov.

Lær av erfaringer:
Reflekter over tidligere krisesituasjoner og lær av dem.
Hva fungerte bra?
Hva kunne du ha gjort annerledes?

Øv deg på å ta raske beslutninger:
Tren på å ta raske beslutninger under press i en trygg setting.
Dette kan gjøres gjennom spill, simuleringer eller andre øvelser.

2. Hold deg rolig:

Fokus på pusten:
Ta dype åndedrag for å roe deg ned og fokusere tankene dine.

Identifiser trusselen:
Vurder situasjonen raskt og identifiser den umiddelbare trusselen.

Prioriter handlinger:
Bestem hva som er viktigst å gjøre først, og prioriter dine handlinger deretter.

3. Stol på intuisjonen din:

Vær oppmerksom på følelsene dine: 

Følelsene dine kan gi deg verdifull informasjon i en krisesituasjon.

Stol på magefølelsen din:
Din intuisjon kan ofte gi deg et raskt og riktig svar.

Ikke overtenk:
I en krisesituasjon er det ofte viktig å handle raskt, selv om du ikke har all informasjonen du trenger.

4. Vær fleksibel:

Vær forberedt på å endre planene dine:
Ting kan endre seg raskt i en krisesituasjon, så vær forberedt på å justere planene dine etter behov.

Lær av dine feil:
Ikke vær redd for å gjøre feil. Lær av dem og bruk dem til å forbedre dine beslutninger i fremtiden.

Hold deg positiv: 

Vær optimistisk og tro på din evne til å håndtere krisen.

5. Be om hjelp:

Ikke vær redd for å be om hjelp:
Det er ingen skam i å be om hjelp fra andre i en krisesituasjon.

Vær klar over at at det ikke finnes noen magisk formel for å ta perfekte beslutninger i krisesituasjoner.
Det viktigste er å være forberedt, holde seg rolig, bruke sunn fornuft og søke hjelp når du trenger det.

I tillegg til de generelle tipsene ovenfor, er det også noen spesifikke strategier som kan være nyttige i forskjellige typer krisesituasjoner.
For eksempel:

• Ved en brann: Evakuer bygningen raskt og trygt, og ring brannvesenet.
• Ved en bilulykke: Sjekk om du eller andre er skadd, ring nødetatene og vent på hjelp.
• Ved en naturkatastrofe: Følg instruksjonene fra myndighetene og ta forholdsregler for å beskytte deg selv og dine kjære.

Uansett hvilken type krisesituasjon du står overfor, er det viktig å huske at du ikke er alene.
Det finnes ressurser tilgjengelig for å hjelpe deg med å håndtere krisen og komme deg videre.

Det er mange måter å øve og trene på å ta raske beslutninger:

1. Spill:

• Spill som krever raske beslutninger: Det finnes mange spill som kan hjelpe deg med å trene på å ta raske beslutninger under press. Noen eksempler inkluderer sjakk, brettspill som Ticket to Ride eller Settlers of Catan, videospill som actionspill eller strategispill, og til og med kortspill som Uno eller Go Fish.
• Spill improvisasjonsteater: Improvisasjonsteater er en flott måte å øve på å tenke raskt på beina og komme med kreative løsninger på problemer. Det kan også hjelpe deg med å bli mer komfortabel med å ta risiko og gjøre feil.

2. Simuleringer:

• Delta i simuleringer eller øvelser: Det finnes mange organisasjoner som tilbyr simuleringer og øvelser som kan hjelpe deg med å trene på å ta raske beslutninger i krisesituasjoner. Noen eksempler inkluderer brannøvelser, redningsøvelser og simuleringer av naturkatastrofer.
• Bruk online simuleringsspill: Det finnes også mange online simuleringsspill som kan hjelpe deg med å trene på å ta raske beslutninger i forskjellige situasjoner. Noen eksempler inkluderer spill som Flight Simulator, Surgeon Simulator og Democracy 3.

3. Hverdagslige aktiviteter:

• Tren på å ta raske beslutninger i hverdagslige situasjoner: Det er mange muligheter til å øve på å ta raske beslutninger i hverdagslige situasjoner. For eksempel kan du prøve å ta raske beslutninger om hva du skal spise til frokost, hva du skal ha på deg, eller hvilken rute du skal ta til jobb.
• Vær oppmerksom på omgivelsene dine: Vær oppmerksom på hva som skjer rundt deg og vær forberedt på å reagere raskt hvis det er nødvendig. For eksempel, hvis du ser noen som faller, kan du raskt bestemme deg for om du skal hjelpe dem eller ringe etter hjelp.

4. Generelle tips:

• Få nok søvn: Når du er trøtt, er det vanskeligere å tenke klart og ta raske beslutninger. Sørg for at du får nok søvn hver natt.
• Spis sunt: Å spise sunt gir kroppen din næringsstoffene den trenger for å fungere på sitt beste. Dette inkluderer å spise mye frukt, grønnsaker og fullkorn.
• Tren regelmessig: Trening kan forbedre din kognitive funksjon og hjelpe deg med å tenke klarere under press.
• Mediter eller praktiser mindfulness: Meditasjon og mindfulness kan hjelpe deg med å bli mer oppmerksom på tankene og følelsene dine, noe som kan gjøre det lettere å ta raske beslutninger.

Det er viktig å huske at det ikke finnes noen snarvei til å ta raske beslutninger. Det tar tid og øvelse å utvikle denne ferdigheten. Men ved å følge disse tipsene kan du forbedre din evne til å ta raske og gode beslutninger i alle typer situasjoner.

I tillegg til tipsene ovenfor, er det også noen ting du kan unngå for å forbedre din evne til å ta raske beslutninger:

Unngå multitasking:
Multitasking kan gjøre det vanskeligere å fokusere og ta raske beslutninger.
Prøv å fokusere på én oppgave om gangen.

Unngå distraksjoner:
Når du prøver å ta en beslutning, sørg for at du er i et rolig og fredelig miljø uten distraksjoner.

Unngå å overtenke det:
Noen ganger er det beste du kan gjøre å ta en rask beslutning og gå videre. Ikke bruk for mye tid på å overtenke ting.

Husk at det er bedre å ta en rask beslutning som ikke er perfekt enn å bruke lang tid på å ta en beslutning som er perfekt. Det viktigste er å handle raskt og avgjørende.

Praktisk beredskap 3. Fremtreden

 

Hvordan du fremstår som person og fag-spesialist i andre øyne har stor betydning for om de skal høre på deg og lystre deg som leder; spesielt over for de som ikke kjenner deg godt, men som det forventes at skal lytte til deg og lystre dine ordre i hektisk, skremmende og stressende situasjoner.

Hvordan du fremstår over for andre er viktige elementer for tilliten til deg og dine kunnskaper, men også i forhold til dine forsøk på å motivere dem og gi dem følelsen av trygghet og lystrings-vilje.

Fremtreden består hovedsakelig av to elementer:

1. Opptreden:

Måten du som person presenterer seg på, både verbalt og non-verbalt. Dette vil inkludere kroppsspråk, ansiktsuttrykk, toneleie, klesstil og generell væremåte. En god fremtreden er ofte preget av selvsikkerhet, profesjonalitet og karisma.

2. Utseende: Den fysiske fremtoningen til en person. Dette kan inkludere trekk, høyde, vekt, kroppsform, frisyre og klesstil. En attraktiv fremtreden er ofte forbundet med skjønnhet og symmetri, men det er viktig å huske at skjønnhet er subjektivt og at det ikke finnes en enkelt standard for hva som er attraktivt.

Din kroppsbygning, din høyde og ditt ansikts-utseende er som det er, derfor er viktig at du bygger og arbeider med din fremtreden, dine egenskaper og bevissthet for hvor viktig selvsikkerhet, profesjonalitet og karisma er for å kompensere for det naturen ikke har utstyrt deg med av utseende.

En leders fremtreden er av avgjørende betydning når man skal lede mennesker i stressende og vanskelige situasjoner av flere grunner:

1. Trygghet og ro: En leder med en rolig, selvsikker og støttende fremtoning kan bidra til å skape en følelse av trygghet og ro blant de som er rammet av krisen. Dette kan være avgjørende for å redusere stress, angst og frykt, og dermed gi folk handlingsrom til å fokusere på det som er viktig og ta rasjonelle beslutninger.

2. Motivasjon og inspirasjon: En leder som evner å kommunisere en klar visjon og et mål for hvordan man skal håndtere krisen, kan motivere og inspirere de involverte til å ta tak i utfordringene og arbeide sammen for å finne løsninger. En positiv og optimistisk holdning kan smitte over på andre og gi dem tro på at det er mulig å komme seg gjennom krisen.

3. Besluttsomhet og handlekraft: I en krisesituasjon er det behov for raske og effektive beslutninger. En leder som evner å ta raske og veloverveide beslutninger, og som viser handlekraft og initiativ, kan gi de involverte en følelse av kontroll og retning. Dette kan være avgjørende for å unngå kaos og panikk, og for å sikre at nødvendige tiltak blir iverksatt på en koordinert måte.

4. Kommunikasjon og koordinering: Effektiv kommunikasjon er avgjørende i enhver krise. En leder som evner å kommunisere klart og tydelig med de involverte, både muntlig og skriftlig, kan bidra til å forhindre misforståelser og sikre at alle har den informasjonen de trenger for å ta informerte beslutninger. God kommunikasjon kan også bidra til å koordinere innsatsen fra forskjellige aktører og sikre at alle jobber sammen mot et felles mål.

5. Empati og medfølelse: I en krisesituasjon er det viktig å vise medfølelse og forståelse for de som er rammet. En leder som evner å vise empati og omsorg for de involverte, kan skape en atmosfære av støtte og samhold. Dette kan være avgjørende for å hjelpe folk å håndtere traumer og komme seg videre etter krisen.

En leders fremtreden er ikke bare viktig for å håndtere krisen i øyeblikket, men kan også ha en langvarig effekt på de involverte evne til å komme seg videre. En god leder kan bidra til å skape en positiv og støttende atmosfære som kan hjelpe folk å bearbeide traumer, gjenoppbygge livene sine og komme seg videre etter krisen.

I tillegg til de ovennevnte punktene, er det også verdt å merke seg at du gjennom fokus på og øvelse/trening på lederuttrykk bygger videre på og styrker de under nevnte evner:

• En leders evne til å tilpasse seg og improvisere kan være avgjørende i en krisesituasjon, da ting ofte ikke går etter planen.
• En leders evne til å lære av feil og ta til seg kritikk kan være viktig for å forbedre håndteringen av fremtidige kriser.
• En leders evne til å ta vare på seg selv, både fysisk og mentalt, er viktig for å kunne fungere effektivt over tid i en krevende situasjon.

For å oppsummere, er en leders fremtreden av avgjørende betydning når man skal lede mennesker i stressende og vanskelige situasjoner. En god leder vil bidra til å skape trygghet, motivasjon, besluttsomhet, effektiv kommunikasjon og et støttende miljø. Dette igjen vil ha en positiv effekt på de involverte sin evne til å håndtere krisen og komme seg videre etterpå.

Den mest effektive fremtredenen for å vekke myndighet, trygghet og faglig profesjonalitet på andre under stressende situasjoner avhenger av konteksten og den enkeltes personlige stil.
Men generelt sett er det noen nøkkelelementer som ofte er effektive:

Ro og selvsikkerhet:

• En rolig og selvsikker fremtoning vil gi andre en følelse av at du har kontroll over situasjonen og vet hva du gjør. Dette kan være betryggende for de som er stresset eller engstelige.
• Unngå å virke panisk eller stresset selv, da dette kan smitte over på andre. Ta deg tid til å puste dypt og samle tankene dine før du handler.

Klar og tydelig kommunikasjon:

• Kommuniser klart og tydelig hva som skjer, hva som må gjøres og hva folk kan forvente. Unngå fagspråk eller jargong som folk flest ikke forstår.
• Bruk et beroligende og støttende tonefall. Snakk med en fast, men vennlig stemme.
• Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Unngå å krysse armene eller se ned i bakken. Hold øyekontakt med de du snakker med og gi et vennlig smil.

Empati og medfølelse:

• Vis at du forstår at de involverte er i en vanskelig situasjon og at du bryr deg om dem.
• Vis at du anerkjenner deres følelser og tilby støtte.
• Unngå å dømme eller kritisere dem.

Handlekraft og besluttsomhet:

• Ta raske og veloverveide beslutninger. Vær proaktiv og ta initiativ til å løse problemet.
• Vis at du har en plan og at du vet hvordan du skal håndtere situasjonen.
• Vær fleksibel og villig til å tilpasse deg hvis ting ikke går etter planen.

Faglig kompetanse:

• Vis at du har den nødvendige kunnskapen og erfaringen til å håndtere situasjonen.
• Bruk fagspråk på en måte som er forståelig for folk flest.
• Vær åpen for å svare på spørsmål og gi forklaringer.

Husk at det er viktig å være autentisk og ekte i din fremtreden. Folk vil kunne se gjennom et falskt eller tvunget forsøk på å virke autoritær eller profesjonell. Vær deg selv, men vær også bevisst på hvordan du presenterer deg for andre.

I tillegg til de ovennevnte punktene, er det også verdt å merke seg at:

• Det er viktig å tilpasse din fremtreden til målgruppen. Hva som fungerer for en gruppe mennesker, fungerer kanskje ikke for en annen gruppe.
• Det er viktig å være fleksibel og villig til å tilpasse din fremtreden etter behov. Det som fungerer i en situasjon, fungerer kanskje ikke i en annen.
• Det er viktig å lære av dine erfaringer og forbedre din fremtreden over tid.

For å oppsummere, er den mest effektive fremtreden du trenger for å vekke myndighet, trygghet og faglig profesjonalitet på andre under stressende situasjoner en kombinasjon av ro, selvsikkerhet, klar kommunikasjon, medfølelse, handlekraft, faglig kompetanse og autentisitet.

Praktisk beredskap 4. Effektiv og tillitsfull kommunikasjon på skadested

Jeg har mange års erfaring med at i at praktisk beredskap handler om mer enn bare å ta beslutninger og handle.
Det er også utrolig viktig å kunne kommunisere effektivt med de rundt deg for å sikre at alle er på samme side og vet hva de skal gjøre i en nød-situasjon.

Vær klar og tydelig:
Når du gir instruksjoner må du sørge for at de er klare, konsise og lette å forstå.
Unngå unødvendig fagspråk eller komplisert terminologi når du snakker og gir føringer.
Du MÅ benytte korte, konsise setninger, og du må gjenta viktige punkter om nødvendig.

Vær visuelt støttende:
Visuelle hjelpemidler som bilder, diagrammer eller kart kan være svært nyttige for å formidle komplekse ideer eller instruksjoner på en enkel måte.
Lag deg gjerne skisser og visuelle beskrivelser som du deler med de andre.
Det er i slike situasjoner at beredskapssystemet er bygget opp med gode og gjennomtenkt objekt-plan med nødvendige forhånd forberedte kart, tegninger,  enkle manualer for betjening av beredskaps-innretninger, beskaffenhet-beskrivelser og skisser som er viktig for beredskaps-håndteringen

Vær tålmodig og forståelsesfull:
Husk at ikke alle har det samme kunnskapsnivået eller de samme erfaringene med praktisk beredskap. Vær tålmodig med de som trenger ekstra forklaring eller støtte, og vis dem at de har din fulle støtte når de trenger det.

Vær empatisk:
Du må anerkjenne at folk kan føle seg engstelige eller redde i en nød-situasjon. Derfor må du vise dem omsorg, empati og forståelse for deres følelser.
Et viktig element i håndteringen av mennesker som føler på nervøsitet og usikkerhet er å gi dem konsise ordre om hva de skal gjøre

Vær en god lytter:
Gi folk muligheten til å stille spørsmål og uttrykke sine bekymringer.
Lytt aktivt til hva de har å si og ta hensyn til deres innspill.

Delegere ansvar:
I en nød-situasjon vil det være nødvendig å delegere oppgaver til andre. Du kan ikke gjøre alt selv og samtidig ha oversikt og ledelse
Vær sikker på at du velger de rette personene for jobben, og gi dem klare instruksjoner.

Oppmuntre til samarbeid:
Praktisk beredskap er en kollektiv innsats.
Du må på best mulig måte oppmuntre folk til å samarbeide og hjelpe hverandre.

Hold deg rolig:
Det er viktig å forbli rolig og samlet under en nød-situasjon.
Din ro og stabilitet vil smitte over på de rundt deg og gi dem en følelse av trygghet.
Husk Tactical breathing.

Gi regelmessige oppdateringer:
Hold de rundt deg informert om situasjonen og eventuelle endringer i planene.

Vær til stede:
I en nød-situasjon er det viktig å være til stede fysisk og følelsesmessig for de rundt deg.
Tilby støtte og veiledning etter behov.

Ved å følge disse tipsene vil du effektivt kommunisere og veilede de rundt deg under praktisk beredskap, noe som i de fleste situasjoner vil bidra til å sikre en tryggere og mer effektiv håndtering av en nødsituasjon og krise..

Praktisk beredskap 2. PIKSIB

Når du har gjennomført feltanalyse (Tema 1) og avdekket hvilke ressurser du har til rådighet til håndtering av situasjonen (Tema 2) må du benytte de etterretningen/den informasjonen du har tilgjengelig til å legge en handlingsplan og kommunisere denne til dine ressurser.
Det forventes at beskjeden(ene) som kommer fra deg som leder er gjennomtenkt.

I Forsvaret benyttet vi ofte huske-ord på de ulike verktøyene vi hadde til bruk ved ulike operasjoner. Når det gjelder til at planlegging, og gjennomføring av planen, skal være, og fremstå  for dine mannskaper, som gjennomtenkt benytter vi PIKSIB:

TEMA - PIKSIB. Systematikk for gjennomtenkt håndtering av en beredskapssituasjon.

Planlegge: Du må bygge deg en plan for det som du som leder ønsker at skal settes ut i live. Det er sjelden at en plan treffer virkeligheten helt, så du må allerede fra starten av være forberedt på at den må justeres. Beste måten å gjøre dette er å sette opp en alternativ plan for løsning av oppdraget; reserveplan B og C. (Alternative løsninger som kommer ut fra den for-analysen du har gjort av situasjonsbildet du har foran deg. (Informasjoner fra Feltanalysen og de mannskapene og spesialistene du har til rådighet der og da). For eksempel kan plan B og C dekke mulighetene etterhvert som du får ekstra ressurser til å håndtere situasjonen med).

Iverksette: Så fort planen er klar starter håndteringsoppgavene. Det første du må gjøre er å mannskapene forstår oppgaven likt, og så etablere entusiasme og vilje til å sette i gang og arbeide sammen for å løse oppgaven i tide/tids nok i forhold til situasjonsbildet og faren for eskalering (Tiden du har til rådighet for å stabilisere situasjonen)

Kontrollere: Når arbeidet med å løse situasjonen er i gang er det ditt ansvar som leder å føre kontroll med prosessen.

1. Har alle forstått sine oppgaver?
2. Jobbes det effektivt og samhandlende nok?
3. Har mannskapene det utstyret de trenger (Det utstyret som er tilgjengelig der og da i situasjonen)
4. Er det noen som trenger korrigeringer i sin utførelse?

Din jobber å sørge for å få og ha oversikt for å kunne gripe inn, justere og trå til der det trengs.

Du skal kontrollere planleggingen og iverksettelsen for å se om planen følges eller om det må gjøres justeringer i planen.

Støtte: Som leder så må du posisjonere deg sånn at du har oversikt og kan følge fremdriften i det du har satt i gang; og derved ha en posisjonering der du raskt kan gå inn for å gi støtte der det trengs.

Benytt sjansen til å rose og motivere mannskapene dine når de gjør noe riktig, og ikke bare gripe inn når de gjør noe galt. Da vil de oppleve at du følger med og at du bryr deg om det arbeidet som utføres. Støtte er til for å ivareta og øke motivasjonen for den videre fremdriften i gruppen.

Informere: Når arbeidet er godt i gang er tiden inne for å informere om forløpet; både nedover til dem som utfører oppgave og oppover til de som har gitt deg oppdraget (Det operasjonelle nivået).

Å kommunisere fortløpende gjennom håndteringen av hendelsen/prosessen når denne er i gang er en gevinst for alle parter. Du må passe på å balansere kommunikasjonen at dette ikke gir overinformasjon som påvirker fart og fremdrift negativt.

Ved å informere så sørger du for at alle har tilgang til det oppdaterte situasjonsbildet (At alle er på samme side i boken)

Bedømme: Det var du som satte planen og iverksatte den. Det var du som kontrollerte, støttet og informerte. Derfor har du en sentral plass i håndteringen og oppdrag-løsningen, og det er du som har den store oversikten til å bedømme effekten av innsatsen.

Som leder skal du bedømme gruppas og den enkeltes innsats.

Dersom du ikke bedømmer og gir tilbakemeldinger så vil ikke mannskapene være sikre på at de handler riktig og er på riktig kurs.

Fokuser på hva som går bra, men uten at du bagatelliserer det som uten tvil må forbedres til neste gang du som leder gir tilbakemelding. (Bekreft da at forbedringene er innfridd om dette er fakta).

Følger du disse retningslinjene så vil du lykkes med å lede innsatsen på skadestedet og motivere mannskapene dine underveis i håndtering-prosessen. I tillegg vil du med litt trening og øvelse på dette se at du både går forberedt og rolig inn i selv stressende situasjoner der tiden for planlegging og iverksetting er knapp; og presset for å stabilisere og slå ned situasjonen er stor; og konsekvensene ved å feile blir store.

Samhandling og samvirkeøvelse på slike situasjoner er ikke bare en fordel, men en nødvendighet for forberedelsen på å håndtere både det uønskede og det ukjente.