Det påstås av mange som påstår at de kjenner dynamikken bak beredskaps-organisering at ingen avdeling er bedre enn den treningen de får.
Påstanden om at ingen militær tropp er bedre enn den treningen de får er en farlig, forenklet vurdering av hva som gjør for eksempel en militær tropp effektiv.
Trening og øvelse er absolutt en kritisk faktor, men det er ikke den eneste avgjørende faktoren, for det er flere elementer som må på plass og spiller en viktig rolle for å gjøre helhetlig beredskap effektiv
1. Erfaring:
Erfarne beredskaps-mannskaper har sett kamp og vet hvordan de skal overleve og vinne under press.
De har lært av sine feil og vet hvordan de skal ta raske og effektive beslutninger i kaotiske situasjoner.
2. Motivasjon og engasjement:
Mannskaper som er motiverte og engasjerte i sitt oppdrag, er mer sannsynlig å stå på hardt og støtte hverandre; i ytterste konsekvens ofre seg for hverandre.
De har en sterk vilje til å vinne og er villige til å legge ned den nødvendige innsatsen for å lykkes.
3. Lederskap:
En god leder er avgjørende for enhver beredskapsavdeling.
En effektiv leder vil inspirere soldater, motivere dem til å kjempe sitt beste, og ta raske og lydhøre beslutninger i kampens hete.
4. Samarbeid og kommunikasjon:
Beredskaps-mannskaper må kunne samarbeide effektivt og kommunisere klart med hverandre for å lykkes i kampens hete.
De må stole på hverandre og være i stand til å koordinere sine handlinger sømløst.
5. Utstyr og teknologi:
En beredskapsgruppe trenger riktig utstyr og teknologi for å være effektive.
Dette kan inkludere alt fra verktøy, verneutstyr og kommunikasjonssystemer til kjøretøyer og i noen tilfeller avansert optikk for å kunne aksjonere under mørke forhold.
6. Taktikk og strategi:
Beredskaps-mannskaper må ha en klar forståelse av taktikk og strategi for å lykkes sitt taktiske og operasjonelle arbeid.
De må vite hvordan de skal bruke sine styrker og utnytte svakhetene i situasjonen
7. Moral og disiplin:
Beredskaps-mannskaper med høy moral og disiplin er mer sannsynlig å holde sammen under press og yte til det ytterste.
De må ha en sterk tro på sin sak og være villige til å følge sine ordrer.
Selv om god trening er avgjørende for å gi soldater de nødvendige ferdighetene og kunnskapen for å kjempe effektivt, er det disse andre faktorene som til syvende og sist bestemmer hvor effektive de er i kamp.
Ved å fokusere på alle disse elementene kan organisasjonen bygge sterke militære styrker som er klare til å møte enhver trussel.
Det er viktig å huske at beredskapsarbeid er et komplekst fenomen, og det er ingen garanti for å lykkes helt ut, uansett hvor godt trente mannskapene er.
Uforutsette hendelser, værforhold, terreng og hendelsens kompleksitet vil alle spille en rolle i utfallet av en beredskaps-håndtering.
Men god trening gir beredskaps-mannskaper det beste mulige grunnlaget for å lykkes i sitt arbeid.
Ved å investere i trening og fokusere på de andre elementene som er nevnt ovenfor, kan organisasjonen/bedriften øke sjansene for sine mannskaper til å lykkes.
Du vokser ikke i en krise, men synker tilbake til det du klarte på siste trening.
Utsagnet du vokser ikke i en krise, men synker tilbake til det du klarte på siste trening innebærer at under press eller i vanskelige situasjoner, vil vi ofte ty til adferd og mønstre vi har etablert tidligere, i stedet for å utvikle nye ferdigheter mens krisen utvikler seg
Dette kan forklares av flere faktorer:
Stressresponsen:
Når vi står overfor en krise, aktiveres stressresponsen vår.
Dette fører til en rekke fysiologiske endringer, inkludert økt hjertefrekvens, blodtrykk og kortisol-nivåer. Disse endringene vil i mange situasjoner gjøre det vanskelig å tenke klart og rasjonelt, og vil lett føre til at vi tyr til velkjente atferdsmønstre, selv om de kanskje ikke er de mest effektive.
Vanens kraft:
Vi er vanedyr, og vi har en tendens til å gjenta atferd som har fungert for oss i fortiden.
I en krise vil det være vanskelig å bryte ut av disse vanene.
Frykt for det ukjente:
Nye ting kan være skremmende, og i en krise vil vi være mer tilbøyelige til å velge det trygge og kjente.
Selv om det er sant at vi ofte synker tilbake til gamle mønstre under press, er det ikke umulig å vokse i en krise.
Faktisk kan vanskelige opplevelser gi oss muligheten til å lære og utvikle oss på måter vi aldri ville ha gjort ellers.
For å overvinne tendensen til å synke tilbake til gamle mønstre i en krise, kan vi:
Øve på bevissthet:
Å være oppmerksom på våre tanker, følelser og atferd kan hjelpe oss å gjenkjenne når vi faller tilbake til gamle mønstre. Når vi blir klar over dette, kan vi velge å handle annerledes.
Utvikle nye strategier:
Å lage en plan for hvordan vi skal håndtere vanskelige situasjoner kan hjelpe oss å unngå å ty til gamle mønstre.
Dette kan inkludere å lære nye mestring-mekanismer eller å søke støtte fra andre.
Vær tålmodig:
Å endre atferd tar tid, og det er viktig å være tålmodig med oss selv.
Vi vil ikke alltid lykkes, i første forsøk men hver gang vi trener på å handle annerledes, er vi et skritt nærmere å bryte ut av gamle mønstre og klare å tenke nytt og riktig selv under en krise
Trene på å være forberedt på å fungere i ukjente situasjoner
Det er viktig å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner av en rekke forskjellige grunner:
Forbedret beredskap:
Ved å øve på å håndtere forskjellige typer utfordringer, vil vi bli bedre forberedt på å møte dem i den virkelige verden.
Dette vil gi oss ro i sinnet og hjelpe oss å handle raskt og effektivt når det trengs.
Økt tilpasningsevne:
I en stadig skiftende verden er det viktig å være i stand til å tilpasse seg nye situasjoner og utfordringer.
Å trene på å håndtere det uventede vil hjelpe oss å utvikle denne viktige ferdigheten.
Forbedret problemløsningsevne:
Når vi står overfor et problem vi ikke har møtt før, må vi være i stand til å tenke kreativt og komme med nye løsninger.
Å trene på å håndtere uforutsette hendelser vil hjelpe oss å utvikle denne ferdigheten.
Økt selvtillit:
Å vite at vi er i stand til å håndtere vanskelige situasjoner kan gi oss en boost i selvtilliten.
Dette vil være nyttig i alle aspekter av livet vårt.
Redusert stress:
Når vi føler oss forberedt på å håndtere det uventede, er vi mindre sannsynlig å bli stresset eller engstelige når ting ikke går etter planen.
Dette vil bidra til å forbedre vår mentale og fysiske helse.
Det er mange forskjellige måter å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner.
Noen nyttige strategier inkluderer:
Rollespill:
Å øve på å håndtere forskjellige scenarier i en trygg setting vil hjelpe oss å bli mer komfortable med det uventede.
Simuleringer:
Å delta i simuleringer eller øvelser vil gi oss en mer realistisk opplevelse av å håndtere en krise.
Mindfulness: Å øve på mindfulness kan hjelpe oss å bli mer bevisst på våre tanker og følelser, noe som kan være nyttig når vi står overfor en vanskelig situasjon.
Kriseplanlegging:
Å lage en plan for hvordan vi skal håndtere en krise vil hjelpe oss å forbli rolige og organiserte når det trengs.
Å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner er en viktig del av å være forberedt på livet.
Ved å utvikle disse ferdighetene vilvi forbedre vår evne til å håndtere utfordringer, redusere stress og øke vår generelle velvære.