Trusselforståelse: Nøkkelen til effektiv beredskap
Trusselforståelse handler om å identifisere, analysere og vurdere potensielle trusler mot et land, en organisasjon eller et individ. Det innebærer å forstå trusselagentens motiver, evner og potensielle handlinger, samt sannsynligheten for at de vil utføre disse handlingene.
Effektiv beredskap er avhengig av god trusselforståelse.
Det er kun ved å forstå hvilke trusler vi står overfor, som vi kan:
Ved å identifisere trusler på et tidlig stadium vil vi kunne vi ta grep for å forebygge at de inntreffer.
Dette kan inkludere å styrke sikkerhetstiltak, øke bevisstheten og forbedre kommunikasjonen.
Forberede oss på angrep:
Hvis et angrep er uunngåelig, vil trusselforståelse hjelpe oss med å forberede oss på de mest sannsynlige scenariene.
Dette kan inkludere å utvikle beredskapsplaner, trene personell og anskaffe nødvendige ressurser.
Når et angrep inntreffer, vil trusselforståelse hjelpe oss med å ta raske og effektive beslutninger for å håndtere situasjonen. Dette kan inkludere å evakuere folk, sette inn nødetater og koordinere redningsaksjoner.
Trusselforståelse er en kontinuerlig prosess.
Trusler kan endre seg raskt, og det er derfor viktig å fortsette å samle inn, analysere og dele etterretningsinformasjon.
Ved å gjøre dette kan vi sikre at vi er forberedt på å møte de utfordringene vi står overfor i en stadig mer kompleks og usikker verden.
Ikke alle eksplosive tusler er laget av terrorister med ondsinnet hensikt
Trusselforståelse omfatter også det å forstå den brede utviklingen i samfunnet og hvordan uskyldige guttestreker kan få store, beredskapsmessige konsekvenser.
For eksempel må kollektivtrafikkens beredskaps-mannskaper ha i minne at de også frakter guttunger som har interesse for hjemmelagede eksplosiver som de har funnet oppskriften til på nettet; og prøvd ut å lage.
Fordi kollektivtransport som buss, trikk og T-bane er en integrert del av et fungerende samfunn så er det helt naturlig at disse transportmidlene er det som slike guttunger benytter seg av på daglig basis; og også når det gjelder å frakte hjem nødvendige kjemilaker; og til å frakte dem og deres hjemmelagede eksplosiver frem til en destinasjon hvor de kan teste ut det de har laget.
Det samme gjelder også for mer voksne personer, og deres utstyr ,for å bygge sine mer ondsinnede eksplosiver og giftstoffer til mulig bruk i planlagte, ondsinnede handlinger.
En annen, viktig del av trusselforståelse er å skaffe seg kunnskap rundt hvor enkelt det er å bygge ulike typer høyrisiko eksplosiver og giftstoffer ved hjelp av råvarer en kan kjøpe i kommersielle butikker over hele landet.
Ved funn av mistenkelig hittegods må finneren hele tiden ha i minne at innholdet i sekken, bagen, esken eller kolben kan inneholde slike remedier; og at de er like farlige for finneren, omgivelsen og den som skal håndtere funnet uansett om gjenstanden har havnet der planlagt eller som noe som er glemt; og om innholdet er laget av en spenningssøkende guttunge eller en planleggende terrorist.
Å tenke worst case scenario ved funn av hittegods på en T-bane, buss, trikk; eller et travelt besøkt objekt, er av avgjørende betydning av flere grunner:
Sikkerhet:
Forebygge terrorangrep:I verste fall kan hittegods være en bombe eller et annet eksplosivt apparat som kan forårsake betydelige skader og tap av liv.
Ved å tenke worst case scenario kan vi være mer proaktiv i det å identifisere og avverge potensielle trusler.
Beskytte mot smittsomme sykdommer:
Hittegods kan være kontaminert med farlige bakterier eller virus som kan spre seg raskt i et travelt miljø. Ved å være forberedt på worst case scenario kan vi begrense spredningen av sykdom og beskytte folkehelsen.
Forhindre panikk:
I en usikker situasjon kan panikk raskt spre seg og forverre situasjonen.
Ved å ha en plan for worst case scenario kan vi bidra til å holde roen og sikre en effektiv håndtering av hendelsen.
Effektiv håndtering av hendelser:
Rask identifisering av trusler:Ved å tenke worst case scenario vil vi raskere identifisere potensielle trusler og iverksette nødvendige tiltak for å nøytralisere dem.
En klar forståelse av worst case scenario bidrar til å koordinere innsatsen til nødetatene og andre relevante aktører, noe som sikrer en effektiv og rask respons.
Minimerer skader og tap av liv:
Ved å være forberedt på det verste vil vi minimere skader på infrastruktur, eiendom og liv i tilfelle en alvorlig hendelse.
Eksempler på worst case scenario:
Bombe:Hittegods kan være en bombe som er satt til å detonere på et bestemt tidspunkt eller ved berøring; eller det er hensatt eller glemt av spenningssøkende guttunger som ikke har noen ondsinnede tanker ved byggingen av bomben. UANSETT ÅRSAK ER EKSPLOSIVER/BOMBER FARLIG
Hittegods kan være kontaminert med farlige bakterier eller virus som kan spre seg raskt i et travelt miljø. For den som håndterer dette er det likegyldig om dette er bakterielle prøver fra et laboratorium eller om det har bakgrunn i et terroranslag. Uforsiktig og feil håndtering sprer slike agens unasett.
Kjemisk våpen:
Hittegods kan inneholde farlige kjemikalier som kan forårsake forgiftning eller andre helseproblemer.
Terrorrettede kjemiske våpen eller bare uforsiktig frakt og gjenglemt gods som resultat av uforsvarlig frakt av farlig gods utgjør den samme trusselen
Konklusjon:
Å tenke worst case scenario ved funn av hittegods er ikke alarmistisk*, men en nødvendig del av å sikre sikkerheten for oss selv og andre.
Ved å være forberedt på det verste vil vi forebygge alvorlige hendelser, håndtere dem effektivt og minimere skader og tap av liv.
*Alarmistisk
Ordet alarmistisk har flere betydninger, men de fleste av dem dreier seg om å skape eller spre frykt og bekymring på en unødvendig eller overdreven måte.
- Skremmende: For for å skape frykt eller bekymring.
- Overdreven: Å overdrive omfanget eller alvorlighetsgraden av en trussel eller fare.
- Sensasjonslysten: Å fokusere på det negative eller skremmende for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
- Propaganda: Å bruke alarmistisk informasjon for å fremme en bestemt agenda eller synspunkt.
Planting a bomb?
