Et viktig grep for å sikre bred kunnskap innen beredskapsfaget er å bygge seg opp et bredt kontaktnett med ressurser innen de ulike delen av beredskapsfaget.
Det endre fokus en MÅ ha er på innsatsmannskapene som skal håndtere beredskaps-hendelsene og bygge gjennomtenkt og effektivt beredskaps-system for å ivareta den enkeltes psykiske robusthet før, under og etter en krisesituasjon.
Forebygging av psykologiske strids-reaksjoner/krisereaksjoner for de utførende mannskapene er like viktig som det å bygge ut de strategiske, operasjonelle og taktiske beredskapsplanene, for de vil aldri bli bedre enn de mannskapene som skal utføre handlingene som planverket beskriver.
Nettverksbygging og relasjoner
Å bygge relasjoner og kontaktnett er av avgjørende betydning innen beredskapsarbeid av flere grunner:
1. Effektiv kommunikasjon og koordinering:
Ved en krise er det avgjørende å kunne kommunisere raskt og effektivt med andre aktører, både innenfor og utenfor organisasjonen. Sterke relasjoner og et godt kontaktnett muliggjør rask og effektiv informasjonsdeling, koordinering av innsats og ressursfordeling.Dette er spesielt viktig i de første kritiske timene etter en krise, når det er behov for raske beslutninger og handlinger.
2. Tilgang til informasjon og ekspertise:
Et godt kontaktnett gir tilgang til et bredt spekter av kunnskap og ekspertise fra ulike fagområder.Dette kan være uvurderlig i en krisesituasjon, der man trenger rask tilgang til relevant informasjon og veiledning for å ta riktige beslutninger.
For eksempel kan man få bistand fra eksperter innen medisin, logistikk, ingeniørfag eller krisepsykologi.
3. Deling av ressurser og kompetanse:
- I en krisesituasjon kan det være begrenset tilgang til ressurser og kompetanse. Et godt kontaktnett kan da muliggjøre deling av ressurser og kompetanse mellom ulike aktører, noe som kan være avgjørende for å håndtere krisen effektivt.
- Dette kan for eksempel innebære deling av utstyr, mannskap eller materiell.
4. Bygging av tillit og samarbeid:
- Sterke relasjoner og et godt kontaktnett skaper tillit og et grunnlag for godt samarbeid mellom ulike aktører. Dette er essensielt for å kunne håndtere komplekse kriser på en effektiv og koordinert måte.
- Tillit og samarbeid er avgjørende for å unngå misforståelser, konflikter og ineffektiv ressursbruk.
5. Langsiktig beredskap og forebygging:
- Å bygge relasjoner og kontaktnett er ikke bare viktig i en krisesituasjon, men også i det langsiktige beredskapsarbeidet. Gjennom et godt nettverk kan man dele beste praksis, lære av hverandres erfaringer og bidra til å forebygge fremtidige kriser.
- Dette kan for eksempel innebære å delta i felles øvelser, utveksle informasjon om risiko og trusler, eller samarbeide om å utvikle bedre beredskapsplaner.
Oppsummert:
Å bygge relasjoner og kontaktnett er en viktig investering i effektivt beredskapsarbeid. Det bidrar til bedre kommunikasjon, koordinering, tilgang til informasjon og ekspertise, deling av ressurser og kompetanse, bygging av tillit og samarbeid, og langsiktig beredskap og forebygging.
Krisepsykologi. Bruk i praktisk beredskap
Krisepsykologi er et fagfelt innen psykologien som fokuserer på menneskers reaksjoner på kriser og traumatiske hendelser.
Målet med krisepsykologi er å forstå, forebygge og lindre psykiske lidelser som kan oppstå i kjølvannet av kriser.
Krisepsykologi benyttes i praktisk beredskap på flere måter:
1. Før en krise:
Utvikling av beredskapsplaner:Kunnskap om krisepsykologi vil bidra til å utvikle beredskapsplaner som tar hensyn til de psykiske behovene til de som skal håndtere en krise.
Kunnskap om krisepsykologi vil gi deg mulighet til å gi opplæring til beredskapspersonell om hvordan de kan forebygge psykiske reaksjoner hos dem som må håndtere en krise.
Krisepsykologi er et viktig verktøy i praktisk beredskap.
Ved å forstå og ta hensyn til de psykiske behovene til de som skal håndtere en krise, vil en bidra til å redusere de negative effektene av kriser og fremme god psykisk helse hos innsatsmannskapene.
Virkemidler i krisepsykologi for å forebygge psykologiske reaksjoner hos mannskap
Forebygging av psykologiske reaksjoner hos mannskap som håndterer krisesituasjoner er en viktig del av krisepsykologien.
Flere virkemidler kan tas i bruk for å ivareta den mentale helsen til disse mannskapene:
Før en krise:
Utvelgelse og opplæring:Velg mannskap med god psykisk robusthet og gi dem grundig opplæring i krisehåndtering. Opplæringen bør inkludere både teoretisk kunnskap om psykologiske reaksjoner på kriser og praktiske øvelser i håndtering av krisesituasjoner.
Gi mannskapene god informasjon om den potensielle krisen de kan stå overfor, inkludert mulige farer og utfordringer.
Dette vil bidra til å redusere engstelse og usikkerhet.
Lær mannskapene mestringsstrategier for å håndtere stress og vanskelige opplevelser.
Dette inkluderer teknikker for avslapning, mindfulness og stressmestring.
Etabler støtteordninger for mannskapene, både før og etter en krise.
Dette kan inkludere tilgang til psykologisk veiledning, debriefing og støttegrupper.
Under en krise:
God ledelse:Sørg for god ledelse og kommunikasjon under krisen.
Dette vil bidra til å skape en trygg og stabil atmosfære for mannskapene.
Bygg opp et beredskapssystem/planverk og skiftplaner som roter mannskapene mellom ulike oppgaver for å unngå utmattelse og for å gi dem mulighet til å hvile og restituere seg.
Tilby debriefing til mannskapene etter at de har deltatt i en kritisk hendelse.
Debriefing er en strukturert samtale der mannskapene kan dele sine opplevelser og få støtte fra hverandre.
Oppmuntre til støtte og samhold mellom mannskapene.
Dette vil bidra til å redusere engstelse og fremme en følelse av fellesskap.
Etter en krise:
Oppfølging av mannskapene:Tilby mannskapene oppfølging i form av psykologisk veiledning eller terapi.
Dette vil være nyttig for å bearbeide traumer og for å forebygge at de utvikler psykiske lidelser.
Evaluer krisehåndteringen for å identifisere områder for forbedring.
Dette vil bidra til å forebygge at lignende psykologiske reaksjoner oppstår i fremtidige kriser.
Det er viktig å huske at alle reagerer forskjellig på kriser. Det er ingen riktig måte å reagere på, og det er viktig å respektere mannskapenes individuelle behov.
I tillegg til de ovennevnte virkemidlene, er det også viktig å ha et godt psykisk arbeidsmiljø generelt. Dette vil bidra til å øke mannskapenes mentale robusthet og gjøre dem bedre rustet til å håndtere kriser.