Praktisk beredskap 25. Smertehåndtering

Det vil nok på mange virke litt søkt når jeg påstår at smertehåndtering er en viktig del av en beredskapsperson sin oppbygning av robusthet for å kunne håndtere det å gå inn i og løse beredskapssituasjoner.
Men sannheten er at det å kunne håndtere egen smerte er en kritisk del av det å være innsatspersonell i beredskapssituasjoner av en rekke årsaker som jeg skal forklare i denne artikkelen.

Smerte er en subjektiv, ubehagelig opplevelse.
Subjektiv i sin enkleste form betyr det noe som er basert på personlige meninger, følelser, oppfatninger eller erfaringer. Det står i kontrast til objektiv, som refererer til noe som er basert på fakta, bevis eller realitet uten fordommer.
Det er viktig å huske at smerte er en individuell opplevelse.
Det som forårsaker smerte hos én person, trenger ikke å forårsake smerte hos en annen person.
Dette kaller vi gjerne for den individuelle smerteterskelen hos en person.

Smerteterskelen er det punktet hvor en person begynner å oppfatte en stimulus som smertefull.
Det er et subjektivt mål, da det varierer fra person til person og kan påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:

• Fysiologi:
  Noen mennesker har en lavere eller en høyere smerteterskel enn andre på grunn av genetiske eller biologiske faktorer.
• Psykologi:
  Stress, angst og depresjon vil senke smerteterskelen hos en person
• Tidligere erfaringer:
  Personer som har hatt mye smerte i fortiden, vil ofte ha utviklet en høyere smerteterskel.
• Forventning:
  Hvis en person forventer at noe skal være smertefullt, er det mer sannsynlig at de oppfatter det som smertefullt.
• Oppmerksomhet:
  Hvis en person er fokusert på noe annet, vil de være mindre oppmerksomme på smerte.

Smerteterskelen kan også variere avhengig av typen smerte.
For eksempel er folk ofte mer følsomme for smerte fra berøring enn smerte fra varme.

Smerteterskel og smertetoleranse:
Smerteterskel er ikke det samme som smertetoleranse.
Smertetoleranse er den mengden smerte en person kan tåle før de gir opp eller ber om hjelp.
Den er også subjektiv og kan påvirkes av de samme faktorene som smerteterskelen.

Noen mennesker har en lav smerteterskel, men høy smertetoleranse.
Dette betyr at de føler smerte raskt, men kan tåle den i lang tid.
Andre har en høy smerteterskel, men lav smertetoleranse.
Dette betyr at de ikke føler smerte like raskt, men kan ikke tåle den i lang tid.

Betydningen av smerteterskelen:

Smerteterskelen vil være en viktig faktor i å bestemme hvordan en person håndterer smerte.
Personer med lav smerteterskel vil være mer tilbøyelige til å unngå aktiviteter som de tror kan være smertefulle. 

Det er viktig å huske at smerteterskelen bare er én faktor i å forstå hvordan en person opplever smerte. Andre faktorer, som psykologiske og sosiale faktorer, spiller også en viktig rolle.

Fysisk smerte er en kompleks opplevelse som involverer både fysiske og psykologiske faktorer.
Den oppstår når nociceptorer/nerveender, som registrerer skade eller potensiell skade, aktiveres.
Disse signalene sendes deretter til hjernen via ryggmargen, hvor de tolkes som smerte.
Imidlertid er ikke opplevelsen av smerte bare et spørsmål om å motta og tolke nociceptive signaler. Psykologiske faktorer spiller også en betydelig rolle i hvordan vi opplever og reagerer på smerte.

Å håndtere egen smerte er en kritisk del av det å være innsatspersonell i beredskapssituasjoner av følgende grunner:

1. Å opprettholde ytelse og effektivitet:
I beredskapssituasjoner er det avgjørende at innsatspersonell kan yte sitt beste under intense og stressende omstendigheter.
Smerte kan imidlertid forstyrre konsentrasjon, koordinasjon og beslutningstaking, noe som kan svekke ytelsen og øke risikoen for feil.
Ved å effektivt håndtere smerte vil innsatspersonell opprettholde sin evne til å utføre oppgavene sine på en sikker og effektiv måte.

2. Å forhindre utmattelse og skader:
Beredskapssituasjoner kan være fysisk krevende og føre til utmattelse og skader.
Smerte vil kunne  forverre disse problemene og forlenge restitusjonstiden.
Ved å ta grep for å håndtere smerte kan innsatspersonell redusere risikoen for utmattelse og skader, og dermed forbli operative over lengre tid.

3. Å bevare mentalt fokus og velvære:
Smerte vil kunne ha en betydelig negativ innvirkning på mentalt fokus og velvære.
I beredskapssituasjoner er det viktig at innsatspersonell kan opprettholde en positiv mental tilstand for å håndtere stressende og traumatiske opplevelser.
Ved å håndtere smerte effektivt kan innsatspersonell redusere risikoen for stress, angst og depresjon, og dermed bevare sitt mentale fokus og velvære.

4. Å sette et eksempel for andre:
Innsatspersonell er ofte rollemodeller for andre i samfunnet.
Ved å demonstrere hvordan man effektivt håndterer smerte, vil innsatspersonell inspirere andre til å ta vare på sin egen helse og velvære.
Dette vil bidra til å fremme en generell kultur av forebygging og håndtering av smerte i samfunnet.

5. Å fremme en kultur av omsorg og støtte:
Å håndtere smerte er en viktig del av å ta vare på seg selv som innsatspersonell.
Ved å prioritere egen helse og velvære kan innsatspersonell skape en kultur av omsorg og støtte i arbeidsmiljøet.
Dette vil bidra til å redusere stigmaet rundt smerte og oppmuntre andre til å søke hjelp når de trenger det.

Hvordan trene oss i å tåle smerte bedre?
Å håndtere smerte er en kompleks oppgave som krever en individuell tilnærming.
Det finnes en rekke forskjellige strategier og teknikker som vil være effektive, i, avspenningsteknikker og psykologisk fortrengning ved fokus-skifting.
Det er viktig at innsatspersonell har tilgang til informasjon og ressurser for å finne den beste strategien for å håndtere sin egen smerte.

Å øke smertetoleransen er en gradvis prosess som krever dedikasjon og riktig tilnærming.
Det er viktig å huske at smerte er et signal fra kroppen om at noe er galt.
Å ignorere smerte eller presse seg for hardt kan føre til skader.

Her er mine råd for å trene opp smertetoleransen på en trygg og effektiv måte:

1. Start gradvis:
Begynn med små utfordringer og øk gradvis intensiteten og varigheten over tid.
Lytt til kroppen din og ta pauser når du trenger det.

2. Finn en passende aktivitet:
Velg en aktivitet du liker og som du kan utføre regelmessig.
Dette kan være alt fra løping og svømming til yoga, styrketrening og smerte-toeranse
(Smerte-toleranse kan en bygge ved feks. å påføre seg smerte jevnlig, som ved å stikke seg i fingeren med en nål til en blør hver dag. En vil fort merke at både frykten for å påføre seg selv smerte, og selve smerten, reduseres fra dag til dag.)

3. Fokus på teknikk:
Riktig teknikk er avgjørende for å unngå skader og maksimere effekten av treningen. 

4. Mental trening:
Visualisering og mental fokus vil være nyttige for å håndtere smerte under trening.
Fokuser på pusten din og positive tankemønstre.

5. Vær tålmodig:
Å øke smertetoleransen tar tid. Ikke bli frustrert hvis du ikke ser resultater umiddelbart.
Fortsett å trene regelmessig og vær konsekvent i din innsats.

6. Restitusjon er viktig:
Gi kroppen din tid til å hente seg etter smerte-treningen.
Få nok søvn, spis næringsrik mat og bruk restitusjons-teknikker som ut-tøying og massasje.

Praktisk beredskap 24. Trusselforståelse

 

Trusselforståelse: Nøkkelen til effektiv beredskap

Trusselforståelse handler om å identifisere, analysere og vurdere potensielle trusler mot et land, en organisasjon eller et individ. Det innebærer å forstå trusselagentens motiver, evner og potensielle handlinger, samt sannsynligheten for at de vil utføre disse handlingene.

Effektiv beredskap er avhengig av god trusselforståelse.
Det er kun ved å forstå hvilke trusler vi står overfor, som vi kan:

Forebygge angrep:
Ved å identifisere trusler på et tidlig stadium vil vi kunne vi ta grep for å forebygge at de inntreffer.
Dette kan inkludere å styrke sikkerhetstiltak, øke bevisstheten og forbedre kommunikasjonen.

Forberede oss på angrep:
Hvis et angrep er uunngåelig, vil trusselforståelse hjelpe oss med å forberede oss på de mest sannsynlige scenariene.
Dette kan inkludere å utvikle beredskapsplaner, trene personell og anskaffe nødvendige ressurser.

Håndtere angrep:
Når et angrep inntreffer, vil trusselforståelse hjelpe oss med å ta raske og effektive beslutninger for å håndtere situasjonen. Dette kan inkludere å evakuere folk, sette inn nødetater og koordinere redningsaksjoner.

Trusselforståelse er en kontinuerlig prosess.
Trusler kan endre seg raskt, og det er derfor viktig å fortsette å samle inn, analysere og dele etterretningsinformasjon.
Ved å gjøre dette kan vi sikre at vi er forberedt på å møte de utfordringene vi står overfor i en stadig mer kompleks og usikker verden.

Ikke alle eksplosive tusler er laget av terrorister med ondsinnet hensikt
Trusselforståelse omfatter også det å forstå den brede utviklingen i samfunnet og hvordan uskyldige guttestreker kan få store, beredskapsmessige konsekvenser.
For eksempel må kollektivtrafikkens beredskaps-mannskaper ha i minne at de også frakter guttunger som har interesse for hjemmelagede eksplosiver som de har funnet oppskriften til på nettet; og prøvd ut å lage.

Fordi kollektivtransport som buss, trikk og T-bane er en integrert del av et fungerende samfunn så er det helt naturlig at disse transportmidlene er det som slike guttunger benytter seg av på daglig basis; og også når det gjelder å frakte hjem nødvendige kjemilaker; og til å frakte dem og deres hjemmelagede eksplosiver frem til en destinasjon hvor de kan teste ut det de har laget.
Det samme gjelder også for mer voksne personer, og deres utstyr ,for å bygge sine mer ondsinnede eksplosiver og giftstoffer til mulig bruk i planlagte, ondsinnede handlinger.

En annen, viktig del av trusselforståelse er å skaffe seg kunnskap rundt hvor enkelt det er å bygge ulike typer høyrisiko eksplosiver og giftstoffer ved hjelp av råvarer en kan kjøpe i kommersielle butikker over hele landet.

Ved funn av mistenkelig hittegods må finneren hele tiden ha i minne at innholdet i sekken, bagen, esken eller kolben kan inneholde slike remedier; og at de er like farlige for finneren, omgivelsen og den som skal håndtere funnet uansett om gjenstanden har havnet der planlagt eller som noe som er glemt; og om innholdet er laget av en spenningssøkende guttunge eller en planleggende terrorist.

Å tenke worst case scenario ved funn av hittegods på en T-bane, buss, trikk; eller et travelt besøkt objekt, er av avgjørende betydning av flere grunner:

Sikkerhet:

Forebygge terrorangrep:
I verste fall kan hittegods være en bombe eller et annet eksplosivt apparat som kan forårsake betydelige skader og tap av liv.
Ved å tenke worst case scenario kan vi være mer proaktiv i det å identifisere og avverge potensielle trusler.

Beskytte mot smittsomme sykdommer:
Hittegods kan være kontaminert med farlige bakterier eller virus som kan spre seg raskt i et travelt miljø. Ved å være forberedt på worst case scenario kan vi begrense spredningen av sykdom og beskytte folkehelsen.

Forhindre panikk:
I en usikker situasjon kan panikk raskt spre seg og forverre situasjonen.
Ved å ha en plan for worst case scenario kan vi bidra til å holde roen og sikre en effektiv håndtering av hendelsen.

Effektiv håndtering av hendelser:

Rask identifisering av trusler:
Ved å tenke worst case scenario vil vi raskere identifisere potensielle trusler og iverksette nødvendige tiltak for å nøytralisere dem.

Koordinert innsats:
En klar forståelse av worst case scenario bidrar til å koordinere innsatsen til nødetatene og andre relevante aktører, noe som sikrer en effektiv og rask respons.

Minimerer skader og tap av liv:
Ved å være forberedt på det verste vil vi minimere skader på infrastruktur, eiendom og liv i tilfelle en alvorlig hendelse.

Eksempler på worst case scenario:

Bombe:
Hittegods kan være en bombe som er satt til å detonere på et bestemt tidspunkt eller ved berøring; eller det er hensatt eller glemt av spenningssøkende guttunger som ikke har noen ondsinnede tanker ved byggingen av bomben. UANSETT ÅRSAK ER EKSPLOSIVER/BOMBER FARLIG

Biologisk våpen:
Hittegods kan være kontaminert med farlige bakterier eller virus som kan spre seg raskt i et travelt miljø. For den som håndterer dette er det likegyldig om dette er bakterielle prøver fra et laboratorium eller om det har bakgrunn i et terroranslag. Uforsiktig og feil håndtering sprer slike agens unasett.

Kjemisk våpen:
Hittegods kan inneholde farlige kjemikalier som kan forårsake forgiftning eller andre helseproblemer.
Terrorrettede kjemiske våpen eller bare uforsiktig frakt og gjenglemt gods som resultat av uforsvarlig frakt av farlig gods utgjør den samme trusselen 

Konklusjon:

Å tenke worst case scenario ved funn av hittegods er ikke alarmistisk*, men en nødvendig del av å sikre sikkerheten for oss selv og andre.
Ved å være forberedt på det verste vil vi forebygge alvorlige hendelser, håndtere dem effektivt og minimere skader og tap av liv.

*Alarmistisk

Ordet alarmistisk har flere betydninger, men de fleste av dem dreier seg om å skape eller spre frykt og bekymring på en unødvendig eller overdreven måte. 

• Skremmende: For for å skape frykt eller bekymring.
• Overdreven: Å overdrive omfanget eller alvorlighetsgraden av en trussel eller fare.
• Sensasjonslysten: Å fokusere på det negative eller skremmende for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
• Propaganda: Å bruke alarmistisk informasjon for å fremme en bestemt agenda eller synspunkt.

Planting a bomb?

Praktisk beredskap 23. Bygging av nettverk og kunnskap om krisepsykologi.

Det er et par hovedgrep som det er viktig å ta høyde for ved etablering og gjennomføring av et beredskapssystem som bygger på kunnskap, forebygging og ivaretakelse.
Et viktig grep for å sikre bred kunnskap innen beredskapsfaget er å bygge seg opp et bredt kontaktnett med ressurser innen de ulike delen av beredskapsfaget.
Det endre fokus en MÅ ha er på innsatsmannskapene som skal håndtere beredskaps-hendelsene og bygge gjennomtenkt og effektivt beredskaps-system for å ivareta den enkeltes psykiske robusthet før, under og etter en krisesituasjon.
Forebygging av psykologiske strids-reaksjoner/krisereaksjoner for de utførende mannskapene er like viktig som det å bygge ut de strategiske, operasjonelle og taktiske beredskapsplanene, for de vil aldri bli bedre enn de mannskapene som skal utføre handlingene som planverket beskriver.

Nettverksbygging og relasjoner

Å bygge relasjoner og kontaktnett er av avgjørende betydning innen beredskapsarbeid av flere grunner:

1. Effektiv kommunikasjon og koordinering:

Ved en krise er det avgjørende å kunne kommunisere raskt og effektivt med andre aktører, både innenfor og utenfor organisasjonen. Sterke relasjoner og et godt kontaktnett muliggjør rask og effektiv informasjonsdeling, koordinering av innsats og ressursfordeling.
Dette er spesielt viktig i de første kritiske timene etter en krise, når det er behov for raske beslutninger og handlinger.

2. Tilgang til informasjon og ekspertise:

Et godt kontaktnett gir tilgang til et bredt spekter av kunnskap og ekspertise fra ulike fagområder.
Dette kan være uvurderlig i en krisesituasjon, der man trenger rask tilgang til relevant informasjon og veiledning for å ta riktige beslutninger.
For eksempel kan man få bistand fra eksperter innen medisin, logistikk, ingeniørfag eller krisepsykologi.

3. Deling av ressurser og kompetanse:

• I en krisesituasjon kan det være begrenset tilgang til ressurser og kompetanse. Et godt kontaktnett kan da muliggjøre deling av ressurser og kompetanse mellom ulike aktører, noe som kan være avgjørende for å håndtere krisen effektivt.
• Dette kan for eksempel innebære deling av utstyr, mannskap eller materiell.

4. Bygging av tillit og samarbeid:

• Sterke relasjoner og et godt kontaktnett skaper tillit og et grunnlag for godt samarbeid mellom ulike aktører. Dette er essensielt for å kunne håndtere komplekse kriser på en effektiv og koordinert måte.
• Tillit og samarbeid er avgjørende for å unngå misforståelser, konflikter og ineffektiv ressursbruk.

5. Langsiktig beredskap og forebygging:

• Å bygge relasjoner og kontaktnett er ikke bare viktig i en krisesituasjon, men også i det langsiktige beredskapsarbeidet. Gjennom et godt nettverk kan man dele beste praksis, lære av hverandres erfaringer og bidra til å forebygge fremtidige kriser.
• Dette kan for eksempel innebære å delta i felles øvelser, utveksle informasjon om risiko og trusler, eller samarbeide om å utvikle bedre beredskapsplaner.

Oppsummert:
Å bygge relasjoner og kontaktnett er en viktig investering i effektivt beredskapsarbeid. Det bidrar til bedre kommunikasjon, koordinering, tilgang til informasjon og ekspertise, deling av ressurser og kompetanse, bygging av tillit og samarbeid, og langsiktig beredskap og forebygging.

Krisepsykologi. Bruk i praktisk beredskap

Krisepsykologi er et fagfelt innen psykologien som fokuserer på menneskers reaksjoner på kriser og traumatiske hendelser.
Målet med krisepsykologi er å forstå, forebygge og lindre psykiske lidelser som kan oppstå i kjølvannet av kriser.

Krisepsykologi benyttes i praktisk beredskap på flere måter:

1. Før en krise:

Utvikling av beredskapsplaner:
Kunnskap om krisepsykologi vil bidra til å utvikle beredskapsplaner som tar hensyn til de psykiske behovene til de som skal håndtere en krise.

Opplæring av beredskapspersonell:
Kunnskap om krisepsykologi vil gi deg mulighet til å gi opplæring til beredskapspersonell om hvordan de kan forebygge psykiske reaksjoner hos dem som må håndtere en krise.

Krisepsykologi er et viktig verktøy i praktisk beredskap.
Ved å forstå og ta hensyn til de psykiske behovene til de som skal håndtere en krise, vil en bidra til å redusere de negative effektene av kriser og fremme god psykisk helse hos innsatsmannskapene.

Virkemidler i krisepsykologi for å forebygge psykologiske reaksjoner hos mannskap

Forebygging av psykologiske reaksjoner hos mannskap som håndterer krisesituasjoner er en viktig del av krisepsykologien.
Flere virkemidler kan tas i bruk for å ivareta den mentale helsen til disse mannskapene:

Før en krise:

Utvelgelse og opplæring:
Velg mannskap med god psykisk robusthet og gi dem grundig opplæring i krisehåndtering. Opplæringen bør inkludere både teoretisk kunnskap om psykologiske reaksjoner på kriser og praktiske øvelser i håndtering av krisesituasjoner.

Forberedelse og informasjonsdeling:
Gi mannskapene god informasjon om den potensielle krisen de kan stå overfor, inkludert mulige farer og utfordringer.
Dette vil bidra til å redusere engstelse og usikkerhet.

Utvikling av mestringsstrategier:
Lær mannskapene mestringsstrategier for å håndtere stress og vanskelige opplevelser.
Dette inkluderer teknikker for avslapning, mindfulness og stressmestring.

Etablering av støtteordninger:
Etabler støtteordninger for mannskapene, både før og etter en krise.
Dette kan inkludere tilgang til psykologisk veiledning, debriefing og støttegrupper.

Under en krise:

God ledelse:
Sørg for god ledelse og kommunikasjon under krisen.
Dette vil bidra til å skape en trygg og stabil atmosfære for mannskapene.

Roterende oppgaver:
Bygg opp et beredskapssystem/planverk og skiftplaner som roter mannskapene mellom ulike oppgaver for å unngå utmattelse og for å gi dem mulighet til å hvile og restituere seg.

Debriefing:
Tilby debriefing til mannskapene etter at de har deltatt i en kritisk hendelse.
Debriefing er en strukturert samtale der mannskapene kan dele sine opplevelser og få støtte fra hverandre.

Støtte fra kolleger:
Oppmuntre til støtte og samhold mellom mannskapene.
Dette vil bidra til å redusere engstelse og fremme en følelse av fellesskap.

Etter en krise:

Oppfølging av mannskapene:
Tilby mannskapene oppfølging i form av psykologisk veiledning eller terapi.
Dette vil  være nyttig for å bearbeide traumer og for å forebygge at de utvikler psykiske lidelser.

Evaluering av krisehåndteringen:
Evaluer krisehåndteringen for å identifisere områder for forbedring.
Dette vil  bidra til å forebygge at lignende psykologiske reaksjoner oppstår i fremtidige kriser.

Det er viktig å huske at alle reagerer forskjellig på kriser. Det er ingen riktig måte å reagere på, og det er viktig å respektere mannskapenes individuelle behov.

I tillegg til de ovennevnte virkemidlene, er det også viktig å ha et godt psykisk arbeidsmiljø generelt. Dette vil  bidra til å øke mannskapenes mentale robusthet og gjøre dem bedre rustet til å håndtere kriser.

Praktisk beredskap 22. Informasjonssikkerhet i praksis

I 18 måneder etter angrepet på Pearl Harbor gjennomførte amerikanske u-båter mange vellykkede angrep på japanske krigsskip og konvoier og kom unna japanerne synkeminer fordi disse var innstilt til å gå av på 45 meters dybde, mens de amerikanske ubåten holdt seg på  mye større dyder etter et angrep
En stolt, amerikansk politiker som hadde fått tilgang til disse etterretningene gikk ut i mediene og skrøt av dette,  blant annet for å berolige pårørende som hadde sine nærmeste i tjeneste på ubåtene; noe som selvsagt ble fanget opp av japanske agenter; noe som igjen førte til at den japanske marinens justerte sine synkeminer.
Dette kostet mange tusen amerikanske ubåt-mannskapers liv gjennom resten av krigen mot Japan.

Det ligger i den menneskelige natur et ønske om å vise egen kunnskap og dele informasjon med andre. Dette kan være et positivt trekk, da det kan bidra til å bygge tillit, dele kunnskap og skape meningsfulle forbindelser.
Men, som jeg ønsker å vektlegge, kan det også føre til at man avslører sensitive detaljer som ikke burde røpes.

Dette problemet kan oppstå av flere grunner:

Ønsket om å bli sett på som ekspert:
Vi kan være motivert til å dele vår kunnskap for å vise at vi vet noe som andre ikke vet.
Dette kan gi oss en følelse av tilfredshet og anerkjennelse.

Ønsket om å hjelpe andre:
Vi kan dele informasjon for å være hjelpsomme og for å gi andre et forsprang.
Dette kan være et uttrykk for vår egen godhet og omsorg for andre.

Manglende bevissthet om konsekvensene:
Vi kan være uvitende om de potensielle negative konsekvensene av å dele visse typer informasjon.
Dette kan skyldes mangel på erfaring, impulsivitet eller dårlig vurderingsevne.

Det er viktig å være klar over disse tendensene og å ta bevisste valg om hva man deler med andre.
I noen tilfeller kan det være helt greit å dele detaljert informasjon, for eksempel når man deler kunnskap med kolleger eller gir råd til venner; men i andre tilfeller vil det være viktig å være mer forsiktig, for eksempel når man håndterer sensitiv informasjon om objekter, beredskapssystemer og dokumenter; eller når man kan sette andre i fare.

Her er noen krav til å bruke hodet for å unngå å røpe sensitive detaljer:

Vær bevisst på konteksten:
Tenk på hvem du snakker med, hva slags situasjon du er i, og hva slags informasjon du deler.

Vurder de potensielle konsekvensene:
Tenk på hvordan informasjonen du deler kan bli brukt av andre, og om det kan føre til skade.

Vær selektiv med hva du deler:
Del bare den informasjonen som er nødvendig og relevant for situasjonen.

Bruk skjønn:
Hvis du er usikker på om du skal dele noe, er det bedre å være forsiktig og holde det for deg selv..

I Norge er det lover og regler som beskytter sensitiv informasjon, for eksempel personvernloven og taushetsplikt.
Det er viktig å være klar over disse lovene og reglene når man deler informasjon.

Viktigheten av å ikke røpe detaljer om viktige objekter og beredskaps-rutiner i beredskapssystemer:

Å holde detaljer om viktige objekter og beredskaps-rutiner og skallsikringstiltak hemmelig er avgjørende for effektiv beredskap av flere grunner:

For å beskytte objekter og infrastruktur:

Avsløring av detaljer kan gjøre dem til attraktive mål for terrorister og kriminelle.
De kan bruke informasjonen til å planlegge angrep mer effektivt og for å unngå sikkerhetstiltak.
Informasjon om konstruksjon, ventilasjonssystemer, sikkerhetsprosedyrer og bemanning kan brukes til å finne svakheter som kan utnyttes.

For å beskytte mennesker:

Å avsløre detaljer kan sette personer som jobber, bor eller besøker i fare.
De kan bli målrettet av angripere som har tilgang til sensitiv informasjon.
Frykt og panikk kan spres blant befolkningen, noe som kan hindre effektiv håndtering av en krisesituasjon.

For å opprettholde tillit:

Hemmeligholdelse viser at myndighetene tar sikkerheten til objekter og mennesker på alvor.
For mye informasjon kan føre til spekulasjoner og mistillit, noe som svekker myndighetenes evne til å håndtere kriser.

Beredskaps-rutiner er også sensitiv informasjon:

Avsløring av detaljer kan gi motstandere innsikt i hvordan de kan forstyrre eller forhindre beredskapstiltak.
Hemmeligholdelse bidrar til å sikre at beredskapsplaner kan implementeres effektivt uten forstyrrelser.

Selv tilsynelatende uskyldig og uviktig informasjon kan brukes til å planlegge et terrorangrep, sabotasje eller vinnings-innbrudd på flere måter:

Terrorangrep:

Overvåking av rutiner:
Informasjon om folks daglige rutiner, for eksempel når de går på jobb, bruker offentlig transport eller handler, kan brukes til å planlegge et angrep på et bestemt tidspunkt eller sted.
Dette gjelder selvsagt også overvåkning av innsatspersonell i beredskap i forhold til vaktrutiner, vakt-avløsning, responstider og angreps-ruter.

Kartlegging av omgivelsene:
Detaljer om bygninger, infrastruktur og sikkerhetstiltak vil gi terrorister et bedre bilde av målet sitt og gjøre det lettere for dem å finne svakheter de kan utnytte.

Innsamling av personopplysninger:
Navn, adresser, telefonnumre og annen personlig informasjon kan brukes til å identifisere potensielle ofre eller for å spore bevegelsene til individer eller grupper.

Sabotasje:

Teknisk informasjon:
Detaljer om maskiner, systemer og prosedyrer kan hjelpe sabotører med å forstå hvordan de kan forårsake mest mulig skade.

Sikkerhetsprotokoller:
Kunnskap om sikkerhetsprotokoller og nøkkelpersonell kan brukes til å omgå sikkerhetstiltak og få tilgang til sensitive områder.

Logistikk:
Informasjon om leveranser, tidsplaner og rutiner kan gi sabotører et bedre bilde av hvordan de kan forstyrre driften og forårsake økonomisk eller operativ skade.

Vinningsinnbrudd:

Overvåking av eiendommer:
Informasjon om når et objekt er ubemannet, hvilke vinduer og dører som er lett tilgjengelige, og verdisaker som er lagret på objektet, kan brukes til å planlegge et innbrudd på et gunstig tidspunkt.

Sosiale medier:
Informasjon hentet fra sosiale medier om f.eks. et objekt sin historikk med bilder etc. vil gi inntrengere en idé om når et hjem er ubemannet og hvilke verdisaker som kan være til stede.

Sikkerhetstiltak:
Kunnskap om låser, alarmer og andre sikkerhetstiltak kan hjelpe inntrengere med å finne måter å omgå dem på.

Det er viktig å huske at terrorister, sabotører og kriminelle ofte er kreative og ressurssterke.
De kan bruke en rekke informasjonskilder og metoder for å planlegge og utføre sine handlinger, herunder også det som virker som en uskyldig interesse for og prat rundt et objekt eller beredskapsrutiner; hva gjør du når du får beskjed om uvedkommende inne på dette objektet?

Det er derfor viktig å være årvåken og ta forholdsregler for å beskytte seg selv og sine omgivelser.

NB!
En av de lettest tilgjengelige kildene for informasjonsinnhenting er når folk snakker om beredskap og viktige objekter på mobiltelefon og glemmer at de ikke er alene om bord på T-banen, bussen eller kaffebaren

Praktisk beredskap 21. Ta alle trusler på alvor.

Ubetydelige signaler kan skjule alvorlige handlinger

Uttrykket en liten fjær kan bli til fem høns skal minne oss om at en liten hendelse eller et lite problem kan få store og uventede konsekvenser.
Det brukes for å advare mot å undervurdere betydningen av små og usannsynlige ting, og for å understreke at selv tilsynelatende uskyldige handlinger kan få store ringvirkninger.

Det en dessverre ofte ser hos beredskapspersonell og beredskapsledere er at de ikke tar innkomne trusler på alvor, men i beste fall utsetter å gå inn i truslene og vurdere dem seriøst og alvorlig, avfeier dem som urealistiske eller usannsynlige.
Det er mange eksempler på hvordan små, usannsynlige trusler eskalerte til store hendelser.
Det er viktig å huske at selv de minste truslene kan ha store konsekvenser, og det er derfor viktig å ta dem på alvor og iverksette tiltak for å redusere risikoen.

Forut for kvikkleireskred den 30. desember 2020 ved Ask i Gjerdrum kommune kom det inn flere varsler om leiere-vann i bekke-føringen langs skredstedet uten at dette ble tatt alvorlig.
Skredet førte til at elleve mennesker inkludert et ufødt barn omkom, evakuering av mer enn 1600 personer og store materielle ødeleggelser

En av grunnene til at sårbarheten for og håndteringen av terroranslaget 22. juli 2011 ble så mangelfull som den ble var at mange innen Storting, Regjering, myndighetene, PST og politiet mente det var usannsynlig at et terrorangrep av denne størrelsen ville ramme Norge.
Angrepene, der 77 mennesker ble drept, viste hvor viktig det er å ta alle trusler på alvor, selv om de virker usannsynlige.

ALLTID BEREDT
Den største feilen et beredskapssystem kan gjøre er å plukke ut hvilke trusler de tar seg bryet med å analysere og ikke. 

Det koster lite, men kan gi mye å følge noen grunnvurderinger av enhver trussel:

1. Samle inn all relevant informasjon fra pålitelige kilder, inkludert nyhetsrapporter, etterretningsrapporter og akademisk forskning.
2. Kontakt eksperter og personer med relevant kunnskap om trusselen for å få ytterligere innsikt.
3. Vurder påliteligheten til informasjonskildene, og bruk kritisk tenkning for å unngå feilinformasjon.
4. Forsøk å forstå hva som driver aktøren bak trusselen og hva de håper å oppnå.
5. Vurder aktørens evne til å utføre trusselen, inkludert tilgang til ressurser, kompetanse og nettverk.
6. Identifiser de potensielle målene for trusselen og vurder deres sårbarhet for angrep.
7. Utvikle en rekke alternative tiltak for å håndtere trusselen, inkludert forebyggende tiltak, avbøtende tiltak og responstiltak.
8. Vurder de potensielle kostnadene og fordelene ved hvert alternativ, både for enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet som helhet.
9. Velg det alternativet som best reduserer risikoen for trusselen og gir den beste verdien for pengene.

Å alltid vurdere alle trusler som er innkommet trussel etter worst case-prinsippet er viktig av flere grunner:

For å forberede seg på det verste:

Forebygge overraskelser:
Worst case-analyse vilhjelpe oss å identifisere de potensielt mest negative konsekvensene av en trussel, slik at vi kan forberede oss på dem.

Minimere risiko:
Ved å ta høyde for det verste kan vi iverksette tiltak for å minimere risikoen for at det skjer.

Redusere skader:
En god forståelse av de potensielle skadene vil hjelpe oss å iverksette tiltak for å begrense dem hvis trusselen realiseres.

For å ta raske og effektive beslutninger:

Informerte beslutninger:
Worst case-analyse vil gi oss verdifull informasjon som vi kan bruke til å ta informerte beslutninger om hvordan vi skal håndtere trusselen.

Handlingslammelse:
Ved å unngå å vurdere det verste kan vi risikere å bli lammet av frykt eller usikkerhet, noe som kan forhindre oss i å ta nødvendige tiltak.

Effektiv ressursbruk:
En god forståelse av trusselen kan hjelpe oss å bruke ressursene våre på en effektiv måte.

For å opprettholde tillit og stabilitet:

Åpenhet og transparens:
Det er viktig å være åpen om de potensielle konsekvensene av en trussel for å opprettholde tillit til myndighetene og befolkningen.

Effektiv kommunikasjon:
God kommunikasjon om trusler er avgjørende for å unngå panikk og for å sikre at folk vet hva de skal gjøre.

Trygghet og stabilitet:
En effektiv håndtering av trusler kan bidra til å skape en følelse av trygghet og stabilitet i samfunnet.

Det er imidlertid viktig å huske at worst case-analyse ikke er det samme som alarmisme.
Målet er ikke å skape frykt, men å gi en realistisk vurdering av de potensielle konsekvensene av en trussel. Det er også viktig å huske at worst case-scenariet ikke alltid er det mest sannsynlige scenariet.

Det er av flere grunner at det er så viktig innen beredskapsarbeidet at en tar alle trusler på alvor og umiddelbart analyserer dem grundig i det de opptrer:

For å redde liv og verdier:

Tidlig varsling:
En rask og grundig analyse av trusler kan gi beredskapssystemet tid til å iverksette tiltak for å beskytte ansatte, kunder og kritisk infrastruktur.

Effektivt beredskapsarbeid:
En god forståelse av trusselen er avgjørende for å planlegge og iverksette effektive beredskapstiltak.

Forebygging av katastrofe:
Ved å identifisere og håndtere trusler tidlig kan man forhindre at de utvikler seg til katastrofer.

For å opprettholde tillit og stabilitet:

Åpenhet og transparens:
Det er viktig å være åpen og transparent om trusler for å opprettholde tillit til myndighetene og befolkningen.

Effektiv kommunikasjon:
God kommunikasjon om trusler er avgjørende for å unngå panikk og for å sikre at folk vet hva de skal gjøre.

Trygghet og stabilitet:
En effektiv håndtering av trusler vil bidra til å skape en følelse av trygghet og stabilitet i samfunnet.

For å lære av erfaringer:

Forbedret beredskap:
Ved å analysere trusler kan man lære av sine feil og forbedre beredskapen for fremtidige hendelser.

Forebygging av gjentakelser:
En god forståelse av trusler kan bidra til å forhindre at de samme feilene gjentas i fremtiden.

Økt kunnskap:
Analyser av trusler kan gi verdifull kunnskap om risiko og sårbarhet, som kan brukes til å forbedre beredskapen generelt.

Det er viktig å huske at alle trusler ikke er like.
Noen trusler er mer alvorlige enn andre, og det er viktig å prioritere truslene basert på deres sannsynlighet og konsekvens.
Det er også viktig å huske at trusler kan endre seg over tid, og at beredskapsarbeidet derfor må være kontinuerlig og fleksibelt.

Praktisk beredskap 20. Å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner

Det påstås av mange som påstår at de kjenner dynamikken bak beredskaps-organisering at ingen avdeling er bedre enn den treningen de får.

Påstanden om at ingen militær tropp er bedre enn den treningen de får er en farlig, forenklet vurdering av hva som gjør for eksempel en militær tropp effektiv.
Trening og øvelse er absolutt en kritisk faktor, men det er ikke den eneste avgjørende faktoren, for det er flere elementer som må på plass og spiller en viktig rolle for å  gjøre helhetlig beredskap effektiv

1. Erfaring:
Erfarne beredskaps-mannskaper har sett kamp og vet hvordan de skal overleve og vinne under press.
De har lært av sine feil og vet hvordan de skal ta raske og effektive beslutninger i kaotiske situasjoner.

2. Motivasjon og engasjement:
Mannskaper som er motiverte og engasjerte i sitt oppdrag, er mer sannsynlig å stå på hardt og støtte hverandre;  i ytterste konsekvens ofre seg for hverandre.
De har en sterk vilje til å vinne og er villige til å legge ned den nødvendige innsatsen for å lykkes.

3. Lederskap:
En god leder er avgjørende for enhver beredskapsavdeling.
En effektiv leder vil inspirere soldater, motivere dem til å kjempe sitt beste, og ta raske og lydhøre beslutninger i kampens hete.

4. Samarbeid og kommunikasjon:
Beredskaps-mannskaper må kunne samarbeide effektivt og kommunisere klart med hverandre for å lykkes i kampens hete.
De må stole på hverandre og være i stand til å koordinere sine handlinger sømløst.

5. Utstyr og teknologi:
En beredskapsgruppe trenger riktig utstyr og teknologi for å være effektive.
Dette kan inkludere alt fra verktøy, verneutstyr og kommunikasjonssystemer til kjøretøyer og i noen tilfeller avansert optikk for å kunne aksjonere under mørke forhold.

6. Taktikk og strategi:
Beredskaps-mannskaper må ha en klar forståelse av taktikk og strategi for å lykkes sitt taktiske og operasjonelle arbeid.
De må vite hvordan de skal bruke sine styrker og utnytte svakhetene i situasjonen

7. Moral og disiplin:
Beredskaps-mannskaper med høy moral og disiplin er mer sannsynlig å holde sammen under press og yte til det ytterste. 
De må ha en sterk tro på sin sak og være villige til å følge sine ordrer.

Selv om god trening er avgjørende for å gi soldater de nødvendige ferdighetene og kunnskapen for å kjempe effektivt, er det disse andre faktorene som til syvende og sist bestemmer hvor effektive de er i kamp.
Ved å fokusere på alle disse elementene kan organisasjonen bygge sterke militære styrker som er klare til å møte enhver trussel.

Det er viktig å huske at beredskapsarbeid er et komplekst fenomen, og det er ingen garanti for å lykkes helt ut, uansett hvor godt trente mannskapene er.
Uforutsette hendelser, værforhold, terreng og hendelsens kompleksitet vil alle spille en rolle i utfallet av en beredskaps-håndtering.

Men god trening gir beredskaps-mannskaper det beste mulige grunnlaget for å lykkes i sitt arbeid.
Ved å investere i trening og fokusere på de andre elementene som er nevnt ovenfor, kan organisasjonen/bedriften øke sjansene for sine mannskaper til å lykkes.

Du vokser ikke i en krise, men synker tilbake til det du klarte på siste trening.

Utsagnet du vokser ikke i en krise, men synker tilbake til det du klarte på siste trening innebærer at under press eller i vanskelige situasjoner, vil vi ofte ty til adferd og mønstre vi har etablert tidligere, i stedet for å utvikle nye ferdigheter mens krisen utvikler seg

Dette kan forklares av flere faktorer:

Stressresponsen:
Når vi står overfor en krise, aktiveres stressresponsen vår.
Dette fører til en rekke fysiologiske endringer, inkludert økt hjertefrekvens, blodtrykk og kortisol-nivåer. Disse endringene vil i mange situasjoner gjøre det vanskelig å tenke klart og rasjonelt, og vil lett føre til at vi tyr til velkjente atferdsmønstre, selv om de  kanskje ikke er de mest effektive.

Vanens kraft:
Vi er vanedyr, og vi har en tendens til å gjenta atferd som har fungert for oss i fortiden.
I en krise vil det være vanskelig å bryte ut av disse vanene.

Frykt for det ukjente:
Nye ting kan være skremmende, og i en krise vil vi være mer tilbøyelige til å velge det trygge og kjente.

Selv om det er sant at vi ofte synker tilbake til gamle mønstre under press, er det ikke umulig å vokse i en krise.
Faktisk kan vanskelige opplevelser gi oss muligheten til å lære og utvikle oss på måter vi aldri ville ha gjort ellers.
For å overvinne tendensen til å synke tilbake til gamle mønstre i en krise, kan vi:

Øve på bevissthet:
Å være oppmerksom på våre tanker, følelser og atferd kan hjelpe oss å gjenkjenne når vi faller tilbake til gamle mønstre. Når vi blir klar over dette, kan vi velge å handle annerledes.

Utvikle nye strategier:
Å lage en plan for hvordan vi skal håndtere vanskelige situasjoner kan hjelpe oss å unngå å ty til gamle mønstre.
Dette kan inkludere å lære nye mestring-mekanismer eller å søke støtte fra andre.

Vær tålmodig:
Å endre atferd tar tid, og det er viktig å være tålmodig med oss selv.
Vi vil ikke alltid lykkes, i første forsøk men hver gang vi trener på å handle annerledes, er vi et skritt nærmere å bryte ut av gamle mønstre og klare å tenke nytt og riktig selv under en krise

Trene på å være forberedt på å fungere i ukjente situasjoner

Det er viktig å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner av en rekke forskjellige grunner:

Forbedret beredskap:
Ved å øve på å håndtere forskjellige typer utfordringer, vil vi bli bedre forberedt på å møte dem i den virkelige verden.
Dette vil gi oss ro i sinnet og hjelpe oss å handle raskt og effektivt når det trengs.

Økt tilpasningsevne:
I en stadig skiftende verden er det viktig å være i stand til å tilpasse seg nye situasjoner og utfordringer.
Å trene på å håndtere det uventede vil hjelpe oss å utvikle denne viktige ferdigheten.

Forbedret problemløsningsevne:
Når vi står overfor et problem vi ikke har møtt før, må vi være i stand til å tenke kreativt og komme med nye løsninger.
Å trene på å håndtere uforutsette hendelser vil hjelpe oss å utvikle denne ferdigheten.

Økt selvtillit:
Å vite at vi er i stand til å håndtere vanskelige situasjoner kan gi oss en boost i selvtilliten.
Dette vil være nyttig i alle aspekter av livet vårt.

Redusert stress:
Når vi føler oss forberedt på å håndtere det uventede, er vi mindre sannsynlig å bli stresset eller engstelige når ting ikke går etter planen.
Dette vil bidra til å forbedre vår mentale og fysiske helse.

Det er mange forskjellige måter å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner.
Noen nyttige strategier inkluderer:

Rollespill:
Å øve på å håndtere forskjellige scenarier i en trygg setting vil hjelpe oss å bli mer komfortable med det uventede.

Simuleringer:
Å delta i simuleringer eller øvelser vil gi oss en mer realistisk opplevelse av å håndtere en krise.

Mindfulness: Å øve på mindfulness kan hjelpe oss å bli mer bevisst på våre tanker og følelser, noe som kan være nyttig når vi står overfor en vanskelig situasjon.

Kriseplanlegging:
Å lage en plan for hvordan vi skal håndtere en krise vil  hjelpe oss å forbli rolige og organiserte når det trengs.

Å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner er en viktig del av å være forberedt på livet.
Ved å utvikle disse ferdighetene vilvi forbedre vår evne til å håndtere utfordringer, redusere stress og øke vår generelle velvære.

Praktisk beredskap 19. Taktiske formasjoner

Taktiske formasjoner når en beveger seg inn i en strids-sone eller på et skadested vil i mange tilfeller være nyttig fremfor det å trampe inn på rekke eller ved siden av hverandre.

Dette er spesielt viktig når en beveger seg i et skadeområde hvor en ikke har full oversikt over hva som ligger foran seg, eller når det er snakk om beredskapssituasjoner der redning, stabilisering og normalisering av en situasjon står i konflikt med det å bevare etterforsknings-spor.

En taktisk formasjon er i utgangspunktet en strukturert ordning av soldater på slagmarken.
Den er designet for å gi soldatene en effektiv måte å bevege seg, operere og kjempe sammen på.
Formasjoner kan variere i størrelse fra et lite lag på noen få mannskapet til små tropper og opp til store hæravdelinger, og de kan tilpasses ulike kamp- og terrengsituasjoner.

Før en beveger seg fysisk inn i en beredskapssituasjon er det viktig å på forhånd  bruke litt tid på å planlegge og avtale hvordan dere skal bevege dere sammen inn i et område; vite hvor de andre , interne mannskapene og nødetats-mannskapene er til enhver tid. Dette hindrer også at en går i veien for hverandres handlinger og det setter ansvar for hva hver enkelt skal se etter og hva som er deres særskilte oppgaver i samhandlingen.

De mest vanlige typene formasjoner inkluderer:

• Linjeformasjon:
  Soldatene står/går i en rekke, side ved side. Denne formasjonen brukes ofte til angrep eller forsvar av en lang front.
• Kolonneformasjon:
  Soldatene står/går bak hverandre i en rekke.
  Denne formasjonen brukes ofte til å bevege seg raskt gjennom smale områder eller for å forsterke en posisjon.
• Kileformasjon:
  Soldatene står/går i en spiss form, med de sterkeste soldatene foran.
  Denne formasjonen brukes ofte til å bryte gjennom en fiendtlig linje eller for i en beredskapssituasjon å dekke både senter og flanker ved innsats og søk.
• Firkantformasjon:
  Soldatene danner en firkant, med de mest sårbare soldatene i midten.
  Denne formasjonen brukes ofte til å forsvare seg mot angrep fra alle sider.
• Sirkelformasjon:
  Soldatene står i en sirkel, med alle vendt utover.
  Denne formasjonen brukes ofte til å forsvare seg mot et angrep fra en enkelt retning.

I tillegg til disse grunnleggende formasjonene, er det mange andre mer komplekse formasjoner som kan brukes i ulike taktiske situasjoner.

Valget av formasjon avhenger av en rekke faktorer, inkludert antall soldater som er involvert, terrenget, typen fiendtlig styrke og oppgavens mål.
En dyktig leder/kommandør vil kunne velge den riktige formasjonen for å gi sine soldater den beste muligheten til å lykkes.

Hvorfor er ulike, taktiske formasjoner ved fremrykning så viktig drill i forsvaret?

Ulike, taktiske formasjoner ved fremrykning er en viktig del av militær drill i forsvaret av flere grunner:

Effektivitet i kamp:

• Koordinasjon og samhandling:
  Taktiske formasjoner gir soldatene en strukturert og effektiv måte å bevege seg og operere sammen på under kamp.
  Dette bidrar til bedre koordinasjon, samhandling og kommunikasjon mellom soldatene, noe som er avgjørende for å oppnå suksess i en operasjon.
• Tilpasning til ulike situasjoner:
  Forsvaret bruker et bredt spekter av taktiske formasjoner for å tilpasse seg ulike kamp- og terrengsituasjoner.
  For eksempel kan en infanteritropp bruke en linjeformasjon for å angripe en fiendtlig stilling, en V-formasjon for å passere gjennom et smalt område, eller en sirkelformasjon for å forsvare seg mot et angrep fra alle sider.
• Utnyttelse av terreng og fordeler:
  Taktiske formasjoner kan utnyttes for å ta best mulig fordel av terrenget og andre fordeler på slagmarken. For eksempel kan en tropp bruke en "huggorm"-formasjon for å skjule bevegelsene sine i et skogsområde, eller en "kilespiss"-formasjon for å bryte gjennom en fiendtlig linje.

Sikkerhet og beskyttelse:

• Redusert risiko for tap:
  Taktiske formasjoner er designet for å minimere soldatenes eksponering for fiendtlig ild og beskytte dem mot angrep.
  For eksempel kan en "skjoldformasjon" brukes for å beskytte en sårbar gruppe soldater, mens en "ildstøtteformasjon" kan brukes for å gi dekning til soldater som avfyrer våpen.
• Økt overlevelsesevne:
  Ved å operere i en strukturert formasjon er soldatene bedre rustet til å støtte hverandre og evakuere sårede kamerater fra slagmarken.
  Dette kan bidra til å øke overlevelsesevnen og redusere antall tap.

Motivasjon og moral:

• Følelse av samhold og fellesskap:
  Å operere i en taktisk formasjon kan gi soldatene en følelse av samhold og fellesskap.
  De vet at de ikke er alene, og at de har støtte fra sine kamerater.
  Dette kan bidra til å øke motivasjonen og moralen i troppen.
• Tillit til kommandøren:
  Taktisk drill gir soldatene tillit til at kommandøren har en plan og at de vet hva de gjør. Dette kan være avgjørende i en stressende kampsituasjon.

Oppsummering:

Ulike, taktiske formasjoner ved fremrykning er en viktig del av militær drill i forsvaret fordi de bidrar til effektivitet i kamp, sikkerhet og beskyttelse, motivasjon og moral.
Ved å lære og øve på disse formasjonene, blir soldatene bedre rustet til å utføre sine oppgaver og oppnå suksess på slagmarken.

Det viktigste ved alle former for strid og håndtering av beredskapssituasjoner er å hele tiden vite hvor de andre mannskapene er i forhold til deg! Dette for å sikre god oversikt over skadestedet, effektiv kommunikasjon og rask innhenting av assistanse fra de andre mannskapene når det er behov for dette på et særskilt sted/område.

Styrte formasjoner gir deg oversikt og følelsen av kontroll og trygghet, samt rask oversikt om noen faller fra, trenger din assistanse; eller blir hengende etter/svikter sin del av jobben.

Praktisk beredskap 18. Utstyr-kontroll/Mønstring

Utstyr-kontroll og mønstring må ansees som like viktig for enhver beredskapsorganisasjon som det er for forsvarets soldater.

Det å ha kontroll på personlig beredskap-utstyr og avdelingens utstyr er grunnleggende for å kunne gjennomføre en vellykket håndtering av en beredskapssituasjon.

Den som skal gjøre innsats på skadestedet er avhengig av at dennes utstyr virker og at det en har med ut er de riktige ressursene for den aktuelle situasjonen; inklusive det at  du som innsatspersonell ikke utsettes for dehydrering, utmattet-het og andre ting som virker direkte inn på din evne til innsats over tid. 

Min personlige mening er at beredskaps-rådgivere og beredskapsledere har plikt til å gjennomføre utstyr-kontroll og mønstring for sine innsatsmannskaper og motivere dem til å gjøre det samme seg i mellom som faste rutiner.

Like viktig mener jeg at det er å oppfordre og motivere alle typer innsatspersonell i beredskapssystemene til alltid å ha med seg vann, sjokolade osv. når de er i tjeneste for å være forberedt på at håndteringen kan ta tid og for å opprettholde blodsukkernivå og hindre dehydrering; samt ta stikkprøvekontroller på dette.

Utstyrs-kontroll og mønstring er to viktige rutiner i forsvaret som brukes for å sikre at soldatene har alt nødvendig utstyr i god stand og at de er forberedt på eventuelle oppdrag.

Utstyrs-kontroll innebærer en grundig gjennomgang av soldatenes utstyr, inkludert:

• Våpen og ammunisjon:
  Kontrolleres for funksjonalitet, renhet og tilstrekkelig mengde.
• Uniform og verneutstyr:
  Kontrolleres for slitasje, skader og riktig passform.
• Feltrasjoner og vann:
  Kontrolleres for holdbarhet og tilstrekkelig mengde.
• Førstehjelpsutstyr:
  Kontrolleres for innhold og holdbarhet.
• Annet relevant utstyr:
  Kontrolleres for tilstand og funksjonalitet.

Mønstring er en formasjonsøvelse der soldater samles for å vise frem sitt utstyr og uniformer; som en verifisering av utstyret fra en kollegas syn. (Kontrollere hverandres utstyr for om mulig å oppdage noe du selv ikke så var feil, og for å hindre slurv og forglemmelser)

Mønstringer brukes til:

• Sjekk av at alt utstyr er til stede og i god stand.
• Kontroll av at soldatene bruker uniformen og verneutstyret riktig.
• Identifisering av eventuelle mangler eller feil ved utstyret.
• Gi soldatene en mulighet til å øve på disiplin og orden.
• Skape en felles identitet og et samhold blant soldatene.

Både utstyr-kontroll og mønstring kan gjennomføres regelmessig, for eksempel ukentlig eller månedlig, eller før og etter øvelser og oppdrag.
De vil også gjennomføres spontant for å sjekke soldatenes beredskap.

Viktigheten av utstyr-kontroll og mønstring:

Utstyr-kontroll og mønstring er viktige rutiner av flere grunner:

• Sikkerhet:
  Funksjonelt utstyr er avgjørende for soldatenes sikkerhet i en operativ situasjon.
  Feilfunksjoner eller manglende utstyr kan ha alvorlige konsekvenser.
• Effektivitet:
  Riktig utstyr i god stand hjelper soldatene å utføre oppgavene sine effektivt.
• Forberedelse:
  Mønstringer sikrer at soldatene er forberedt på eventuelle oppdrag ved å ha alt nødvendig utstyr i orden.
• Disiplin og ansvar:
  Jevnlige utstyr-kontroller og mønstringer fremmer disiplin og ansvarsfølelse hos soldatene.
• Logistikk og vedlikehold:
  Utstyr-kontroll gir forsvaret verdifull informasjon om tilstanden til utstyret og behovet for vedlikehold eller erstatning.
• Samhold og identitet:
  Mønstringer og bruk av uniform og utstyr bidrar til å skape en felles identitet og et samhold blant soldatene.

Oppsummering:

Utstyr-kontroll og mønstring er essensielle rutiner i forsvaret som spiller en viktig rolle for å sikre soldatenes sikkerhet, effektivitet, forberedelse, disiplin, logistikk, samhold og identitet.
Ved å vektlegge disse rutinene sørger forsvaret for at soldatene er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver og håndtere eventuelle utfordringer.

Forsvaret vektlegger utstyrs-kontroll og mønstring av soldatene av flere viktige grunner:

Sikkerhet og effektivitet:

• Funksjonelt utstyr:
  Riktig vedlikeholdt og kontrollert utstyr er avgjørende for soldatenes sikkerhet og evne til å utføre oppgavene sine effektivt.
  Feilfunksjoner eller manglende utstyr kan ha alvorlige konsekvenser i en operativ situasjon.
• Forebygge ulykker:
  Regelmessig utstyr-kontroll vil bidra til å forhindre ulykker og skader på grunn av feilaktig utstyr.
• Forbedret moral:
  Å vite at man har pålitelig og funksjonelt utstyr kan gi soldatene en bedre moral og selvtillit i oppdraget.

Forberedelse og disiplin:

• Mønstring:
  Mønstringer gir en mulighet til å sjekke at soldatene har alt nødvendig utstyr og at det er i god stand. Dette sikrer at de er forberedt på eventuelle oppdrag.
• Disiplin og ansvar: Jevnlige utstyr-kontroller og mønstringer fremmer disiplin og ansvarsfølelse hos soldatene. De lærer å ta vare på utstyret sitt og sørge for at det er klart til bruk når det trengs.
• Logistikk og vedlikehold:
  Utstyr-kontroll og mønstringer gir forsvaret verdifull informasjon om tilstanden til utstyret og behovet for vedlikehold eller erstatning. Dette bidrar til effektiv logistikk og ressursstyring.

Samhold og identitet:

• Felles identitet:
  Mønstringer og bruk av uniform og utstyr bidrar til å skape en felles identitet og et samhold blant soldatene.
  De føler seg som en del av et team med et felles mål.
• Profesjonalitet:
  Riktig bruk av uniform og utstyr gir et profesjonelt preg og viser at soldatene tar oppgaven sin på alvor.

Oppsummering:

Utstyr-kontroll og mønstring er viktige rutiner som bidrar til å sikre soldatenes sikkerhet, effektivitet, forberedelse, disiplin, logistikk, samhold og identitet.
Ved å vektlegge disse rutinene sørger du for at mannskapene er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver og håndtere eventuelle utfordringer.

Praktisk beredskap 17. Forbered deg for morgendagens trusler i dag

THOSE WHO FAIL TO PLAN, PLAN TO FAIL!

Det er vanskelig å si om det er viktigere for den strategiske delen av beredskapsplanlegging å tenke langt fremover sammenlignet med taktisk og operasjonell beredskap.

Begge hoved-nivåer av planlegging krever langsiktig tenkning, men på forskjellige måter og med ulikt fokus.

Det er her som helheten i beredskaptanker og planlegging viser seg best. En organisasjon må kunne planlegge både strategien for beredskapen og den operasjonelle og den taktiske forberedelsen, gjennomføringen og evalueringen som en sammenhengende enhet; som ett helt stykke ved.

Enkelte organisasjoner og ledergrupper satser hovedsakelig på utviklingen av den strategiske beredskapen og det analysearbeidet som gir grunnlag for strategiske beslutninger uten å samtidig, og uten opphold, også vektlegge hvordan de strategiske planene skal gjennomføres på operasjonelt og taktisk nivå; inklusive det å legge til rette for de nødvendige ressursene og verktøyene som må til for å sette et planverk i verk.

Dette blir ad-hoc-beredskap; noe som har blitt dannet eller brukt til et spesielt og umiddelbart formål, uten forutgående planlegging.

Ad-hoc beredskap refererer til en tilnærming til beredskapsplanlegging der man reagerer på trusler og kriser på en improvisert måte uten en forhåndsdefinert plan.
Denne tilnærmingen kan virke som en enkel og rask løsning i en nødsituasjon, men den vil ha negative konsekvenser på sikt.

Konsekvenser av ad-hoc beredskap:

• Ineffektivitet:
  Ad-hoc beredskap fører ofte til ineffektiv håndtering av kriser.
  Man mister tid og ressurser på å finne ut av hva man skal gjøre, og man kan ta feil beslutninger under press.
• Mangel på koordinering:
  Ved ad-hoc beredskap er det ofte mangel på koordinering mellom forskjellige aktører.
  Dette vil føre til dobbeltarbeid, forvirring og ineffektiv kommunikasjon.
• Økt risiko for feil:
  Ad-hoc beredskap øker risikoen for feil og ulykker.
  Man kan ta feil beslutninger, og man kan glemme viktige ting i kaoset av en krise.
• Mangel på læring:
  Ved ad-hoc beredskap lærer man ikke av sine feil.
  Man gjentar de samme feilene i neste krise, og man forbedrer ikke sin beredskapsevne.
• Økt stress og angst:
  Ad-hoc beredskap vil over tid føre til økt stress og angst hos både ansatte og ledelse
  Man føler seg uforberedt og utrygg, og man vet ikke hva man kan forvente.

Alternativer til ad-hoc beredskap:

• Forebygging:
  Den beste måten å håndtere kriser på er å forhindre at de oppstår i utgangspunktet.
  Dette skal gjøres ved å identifisere potensielle trusler og innføre tiltak for å redusere risikoen for at de inntreffer.
• Planlegging:
  Det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere kriser.
  Planen skal inneholde detaljer om ansvar, prosedyrer og ressurser.
• Øvelse:
  Det er viktig å øve på beredskapsplanen regelmessig.
  Dette sikrer at alle vet hva de skal gjøre i en krise, og at planen fungerer effektivt.
• Evaluering:
  Etter en krise er det viktig å evaluere hvordan beredskapsplanen fungerte.
  Dette gir en mulighet til å lære av sine feil og forbedre planen for fremtiden.

Ad-hoc beredskap kan virke som en enkel løsning i en nødsituasjon, men den kan ha negative konsekvenser på sikt.
Ved å investere i forebygging, planlegging, øvelse og evaluering kan man sikre en mer effektiv og robust beredskapsevne.

Hel ved
Det er bare en metode for å oppnå god beredskap, og det er å tenke og sikre helhet.
Når man snakker om et beredskapssystem, vil uttrykket "hel ved"  så handler det om robusthet og pålitelighet. (Resiliens/Motstandsdyktighet og evnen til raskt å komme tilbake i full produksjon etter en krise)

Strategisk beredskapsplanlegging handler om å forberede seg på langsiktige trusler og muligheter.
Dette krever en bredere perspektiv og en evne til å se det store bildet.
Man må ta hensyn til trender, teknologiske fremskritt, geo-politiske endringer og andre faktorer som kan påvirke organisasjonen eller landet i fremtiden.
Målet er å utvikle strategier og planer som sørger for at man er i stand til å håndtere disse utfordringene og utnytte mulighetene på en effektiv måte.

Taktisk og operasjonell beredskapsplanlegging handler om å forberede seg på mer umiddelbare trusler og kriser.
Dette krever en mer detaljert og konkret tilnærming.
Man må utvikle planer for hvordan man skal håndtere spesifikke hendelser, for eksempel naturkatastrofer, terrorangrep eller datasikkerhetsbrudd.
Målet er å sikre at man har de nødvendige ressursene og prosedyrene på plass for å håndtere kriser effektivt og minimere skader.
Begge hoved-nivåer av beredskapsplanlegging er viktige for å sikre en robust og effektiv organisasjon. 

Det er imidlertid viktig å huske at de er forskjellige og krever forskjellige tilnærminger.
Strategisk beredskapsplanlegging krever en mer langsiktig og strategisk tenkning, mens taktisk og operasjonell beredskapsplanlegging krever en mer detaljert og konkret tilnærming.

Det er også viktig å merke seg at beredskapsplanlegging er en kontinuerlig prosess.
Man må regelmessig oppdatere planer og strategier for å ta hensyn til nye trusler, muligheter og endrede omstendigheter.

Her er de viktigste elementene i helhets-planlegging som oppsummerer hvorfor langsiktig tenkning er viktig for både strategisk og taktisk og operasjonell beredskap:

• Forstå fremtidige trusler og muligheter:
  Ved å se fremover vil man identifisere potensielle trusler og muligheter som kan oppstå i fremtiden.
• Utvikle effektive strategier og planer:
  Langsiktig tenkning er nødvendig for å utvikle effektive strategier og planer som tar hensyn til komplekse faktorer og langsiktige mål.
• Effektiv ressursallokering:
  Ved å planlegge fremover vil man fordele ressurser mer effektivt og ligge foran situasjonene når det gjelder å skaffe til veie nødvendig utstyr og kompetanse for å løse oppgavene.
  Når en hendelse er et faktum er det for sent å bestille det utstyret en trenger og å gi opplæring på bruk av dette.
• Tilpassing til endrede omstendigheter:
  Verden er i konstant endring, og det er viktig å være fleksibel og tilpasningsdyktig.
  Langsiktig tenkning gir en ramme for å håndtere endringer og tilpasse strategier og planer etter behov.
• Motivasjon og engasjement:
  Å ha en klar visjon for fremtiden vil motivere og engasjere både individer og team.
  Langsiktig tenkning gir en retning og et mål som alle kan jobbe mot sammen.

Det er ingen tvil om at langsiktig tenkning er avgjørende for både strategisk og taktisk og operasjonell beredskap.
Ved å tenke langsiktig og planlegge fremover kan man øke sjansene for å lykkes i å håndtere fremtidige utfordringer og utnytte muligheter.

Enkeltmanns-krav for beredskap-håndtering.
Selv om beredskapsplanlegging ofte foregår på et organisatorisk nivå, er det også viktig at den enkelte innsatsperson tar ansvar for å tenke langsiktig og forberede seg på kommende beredskapssituasjoner.
Dette er noe som jeg med hele mitt hjerte mener at en beredskapsleder har ansvar for å motivere sitt personell til!

Her kommer jeg med noen råd for hvordan en kan oppnå dette; noe som beredskapsrådgiveren/lederen må oppfordre til og tilrettelegge for!:

1. Hold deg oppdatert:

• Følg med på nyheter og værmeldinger for å være klar over potensielle trusler og farer som kan opptre i ditt område. (Trusselvurderinger, ekstrem-vær som snø, regn og mye torden/lynnedslag)
• Lær om de vanligste beredskaps-situasjonene i ditt område og hvordan du kan håndtere dem.
  (Bruk beredskapsrådgiver/beredskapsleder til å gi deg denne kunnskapen)
• Hold deg oppdatert på organisasjonens beredskapsplaner og prosedyrer.

2. Utvikle din personlige beredskapsforberedelse:

• Gjennomfør tenke-øvelser der du går gjennom i hodet hvordan du vil løse  ulike beredskapsscenario/situasjoner i henhold til eksisterende beredskapsplaner
• Ha en plan for hvordan du vil sikre kommunikasjon ved en hendelse (Hva, hvordan og når
• Vurder hvilket utstyr du vil være avhengig av for å løse de ulike scenariene, og for å sikre din egen sikkerhet.
  Gi tilbakemelding om du avdekker behov for utstyr til håndtering og sikkerhet som du føler mangler i oppsettet du har til rådighet!

3. Ta kurs og øvelser:

• Delta på kurs i førstehjelp, brannslukking og andre beredskapsferdigheter.
  (Be beredskapsrådgiver/leder om å iverksette nødvendige kurs om dette ikke allerede eksisterer)
• Øv på beredskapsplanene med din makker/kolleger
• Delta i organisasjonens beredskapsøvelser.

4. Vær forberedt på å ta ansvar:

• Vær villig til å ta ansvar og hjelpe andre i en nødsituasjon.
• Lær deg hvordan du kan bruke kommunikasjonsutstyr og verktøy.
• Vær forberedt på å jobbe lange timer og under vanskelige forhold. (Mental og fysisk forberedelse)

5. Ta vare på deg selv

1. Sørg for at du er i god fysisk og mental form i forhold til de oppgavene din stillingsbeskrivelse omfatter.
2. Spis, få nok søvn og hvile under omfattende, lengevarende beredskapssituasjoner.
3. Påse at beredskapsrådgiver/beredskapsleder tar ansvar for å forhånd-planlegging av av-løsninger og den avlastning som står i forhold til de oppgavene dere settes til å løse.
4. Påse at du alltid har tilgang til nødvendig tøy for å møte ulike vær, føre og sikkerhetsforhold ved løsingen av et oppdrag, og at alt ditt personlige utstyr er i orden.
5. Prøv å håndtere stress og angst på en sunn måte ved å benytte de ulike stressreduserende teknikkene du skal ha lært. (Power Pose, ritualer, pusteteknikker etc.).

Ved å følge disse rådene vil du øke din evne til å håndtere beredskapssituasjoner og bidra til å skape et tryggere arbeidsmiljø.
Husk at beredskap er et felles ansvar, og at alle kan bidra til å gjøre en forskjell.

Praktisk beredskap 16. Gruppedynamikk

Soldater som følger en offiser under et angrep på et frontavsnitt, til tross for frykt for eget liv og dødelig, fiendtlig ildgivning, er underlagt en rekke psykologiske effekter som virker på et team, uansett krig eller fredelig beredskaps-håndtering under stressende forhold.
Disse effektene kan deles inn i tre hovedkategorier:

1. Gruppedynamiske effekter:

• Gruppesammenhold:
  Soldater føler et sterkt bånd til sine kamerater og offiserer.
  De vet at de er avhengige av hverandre for å overleve, og de er villige til å risikere sine egne liv for å beskytte hverandre.
• Lydighet mot autoritet:
  Soldater er trent til å adlyde ordre fra sine offiserer, selv under farlige omstendigheter.
  De vet at disipliner og lydighet er avgjørende for å lykkes i kamp.
• Konformitet:
  Soldater ønsker å passe inn i gruppen og bli sett på som modige og pålitelige.
  De er redde for å bli sett på som feige eller desertere, og de er derfor mer sannsynlig å følge ordrene til sine offiserer.
• Smitteeffekt:
  Frykt og panikk kan spre seg raskt i en gruppe mennesker. Når en soldat blir redd, kan frykten hans smitte over på andre soldater i gruppen, noe som kan føre til massepanikk og kaos.

2. Kognitive effekter:

• Dehumanisering:
  Soldater blir ofte trent til å se fienden som mindre enn mennesker.
  De vil bli fortalt at fienden er grusomme og barbariske, og at de ikke fortjener medfølelse.
  Dette vil gjøre det lettere for soldater å drepe fienden, selv om de er redde.
  Den samme virkningen og effekten vil hentes ut når de beredskaps-utfordringer og risikoer en førsteinnsatsperson står over for oppfattes som en nødvendig oppgave som en ved sin trening og erfaring kan løse.
• Tunnelsyn:
  I en kampsituasjon vil soldater være så fokusert på oppgaven sin at de ignorerer faren rundt seg.
  De vil bli besatt av å fullføre ordren de har fått, og de kan glemme sin egen frykt.
• Optimismebias:
  Soldater kan overvurdere sine egne sjanser for å overleve og undervurdere farene de står overfor.
  De kan tro at de er usårlige, eller at de vil bli reddet i siste liten.

3. Emosjonelle effekter:

• Patriotisme:
  Soldater kan føle en sterk kjærlighet til sitt fagområde og en sterk plikt til å utføre oppdraget de har foran seg.
  
  
• Adrenalin:
  I en kampsituasjon frigjør kroppen adrenalin, et hormon som kan øke hjertefrekvensen, blodtrykket og pustefrekvensen.
  Adrenalin kan gi soldater en følelse av energi og styrke, og det kan gjøre det lettere for dem å ignorere frykten sin.

Det er viktig å huske at alle soldater reagerer på stress og fare på forskjellige måter.
Noen soldater kan være mer mottakelige for frykt enn andre.
I noen tilfeller kan frykten bli så overveldende at soldatene deserterer eller nekter å følge ordre.
Det er også viktig å huske at krig er en traumatisk opplevelse som kan ha langvarige psykologiske effekter på soldater.

Min teori, og erfaring, er at det er liten forskjell på det å bygge opp de gruppedynamiske effektene hos soldater og sivile beredskaps-mannskaper.

Bygge god gruppedynamikk i en beredskapsgruppe og et beredskapsteam.

Å etablere god gruppedynamikk i en beredskapsgruppe er avgjørende for effektivt samarbeid, tillit og samhold under press.
Både på taktisk og operasjonelt nivå kreves en bevisst innsats og etablerte rutiner for å oppnå dette.
Her er de viktigste teknikkene for å lykkes med dette:

Før en krise:

• Rekruttering og utvelgelse:
  Velg medlemmer med kompatible ferdigheter, personligheter og verdier.
• Trening og øvelser:
  Gjennomfør regelmessig trening og øvelser for å øve på samhandling, kommunikasjon og problemløsning under realistiske scenarier.
• Etablering av roller og ansvar:
  Definer tydelige roller og ansvarsområder for hvert medlem for å unngå forvirring og dobbeltarbeid.
• Kommunikasjonskanaler:
  Etabler klare og effektive kommunikasjonskanaler for å sikre flyt av informasjon og koordinering.
• Tillit og respekt:
  Bygg tillit og respekt gjennom åpen kommunikasjon, aktiv lytting og gjensidig støtte.
• Felles mål og verdier:
  Skape en felles forståelse av gruppens mål og verdier for å skape et samlende fokus.

Under en krise:

• Situasjonsbevissthet:
  Del kontinuerlig oppdatert informasjon om krisen for å sikre at alle er på samme side.
• Effektiv kommunikasjon:
  Kommuniser tydelig, konsist og ofte for å unngå misforståelser og mis-kommunikasjon.
• Aktiv lytting:
  Lytt aktivt til hverandres bekymringer, ideer og perspektiver for å fremme samarbeid.
• Problemløsning:
  Arbeid sammen for å identifisere og løse problemer på en effektiv og tidsriktig måte.
• Støtte og oppmuntring:
  Gi støtte og oppmuntring til hverandre for å opprettholde moralen og motivasjonen.
• Evaluering og læring:
  Etter en krise skal du alltid evaluere gruppens prestasjoner og identifiser områder for forbedring for fremtidige hendelser.

Rutiner for å opprettholde god gruppedynamikk:

• Regelmessige møter:
  Hold regelmessige møter for å diskutere planer, øve på oppgaver og bygge relasjoner.
• Teambuilding-aktiviteter:
  Engasjer deg i teambuilding-aktiviteter for å fremme samarbeid, tillit og moro.
• Tilbakemelding og anerkjennelse:
  Gi og motta regelmessig tilbakemelding for å forbedre individuelle og kollektive prestasjoner.
• Feiring av suksess:
  Du må anerkjenne og feire gruppens suksesser for å styrke moralen og motivasjonen.
• Ta vare på hverandre:
   Vær oppmerksom på hverandres velvære og tilby støtte når det er nødvendig.

Ved å implementere disse strategiene og rutinene kan beredskapsgrupper på både taktisk og operasjonelt nivå etablere en sterk gruppedynamikk som er uvurderlig for effektiv innsats under en krise.
Husk at god gruppedynamikk er en kontinuerlig prosess som krever engasjement og innsats fra alle involverte.