Praktisk beredskap 21. Ta alle trusler på alvor.

Ubetydelige signaler kan skjule alvorlige handlinger

Uttrykket en liten fjær kan bli til fem høns skal minne oss om at en liten hendelse eller et lite problem kan få store og uventede konsekvenser.
Det brukes for å advare mot å undervurdere betydningen av små og usannsynlige ting, og for å understreke at selv tilsynelatende uskyldige handlinger kan få store ringvirkninger.

Det en dessverre ofte ser hos beredskapspersonell og beredskapsledere er at de ikke tar innkomne trusler på alvor, men i beste fall utsetter å gå inn i truslene og vurdere dem seriøst og alvorlig, avfeier dem som urealistiske eller usannsynlige.
Det er mange eksempler på hvordan små, usannsynlige trusler eskalerte til store hendelser.
Det er viktig å huske at selv de minste truslene kan ha store konsekvenser, og det er derfor viktig å ta dem på alvor og iverksette tiltak for å redusere risikoen.

Forut for kvikkleireskred den 30. desember 2020 ved Ask i Gjerdrum kommune kom det inn flere varsler om leiere-vann i bekke-føringen langs skredstedet uten at dette ble tatt alvorlig.
Skredet førte til at elleve mennesker inkludert et ufødt barn omkom, evakuering av mer enn 1600 personer og store materielle ødeleggelser

En av grunnene til at sårbarheten for og håndteringen av terroranslaget 22. juli 2011 ble så mangelfull som den ble var at mange innen Storting, Regjering, myndighetene, PST og politiet mente det var usannsynlig at et terrorangrep av denne størrelsen ville ramme Norge.
Angrepene, der 77 mennesker ble drept, viste hvor viktig det er å ta alle trusler på alvor, selv om de virker usannsynlige.

ALLTID BEREDT
Den største feilen et beredskapssystem kan gjøre er å plukke ut hvilke trusler de tar seg bryet med å analysere og ikke. 

Det koster lite, men kan gi mye å følge noen grunnvurderinger av enhver trussel:

1. Samle inn all relevant informasjon fra pålitelige kilder, inkludert nyhetsrapporter, etterretningsrapporter og akademisk forskning.
2. Kontakt eksperter og personer med relevant kunnskap om trusselen for å få ytterligere innsikt.
3. Vurder påliteligheten til informasjonskildene, og bruk kritisk tenkning for å unngå feilinformasjon.
4. Forsøk å forstå hva som driver aktøren bak trusselen og hva de håper å oppnå.
5. Vurder aktørens evne til å utføre trusselen, inkludert tilgang til ressurser, kompetanse og nettverk.
6. Identifiser de potensielle målene for trusselen og vurder deres sårbarhet for angrep.
7. Utvikle en rekke alternative tiltak for å håndtere trusselen, inkludert forebyggende tiltak, avbøtende tiltak og responstiltak.
8. Vurder de potensielle kostnadene og fordelene ved hvert alternativ, både for enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet som helhet.
9. Velg det alternativet som best reduserer risikoen for trusselen og gir den beste verdien for pengene.

Å alltid vurdere alle trusler som er innkommet trussel etter worst case-prinsippet er viktig av flere grunner:

For å forberede seg på det verste:

Forebygge overraskelser:
Worst case-analyse vilhjelpe oss å identifisere de potensielt mest negative konsekvensene av en trussel, slik at vi kan forberede oss på dem.

Minimere risiko:
Ved å ta høyde for det verste kan vi iverksette tiltak for å minimere risikoen for at det skjer.

Redusere skader:
En god forståelse av de potensielle skadene vil hjelpe oss å iverksette tiltak for å begrense dem hvis trusselen realiseres.

For å ta raske og effektive beslutninger:

Informerte beslutninger:
Worst case-analyse vil gi oss verdifull informasjon som vi kan bruke til å ta informerte beslutninger om hvordan vi skal håndtere trusselen.

Handlingslammelse:
Ved å unngå å vurdere det verste kan vi risikere å bli lammet av frykt eller usikkerhet, noe som kan forhindre oss i å ta nødvendige tiltak.

Effektiv ressursbruk:
En god forståelse av trusselen kan hjelpe oss å bruke ressursene våre på en effektiv måte.

For å opprettholde tillit og stabilitet:

Åpenhet og transparens:
Det er viktig å være åpen om de potensielle konsekvensene av en trussel for å opprettholde tillit til myndighetene og befolkningen.

Effektiv kommunikasjon:
God kommunikasjon om trusler er avgjørende for å unngå panikk og for å sikre at folk vet hva de skal gjøre.

Trygghet og stabilitet:
En effektiv håndtering av trusler kan bidra til å skape en følelse av trygghet og stabilitet i samfunnet.

Det er imidlertid viktig å huske at worst case-analyse ikke er det samme som alarmisme.
Målet er ikke å skape frykt, men å gi en realistisk vurdering av de potensielle konsekvensene av en trussel. Det er også viktig å huske at worst case-scenariet ikke alltid er det mest sannsynlige scenariet.

Det er av flere grunner at det er så viktig innen beredskapsarbeidet at en tar alle trusler på alvor og umiddelbart analyserer dem grundig i det de opptrer:

For å redde liv og verdier:

Tidlig varsling:
En rask og grundig analyse av trusler kan gi beredskapssystemet tid til å iverksette tiltak for å beskytte ansatte, kunder og kritisk infrastruktur.

Effektivt beredskapsarbeid:
En god forståelse av trusselen er avgjørende for å planlegge og iverksette effektive beredskapstiltak.

Forebygging av katastrofe:
Ved å identifisere og håndtere trusler tidlig kan man forhindre at de utvikler seg til katastrofer.

For å opprettholde tillit og stabilitet:

Åpenhet og transparens:
Det er viktig å være åpen og transparent om trusler for å opprettholde tillit til myndighetene og befolkningen.

Effektiv kommunikasjon:
God kommunikasjon om trusler er avgjørende for å unngå panikk og for å sikre at folk vet hva de skal gjøre.

Trygghet og stabilitet:
En effektiv håndtering av trusler vil bidra til å skape en følelse av trygghet og stabilitet i samfunnet.

For å lære av erfaringer:

Forbedret beredskap:
Ved å analysere trusler kan man lære av sine feil og forbedre beredskapen for fremtidige hendelser.

Forebygging av gjentakelser:
En god forståelse av trusler kan bidra til å forhindre at de samme feilene gjentas i fremtiden.

Økt kunnskap:
Analyser av trusler kan gi verdifull kunnskap om risiko og sårbarhet, som kan brukes til å forbedre beredskapen generelt.

Det er viktig å huske at alle trusler ikke er like.
Noen trusler er mer alvorlige enn andre, og det er viktig å prioritere truslene basert på deres sannsynlighet og konsekvens.
Det er også viktig å huske at trusler kan endre seg over tid, og at beredskapsarbeidet derfor må være kontinuerlig og fleksibelt.

Praktisk beredskap 20. Å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner

Det påstås av mange som påstår at de kjenner dynamikken bak beredskaps-organisering at ingen avdeling er bedre enn den treningen de får.

Påstanden om at ingen militær tropp er bedre enn den treningen de får er en farlig, forenklet vurdering av hva som gjør for eksempel en militær tropp effektiv.
Trening og øvelse er absolutt en kritisk faktor, men det er ikke den eneste avgjørende faktoren, for det er flere elementer som må på plass og spiller en viktig rolle for å  gjøre helhetlig beredskap effektiv

1. Erfaring:
Erfarne beredskaps-mannskaper har sett kamp og vet hvordan de skal overleve og vinne under press.
De har lært av sine feil og vet hvordan de skal ta raske og effektive beslutninger i kaotiske situasjoner.

2. Motivasjon og engasjement:
Mannskaper som er motiverte og engasjerte i sitt oppdrag, er mer sannsynlig å stå på hardt og støtte hverandre;  i ytterste konsekvens ofre seg for hverandre.
De har en sterk vilje til å vinne og er villige til å legge ned den nødvendige innsatsen for å lykkes.

3. Lederskap:
En god leder er avgjørende for enhver beredskapsavdeling.
En effektiv leder vil inspirere soldater, motivere dem til å kjempe sitt beste, og ta raske og lydhøre beslutninger i kampens hete.

4. Samarbeid og kommunikasjon:
Beredskaps-mannskaper må kunne samarbeide effektivt og kommunisere klart med hverandre for å lykkes i kampens hete.
De må stole på hverandre og være i stand til å koordinere sine handlinger sømløst.

5. Utstyr og teknologi:
En beredskapsgruppe trenger riktig utstyr og teknologi for å være effektive.
Dette kan inkludere alt fra verktøy, verneutstyr og kommunikasjonssystemer til kjøretøyer og i noen tilfeller avansert optikk for å kunne aksjonere under mørke forhold.

6. Taktikk og strategi:
Beredskaps-mannskaper må ha en klar forståelse av taktikk og strategi for å lykkes sitt taktiske og operasjonelle arbeid.
De må vite hvordan de skal bruke sine styrker og utnytte svakhetene i situasjonen

7. Moral og disiplin:
Beredskaps-mannskaper med høy moral og disiplin er mer sannsynlig å holde sammen under press og yte til det ytterste. 
De må ha en sterk tro på sin sak og være villige til å følge sine ordrer.

Selv om god trening er avgjørende for å gi soldater de nødvendige ferdighetene og kunnskapen for å kjempe effektivt, er det disse andre faktorene som til syvende og sist bestemmer hvor effektive de er i kamp.
Ved å fokusere på alle disse elementene kan organisasjonen bygge sterke militære styrker som er klare til å møte enhver trussel.

Det er viktig å huske at beredskapsarbeid er et komplekst fenomen, og det er ingen garanti for å lykkes helt ut, uansett hvor godt trente mannskapene er.
Uforutsette hendelser, værforhold, terreng og hendelsens kompleksitet vil alle spille en rolle i utfallet av en beredskaps-håndtering.

Men god trening gir beredskaps-mannskaper det beste mulige grunnlaget for å lykkes i sitt arbeid.
Ved å investere i trening og fokusere på de andre elementene som er nevnt ovenfor, kan organisasjonen/bedriften øke sjansene for sine mannskaper til å lykkes.

Du vokser ikke i en krise, men synker tilbake til det du klarte på siste trening.

Utsagnet du vokser ikke i en krise, men synker tilbake til det du klarte på siste trening innebærer at under press eller i vanskelige situasjoner, vil vi ofte ty til adferd og mønstre vi har etablert tidligere, i stedet for å utvikle nye ferdigheter mens krisen utvikler seg

Dette kan forklares av flere faktorer:

Stressresponsen:
Når vi står overfor en krise, aktiveres stressresponsen vår.
Dette fører til en rekke fysiologiske endringer, inkludert økt hjertefrekvens, blodtrykk og kortisol-nivåer. Disse endringene vil i mange situasjoner gjøre det vanskelig å tenke klart og rasjonelt, og vil lett føre til at vi tyr til velkjente atferdsmønstre, selv om de  kanskje ikke er de mest effektive.

Vanens kraft:
Vi er vanedyr, og vi har en tendens til å gjenta atferd som har fungert for oss i fortiden.
I en krise vil det være vanskelig å bryte ut av disse vanene.

Frykt for det ukjente:
Nye ting kan være skremmende, og i en krise vil vi være mer tilbøyelige til å velge det trygge og kjente.

Selv om det er sant at vi ofte synker tilbake til gamle mønstre under press, er det ikke umulig å vokse i en krise.
Faktisk kan vanskelige opplevelser gi oss muligheten til å lære og utvikle oss på måter vi aldri ville ha gjort ellers.
For å overvinne tendensen til å synke tilbake til gamle mønstre i en krise, kan vi:

Øve på bevissthet:
Å være oppmerksom på våre tanker, følelser og atferd kan hjelpe oss å gjenkjenne når vi faller tilbake til gamle mønstre. Når vi blir klar over dette, kan vi velge å handle annerledes.

Utvikle nye strategier:
Å lage en plan for hvordan vi skal håndtere vanskelige situasjoner kan hjelpe oss å unngå å ty til gamle mønstre.
Dette kan inkludere å lære nye mestring-mekanismer eller å søke støtte fra andre.

Vær tålmodig:
Å endre atferd tar tid, og det er viktig å være tålmodig med oss selv.
Vi vil ikke alltid lykkes, i første forsøk men hver gang vi trener på å handle annerledes, er vi et skritt nærmere å bryte ut av gamle mønstre og klare å tenke nytt og riktig selv under en krise

Trene på å være forberedt på å fungere i ukjente situasjoner

Det er viktig å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner av en rekke forskjellige grunner:

Forbedret beredskap:
Ved å øve på å håndtere forskjellige typer utfordringer, vil vi bli bedre forberedt på å møte dem i den virkelige verden.
Dette vil gi oss ro i sinnet og hjelpe oss å handle raskt og effektivt når det trengs.

Økt tilpasningsevne:
I en stadig skiftende verden er det viktig å være i stand til å tilpasse seg nye situasjoner og utfordringer.
Å trene på å håndtere det uventede vil hjelpe oss å utvikle denne viktige ferdigheten.

Forbedret problemløsningsevne:
Når vi står overfor et problem vi ikke har møtt før, må vi være i stand til å tenke kreativt og komme med nye løsninger.
Å trene på å håndtere uforutsette hendelser vil hjelpe oss å utvikle denne ferdigheten.

Økt selvtillit:
Å vite at vi er i stand til å håndtere vanskelige situasjoner kan gi oss en boost i selvtilliten.
Dette vil være nyttig i alle aspekter av livet vårt.

Redusert stress:
Når vi føler oss forberedt på å håndtere det uventede, er vi mindre sannsynlig å bli stresset eller engstelige når ting ikke går etter planen.
Dette vil bidra til å forbedre vår mentale og fysiske helse.

Det er mange forskjellige måter å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner.
Noen nyttige strategier inkluderer:

Rollespill:
Å øve på å håndtere forskjellige scenarier i en trygg setting vil hjelpe oss å bli mer komfortable med det uventede.

Simuleringer:
Å delta i simuleringer eller øvelser vil gi oss en mer realistisk opplevelse av å håndtere en krise.

Mindfulness: Å øve på mindfulness kan hjelpe oss å bli mer bevisst på våre tanker og følelser, noe som kan være nyttig når vi står overfor en vanskelig situasjon.

Kriseplanlegging:
Å lage en plan for hvordan vi skal håndtere en krise vil  hjelpe oss å forbli rolige og organiserte når det trengs.

Å trene på å håndtere ukjente og uventede situasjoner er en viktig del av å være forberedt på livet.
Ved å utvikle disse ferdighetene vilvi forbedre vår evne til å håndtere utfordringer, redusere stress og øke vår generelle velvære.

Praktisk beredskap 19. Taktiske formasjoner

Taktiske formasjoner når en beveger seg inn i en strids-sone eller på et skadested vil i mange tilfeller være nyttig fremfor det å trampe inn på rekke eller ved siden av hverandre.

Dette er spesielt viktig når en beveger seg i et skadeområde hvor en ikke har full oversikt over hva som ligger foran seg, eller når det er snakk om beredskapssituasjoner der redning, stabilisering og normalisering av en situasjon står i konflikt med det å bevare etterforsknings-spor.

En taktisk formasjon er i utgangspunktet en strukturert ordning av soldater på slagmarken.
Den er designet for å gi soldatene en effektiv måte å bevege seg, operere og kjempe sammen på.
Formasjoner kan variere i størrelse fra et lite lag på noen få mannskapet til små tropper og opp til store hæravdelinger, og de kan tilpasses ulike kamp- og terrengsituasjoner.

Før en beveger seg fysisk inn i en beredskapssituasjon er det viktig å på forhånd  bruke litt tid på å planlegge og avtale hvordan dere skal bevege dere sammen inn i et område; vite hvor de andre , interne mannskapene og nødetats-mannskapene er til enhver tid. Dette hindrer også at en går i veien for hverandres handlinger og det setter ansvar for hva hver enkelt skal se etter og hva som er deres særskilte oppgaver i samhandlingen.

De mest vanlige typene formasjoner inkluderer:

• Linjeformasjon:
  Soldatene står/går i en rekke, side ved side. Denne formasjonen brukes ofte til angrep eller forsvar av en lang front.
• Kolonneformasjon:
  Soldatene står/går bak hverandre i en rekke.
  Denne formasjonen brukes ofte til å bevege seg raskt gjennom smale områder eller for å forsterke en posisjon.
• Kileformasjon:
  Soldatene står/går i en spiss form, med de sterkeste soldatene foran.
  Denne formasjonen brukes ofte til å bryte gjennom en fiendtlig linje eller for i en beredskapssituasjon å dekke både senter og flanker ved innsats og søk.
• Firkantformasjon:
  Soldatene danner en firkant, med de mest sårbare soldatene i midten.
  Denne formasjonen brukes ofte til å forsvare seg mot angrep fra alle sider.
• Sirkelformasjon:
  Soldatene står i en sirkel, med alle vendt utover.
  Denne formasjonen brukes ofte til å forsvare seg mot et angrep fra en enkelt retning.

I tillegg til disse grunnleggende formasjonene, er det mange andre mer komplekse formasjoner som kan brukes i ulike taktiske situasjoner.

Valget av formasjon avhenger av en rekke faktorer, inkludert antall soldater som er involvert, terrenget, typen fiendtlig styrke og oppgavens mål.
En dyktig leder/kommandør vil kunne velge den riktige formasjonen for å gi sine soldater den beste muligheten til å lykkes.

Hvorfor er ulike, taktiske formasjoner ved fremrykning så viktig drill i forsvaret?

Ulike, taktiske formasjoner ved fremrykning er en viktig del av militær drill i forsvaret av flere grunner:

Effektivitet i kamp:

• Koordinasjon og samhandling:
  Taktiske formasjoner gir soldatene en strukturert og effektiv måte å bevege seg og operere sammen på under kamp.
  Dette bidrar til bedre koordinasjon, samhandling og kommunikasjon mellom soldatene, noe som er avgjørende for å oppnå suksess i en operasjon.
• Tilpasning til ulike situasjoner:
  Forsvaret bruker et bredt spekter av taktiske formasjoner for å tilpasse seg ulike kamp- og terrengsituasjoner.
  For eksempel kan en infanteritropp bruke en linjeformasjon for å angripe en fiendtlig stilling, en V-formasjon for å passere gjennom et smalt område, eller en sirkelformasjon for å forsvare seg mot et angrep fra alle sider.
• Utnyttelse av terreng og fordeler:
  Taktiske formasjoner kan utnyttes for å ta best mulig fordel av terrenget og andre fordeler på slagmarken. For eksempel kan en tropp bruke en "huggorm"-formasjon for å skjule bevegelsene sine i et skogsområde, eller en "kilespiss"-formasjon for å bryte gjennom en fiendtlig linje.

Sikkerhet og beskyttelse:

• Redusert risiko for tap:
  Taktiske formasjoner er designet for å minimere soldatenes eksponering for fiendtlig ild og beskytte dem mot angrep.
  For eksempel kan en "skjoldformasjon" brukes for å beskytte en sårbar gruppe soldater, mens en "ildstøtteformasjon" kan brukes for å gi dekning til soldater som avfyrer våpen.
• Økt overlevelsesevne:
  Ved å operere i en strukturert formasjon er soldatene bedre rustet til å støtte hverandre og evakuere sårede kamerater fra slagmarken.
  Dette kan bidra til å øke overlevelsesevnen og redusere antall tap.

Motivasjon og moral:

• Følelse av samhold og fellesskap:
  Å operere i en taktisk formasjon kan gi soldatene en følelse av samhold og fellesskap.
  De vet at de ikke er alene, og at de har støtte fra sine kamerater.
  Dette kan bidra til å øke motivasjonen og moralen i troppen.
• Tillit til kommandøren:
  Taktisk drill gir soldatene tillit til at kommandøren har en plan og at de vet hva de gjør. Dette kan være avgjørende i en stressende kampsituasjon.

Oppsummering:

Ulike, taktiske formasjoner ved fremrykning er en viktig del av militær drill i forsvaret fordi de bidrar til effektivitet i kamp, sikkerhet og beskyttelse, motivasjon og moral.
Ved å lære og øve på disse formasjonene, blir soldatene bedre rustet til å utføre sine oppgaver og oppnå suksess på slagmarken.

Det viktigste ved alle former for strid og håndtering av beredskapssituasjoner er å hele tiden vite hvor de andre mannskapene er i forhold til deg! Dette for å sikre god oversikt over skadestedet, effektiv kommunikasjon og rask innhenting av assistanse fra de andre mannskapene når det er behov for dette på et særskilt sted/område.

Styrte formasjoner gir deg oversikt og følelsen av kontroll og trygghet, samt rask oversikt om noen faller fra, trenger din assistanse; eller blir hengende etter/svikter sin del av jobben.

Praktisk beredskap 18. Utstyr-kontroll/Mønstring

Utstyr-kontroll og mønstring må ansees som like viktig for enhver beredskapsorganisasjon som det er for forsvarets soldater.

Det å ha kontroll på personlig beredskap-utstyr og avdelingens utstyr er grunnleggende for å kunne gjennomføre en vellykket håndtering av en beredskapssituasjon.

Den som skal gjøre innsats på skadestedet er avhengig av at dennes utstyr virker og at det en har med ut er de riktige ressursene for den aktuelle situasjonen; inklusive det at  du som innsatspersonell ikke utsettes for dehydrering, utmattet-het og andre ting som virker direkte inn på din evne til innsats over tid. 

Min personlige mening er at beredskaps-rådgivere og beredskapsledere har plikt til å gjennomføre utstyr-kontroll og mønstring for sine innsatsmannskaper og motivere dem til å gjøre det samme seg i mellom som faste rutiner.

Like viktig mener jeg at det er å oppfordre og motivere alle typer innsatspersonell i beredskapssystemene til alltid å ha med seg vann, sjokolade osv. når de er i tjeneste for å være forberedt på at håndteringen kan ta tid og for å opprettholde blodsukkernivå og hindre dehydrering; samt ta stikkprøvekontroller på dette.

Utstyrs-kontroll og mønstring er to viktige rutiner i forsvaret som brukes for å sikre at soldatene har alt nødvendig utstyr i god stand og at de er forberedt på eventuelle oppdrag.

Utstyrs-kontroll innebærer en grundig gjennomgang av soldatenes utstyr, inkludert:

• Våpen og ammunisjon:
  Kontrolleres for funksjonalitet, renhet og tilstrekkelig mengde.
• Uniform og verneutstyr:
  Kontrolleres for slitasje, skader og riktig passform.
• Feltrasjoner og vann:
  Kontrolleres for holdbarhet og tilstrekkelig mengde.
• Førstehjelpsutstyr:
  Kontrolleres for innhold og holdbarhet.
• Annet relevant utstyr:
  Kontrolleres for tilstand og funksjonalitet.

Mønstring er en formasjonsøvelse der soldater samles for å vise frem sitt utstyr og uniformer; som en verifisering av utstyret fra en kollegas syn. (Kontrollere hverandres utstyr for om mulig å oppdage noe du selv ikke så var feil, og for å hindre slurv og forglemmelser)

Mønstringer brukes til:

• Sjekk av at alt utstyr er til stede og i god stand.
• Kontroll av at soldatene bruker uniformen og verneutstyret riktig.
• Identifisering av eventuelle mangler eller feil ved utstyret.
• Gi soldatene en mulighet til å øve på disiplin og orden.
• Skape en felles identitet og et samhold blant soldatene.

Både utstyr-kontroll og mønstring kan gjennomføres regelmessig, for eksempel ukentlig eller månedlig, eller før og etter øvelser og oppdrag.
De vil også gjennomføres spontant for å sjekke soldatenes beredskap.

Viktigheten av utstyr-kontroll og mønstring:

Utstyr-kontroll og mønstring er viktige rutiner av flere grunner:

• Sikkerhet:
  Funksjonelt utstyr er avgjørende for soldatenes sikkerhet i en operativ situasjon.
  Feilfunksjoner eller manglende utstyr kan ha alvorlige konsekvenser.
• Effektivitet:
  Riktig utstyr i god stand hjelper soldatene å utføre oppgavene sine effektivt.
• Forberedelse:
  Mønstringer sikrer at soldatene er forberedt på eventuelle oppdrag ved å ha alt nødvendig utstyr i orden.
• Disiplin og ansvar:
  Jevnlige utstyr-kontroller og mønstringer fremmer disiplin og ansvarsfølelse hos soldatene.
• Logistikk og vedlikehold:
  Utstyr-kontroll gir forsvaret verdifull informasjon om tilstanden til utstyret og behovet for vedlikehold eller erstatning.
• Samhold og identitet:
  Mønstringer og bruk av uniform og utstyr bidrar til å skape en felles identitet og et samhold blant soldatene.

Oppsummering:

Utstyr-kontroll og mønstring er essensielle rutiner i forsvaret som spiller en viktig rolle for å sikre soldatenes sikkerhet, effektivitet, forberedelse, disiplin, logistikk, samhold og identitet.
Ved å vektlegge disse rutinene sørger forsvaret for at soldatene er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver og håndtere eventuelle utfordringer.

Forsvaret vektlegger utstyrs-kontroll og mønstring av soldatene av flere viktige grunner:

Sikkerhet og effektivitet:

• Funksjonelt utstyr:
  Riktig vedlikeholdt og kontrollert utstyr er avgjørende for soldatenes sikkerhet og evne til å utføre oppgavene sine effektivt.
  Feilfunksjoner eller manglende utstyr kan ha alvorlige konsekvenser i en operativ situasjon.
• Forebygge ulykker:
  Regelmessig utstyr-kontroll vil bidra til å forhindre ulykker og skader på grunn av feilaktig utstyr.
• Forbedret moral:
  Å vite at man har pålitelig og funksjonelt utstyr kan gi soldatene en bedre moral og selvtillit i oppdraget.

Forberedelse og disiplin:

• Mønstring:
  Mønstringer gir en mulighet til å sjekke at soldatene har alt nødvendig utstyr og at det er i god stand. Dette sikrer at de er forberedt på eventuelle oppdrag.
• Disiplin og ansvar: Jevnlige utstyr-kontroller og mønstringer fremmer disiplin og ansvarsfølelse hos soldatene. De lærer å ta vare på utstyret sitt og sørge for at det er klart til bruk når det trengs.
• Logistikk og vedlikehold:
  Utstyr-kontroll og mønstringer gir forsvaret verdifull informasjon om tilstanden til utstyret og behovet for vedlikehold eller erstatning. Dette bidrar til effektiv logistikk og ressursstyring.

Samhold og identitet:

• Felles identitet:
  Mønstringer og bruk av uniform og utstyr bidrar til å skape en felles identitet og et samhold blant soldatene.
  De føler seg som en del av et team med et felles mål.
• Profesjonalitet:
  Riktig bruk av uniform og utstyr gir et profesjonelt preg og viser at soldatene tar oppgaven sin på alvor.

Oppsummering:

Utstyr-kontroll og mønstring er viktige rutiner som bidrar til å sikre soldatenes sikkerhet, effektivitet, forberedelse, disiplin, logistikk, samhold og identitet.
Ved å vektlegge disse rutinene sørger du for at mannskapene er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver og håndtere eventuelle utfordringer.

Praktisk beredskap 17. Forbered deg for morgendagens trusler i dag

THOSE WHO FAIL TO PLAN, PLAN TO FAIL!

Det er vanskelig å si om det er viktigere for den strategiske delen av beredskapsplanlegging å tenke langt fremover sammenlignet med taktisk og operasjonell beredskap.

Begge hoved-nivåer av planlegging krever langsiktig tenkning, men på forskjellige måter og med ulikt fokus.

Det er her som helheten i beredskaptanker og planlegging viser seg best. En organisasjon må kunne planlegge både strategien for beredskapen og den operasjonelle og den taktiske forberedelsen, gjennomføringen og evalueringen som en sammenhengende enhet; som ett helt stykke ved.

Enkelte organisasjoner og ledergrupper satser hovedsakelig på utviklingen av den strategiske beredskapen og det analysearbeidet som gir grunnlag for strategiske beslutninger uten å samtidig, og uten opphold, også vektlegge hvordan de strategiske planene skal gjennomføres på operasjonelt og taktisk nivå; inklusive det å legge til rette for de nødvendige ressursene og verktøyene som må til for å sette et planverk i verk.

Dette blir ad-hoc-beredskap; noe som har blitt dannet eller brukt til et spesielt og umiddelbart formål, uten forutgående planlegging.

Ad-hoc beredskap refererer til en tilnærming til beredskapsplanlegging der man reagerer på trusler og kriser på en improvisert måte uten en forhåndsdefinert plan.
Denne tilnærmingen kan virke som en enkel og rask løsning i en nødsituasjon, men den vil ha negative konsekvenser på sikt.

Konsekvenser av ad-hoc beredskap:

• Ineffektivitet:
  Ad-hoc beredskap fører ofte til ineffektiv håndtering av kriser.
  Man mister tid og ressurser på å finne ut av hva man skal gjøre, og man kan ta feil beslutninger under press.
• Mangel på koordinering:
  Ved ad-hoc beredskap er det ofte mangel på koordinering mellom forskjellige aktører.
  Dette vil føre til dobbeltarbeid, forvirring og ineffektiv kommunikasjon.
• Økt risiko for feil:
  Ad-hoc beredskap øker risikoen for feil og ulykker.
  Man kan ta feil beslutninger, og man kan glemme viktige ting i kaoset av en krise.
• Mangel på læring:
  Ved ad-hoc beredskap lærer man ikke av sine feil.
  Man gjentar de samme feilene i neste krise, og man forbedrer ikke sin beredskapsevne.
• Økt stress og angst:
  Ad-hoc beredskap vil over tid føre til økt stress og angst hos både ansatte og ledelse
  Man føler seg uforberedt og utrygg, og man vet ikke hva man kan forvente.

Alternativer til ad-hoc beredskap:

• Forebygging:
  Den beste måten å håndtere kriser på er å forhindre at de oppstår i utgangspunktet.
  Dette skal gjøres ved å identifisere potensielle trusler og innføre tiltak for å redusere risikoen for at de inntreffer.
• Planlegging:
  Det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere kriser.
  Planen skal inneholde detaljer om ansvar, prosedyrer og ressurser.
• Øvelse:
  Det er viktig å øve på beredskapsplanen regelmessig.
  Dette sikrer at alle vet hva de skal gjøre i en krise, og at planen fungerer effektivt.
• Evaluering:
  Etter en krise er det viktig å evaluere hvordan beredskapsplanen fungerte.
  Dette gir en mulighet til å lære av sine feil og forbedre planen for fremtiden.

Ad-hoc beredskap kan virke som en enkel løsning i en nødsituasjon, men den kan ha negative konsekvenser på sikt.
Ved å investere i forebygging, planlegging, øvelse og evaluering kan man sikre en mer effektiv og robust beredskapsevne.

Hel ved
Det er bare en metode for å oppnå god beredskap, og det er å tenke og sikre helhet.
Når man snakker om et beredskapssystem, vil uttrykket "hel ved"  så handler det om robusthet og pålitelighet. (Resiliens/Motstandsdyktighet og evnen til raskt å komme tilbake i full produksjon etter en krise)

Strategisk beredskapsplanlegging handler om å forberede seg på langsiktige trusler og muligheter.
Dette krever en bredere perspektiv og en evne til å se det store bildet.
Man må ta hensyn til trender, teknologiske fremskritt, geo-politiske endringer og andre faktorer som kan påvirke organisasjonen eller landet i fremtiden.
Målet er å utvikle strategier og planer som sørger for at man er i stand til å håndtere disse utfordringene og utnytte mulighetene på en effektiv måte.

Taktisk og operasjonell beredskapsplanlegging handler om å forberede seg på mer umiddelbare trusler og kriser.
Dette krever en mer detaljert og konkret tilnærming.
Man må utvikle planer for hvordan man skal håndtere spesifikke hendelser, for eksempel naturkatastrofer, terrorangrep eller datasikkerhetsbrudd.
Målet er å sikre at man har de nødvendige ressursene og prosedyrene på plass for å håndtere kriser effektivt og minimere skader.
Begge hoved-nivåer av beredskapsplanlegging er viktige for å sikre en robust og effektiv organisasjon. 

Det er imidlertid viktig å huske at de er forskjellige og krever forskjellige tilnærminger.
Strategisk beredskapsplanlegging krever en mer langsiktig og strategisk tenkning, mens taktisk og operasjonell beredskapsplanlegging krever en mer detaljert og konkret tilnærming.

Det er også viktig å merke seg at beredskapsplanlegging er en kontinuerlig prosess.
Man må regelmessig oppdatere planer og strategier for å ta hensyn til nye trusler, muligheter og endrede omstendigheter.

Her er de viktigste elementene i helhets-planlegging som oppsummerer hvorfor langsiktig tenkning er viktig for både strategisk og taktisk og operasjonell beredskap:

• Forstå fremtidige trusler og muligheter:
  Ved å se fremover vil man identifisere potensielle trusler og muligheter som kan oppstå i fremtiden.
• Utvikle effektive strategier og planer:
  Langsiktig tenkning er nødvendig for å utvikle effektive strategier og planer som tar hensyn til komplekse faktorer og langsiktige mål.
• Effektiv ressursallokering:
  Ved å planlegge fremover vil man fordele ressurser mer effektivt og ligge foran situasjonene når det gjelder å skaffe til veie nødvendig utstyr og kompetanse for å løse oppgavene.
  Når en hendelse er et faktum er det for sent å bestille det utstyret en trenger og å gi opplæring på bruk av dette.
• Tilpassing til endrede omstendigheter:
  Verden er i konstant endring, og det er viktig å være fleksibel og tilpasningsdyktig.
  Langsiktig tenkning gir en ramme for å håndtere endringer og tilpasse strategier og planer etter behov.
• Motivasjon og engasjement:
  Å ha en klar visjon for fremtiden vil motivere og engasjere både individer og team.
  Langsiktig tenkning gir en retning og et mål som alle kan jobbe mot sammen.

Det er ingen tvil om at langsiktig tenkning er avgjørende for både strategisk og taktisk og operasjonell beredskap.
Ved å tenke langsiktig og planlegge fremover kan man øke sjansene for å lykkes i å håndtere fremtidige utfordringer og utnytte muligheter.

Enkeltmanns-krav for beredskap-håndtering.
Selv om beredskapsplanlegging ofte foregår på et organisatorisk nivå, er det også viktig at den enkelte innsatsperson tar ansvar for å tenke langsiktig og forberede seg på kommende beredskapssituasjoner.
Dette er noe som jeg med hele mitt hjerte mener at en beredskapsleder har ansvar for å motivere sitt personell til!

Her kommer jeg med noen råd for hvordan en kan oppnå dette; noe som beredskapsrådgiveren/lederen må oppfordre til og tilrettelegge for!:

1. Hold deg oppdatert:

• Følg med på nyheter og værmeldinger for å være klar over potensielle trusler og farer som kan opptre i ditt område. (Trusselvurderinger, ekstrem-vær som snø, regn og mye torden/lynnedslag)
• Lær om de vanligste beredskaps-situasjonene i ditt område og hvordan du kan håndtere dem.
  (Bruk beredskapsrådgiver/beredskapsleder til å gi deg denne kunnskapen)
• Hold deg oppdatert på organisasjonens beredskapsplaner og prosedyrer.

2. Utvikle din personlige beredskapsforberedelse:

• Gjennomfør tenke-øvelser der du går gjennom i hodet hvordan du vil løse  ulike beredskapsscenario/situasjoner i henhold til eksisterende beredskapsplaner
• Ha en plan for hvordan du vil sikre kommunikasjon ved en hendelse (Hva, hvordan og når
• Vurder hvilket utstyr du vil være avhengig av for å løse de ulike scenariene, og for å sikre din egen sikkerhet.
  Gi tilbakemelding om du avdekker behov for utstyr til håndtering og sikkerhet som du føler mangler i oppsettet du har til rådighet!

3. Ta kurs og øvelser:

• Delta på kurs i førstehjelp, brannslukking og andre beredskapsferdigheter.
  (Be beredskapsrådgiver/leder om å iverksette nødvendige kurs om dette ikke allerede eksisterer)
• Øv på beredskapsplanene med din makker/kolleger
• Delta i organisasjonens beredskapsøvelser.

4. Vær forberedt på å ta ansvar:

• Vær villig til å ta ansvar og hjelpe andre i en nødsituasjon.
• Lær deg hvordan du kan bruke kommunikasjonsutstyr og verktøy.
• Vær forberedt på å jobbe lange timer og under vanskelige forhold. (Mental og fysisk forberedelse)

5. Ta vare på deg selv

1. Sørg for at du er i god fysisk og mental form i forhold til de oppgavene din stillingsbeskrivelse omfatter.
2. Spis, få nok søvn og hvile under omfattende, lengevarende beredskapssituasjoner.
3. Påse at beredskapsrådgiver/beredskapsleder tar ansvar for å forhånd-planlegging av av-løsninger og den avlastning som står i forhold til de oppgavene dere settes til å løse.
4. Påse at du alltid har tilgang til nødvendig tøy for å møte ulike vær, føre og sikkerhetsforhold ved løsingen av et oppdrag, og at alt ditt personlige utstyr er i orden.
5. Prøv å håndtere stress og angst på en sunn måte ved å benytte de ulike stressreduserende teknikkene du skal ha lært. (Power Pose, ritualer, pusteteknikker etc.).

Ved å følge disse rådene vil du øke din evne til å håndtere beredskapssituasjoner og bidra til å skape et tryggere arbeidsmiljø.
Husk at beredskap er et felles ansvar, og at alle kan bidra til å gjøre en forskjell.

Praktisk beredskap 16. Gruppedynamikk

Soldater som følger en offiser under et angrep på et frontavsnitt, til tross for frykt for eget liv og dødelig, fiendtlig ildgivning, er underlagt en rekke psykologiske effekter som virker på et team, uansett krig eller fredelig beredskaps-håndtering under stressende forhold.
Disse effektene kan deles inn i tre hovedkategorier:

1. Gruppedynamiske effekter:

• Gruppesammenhold:
  Soldater føler et sterkt bånd til sine kamerater og offiserer.
  De vet at de er avhengige av hverandre for å overleve, og de er villige til å risikere sine egne liv for å beskytte hverandre.
• Lydighet mot autoritet:
  Soldater er trent til å adlyde ordre fra sine offiserer, selv under farlige omstendigheter.
  De vet at disipliner og lydighet er avgjørende for å lykkes i kamp.
• Konformitet:
  Soldater ønsker å passe inn i gruppen og bli sett på som modige og pålitelige.
  De er redde for å bli sett på som feige eller desertere, og de er derfor mer sannsynlig å følge ordrene til sine offiserer.
• Smitteeffekt:
  Frykt og panikk kan spre seg raskt i en gruppe mennesker. Når en soldat blir redd, kan frykten hans smitte over på andre soldater i gruppen, noe som kan føre til massepanikk og kaos.

2. Kognitive effekter:

• Dehumanisering:
  Soldater blir ofte trent til å se fienden som mindre enn mennesker.
  De vil bli fortalt at fienden er grusomme og barbariske, og at de ikke fortjener medfølelse.
  Dette vil gjøre det lettere for soldater å drepe fienden, selv om de er redde.
  Den samme virkningen og effekten vil hentes ut når de beredskaps-utfordringer og risikoer en førsteinnsatsperson står over for oppfattes som en nødvendig oppgave som en ved sin trening og erfaring kan løse.
• Tunnelsyn:
  I en kampsituasjon vil soldater være så fokusert på oppgaven sin at de ignorerer faren rundt seg.
  De vil bli besatt av å fullføre ordren de har fått, og de kan glemme sin egen frykt.
• Optimismebias:
  Soldater kan overvurdere sine egne sjanser for å overleve og undervurdere farene de står overfor.
  De kan tro at de er usårlige, eller at de vil bli reddet i siste liten.

3. Emosjonelle effekter:

• Patriotisme:
  Soldater kan føle en sterk kjærlighet til sitt fagområde og en sterk plikt til å utføre oppdraget de har foran seg.
  
  
• Adrenalin:
  I en kampsituasjon frigjør kroppen adrenalin, et hormon som kan øke hjertefrekvensen, blodtrykket og pustefrekvensen.
  Adrenalin kan gi soldater en følelse av energi og styrke, og det kan gjøre det lettere for dem å ignorere frykten sin.

Det er viktig å huske at alle soldater reagerer på stress og fare på forskjellige måter.
Noen soldater kan være mer mottakelige for frykt enn andre.
I noen tilfeller kan frykten bli så overveldende at soldatene deserterer eller nekter å følge ordre.
Det er også viktig å huske at krig er en traumatisk opplevelse som kan ha langvarige psykologiske effekter på soldater.

Min teori, og erfaring, er at det er liten forskjell på det å bygge opp de gruppedynamiske effektene hos soldater og sivile beredskaps-mannskaper.

Bygge god gruppedynamikk i en beredskapsgruppe og et beredskapsteam.

Å etablere god gruppedynamikk i en beredskapsgruppe er avgjørende for effektivt samarbeid, tillit og samhold under press.
Både på taktisk og operasjonelt nivå kreves en bevisst innsats og etablerte rutiner for å oppnå dette.
Her er de viktigste teknikkene for å lykkes med dette:

Før en krise:

• Rekruttering og utvelgelse:
  Velg medlemmer med kompatible ferdigheter, personligheter og verdier.
• Trening og øvelser:
  Gjennomfør regelmessig trening og øvelser for å øve på samhandling, kommunikasjon og problemløsning under realistiske scenarier.
• Etablering av roller og ansvar:
  Definer tydelige roller og ansvarsområder for hvert medlem for å unngå forvirring og dobbeltarbeid.
• Kommunikasjonskanaler:
  Etabler klare og effektive kommunikasjonskanaler for å sikre flyt av informasjon og koordinering.
• Tillit og respekt:
  Bygg tillit og respekt gjennom åpen kommunikasjon, aktiv lytting og gjensidig støtte.
• Felles mål og verdier:
  Skape en felles forståelse av gruppens mål og verdier for å skape et samlende fokus.

Under en krise:

• Situasjonsbevissthet:
  Del kontinuerlig oppdatert informasjon om krisen for å sikre at alle er på samme side.
• Effektiv kommunikasjon:
  Kommuniser tydelig, konsist og ofte for å unngå misforståelser og mis-kommunikasjon.
• Aktiv lytting:
  Lytt aktivt til hverandres bekymringer, ideer og perspektiver for å fremme samarbeid.
• Problemløsning:
  Arbeid sammen for å identifisere og løse problemer på en effektiv og tidsriktig måte.
• Støtte og oppmuntring:
  Gi støtte og oppmuntring til hverandre for å opprettholde moralen og motivasjonen.
• Evaluering og læring:
  Etter en krise skal du alltid evaluere gruppens prestasjoner og identifiser områder for forbedring for fremtidige hendelser.

Rutiner for å opprettholde god gruppedynamikk:

• Regelmessige møter:
  Hold regelmessige møter for å diskutere planer, øve på oppgaver og bygge relasjoner.
• Teambuilding-aktiviteter:
  Engasjer deg i teambuilding-aktiviteter for å fremme samarbeid, tillit og moro.
• Tilbakemelding og anerkjennelse:
  Gi og motta regelmessig tilbakemelding for å forbedre individuelle og kollektive prestasjoner.
• Feiring av suksess:
  Du må anerkjenne og feire gruppens suksesser for å styrke moralen og motivasjonen.
• Ta vare på hverandre:
   Vær oppmerksom på hverandres velvære og tilby støtte når det er nødvendig.

Ved å implementere disse strategiene og rutinene kan beredskapsgrupper på både taktisk og operasjonelt nivå etablere en sterk gruppedynamikk som er uvurderlig for effektiv innsats under en krise.
Husk at god gruppedynamikk er en kontinuerlig prosess som krever engasjement og innsats fra alle involverte.

Praktisk beredskap 15. Ritualer og Power pose

 

Det å gå i innsats i skarpe, stressende og til tider livstruende, beredskapssituasjoner krever mye av innsatsmannskapene på det mentale.

Når en innsatsperson ikke er mentalt forberedt på å håndtere en beredskapssituasjon, kan det ha en rekke negative konsekvenser for både individet og teamet.

For individet:

• Redusert yteevne:
  Stress og angst kan svekke dømmekraften, konsentrasjonsevnen og evnen til å ta raske og effektive beslutninger.
• Økt risiko for feil:
  En stresset innsatsperson kan gjøre feil som kan sette dem selv eller andre i fare.
• Emosjonelle traumer:
  Å oppleve en beredskapssituasjon uten å være mentalt forberedt kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst og depresjon.
• Utbrenthet:
  Langvarig eksponering for stressende situasjoner uten adekvate mestringsmekanismer kan føre til utbrenthet, kjennetegnet av emosjonell utmattelse, cynisme og redusert motivasjon.

For teamet:

• Dårligere samhandling:
  En stresset innsatsperson kan ha vanskeligheter med å kommunisere effektivt med sine kolleger, noe som kan føre til misforståelser og koordineringsproblemer.
• Redusert moral:
  Å se en kollega slite kan påvirke moralen til hele teamet og redusere motivasjonen til å utføre oppgavene.
• Økt risiko for ulykker:
  Dårlig kommunikasjon og koordinering kan øke risikoen for ulykker og skader.
• Negativt omdømme:
  Dersom manglende mental forberedelse fører til feil eller ulykker, kan det skade omdømmet til både innsatspersonen og organisasjonen.

Forebygging av negative konsekvenser:

Det er viktig at organisasjoner som håndterer beredskapssituasjoner tar grep for å sikre at innsatspersonell er mentalt forberedt på sitt arbeid. Dette kan gjøres gjennom:

• Opplæring:
  Gi innsatspersonell opplæring i stresshåndtering, krisekommunikasjon og mestringsmekanismer.
• Psykologisk støtte:
  Tilby tilgang til psykologisk støtte og rådgivning for å hjelpe innsatspersonell med å håndtere stressende opplevelser.
• Debriefing:
  Gjennomfør regelmessige debriefinger etter beredskapssituasjoner for å gi innsatspersonell en mulighet til å bearbeide opplevelsen og lære av den.
• Skape en støttende kultur:
  Oppmuntre til en kultur av åpenhet og tillit, der innsatspersonell føler seg komfortable med å dele sine bekymringer og søke hjelp.

Ved å investere i mental forberedelse kan organisasjoner sikre at innsatspersonell er bedre rustet til å håndtere stressende beredskapssituasjoner, noe som igjen kan bidra til å forbedre sikkerheten, effektiviteten og velværet til både individet og teamet.

PERSONLIGE RITUALER

Korte, rituelle handlinger kan være et effektivt verktøy for beredskapspersonell i stressende beredskapssituasjoner. Her er hvordan:

Før innsats:

• Forberedelse:
  • Fysisk:
    Enkle øvelser som å strekke, puste dypt eller visualisere kan bidra til å roe kroppen og øke fokus.
  • Mentalt:
    Gjennomgang av prosedyrer, repetisjon av nøkkelinformasjon eller bruk av positive affirmasjoner kan styrke mental klarhet og selvtillit.
• Fokus:
  • Etabler intensjon:
    Definer et klart mål eller en intensjon for innsatsen, noe som gir retning og motivasjon.
  • Reduser distraksjoner:
    Fjern unødvendige tanker og bekymringer ved å fokusere på oppgaven eller omgivelsene.
• Skaper trygghet:
  • Ritualer:
    Enkle handlinger som å bære en amulett, bruke spesielle klær eller utføre en rutine kan skape en følelse av trygghet og kontroll.
  • Mantraer:
    Gjentakelse av positive ord eller fraser kan gi en indre ro og styrke.

Etter innsats:

• Etterbehandling:
  • Refleksjon:
    Ta deg tid til å reflektere over innsatsen, både positive og negative aspekter, for å lære og forbedre seg.
  • Avslapping:
    Finn en måte å slappe av både fysisk og mentalt, for eksempel med meditasjon, pusteøvelser eller fysisk aktivitet.
• Forebygger traumer:
  • Deling:
    Snakk med kolleger, familie eller en profesjonell om opplevelsen for å bearbeide følelser og forhindre traumer.
  • Selvomsorg:
    Prioriter søvn, sunt kosthold og fysisk aktivitet for å støtte mental og emosjonell velvære.

Det er viktig å huske at disse ritualene bør være personlige og tilpasset den enkelte beredskapspersonens behov og preferanser. Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for en annen.

Noen eksempler på rituelle handlinger:

• Brannmenn:
  Kan slå på slangen, sjekke verktøyene eller klappe hverandre på skulderen før de går inn i et brennende bygg.
• Ambulansepersonell:
  Kan ta et dypt pust, sjekke utstyret sitt eller si en kort bønn før de ankommer en ulykkessted.
• Politifolk:
  Kan ta et par minutter til å visualisere et vellykket resultat, gjenta prosedyrene sine eller bruke en "power pose" for å øke selvtilliten.

Power Pose

En power pose er en stilling der man står eller sitter med kroppen på en måte som signaliserer makt, selvtillit og dominans. Disse stillingene kan ha en positiv effekt på både kropp og sinn, og kan brukes til å forbedre prestasjoner i en rekke situasjoner.

Hvordan utføre en power pose:

• Stå med føttene i skulderbreddes avstand:
  Hold ryggen rett og skuldrene bakover. Løft brystet og haken litt, men ikke overdriv.
• Strekk armene opp over hodet:
  Som om du feirer en seier. Du kan også ha hendene på hoftene eller knyttnevene i siden.
• Trekk pusten dypt inn:
  Hold pusten i noen sekunder, og pust deretter sakte ut.
• Fokus på kraften i kroppen:
  Kjenn hvordan du fyller rommet med din energi og selvtillit.

Fordeler med power poses:

• Øker testosteronnivået:
  Testosteron er et hormon som er assosiert med makt, selvtillit og risikotaking.
• Reduserer kortisolnivået:
  Kortisol er et stresshormon som kan ha en negativ effekt på prestasjoner.
• Forbedrer humøret:
  Power poses vil frigjøre endorfiner, som har en humørfremkallende effekt.
• Øker selvtilliten:
  Å føle seg sterk og kraftfull kan gi deg mer selvtillit til å ta på deg utfordringer.
• Gjør deg mer overbevisende:
  Power poses kan gjøre deg mer overbevisende i kommunikasjon med andre.

Når kan man bruke power poses?

• Før en viktig presentasjon eller forhandling:
  En power pose kan gi deg et ekstra boost av selvtillit og energi.
• Når du føler deg stresset eller usikker:
  Å ta en power pose kan hjelpe deg å roe deg ned og føle deg mer i kontroll.
• Når du trenger å ta en vanskelig avgjørelse:
  En power pose kan gi deg styrken til å ta det riktige valget.
• Når du ønsker å gjøre et godt inntrykk på andre:
  Å stå eller sitte i en power pose kan gjøre deg mer selvsikker og karismatisk.

Noen ting å huske på:

• Power poses bør ikke brukes på en arrogant eller aggressiv måte.
• De er mest effektive når de brukes i kombinasjon med andre positive tankesett og atferdsmønstre.
• Det kan ta litt tid å bli komfortabel med å ta power poses. Vær tålmodig og vær tro mot deg selv.

Prøv en power pose neste gang du står overfor en utfordring.
Du vil sannsynlig vis bli overrasket over hvor mye det vil hjelpe!

Korte, rituelle handlinger kan gi beredskapspersonell en verdifull verktøykasse for å håndtere stressende beredskapssituasjoner. De kan bidra til å forberede kroppen og sinnet, styrke fokus og etterbehandling av opplevelsen.

Praktisk beredskap 14. Beslutningstaking i operative situasjoner. SOP

Beslutningstaking i operative situasjoner bygger i hovedsak på standard operasjons-prosedyrer som forbedrer kvaliteten på beslutningsprosesser. 
Av utfordringer ligger det beslutningsfeller som forringer kvaliteten på beslutningsprosesser, og problemstillingen rundt om vellykkede beslutningstakere stoler på logikk og statistikk fremfor intuisjon.

Standard operasjonsprosedyrer (SOP) for å forbedre beslutningsprosesser

Standard operasjonsprosedyrer (SOP) er skriftlige instruksjoner som beskriver hvordan en bestemt oppgave skal utføres på en konsekvent og effektiv måte.
De kan brukes i alle typer organisasjoner, fra store bedrifter til små virksomheter, og skal dekke et bredt spekter av oppgaver, fra enkle administrative oppgaver til komplekse tekniske prosedyrer.

SOP'er kan forbedre kvaliteten på beslutningsprosesser på flere måter:

Sikrer konsistens:
SOP'er sørger for at alle som utfører en oppgave, gjør det på samme måte.
Dette bidrar til å eliminere variabilitet og unngå feil.

Fremmer beste praksis:
SOP'er kan inneholde dokumentasjon av beste praksis for en bestemt oppgave, basert på erfaring og ekspertise.
Dette vil bidra til å forbedre beslutningstakingen ved å gi et solid grunnlag for å ta valg.

Reduserer risiko:
SOP'er vil bidra til å redusere risikoen for ulykker, skader og tap ved å identifisere potensielle farer og gi instruksjoner om hvordan man unngår dem.

Øker effektivitet:
SOP'er kan bidra til å øke effektiviteten ved å strømlinjeforme oppgaver og eliminere unødvendige trinn. Dette vil frigjøre tid og ressurser for andre aktiviteter.

Forbedrer kommunikasjon:
SOP'er kan bidra til å forbedre kommunikasjonen mellom teammedlemmer ved å gi et felles språk for å beskrive oppgaver og prosesser.

Støtter opplæring:
SOP'er kan brukes til å støtte opplæring av nye medarbeidere ved å gi dem en klar og konsistent veiledning om hvordan de skal utføre sine oppgaver.

Fremmer kontinuerlig forbedring:
SOP'er skal være et verktøy for kontinuerlig forbedring ved å gi en plattform for å identifisere og implementere forbedringer i prosesser.

For å maksimere fordelene med SOP'er, er det viktig å:

• Utvikle SOP'er som er klare, konsise og enkle å forstå.
• Involvere de som skal bruke SOP'ene i utviklingsprosessen.
• Oppdatere SOP'ene regelmessig for å gjenspeile endringer i prosesser eller teknologi.
• Kommunisere SOP'ene effektivt til alle som trenger å vite om dem.
• Overvåke og evaluere effektiviteten til SOP'ene og gjøre nødvendige justeringer.

Ved å implementere effektive SOP'er vil organisasjoner forbedre kvaliteten på beslutningsprosesser, redusere risikoen for feil og ulykker, og øke effektiviteten.

Beslutningsfeller og rollen til logikk, statistikk og intuisjon

Beslutningstaking er en kompleks prosess som involverer en rekke faktorer, inkludert informasjon, logikk, statistikk, intuisjon og følelser. Vellykkede beslutningstakere må være i stand til å veie alle disse faktorene på en effektiv måte for å ta de beste mulige valgene.

Beslutningsfeller er vanlige feilmønstre som kan forringe kvaliteten på beslutningsprosesser. Her er noen av de vanligste beslutningsfellene:

• Bekreftelsefelle:
  Vi har en tendens til å søke etter og tolke informasjon som bekrefter våre eksisterende tro og holdninger, og ignorerer informasjon som strider mot dem. Dette kan føre til at vi tar dårlige beslutninger basert på ufullstendig eller feilinformasjon.
• Tilgjengelighetsheuristikk: (En mental snarvei vi bruker for å ta raske beslutninger ved å vurdere hvor lett det er å huske eller forestille seg noe).
  Vi overvurderer sannsynligheten for hendelser som vi kan huske lett, og undervurderer sannsynligheten for hendelser som er mer sjeldne eller vanskelige å huske.
  Dette kan føre til at vi tar beslutninger basert på frykt eller bekymring for usannsynlige hendelser.
• Forankringsheuristikk: (En mental snarvei vi bruker for å ta raske beslutninger ved å legge for stor vekt på den første informasjonen vi mottar (ankeret), selv om denne informasjonen ikke er relevant eller pålitelig)
  Vi legger for stor vekt på den første informasjonen vi mottar (ankeret) når vi tar beslutninger, selv om denne informasjonen ikke er relevant eller pålitelig.
  Dette kan føre til at vi tar beslutninger som er suboptimale.
• Tapsaversjon:
  Vi er mer følsomme for tap enn for gevinst.
  Dette kan føre til at vi tar risiko-aversjonelle beslutninger, selv når gevinstpotensialet er større enn tapspotensialet.
• Gruppepress:
  Vi har en tendens til å gå imot våre egne meninger og verdier for å tilpasse oss meningene til gruppen vi er en del av.
  Dette kan føre til at vi tar beslutninger som ikke er i vår beste interesse.

Vellykkede beslutningstakere er ikke bare avhengige av logikk og statistikk. De bruker også intuisjon, som er evnen til å ta raske beslutninger basert på følelser og erfaringer. Intuitiv beslutningstaking kan være nyttig i situasjoner der det er begrenset tid eller informasjon tilgjengelig.

Det er imidlertid viktig å huske at intuisjon ikke alltid er pålitelig. Det kan være forutinntatt av våre følelser og erfaringer, og det kan føre til feilaktige beslutninger. Derfor er det viktig å bruke intuisjon i kombinasjon med logikk og statistikk for å ta de beste mulige beslutningene.

Her er noen råd for å unngå beslutningsfeller og ta bedre beslutninger:

• Vær klar over dine egne fordommer:
  Forstå hvordan dine egne tro, holdninger og erfaringer kan påvirke dine beslutninger.
• Samle inn all relevant informasjon:
  Ikke ta beslutninger basert på begrenset informasjon.
• Vurder alle alternativene dine nøye:
  Ta deg tid til å vurdere alle de mulige valgene du har, og konsekvensene av hvert valg.
• Søk råd fra andre:
  Snakk med folk du stoler på for å få deres perspektiv på saken.
• Stol på din intuisjon, men bruk den med forsiktighet:
  Intuitiv beslutningstaking kan være nyttig, men det er viktig å bruke den i kombinasjon med logikk og statistikk.
• Lær av dine feil:
  Alle tar feil beslutninger noen ganger. Det viktige er å lære av feilene dine og ikke gjenta dem i fremtiden.

Ved å følge disse rådene vil du ta mer bevisste og velinformerte beslutninger, og unngå å falle i beslutningsfeller.

Logikk og statistikk fremfor intuisjon?

Det er feil å å påstå at det er feil for beslutningstakere å stole på logikk og statistikk fremfor intuisjon. Begge disse verktøyene er verdifulle i beslutningsprosessen, og det er viktig å bruke dem i kombinasjon for å ta de beste mulige valgene.

Logikk og statistikk er nyttige for å analysere informasjon, vurdere risiko og sannsynlighet, og identifisere de mest optimale alternativene.
De kan gi et objektivt og rasjonelt grunnlag for beslutningstaking, noe som er spesielt viktig i komplekse eller risikofylte situasjoner.

Intuisjon er vår evne til å ta raske beslutninger basert på følelser, erfaringer og magefølelse.
Den vil være nyttig i situasjoner der det er begrenset tid eller informasjon tilgjengelig, eller der logiske analyser ikke gir et tilfredsstillende svar.

Problemet oppstår når beslutningstakere stoler utelukkende på enten logikk eller intuisjon.

• Å stole for mye på logikk og statistikk kan lett føre til at man ignorerer viktige faktorer som ikke kan kvantifiseres, for eksempel følelser, verdier og instinkter.
  Dette kan føre til kalde, uempatiske beslutninger som ikke tar hensyn til de menneskelige aspektene av problemet.
• Å stole for mye på intuisjon kan føre til at man tar impulsive eller irrasjonelle beslutninger basert på følelser og fordommer.
  Dette kan øke risikoen for feil og dårlige valg.

Den beste tilnærmingen er å bruke både logikk og intuisjon i kombinasjon.
Ved å analysere informasjon nøye, vurdere risiko og sannsynlighet, og lytte til sin magefølelse, kan beslutningstakere ta velinformerte valg som tar hensyn til både den objektive og den subjektive realiteten.

Her er noen tips for å unngå å stole utelukkende på enten logikk eller intuisjon:

• Vær bevisst på dine egne fordommer:
  Forstå hvordan dine egne tro, holdninger og erfaringer kan påvirke dine beslutninger.
• Samle inn all relevant informasjon:
  Ikke ta en beslutning basert på begrenset informasjon.
  Ta deg tid til å undersøke saken og vurdere alle sider av problemet.
• Vurder alle alternativene nøye:
  Sammenlign alle alternativene nøye, ikke bare basert på følelser eller logikk.
• Søk råd fra andre:
  Snakk med folk du stoler på for å få deres perspektiv på saken.
• Stol på din intuisjon, men bruk den med forsiktighet:
  Intuitiv beslutningstaking kan være nyttig, men det er viktig å bruke den i kombinasjon med logikk og statistikk.
• Lær av dine feil:
  Alle tar feil beslutninger noen ganger. Det viktige er å lære av feilene dine og ikke gjenta dem i fremtiden.

Ved å være observant på og fokusert rundt dette vil du  kunne ta mer bevisste, velinformerte og balanserte beslutninger som tar hensyn til både logikk og intuisjon.

Praktisk beredskap 13. Lytte til kjentmann

Under PLIVO- hendelsen på Kongsberg viser evalueringen av håndteringen at de to første politimennene på åstedet begikk flere feil-handlinger og tok viktige feilvurderinger, men den største feilen de begikk, etter min mening, resulterte i at gjerningsmannen kom seg ut av butikklokaler og senere drepte fem mennesker.

Under aksjonen kom to butikkansatte ut av en dør ved inngang-partiet til forretningen; bak de to politibetjenten.
De butikkansatte gjorde politiet oppmerksomme på at utgangen de kom ut av var en utgang fra butikklokalene, men ble sendt ut i sikkerhet uten at politiet benyttet seg av deres lokalkunnskap for å få et bilde av objektet de opererte i.
Dermed kunne gjerningsmannen benytte seg av en tredje utgang, nødutgangen fra butikken, for å komme seg usett bort fra polititjenestemennene.

Lokal kjentmann og stedlig beredskaps-person: En uvurderlig ressurs i initial fase av en taktisk operasjon

I  initial fase av en taktisk operasjon spiller lokal kjentmann en uvurderlig rolle for politiet.
Deres kjennskap til området, lokalene og risikofaktorer på skadestedet er kilden til uvurderlige etterretning er for å sikre og planlegge en effektiv og sikker innsats.

Nødvendighet ved å bruke og lytte til en lokal beredskapsperson:

Økt situasjonsforståelse:
Lokal kjentmann/stedlig beredskaps-person vil gi politiet verdifull informasjon om åstedet, inkludert mulige rømningsveier, skjulesteder, og potensielle farer.
Dette vil gi politiet et betydelig fortrinn i å forstå situasjonen og planlegge sin innsats.

• Forbedret kommunikasjon med lokalsamfunnet:
  Lokal kjentmann vil fungere som en bro mellom politiet og berørt organisasjon; og deres beredskapsinnsats på objektet.
  De vil bidra til å redusere frykt og feil-handlinger på objektet gjennom sin inngående kjennskap til lokale forhold og risikoer
• Effektiv ressursbruk:
  Lokal kjentmann vil hjelpe politiet med å navigere i området på en rask og effektiv måte.
  De kan også identifisere potensielle vitner eller andre personer som kan ha verdifull informasjon; samt gjøre kjent om det er overvåkning-bilder (CCTV) fra objektet..
  Dette kan frigi politiets innsatsleder tid og ressurser til å fokusere på andre aspekter av operasjonen.
• Økt sikkerhet:
  Lokal kjentmann vil bidra til å identifisere potensielle trusler mot politiets mannskap og operasjon. De kan også gi råd om hvordan man kan unngå farlige situasjoner.
  Dette vil bidra til å øke sikkerheten for både politi, brannmenn, ambulansepersonell og sivile.

Eksempler på hvordan lokal kjentmann skal brukes:

• Veiledning av innsatspersonell til åstedet:
  Lokal kjentmann kan veilede innsatspersonell til åstedet på den raskeste og mest effektive måten, unngå hindringer og potensielle farer.
• Identifisering av mulige gjemmesteder:
  Lokal kjentmann kan hjelpe politiet med å identifisere mulige gjemmesteder for mistenkte eller andre involverte i operasjonen.
• Etablering av kontakt med lokal beredskapsinnsats:
  Lokal kjentmann vil etablere kontakt den lokale operasjonelle og strategiske beredskapen i organisasjonen som eier  konsekvensene av hendelsen på skadestedet
• Tolkning av lokalet stammespråk: Lokal kjentmann vil hjelpe politiet med å forstå lokale stammespråk, begrep og skilting for å unngå misforståelser og sikre en effektiv håndtering av situasjonen; og ikke minst sikre de lokale kravene for normalisering

Konklusjon:
Lokal kjentmann er en uvurderlig ressurs for politiet i initial fasen av en taktisk operasjon.
Deres lokale kunnskap og innsikt vil bidra til å øke situasjonsforståelsen, forbedre kommunikasjonen , bruke ressurser effektivt, og øke sikkerheten for både politi, nødetater og lokale innsatsmannskaper

Det er viktig å huske at lokal kjentmann ikke skal brukes til å utføre risikofylte oppgaver eller til å sette seg selv i fare.
Deres rolle er å gi støtte og informasjon til politiet.

I Norge er det etablert god praksis for å bruke lokal kjentmann i politioperasjoner.
Politiet har gode rutiner for å identifisere og kontakte lokalkjente personer:
Problemet ligger i innsatsledernes etterlevelsen av disse rutinene.

HVA MÅ EN FORVENTE AT EN LOKAL BEREDSKAP-PERSON HAR AV KUNNSKAP OM SIN ORGANISASJONS OBJEKTER.
Enkelte objekter er omfattende, innfløkte og krevende, sånn som sykehus, hoteller, fabrikker og underjordiske T-banestasjoner.

En lokal beredskap-person, for eksempel på en underjordisk T-banestasjon, må ha omfattende kunnskap om stasjonens fysiske struktur, infrastruktur og systemer for å kunne håndtere en rekke nødsituasjoner effektivt.
Her er noen nøkkelområder de må være kjent med:

1. Stasjonsstruktur og layout:

• Detaljert kunnskap om stasjonens layout, inkludert plattformer, korridorer, trapper, nødutganger og ventilasjonskanaler.
• Oversikt over stasjonens rom-fordeling, inkludert tekniske rom, kontorer, butikker og toaletter.
• Grunnkunnskap om stasjonens konstruksjon, inkludert materialer, bærende elementer og brannmotstand. (EI-klasse på dører og vinduer)

2. Infrastruktursystemer:

• Dyptgående forståelse av stasjonens strømforsyning, inkludert hovedbrytere, sikringsskap og nødstrømsaggregater.
• Kunnskap om stasjonens ventilasjonssystem, inkludert vifter, kanaler , rømningsvei-ventilering og brann-ventilasjon med brannventiler.
• Oversikt over stasjonens brannslukkingssystem, inkludert sprinklere, gassslukkeanlegg, brannsvannspåkoblinger og varslingssystemer.
• Forståelse av stasjonens kommunikasjons- og kontrollsystemer, inkludert radiosamband, alarmer og videoovervåking.

3. Nødsituasjonsberedskap:

• Inngående kjennskap til stasjonens beredskapsplaner for ulike typer nødsituasjoner, inkludert brann, evakuering, terrorangrep og tekniske feil.
• Evne til å identifisere og vurdere potensielle farer og risikoer i stasjonen.
• Kunnskap om evakueringsprosedyrer, inkludert ruter, samleplasser og varsling av passasjerer.
• Evne til å kommunisere effektivt med nødetatene og andre beredskapsaktører.

4. Lokale forhold:

• God forståelse av det lokale omgivelsene rundt stasjonen, inkludert tilstøtende bygninger, gatene og veiene i området.
• Kunnskap om lokale kontaktpersoner, som brannvesen, politi og ambulansetjenester.
• Evne til å kommunisere med det lokale fellesskapet, inkludert flerspråklige passasjerer og personer med funksjonsnedsettelser.

5. Oppdatert kunnskap:

• Kontinuerlig oppdatering av kunnskap om stasjonen, infrastruktursystemer og beredskapsplaner gjennom regelmessige opplæringsprogrammer og øvelser.
• Deltakelse i beredskaps-nettverk og samhandling med andre beredskapsaktører for å holde seg oppdatert på nye trusler og beste praksis for håndtering.

I tillegg til disse områdene, er det også viktig at lokale beredskapspersoner har gode kommunikasjonsevner, evnen til å ta raske beslutninger under press og et sterkt fokus på sikkerhet. De må også være i god fysisk form for å kunne håndtere krevende oppgaver i en nødsituasjon.

Ved å ha omfattende kunnskap og ferdigheter, vil lokale beredskapspersoner på en underjordisk T-banestasjon, et hotell, sykehus eller fabrikkområde spille en avgjørende rolle i å beskytte passasjerer og ansatte, og sikre effektiv håndtering av enhver nødsituasjon.