Robust er et ord som har fått en bred anvendelse i det norske språket, og det brukes ofte for å beskrive noe som er sterkt, motstandsdyktig og pålitelig.
Men hva ligger egentlig i dette begrepet, og hvordan brukes det i ulike sammenhenger?
Robusthet i ulike sammenhenger:
Personer:
Når vi beskriver en person som robust, mener vi gjerne at vedkommende er sterk både fysisk og psykisk.
En robust person tåler motgang, stress og utfordringer godt, og har en evne til å komme seg raskt etter vanskelige opplevelser.
Planer og prosjekter:
En robust plan er en plan som er godt gjennomtenkt og som tar høyde for ulike utfordringer og usikkerhetsmomenter. Den er fleksibel og kan tilpasses endrede forhold uten å miste sin effektivitet.
Beredskap:
Innen beredskap handler robusthet om evnen til å håndtere kriser og uventede hendelser.
En robust beredskapsplan er en plan som er godt forberedt og som sikrer at nødvendige tiltak settes i verk raskt og effektivt.
Fellesnevneren for robusthet
Uansett hvilken sammenheng ordet brukes i, er det noen fellesnevnere for robusthet:
Motstandskraft:
Robusthet handler om å ha evnen til å tåle påkjenninger og stress.
Fleksibel:
Robuste systemer og planer er fleksible og kan tilpasses endrede forhold.
Pålitelig:
Robuste løsninger er pålitelige og fungerer som de skal, selv under vanskelige forhold.
Hvorfor er robusthet viktig?
Robusthet er viktig fordi den bidrar til å sikre at vi kan håndtere usikkerhet og endringer på en effektiv måte.
En robust person, plan eller system er mindre sårbar for ytre påvirkninger og har større sannsynlighet for å oppnå sine mål.
Robusthet er kort sagt en ønskelig egenskap i de fleste sammenhenger, og det er noe vi alle streber etter å oppnå, enten det gjelder oss selv, våre prosjekter eller samfunnet vi lever i.
Resilliens vs. robusthet innen beredskap
Begrepene resilliens og robusthet brukes ofte om hverandre, spesielt innen beredskap, men de har noen viktige nyanser.
Motstandsdyktighet er kanskje det mest beskrivende ordet for resiliens på norsk
Likheter
Motstandsdyktighet:
Både resilliens og robusthet handler om evnen til å tåle påkjenninger, uventede hendelser og kriser.
Tilpasning:
Begge begrepene innebærer en viss grad av fleksibilitet og evne til å tilpasse seg endrede omstendigheter.
Gjenoppretting:
Både resilliente og robuste systemer har som mål å kunne gjenopprette normal funksjon etter en hendelse.
FORSKJELLER
Fokusområde:
Ressiliens:
Legger ofte større vekt på evnen til å komme seg etter en krise, å sprette tilbake og tilpasse seg nye forhold.
Det handler om å lære av erfaringer og bli sterkere som følge av utfordringer.
Robusthet:
Fokuserer mer på å motstå og tåle påkjenninger.
Det handler om å ha sterke systemer og strukturer som kan beskytte mot skade.
Tidsperspektiv:
Resilliens:
Har ofte et lengre tidsperspektiv og handler om langsiktig tilpasning og utvikling.
Robusthet:
Kan ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv, men fokuserer ofte på umiddelbare reaksjoner og beskyttelse.
Usikkerhet:
Ressiliens:
Tar høyde for en høy grad av usikkerhet og ukjente faktorer.
Robusthet:
Kan være mer fokusert på kjente risikoer og trusler.
Sammenhengen mellom resilliens og robusthet
Resilliens og robusthet er ikke motsetninger, men heller komplementære begreper.
Et resillient system er ofte også robust, og omvendt.
For å oppnå høy grad av beredskap er det viktig å kombinere begge elementene.
Eksempel:
Tenk deg en bedrift som opplever et cyberangrep.
En robust bedrift har gode sikkerhetstiltak på plass som gjør at angrepet får begrenset innvirkning.
En resillient bedrift har i tillegg gode rutiner for å gjenopprette datasystemene og for å fortsette driften etter angrepet.
Begge begrepene er viktige for å bygge opp en god beredskap.
Ved å forstå forskjellene og likhetene mellom resilliens og robusthet vil vi bedre tilpasse våre beredskapsplaner og øke vår motstandskraft mot ulike typer kriser.