Chain of Command eller på norsk kommandolinje er et hierarki innen en organisasjon, spesielt innen militæret, politi og andre strukturerte organisasjoner. Det beskriver en klar linje av autoritet fra toppen av organisasjonen helt ned til de laveste nivåene.
Etter nesten femti år I beredskapsfaget som G3 Operasjonsoffiser, og som beredskapsrådgiver, så har jeg jevnlig kommet over tilfeller med dårlig beredskapsarbeid hos samarbeidspartnere hvor unnskyldningen for utelatt eller dårlig håndverk er: Chanel og comand; toppledelsen manglende vilje til prioritering og fokus.
Beredskap koster, og de beredskapsledere som ikke trasser slike toppledere koster samfunnet ekstra dyrt.
Beredskap er en særdeles viktig sikkerhet og samfunnsdel som svake ledere raserer.
En profesjonell og seriøs beredskapsleder KAN IKKE la kvaliteten på det arbeidet denne har ansvar for lide fordi toppledelsen og det strategiske nivået ikke er sitt ansvar verdig.
Dette fordi beredskapen ikke bare er en ryggrad i en organisasjons rett til å overleve, men også fordi underdimensjonert og useriøt beredskapssystem har konsekvenser for personell, verdier; og til syvende og sist samfunnet.
Faglig argumentasjon over for toppledelse og kampvilje for å få et godt og robust beredsklapssystem er beredskapslederens ansvar!
I verste fall må beredskapslederen være tøff nok til å handle mot sine egne ledere.
Sivil ulydighet i beredskapssammenheng, en definisjon
Sivil ulydighet er en bevisst og åpenlig handling der en eller flere personer bryter med en lov eller forskrift for å protestere mot en myndighets handling eller politikk som de mener er urettferdig, skadelig eller i strid med grunnleggende verdier.
I beredskapssammenheng kan sivil ulydighet i en organisasjon ta ulike former, for eksempel:
- Nektelse av å adlyde kravene til beredskap fra toppledelsen:
Dette kan skje hvis personer mener at toppledelsens vurdering av risikoen er underdrever eller overdrevet, eller at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvorfor robust beredskap er nødvendig. - Demonstrasjoner eller protester mot toppledelsens håndtering av en krise: Dette kan være demonstrasjoner mot mangel på hjelp, kritikk av beslutningsprosesser eller protester mot tiltak som oppfattes som uansvarlige og uforsvarlige.
Hvorfor må folk ty til sivil ulydighet i beredskapssituasjoner?
- Frustrasjon og sinne:
Folk kan føle seg frustrerte og sinte over toppledelsens manglende evne til å beskytte dem eller deres interesser. - Mangel på tillit:
Mangel på tillit til toppledelsens vil føre til at folk ikke lenger føler seg bundet av retningslinjene. - Ønske om å endre politikk: S
ivil ulydighet kan være et middel for å få toppledelsens til å endre politikk som oppfattes som urettferdig eller skadelig.
Konsekvenser av sivil ulydighet i beredskapssammenheng:
- Hindring av redningsarbeid:
Sivil ulydighet vil hindre at det blir vanskeligere for redningsmannskap å utføre sitt arbeid i samvirke med den berørte organisasjonen - Økt risiko for mennesker:
Sivil ulydighet kvil minske risikoen for at mennesker kommer til skade eller omkommer.
I en beredskapssituasjon har vi å gjøre med en hierarkisk struktur der klare kommandoer og retningslinjer er avgjørende for en effektiv respons.
Å handle mot toppledelsens direkte ordre vil derfor oppfattes som et brudd på disiplin og kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte beredskapsleder.
Når det gjelder min hypotese om at sivil ulydighet er en siste, nødvendig handling for å sikre robust beredskap har jeg satt følgende kriterier :
- Bevis for konsekvenser:
Dersom beredskapslederen har klare bevis for at ledelsens manglende fokus og investeringer får direkte negative konsekvenser for beredskapsarbeidet, vil dette styrke argumentet for at vedkommendes handlinger er motivert av et ønske om å beskytte liv, helse og eiendom. - Alternativer:
Før en beredskapsleder vurderer sivil ulydighet, bør alle andre mulige løsninger utforskes.
Dette vil inkludere interne klagesaker, dialog med ledelsen, eller å kontakte eksterne myndigheter eller tilsynsorganer. - Konsekvenser:
Det er viktig å være klar over de potensielle konsekvensene av sivil ulydighet.
Dette kan inkludere disiplinære tiltak, oppsigelse, eller til og med juridiske konsekvenser.
Sivil ulydighet i en beredskapssituasjon er en svært alvorlig sak som bør vurderes nøye. Det er derfor viktig å veie de potensielle fordelene mot risikoen for negative konsekvenser.
Andre relevante spørsmål som det vil være verdt å stille før en handler mot toppledelsens manglende vilje til å fokusere på robust beredskap:
- Hvilke interne kanaler finnes for å rapportere om bekymringer knyttet til beredskapen?
- Hvilke eksterne myndigheter eller tilsynsorganer kan kontaktes?
- Hvilke bevis er nødvendige for å dokumentere de negative konsekvensene av ledelsens beslutninger?
- Hvilke alternativer til sivil ulydighet finnes?