Her skal jeg sette en fot i bakken og minne om hva som mees med praktisk beredskap, eller med andre ord: hva menes egentlig med praktisk beredskap kontra analytisk beredskap og strategisk beredskap
Praktisk, analytisk og strategisk beredskap: En enkel forklaring
Det er et relevant tema jeg tar opp her da de sivile universitetene og høyskolene med fag innen beredskap og sammfunnssikkerhet ikke er tydlige nok på forkjellene etter min mening; og derved ikke gir sine studenter god nok oversikt til å etablere nødvendig systematikk i arbeidet med neredskap.
Disse begrepene, praktisk beredskap, analytisk beredskap og strategisk beredskap , brukes om ofte omhverandre, men har ulike betydninger, spesielt innenfor områder som krisehåndtering og samfunnssikkerhet.
Praktisk beredskap handler om de konkrete tiltakene og handlingene som utføres for å være forberedt på en krisesituasjon.
Det er den fysiske delen av beredskapen, og inkluderer ting som:
- Utstyr: Brannslukningsapparat, førstehjelpsutstyr, nødproviant osv.
- Øvelser: Brannøvelser, evakueringsøvelser, krisestabsmøter osv.
- Vedlikehold: Kontroll av utstyr, oppdatering av nødplaner osv.
- Personell: Opplæring av ansatte i førstehjelp, evakueringsprosedyrer osv.
Analytisk beredskap handler om evnen til å samle inn, analysere og forstå informasjon om en potensiell krise.
Det er den intellektuelle delen av beredskapen, og inkluderer ting som:
- Risikovurderinger: Identifisere potensielle trusler og sårbarheter.
- Scenarieplanlegging: Utvikle ulike scenarioer for hvordan en krise kan utvikle seg.
- Overvåking: Følg med på nyheter og annen informasjon som kan være relevant for beredskapen.
- Analyse: Evaluere informasjon og trekke konklusjoner.
Strategisk beredskap handler om de overordnede målene og planene for hvordan en organisasjon eller samfunn skal håndtere en krise.
Det er den langsiktige delen av beredskapen, og inkluderer ting som:
- Visjon: En klar beskrivelse av hva organisasjonen ønsker å oppnå.
- Mål: Konkrete mål for beredskapsarbeidet.
- Strategier: De overordnede tilnærmingene for å nå målene.
- Samarbeid: Bygge opp gode relasjoner med andre aktører som kan være involvert i en krise.
For å illustrere forskjellen på en enkel måte:
- Praktisk beredskap:
Å ha et brannslukningsapparat tilgjengelig og vite hvordan man bruker det. - Analytisk beredskap:
Å analysere historiske data om branner i bygningen for å identifisere de mest sannsynlige årsakene. - Strategisk beredskap:
Å ha en overordnet plan for hvordan man skal evakuere bygningen og samarbeide med brannvesenet i tilfelle brann.
Hvorfor er det viktig å skille mellom disse begrepene?
Ved å skille mellom disse begrepene vil man sikre at alle aspekter av beredskapen blir ivaretatt.
En organisasjon kan ha godt utstyr og øve regelmessig (praktisk beredskap), men likevel være dårlig rustet til å håndtere en uventet krise hvis de ikke har gjennomført en grundig risikovurdering (analytisk beredskap) eller har en klar strategi for hvordan de skal håndtere krisen (strategisk beredskap).
Å ha utstyr og øve er ikke nok
Det er helt riktig at en organisasjon kan ha alt det fysiske utstyret på plass og øve regelmessig, men likevel være sårbar i en krisesituasjon. Her er noen eksempler på hvorfor det er slik:
- Uventede hendelser:
Selv om man har øvd på ulike scenarioer, kan en virkelig krise utvikle seg på en helt annen måte enn det man har forutsett. En grundig risikovurdering hjelper med å identifisere uventede hendelser og finne ut hvordan man kan håndtere dem. - Manglende kunnskap om trusler:
Uten en god analytisk beredskap kan man overse viktige trusler som kan utgjøre en stor risiko for organisasjonen. For eksempel kan en bedrift som er avhengig av en bestemt leverandør være sårbar for forstyrrelser i leverandørkjeden. - Dårlig koordinering:
Selv om alle ansatte vet hva de skal gjøre i en krisesituasjon, kan det oppstå kaos hvis det ikke finnes en klar strategi for hvordan alle skal samarbeide. En strategisk beredskapsplan gir en overordnet ramme for hvordan krisen skal håndteres.
Eksempel:
Tenk deg en skole som har brannslukningsapparat, øver på evakuering og har en nødutgangsplan.
Men skolen har ikke vurdert risikoen for at strømmen kan gå ut under en evakuering, eller at det kan være elever med spesielle behov som trenger ekstra hjelp.
I en reell krisesituasjon kan slike mangler føre til at evakueringen tar lengre tid enn planlagt, og at noen elever ikke blir tatt vare på på en god måte.
Hvorfor er det viktig å ha alle tre elementene?
- Praktisk beredskap:
Sikrer at organisasjonen har de nødvendige ressursene og at ansatte vet hva de skal gjøre i en krisesituasjon. - Analytisk beredskap:
Hjelper med å identifisere potensielle trusler og sårbarheter, slik at organisasjonen kan iverksette tiltak for å redusere risikoen. - Strategisk beredskap:
Gir en overordnet ramme for hvordan krisen skal håndteres, og sikrer at alle involverte trekker i samme retning.
For å oppsummere dette litt kort:
En organisasjon som ønsker å være godt rustet til å håndtere en krise må ha en helhetlig tilnærming som inkluderer både praktisk, analytisk og strategisk beredskap.
Ved å kombinere disse tre elementene kan man øke sannsynligheten for å håndtere en krise på en effektiv og målrettet måte.