Jeg har tatt for meg den beredskapsmesige viktigheten av After Action Review og After Action Review og After Action Report (AAR) tidligere. Denne gangen skal jeg skrive rundt viktigheten av AAD og EAD.
En After Action debrif (AAD), sivilt en etter-handling debriefing (EAD), er en strukturert samtale som holdes etter en beredskapssituasjon eller en kritisk hendelse. Målet med AAD er å:
- Samle inn informasjon om hva som skjedde under hendelsen, hva som fungerte bra og hva som kunne ha blitt gjort bedre.
- Identifisere læringspunkter som kan brukes til å forbedre beredskapen og håndteringen av fremtidige hendelser.
- Gi de involverte en mulighet til å dele sine erfaringer og bearbeide eventuelle traumer eller stress de har opplevd.
AAD er viktig for alle involverte i håndteringen av en beredskapssituasjon, inkludert:
- Førsteinnsats- mannskaper
- Førstehjelpere
- Ledelse
- Beslutningstakere
- Pårørende
Ved å gjennomføre en AAD kan man:
- Forbedre beredskapen og håndteringen av fremtidige hendelser.
Informasjon og lærings-punkter fra AAD skal brukes til å utvikle nye prosedyrer, trene personell og forbedre kommunikasjon og koordinering. - Redusere risikoen for ulykker og skader.
Ved å lære av feil som ble gjort under en hendelse, vil en forhindre at de samme feilene blir gjort igjen. - Støtte de involverte. AAD skal gi de involverte en mulighet til å dele sine erfaringer og bearbeide eventuelle traumer eller stress de har opplevd.
Dette vil bidra til å forhindre utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og andre psykiske helseproblemer.
Det er viktig at AAD gjennomføres på en måte som er trygg og støttende for alle involverte.
Samtalen skal ledes av en erfaren fasilitator som har kunnskap om beredskap og krisehåndtering.
Her er noen tips for å gjennomføre en vellykket AAD:
- Start med en runde der alle kan introdusere seg og si litt om sin rolle under hendelsen.
- Skap en trygg og støttende atmosfære der folk føler seg komfortable med å dele sine erfaringer.
- Hold deg til fakta og unngå å legge skyld på noen.
- Fokus på læring og forbedring, ikke på å kritisere.
- Avslutt samtalen med en oppsummering av de viktigste læringspunktene og en plan for hvordan man skal gå videre.
AAD er et verdifullt verktøy som kan brukes til å forbedre beredskapen og håndteringen av fremtidige hendelser, og for å støtte de involverte. Ved å gjennomføre en AAD på en måte som er trygg og støttende, kan man sikre at alle får mest mulig ut av denne viktige læringsprosessen.
After Action Debrif skal være i tillegg til en After Action Reviewe.
En etter-aksjonsgjennomgang (AAR) er en formell eller uformell prosess for å evaluere en beredskapshendelse for å identifisere hva som gikk bra, hva som kunne ha gått bedre, og hva som kan læres for å forbedre håndteringen av fremtidige hendelser.
AARer er viktige av flere grunner:
Forbedring av beredskap:
Ved å identifisere styrker og svakheter i beredskapsplaner og prosedyrer, vil en AARer bidra til å forbedre organisasjonens evne til å håndtere fremtidige hendelser.
Læring av erfaringer:
AARer gir en mulighet for å lære av både positive og negative erfaringer fra en hendelse.
Denne læringen skal brukes til å forbedre opplæring, øvelser og utstyr.
Ansvarliggjøring:
AARer skal bidra til å sikre at alle involverte i en hendelse tar ansvar for sine handlinger.
Forebygging av fremtidige hendelser:
Ved å identifisere potensielle farer og risikoer vil AARer bidra til å forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.
Forbedret kommunikasjon og samhandling:
AARer vil bidra til å forbedre kommunikasjon og samhandling mellom forskjellige avdelinger og organisasjoner involvert i beredskap.
Psykologisk støtte:
AARer vil gi en mulighet for de involverte i en hendelse til å bearbeide sine opplevelser og få psykologisk støtte.
Juridisk bevis: I noen tilfeller kan AARer brukes som juridisk bevis.
Det er viktig å merke seg at AARer ikke skal brukes til å straffe enkeltpersoner eller organisasjoner. Formålet med en AAR er å lære av en hendelse og forbedre beredskapen for fremtiden.
AARer kan variere i format og omfang avhengig av størrelsen og kompleksiteten til hendelsen.
De kan gjennomføres av interne team eller av eksterne konsulenter.
Uansett hvordan en AAR gjennomføres, er det viktig at den er inkluderende og involverer alle relevante parter. AAR-prosessen skal være åpen og ærlig, og alle skal føle seg komfortable med å dele sine erfaringer.
Ved å følge disse retningslinjene vil AARer være et verdifullt verktøy for å forbedre beredskapen og forhindre fremtidige hendelser.
Hovedforskjellen mellom en etter-aksjonsgjennomgang (AAR) og en etter-aksjonsdebriefing (debrief):
Formål:
- AAR: Fokuserer på å forbedre fremtidige prestasjoner ved å identifisere læringspunkter og forbedringsmuligheter.
- Debrief: Fokuserer på å bearbeide følelser og stress etter en hendelse, og for å gjenopprette normal funksjon.
Struktur:
- AAR: Mer formell og strukturert, med en klar agenda og definierte roller for deltakere.
- Debrief: Mer uformell og fleksibel, med fokus på åpen deling av erfaringer og følelser.
Fokus:
- AAR: Fokuserer på handlinger og beslutninger, og hvordan de kan forbedres.
- Debrief: Fokuserer på individuelle opplevelser og følelsesmessige reaksjoner.
Deltakere:
- AAR: Involverer vanligvis alle som var involvert i hendelsen, samt ledere og andre relevante personer.
- Debrief: Kan involvere et utvalg av deltakere, avhengig av type hendelse og behov.
Tidspunkt:
- AAR: Gjennomføres vanligvis kort tid etter at hendelsen har skjedd, mens minnet fortsatt er friskt.
- Debrief: Kan gjennomføres umiddelbart etter en hendelse, eller senere når behovet oppstår.
Sammendrag:
| Egenskap | Etter-aksjonsgjennomgang (AAR) | Etter-aksjonsdebriefing (Debrief) (AAD) |
|---|---|---|
| Formål | Forbedre fremtidige prestasjoner | Bearbeide følelser og stress |
| Struktur | Formell og strukturert | Uformell og fleksibel |
| Fokus | Handlinger og beslutninger | Individuelle opplevelser og følelsesmessige reaksjoner |
| Deltakere | Alle involverte | Utvalg av deltakere |
| Tidspunkt | Kort tid etter hendelsen | Umiddelbart eller senere |
Eksempler:
- AAR: En militær enhet gjennomfører en AAR etter en øvelse for å identifisere områder for forbedring i taktikk og kommunikasjon.
- Debrief: Et kriseteam gjennomfører en debrief med ofre og familier etter en naturkatastrofe for å hjelpe dem med å håndtere traumet.
Husk at både AAR og debrief er verdifulle verktøy for å lære av erfaringer og forbedre ytelsen.
Hvilket verktøy som er best egnet avhenger av de spesifikke omstendighetene.