Praktisk beredskap 32. Risiko og retardasjon


Beredskapssystem er et helhetlig system som krever at andre fagmiljøer involveres og jobber tett sammen med de beredskapsansvarlige.
Her under ligger fagkunnskap og støtte fra IT-mannskaper, samband og radio-spesialister, logistikkavdelinger, sikkerhetsstaber og  tekniske avdelinger; med flere.
Med andre ord er ikke beredskap et isolert fagfelt, men et fag som skal omfatte alle deler av en bedrift.

Risiko og retardasjon i beredskap

Risiko i beredskap refererer til sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og de potensielle negative konsekvensene av en slik hendelse.
Det handler om å identifisere, analysere og vurdere potensielle trusler og farer, og å ta nødvendige forholdsregler for å redusere sannsynligheten for at de inntreffer, eller for å minimere skadene hvis de gjør det.

Retardasjon i beredskap handler om å forsinke eller forhindre utviklingen av en uønsket hendelse, eller å begrense omfanget av skadene når den inntreffer.
Det kan involvere en rekke tiltak, for eksempel:

  • Evakuering: Fjerne mennesker fra et truet område for å beskytte dem mot fare.
  • Innesperring: Begrense tilgang til et område for å forhindre spredning av farlige stoffer eller for å beskytte sensitive områder.
  • Varsling: Informere befolkningen om en potensiell fare og gi dem instruksjoner om hva de skal gjøre.
  • Slokkingsarbeid: Bekjempe branner eller andre typer ulykker.
  • Redningsarbeid: Hente ut personer som er fanget i et farlig område.

Risiko og retardasjon er to viktige sider av beredskapsplanlegging og -respons.
Ved å forstå og håndtere begge disse aspektene kan man bedre beskytte liv, eiendom og miljøet mot uønskede hendelser.

Ovennevnte retardasjoner benyttes taktisk for å forsinke utvikling og redusere risiko; samt for å skape et skadested hvor en sitter igjen med et håndterlig scenario uten for mange forstyrrelse-momenter og fare for eskalering av situasjonen.

Begrepet retardasjon og risiko benyttes også som et negativt begrep i beredskapsarbeidet i den forståelse at det er årsaker som forstyrrer og forhindrer utvikling av et beredskapssystem, ting som forringer kvaliteten på helheten i beredskapen.

Negativ retardasjon i beredskap: Planlegging og gjennomføring

Forsinkelser i beredskap kan oppstå på forskjellige stadier, både i planleggingsfasen og under selve håndteringen av en hendelse.
Jeg har satt opp fasene hvor dette kan skje, og årsakene til at de skjer:

Planleggingsfasen:

  • Manglende risikovurdering:
    En grundig risikovurdering er avgjørende for å identifisere potensielle trusler og hendelser, samt for å utvikle effektive beredskapsplaner.
    Manglende kartlegging av risiko vil føre til at man ikke er forberedt på kritiske hendelser, noe som vil forsinke den nødvendige responsen.
  • Ufullstendige eller uøvede planer:
    Beredskapsplaner må være detaljerte, oppdaterte og tilpasset den spesifikke konteksten.
    Manglende testing og øving av planer vil føre til forvirring, forsinkelser og ineffektiv håndtering under en hendelse.
  • Dårlig kommunikasjon og koordinering:
    Effektiv kommunikasjon og koordinering mellom involverte parter er avgjørende for en rask og koordinert respons.
    Manglende kommunikasjon vil føre til forsinkelser, misforståelser og duplisering av innsats.
  • Utilstrekkelig tilgang til ressurser:
    Begrensede ressurser, som personell, utstyr og finansiering, vil hindre beredskapsforberedelser og forsinke responsen under en hendelse.

Gjennomføring av håndtering:

  • Dårlig ledelse og beslutningstaking:
    Ineffektiv ledelse og forsinket beslutningstaking vil føre til at verdifull tid går tapt og at man mister kontroll over situasjonen.
  • Manglende kommunikasjon og koordinering:
    Dårlig kommunikasjon og koordinering under en hendelse vil føre til forvirring, forsinkelser og ineffektiv innsats.
  • Tekniske feil og svikt:
    Svikt i utstyr eller kommunikasjons-infrastruktur/samband vil hindre responsen og forsinke redningsaksjoner.
  • Uforutsette hendelser:
    Uforutsette hendelser, som for eksempel ekstreme værforhold eller komplekse skadesituasjoner, vil forsinke responsen og kreve tilpasning av planer.

Det er særdeles viktig å hindre at sånne retardasjoner ikke skjer, og for å forhindre dette er det  ekstremt viktig å ta seg tid til, og benytte systematikk, for  å utføre kvalitetsarbeid i alle ledd:

  1. Gjennomføre grundige risikovurderinger.
  2. Utvikle detaljerte, oppdaterte og øvde beredskapsplaner.
  3. Etablere effektiv kommunikasjon og koordinering mellom involverte parter. (Sambands-prosedyrer)
  4. Sikre tilstrekkelig tilgang til ressurser.
  5. Utdanne og trene personell i beredskaps-prosedyrer.
  6. Teste og øve på beredskapsplaner regelmessig.
  7. Ha en klar kommandostruktur og beslutningsprosess.
  8. Etablere robuste kommunikasjons- og IT-systemer.
  9. Være forberedt på uforutsette hendelser.

Ved å ta disse forholdsreglene vil man øke beredskapens evne til å reagere raskt og effektivt på uforutsette hendelser, og dermed minimere skader og redde liv.

Interne systemer for å oppdage og hindre retardasjon i risikovurdering

For å effektivt oppdage og hindre forsinkelser i risikovurdering innen beredskap, er det nødvendig å implementere robuste interne systemer.
Disse systemene kan kategoriseres i tre hovedområder:

1. Datasamling og analyse:

  • Etablering av et sentralt system for innsamling og lagring av relevant data om potensielle trusler og hendelser.
    Dette vil inkludere data fra interne kilder (f.eks. vedlikeholdsplaner, ulykkesstatistikk), eksterne kilder (f.eks. værmeldinger, trusselvurderinger fra myndigheter) og åpen kildekode (f.eks. sosiale medier, nyhetsrapporter).
  • Utvikling av analyseverktøy for å identifisere mønstre, trender og avvik i dataene.
    Dette kan inkludere statistiske analyser, maskinlæring og datavisualisering.
  • Implementering av et system for varsling og varsling for å identifisere og flagge potensielle risikoer som krever videre undersøkelse.

2. Risikovurdering og planlegging:

  • Etablering av en standardisert prosess for risikovurdering med klare kriterier for å vurdere sannsynligheten og konsekvensene av potensielle trusler og hendelser.
  • Utvikling av et system for å dokumentere risikovurderinger og beredskapsplaner.
    Dette kan inkludere digitale verktøy for å kartlegge risikoer, tildele ansvar og definere handlingsalternativer.
  • Implementering av en prosess for regelmessig oppdatering av risikovurderinger og beredskapsplaner basert på ny informasjon og endrede omstendigheter.

3. Kommunikasjon og koordinering:

  • Etablering av klare kommunikasjonskanaler for å dele risikovurderinger, varsler og beredskapsplaner med relevante aktører. Dette kan inkludere interne kommunikasjons-plattformer, varslingssystemer og kontaktpersoner for forskjellige avdelinger og eksterne partnere.
  • Utvikling av en prosess for å koordinere beredskaps-aktiviteter mellom involverte parter. Dette kan inkludere regelmessige møter, øvelser og etablering av en kommandostruktur.
  • Implementering av et system for å spore fremdrift og evaluere effektiviteten av risikovurdering og beredskapsplanlegging.

Forbedring av interne systemer:

  • Regelmessig gjennomgang og revisjon av interne systemer for å sikre at de er oppdaterte, effektive og tilpasset organisasjonens behov.
  • Involvering av relevante aktører i utviklingen og implementeringen av interne systemer for å sikre at de er brukervennlige og relevante.
  • Tilby opplæring og veiledning til brukere av interne systemer for å sikre at de har kunnskapen og ferdighetene som er nødvendige for å bruke dem effektivt.

Ved å implementere robuste interne systemer for risikovurdering, vil beredskapsorganisasjoner effektivt oppdage og hindre forsinkelser, noe som fører til en mer effektiv og proaktiv tilnærming til beredskap.