Praktisk beredskap 37. Mennesket i et helhetelig beredskap

Praktisk beredskap er å ha alt som trengs på plass FØR en beredskapshendelse, slik at en er klar til effektiv og målrettet innsats når hendelsen inntreffer.

Den som går rundt og tror at det å være ansvarlig for, eller å ha roller i beredskapsfeltet bare handler om å håndtere selve hendelse og øve på det tar veldig feil. De som går rundt i en sånn forenklet oppfatning av beredskapsfaget bør lese og sette seg inn i de foregående 36 artiklene i praktisk beredskap.

Beredskap handler om mande delkunnskaper som må likestilles i viktighet for å bygge et robust og helhetelig system for å kunne dekke definisjonwn av beredskap:

Robust beredskap er evnen til å forberede seg på, håndtere og gjenopprette seg etter en bred vifte av kriser og uforutsette hendelser. Den er basert på prinsippene om forebygging, forberedelse, respons og gjenoppretting.

Går en inn i grunn-elementene i et robust beredskapssystem fra ledeordene over så utdypes dette med:

Forebygging handler om å identifisere potensielle trusler og risikoer og iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for at de inntreffer. Dette kan inkludere tiltak som å forbedre infrastruktur, styrke regelverk og øke bevisstheten om risiko.

Forberedelse handler om å ha planer og systemer på plass for å håndtere kriser når de oppstår. Dette kan inkludere evnen til å varsle befolkningen, evakuere folk fra farlige områder, koordinere redningsaksjoner og gi nødhjelp.

Respons handler om å iverksette tiltak for å bekjempe en krise og minimere dens effekter. Dette kan inkludere brannslukking, redningsarbeid, medisinsk behandling og gjenoppretting av kritisk infrastruktur.

Gjenoppretting handler om å gjenoppbygge samfunn og infrastruktur etter en krise. Dette kan inkludere å gi økonomisk støtte til rammede bedrifter og husholdninger, gjenoppbygge skoler og sykehus og styrke lokalsamfunnenes motstandskraft mot fremtidige kriser.

Robust beredskap er en kompleks og kontinuerlig prosess som krever samarbeid mellom myndigheter, bedrifter,organisasjoner og lokalsamfunn. Det er viktig å ha en fleksibel og tilpasningsdyktig tilnærming til beredskap, da trusler og risikoer vil endre seg over tid.

Her er noen av nøkkelelementene i robust beredskap:

• Effektiv risikovurdering:
  Det er viktig å ha en god forståelse av de potensielle truslene og risikoene som et samfunn står overfor. Dette kan gjøres gjennom risikovurderinger som tar hensyn til en rekke faktorer, som naturkatastrofer, teknologiske feil, terrorisme og pandemier.
• Robust infrastruktur:
  Kritisk infrastruktur, som strømnettet, transportsystemet og kommunikasjonsnettet, må være motstandsdyktig mot kriser. Dette kan innebære å investere i forsterkningstiltak og redundante systemer.
• Effektiv kommunikasjon og varsling: Det er viktig å ha et effektivt system for å kommunisere med befolkningen under en krise. Dette kan inkludere bruk av varslingssystemer, sosiale medier og tradisjonelle medier.
• Koordinert respons:
  Det er viktig å ha en koordinert respons på kriser. Dette innebærer at alle relevante aktører,som myndigheter, redningstjenester og frivillige organisasjoner, jobber sammen på en effektiv måte.
• Støtte til gjenoppretting:
  Det er viktig å ha planer og systemer på plass for å støtte gjenoppretting etter en krise.Dette kan inkludere å gi økonomisk støtte til rammede bedrifter og husholdninger, gjenoppbygge infrastruktur og gi psykososial støtte til de som er rammet av krisen.

Robust beredskap er en viktig investering i et trygt og motstandsdyktig samfunn. Ved å investere i forebygging,forberedelse, respons og gjenoppretting kan vi redusere effektene av kriser og sikre at samfunnene våre kan komme seg raskt og effektivt.

Mennesket i

En vil aldri oppnå reell robusthet i beredskapen om man glemmer menneskene i systemet, legger til rette for dem og ikke minst ivaretar dem; inkludert det å gi dem innsikt i, skolere og trene dem i å ivareta hverandre ut fra både et kynisk funksjons-aspekt og et sosiososialt aspekt.

Menneskets rolle i et robust beredskapssystem

Mennesker spiller en uvurderlig rolle i å sikre et robust beredskapssystem av flere grunner:

1. Kompleksitetshåndtering:
Beredskapssituasjoner er ofte komplekse og uforutsigbare, og krever raske beslutninger basert på ufullstendig informasjon.
Mennesker kan bruke sin dømmekraft, intuisjon og evne til å tilpasse seg for å håndtere disse utfordringene på en effektiv måte.

2. Etisk vurdering:
Beredskapssituasjoner involverer ofte vanskelige etiske valg.
Mennesker kan bruke sin moralske kompass og evne til å ta hensyn til forskjellige perspektiver for å ta beslutninger som er både effektive og rettferdige.

3. Kreativt problemløsning:
Beredskapssituasjoner krever ofte kreative løsninger på nye og uforutsette problemer.
Menneskers evne til å tenke kreativt og komme opp med innovative løsninger er avgjørende for å håndtere disse utfordringene.

4. Motivasjon og engasjement:
Mennesker som jobber i beredskapssystemer er ofte motivert av et sterkt ønske om å hjelpe andre og gjøre en forskjell.
Denne lidenskapen vil være en kraftig drivkraft for å sikre at systemet fungerer effektivt.

5. Kommunikasjon og samarbeid:
Beredskapssituasjoner krever effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom forskjellige aktører. Menneskers evne til å kommunisere klart, lytte aktivt og bygge tillit er avgjørende for å sikre vellykket samhandling.

Selv om teknologi spiller en stadig viktigere rolle i beredskapssystemer, er menneskelig ekspertise og dømmekraft fortsatt avgjørende for å sikre et robust system som kan håndtere komplekse utfordringer og ta etisk forsvarlige beslutninger.

I tillegg til punktene ovenfor er det verdt å merke seg at mennesker har en unik evne til å lære av erfaringer og forbedre seg over tid. Dette er avgjørende for å sikre at beredskapssystemer kontinuerlig utvikles og tilpasses for å møte nye trusler og utfordringer.

Avslutningsvis er menneskers rolle i beredskapssystemer uvurderlig. Deres evne til å håndtere kompleksitet, ta etiske beslutninger, løse problemer kreativt, forbli motiverte og engasjerte, og kommunisere effektivt er avgjørende for å sikre et robust system som kan beskytte samfunnet mot en rekke trusler.

Minimumskrav for effektiv funksjon i et robust beredskapssystem:

For å kunne fungere effektivt ved beredskapssituasjoner i et robust beredskapssystem, må en person ha et minimum av følgende kunnskap, utstyr og hjelperessurser:

Kunnskap:

• Forståelse av beredskapssystemet:
  Den enkelte må vite hvordan beredskapssystemet fungerer i lokalsamfunnet og hvordan de kan få tilgang til hjelp og informasjon.
• Risikovurdering:
  De må kunne identifisere og vurdere risikoer i sitt eget miljø og i lokalsamfunnet.
• Forebyggende tiltak: De må vite hvordan de kan forebygge beredskapssituasjoner og hvordan de kan beskytte seg selv og andre.
• Nødprosedyrer:
  De må vite hva de skal gjøre i forskjellige typer beredskapssituasjoner, for eksempel brann, flom eller strømbrudd.
• Førstehjelp:
  De må ha grunnleggende kunnskaper om førstehjelp.
• Kommunikasjon:
  De må vite hvordan de kan kommunisere effektivt under en beredskapssituasjon, både med andre personer og med beredskapsmyndighetene.

Utstyr:

• Nødpakke:
  En nødpakke bør inneholde personlig beskyttelsesutstyr, førstehjelpsutstyr, verktøy og andre viktige ting som en person kan trenge i en beredskapssituasjon.
• Brannslukningsutstyr:
  De må ha tilgang til brannslukningsutstyr.
• Kommunikasjonsutstyr:
  De må ha en måte å kommunisere med andre på, for eksempel en mobiltelefon eller en radio.
• Transport:
  De må ha en måte å transportere seg selv og sitt utstyr.

Hjelperessurser:

• Familie og venner:
  De må ha et nettverk de kan stole på for hjelp i en beredskapssituasjon.
• Beredskapsmyndigheter:
  De må vite hvordan de kan kontakte beredskapsmyndighetene for å få hjelp.

Det er viktig å huske at dette bare er minimumskrav.
Jo mer kunnskap, trening, utstyr og hjelperessurser en person har, jo bedre rustet er de til å håndtere en beredskapssituasjon.

I tillegg til de generelle kravene ovenfor, er det også viktig å være klar over de spesifikke risikoene som finnes i ditt eget lokalsamfunn.
For eksempel, hvis du bor i et område som er utsatt for flom, er det viktig å vite hvordan du kan forberede deg på og evakuere fra en flom.

Det er også viktig å øve på hva du skal gjøre i en beredskapssituasjon.
Dette vil hjelpe deg til å være bedre forberedt og til å reagere raskt og effektivt når en krisesituasjon oppstår.

Praktisk beredskap 36. Latter er et leder-verktøy

Av enkelte har jeg gjennom mine mange, mange år som militær leder og beredskapsleder i det sivile av enkelte, over-seriøse individer blitt ansett som flåsete på grunn av min taktiske bruk av humor for å fjerne stress hos andre og meg selv, samt som middel for å motivere gjennom å lette stemning i særdeles stressende og vonde situasjoner. Selv i en begravelse vil litt omtenksom humor lette stemningen og redusere smertene ved et tap; mener jeg.

Jeg vet at jeg var en god leder, for folk fulgte meg og gjorde mine planer mulig å sette ut i livet.
De hadde tillit til mitt lederskap og ga meg mulighetene jeg fikk til å gjøre en god jobb.
Mine menn har fulgt meg selv når de vet at konsekvensen ved å gjøre det er å ende sine dager sammen med meg.

Humor gir energi, bekrefter offiseren Geir Aker, kjent fra TV som Fenriken i Kompani Lauritzen.
I boken han akkurat har gitt ut trekker han frem humor som et viktig lederverktøy; også ved ledelse under stressende situasjoner.
Han påpeker at dette er ikke standard pensum i lærebøker om ledelse; noe det burde være.
Lykkes man med å bruke humor som leder, kan det utløse masse energi og bidra til et godt arbeidsmiljø, mener Aker.
Geir Aker mener ledere må tørre å spøke mer. Bruk av humor kan lette stemningen og skape en romslig kultur der folk kan senke skuldrene litt, ifølge den erfarne militærlederen.

Det er ikke bra for oss hvis alt er så alvorlig hele tiden, vi blir stresset i kroppen av det, sier han; og påpeker at selv-ironi sjelden vil feile.
Aker medgir likevel at det er noen fallgruver å gå i når ledere skal spøke, og anbefaler han å gå litt forsiktig frem.
Å være morsom på egen bekostning er ganske trygt, man kan starte med det, sier han.
I tillegg anbefaler han heller å vitse med fenomener enn personer.

Etter hvert som man blir bedre kjent med dem man leder, vet man litt mer hva og hvem man kan spøke med, sier han.

Aker minner også om at det er stor forskjell på hva folk i ulike generasjoner synes er morsomt. Selv anklages han stadig vekk for å komme med dårlige pappa-vitser.
Det lever han tilsynelatende godt med.

Tre råd til unge ledere:

Geir Aker har tre råd til unge som skal ta på seg sin første lederjobb:

1. Ha en passe dose ydmykhet

Du skal ikke snakke ned deg selv, presiserer han. Men finn en god balanse mellom respekt for andres kompetanse og erfaring og det å stå støtt i den posisjonen du har fått.

2. Bruk humor

Humor er et fantastisk virkemiddel som kan skape masse energi, mener Aker. Start i det små og prøv deg frem, og begynn gjerne med å spøke med deg selv.

3. Husk å lede deg selv

Mange ledere er ivrige etter å ta vare på alle sine ansatte.
Husk å gjøre det samme for deg selv, er Akers råd.
Sett grenser for jobben og lag deg gode arbeidsvaner så du ikke er på jobb hele døgnet og sliter deg ut.

Psykologien bak å følge en leder som får folk til å le
Det er en rekke psykologiske mekanismer som spiller inn når folk har lettere for å få tillit til og følge en leder som ofte får dem til å le.

Positiv assosiasjon:
Humor skaper en positiv assosiasjon med lederen.
Når folk ler, frigjør hjernen dopamin, en nevro-transmitter som er forbundet med glede og velvære. Denne positive følelsen vil knyttes til lederen, noe som gjør at folk føler seg mer tiltrukket av og stoler mer på dem.

Redusert stress:
Humor vil også bidra til å redusere stress.
Når folk ler, frigjøres endorfiner, som har smertestillende og humør-fremmende effekter.
Dette vil gjøre at folk føler seg mer komfortable og avslappet i lederens nærvær, noe som vil øke tilliten og lysten til å følge.

Signal om intelligens og sosial kompetanse:
Evnen til å få andre til å le kan sees på som et signal om intelligens og sosial kompetanse.
Ledere som kan bruke humor effektivt, viser at de forstår sosiale signaler og vet hvordan de kan skape kontakt med andre.
Dette vil gjøre dem mer attraktive som ledere og gi dem mer troverdighet.

Bygger tillit og fellesskap:
Humor vil være et effektivt verktøy for å bygge tillit og fellesskap.
Når folk ler sammen, føler de seg mer knyttet til hverandre.
Dette vil skape en følelse av samhold og tilhørighet, noe som er viktig for et velfungerende team.

Motivasjon og engasjement:
Ledere som bruker humor vil øke motivasjon og engasjement hos sine medarbeidere.
Humor vil gjøre arbeidet mer morsomt og givende, noe som kan føre til at folk er mer produktive og kreative.

Det er imidlertid viktig å merke seg at humor ikke alltid er passende eller effektivt.
Det er viktig å bruke humor på en måte som er respektfull og inkluderende, og unngå å bruke humor som kan være sårende eller støtende.

I tillegg til de psykologiske mekanismene nevnt ovenfor, er det også verdt å merke seg at ledere som ofte får folk til å le ofte også er karismatiske og inspirerende.
De har en evne til å engasjere og motivere andre, og de skaper en positiv og optimistisk atmosfære. Dette vil også bidra til å øke tilliten og lysten til å følge dem.

Totalt sett er det en rekke grunner til at folk har lettere for å få tillit til og følge en leder som ofte får dem til å le.
Humor vil være et effektivt verktøy for å bygge tillit, skape fellesskap, øke motivasjon og engasjement, og signalisere intelligens og sosial kompetanse.
Det er imidlertid atter en gang viktig å minne om at en må bruke humor på en måte som er passende og effektiv.

Praktisk beredskap 35. ReSTART-drill

Som innsatspersonell så vil du i gitte situasjoner stå over for personer og/eller kollegaer som får akutte reaksjoner på stress. For å kunne arbeide videre er det viktig at du kjenner til viktigheten av og teknikkene for å håndtere slike reaksjoner, samt å raskt kunne evaluere situasjonen i forhold til om denne personen må tas ut av tjeneste.
Både din og andres sikkerhet, samt effektiviteten i håndteringen av beredskapssituasjonen, avhenger av at denne/disse personene ikke oversees.
I verste fall kan en person med symptomer på akutt stress eskalere den situasjonen du står oppe i. 

Vanlige symptomer på akutt stressreaksjon (ASR)
En akutt stressreaksjon (ASR) er en vanlig og naturlig reaksjon på en stressende eller traumatisk hendelse. Symptomene kan variere fra person til person, men noen av de vanligste er:

Fysiske symptomer:

• Høy puls
• Svette
• Skjelving
• Pustevansker
• Svimmelhet
• Kvalme
• Magekramper
• Muskelspenninger
• Hodepine

Det er viktig å være klar over, både for andres og egen del, at 10% av tilfellene med akutt stress kan føre til ufrivillig avføring og vann-avlatning.
En av ti vil kunne opplevde dette, noe som er en veldig vanskelig situasjon for den som utsettes for det; en ekstra stress-belastning.

Emosjonelle og psykologiske symptomer: (Psykosomatiske)

• Angst
• Panikk
• Frykt
• Sjokk (Psykisk sjokk)
• Forvirring
• Lammelse
• Følelse av uvirkelighet
• Konsentrasjonsvansker
• Mareritt
• Tilbaketrekning fra aktiviteter

Atferdssymptomer:

• Rastløshet
• Agitasjon
• Aggresjon
• Unngåelsesatferd
• Overdreven vakt/vaktsomhet
• Søvnproblemer

Det er viktig å merke seg at ikke alle som opplever en stressende hendelse vil få en ASR.
Noen mennesker kan bare oppleve noen få av symptomene, mens andre kan oppleve alle symptomene i stor grad.
Symptomene på ASR kan vare fra noen timer til noen dager, men de går vanligvis over av seg selv.

I tillegg til de generelle symptomene beskrevet ovenfor, kan barn og unge vise noen forskjellige symptomer på ASR. Disse inkluderer:
Gråt
Klamring til omsorgspersoner
Tilbaketrekning fra aktiviteter
Frykt for å være alene
Aggresjon
Regresjon i atferd

ReSTART er en drill bestående av seks enkle steg som kan gjennomføres på 60 sekunder for å få en person ut av akutt stressreaksjon.

ReSTART - En militær drill for psykisk førstehjelp
ReSTART er en enkel og effektiv drill bestående av seks trinn som kan brukes for å hjelpe en person som er i en akutt stressreaksjon.

Den er utviklet av Forsvarets sanitet og kan brukes av alle, uansett bakgrunn eller erfaring.
Målet med drillen er å roe ned personen, hjelpe dem å gjenvinne fokus og kontroll, og gi dem støtte til å håndtere den stressende situasjonen.

De seks trinnene i ReSTART-drillen er:

1.  Respekter:

• Nærm deg personen på en rolig og vennlig måte.
• Introduser deg selv og forklar at du er der for å hjelpe.
• Spør om du kan sette deg ned med dem.

2.  Evaluer:

• Snakk med personen for å få en forståelse av hva som har skjedd og hvordan de føler seg.
• Vær oppmerksom på tegn på akutt stressreaksjon, such as:
  • Høy puls
  • Svetting
  • Skjelving
  • Pustevansker
  • Svimmelhet
  • Forvirring
  • Lammelse
  • Angst
  • Panikk

3.  Stabiliser:

• Hjelp personen å roe seg ned ved å fokusere på pusten og bruke avspenningsteknikker. (Combat Tactical brething/Box breathing)
• Snakk med en rolig og betryggende stemme.
• Unngå å dømme eller kritisere personen.

4.  Assister:

• Finn ut om personen har behov for umiddelbar hjelp, for eksempel medisinsk behandling eller transport.
• Tilby praktisk hjelp, for eksempel å finne et trygt sted å sitte eller hente vann.

5.  Trygghet:

• Forsikre personen om at de er trygge og at noen bryr seg om dem.
• Fjern eventuelle farer fra omgivelsene.
• Bli hos personen til de føler seg tryggere.

6. Transport:

• Vurder om personen trenger videre profesjonell hjelp.
• Hjelp dem å komme i kontakt med en psykolog eller annen relevant fagperson.
• Følg opp med personen i etterkant for å se hvordan de har det.

Det er viktig å huske at ReSTART-drillen er et verktøy som skal brukes til å gi førstehjelp til personer i akutt stressreaksjon.
Den er ikke ment å erstatte profesjonell psykologisk hjelp.

Praktisk beredskap 34. AAD After action debrife

Jeg har tatt for meg den beredskapsmesige viktigheten av After Action Review og After Action Review og After Action Report (AAR)  tidligere. Denne gangen skal jeg skrive rundt viktigheten av AAD og EAD.

En After Action debrif (AAD), sivilt en etter-handling debriefing (EAD), er en strukturert samtale som holdes etter en beredskapssituasjon eller en kritisk hendelse. Målet med AAD er å:

• Samle inn informasjon om hva som skjedde under hendelsen, hva som fungerte bra og hva som kunne ha blitt gjort bedre.
• Identifisere læringspunkter som kan brukes til å forbedre beredskapen og håndteringen av fremtidige hendelser.
• Gi de involverte en mulighet til å dele sine erfaringer og bearbeide eventuelle traumer eller stress de har opplevd.

AAD er viktig for alle involverte i håndteringen av en beredskapssituasjon, inkludert:

• Førsteinnsats- mannskaper
• Førstehjelpere
• Ledelse
• Beslutningstakere
• Pårørende

Ved å gjennomføre en AAD kan man:

• Forbedre beredskapen og håndteringen av fremtidige hendelser.
  Informasjon og lærings-punkter fra AAD skal brukes til å utvikle nye prosedyrer, trene personell og forbedre kommunikasjon og koordinering.
• Redusere risikoen for ulykker og skader.
  Ved å lære av feil som ble gjort under en hendelse, vil en forhindre at de samme feilene blir gjort igjen.
• Støtte de involverte. AAD skal gi de involverte en mulighet til å dele sine erfaringer og bearbeide eventuelle traumer eller stress de har opplevd.
  Dette vil bidra til å forhindre utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og andre psykiske helseproblemer.

Det er viktig at AAD gjennomføres på en måte som er trygg og støttende for alle involverte.
Samtalen skal ledes av en erfaren fasilitator som har kunnskap om beredskap og krisehåndtering.

Her er noen tips for å gjennomføre en vellykket AAD:

• Start med en runde der alle kan introdusere seg og si litt om sin rolle under hendelsen.
• Skap en trygg og støttende atmosfære der folk føler seg komfortable med å dele sine erfaringer.
• Hold deg til fakta og unngå å legge skyld på noen.
• Fokus på læring og forbedring, ikke på å kritisere.
• Avslutt samtalen med en oppsummering av de viktigste læringspunktene og en plan for hvordan man skal gå videre.

AAD er et verdifullt verktøy som kan brukes til å forbedre beredskapen og håndteringen av fremtidige hendelser, og for å støtte de involverte. Ved å gjennomføre en AAD på en måte som er trygg og støttende, kan man sikre at alle får mest mulig ut av denne viktige læringsprosessen.

After Action Debrif skal være i tillegg til en After Action Reviewe.

En etter-aksjonsgjennomgang (AAR) er en formell eller uformell prosess for å evaluere en beredskapshendelse for å identifisere hva som gikk bra, hva som kunne ha gått bedre, og hva som kan læres for å forbedre håndteringen av fremtidige hendelser.

AARer er viktige av flere grunner:

Forbedring av beredskap:
Ved å identifisere styrker og svakheter i beredskapsplaner og prosedyrer, vil en AARer bidra til å forbedre organisasjonens evne til å håndtere fremtidige hendelser.

Læring av erfaringer:
AARer gir en mulighet for å lære av både positive og negative erfaringer fra en hendelse.
Denne læringen skal brukes til å forbedre opplæring, øvelser og utstyr.

Ansvarliggjøring:
AARer skal bidra til å sikre at alle involverte i en hendelse tar ansvar for sine handlinger.

Forebygging av fremtidige hendelser:
Ved å identifisere potensielle farer og risikoer vil AARer bidra til å forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.

Forbedret kommunikasjon og samhandling:
AARer vil bidra til å forbedre kommunikasjon og samhandling mellom forskjellige avdelinger og organisasjoner involvert i beredskap.

Psykologisk støtte:
AARer vil gi en mulighet for de involverte i en hendelse til å bearbeide sine opplevelser og få psykologisk støtte.

Juridisk bevis: I noen tilfeller kan AARer brukes som juridisk bevis.

Det er viktig å merke seg at AARer ikke skal brukes til å straffe enkeltpersoner eller organisasjoner. Formålet med en AAR er å lære av en hendelse og forbedre beredskapen for fremtiden.

AARer kan variere i format og omfang avhengig av størrelsen og kompleksiteten til hendelsen.
De kan gjennomføres av interne team eller av eksterne konsulenter.

Uansett hvordan en AAR gjennomføres, er det viktig at den er inkluderende og involverer alle relevante parter. AAR-prosessen skal være åpen og ærlig, og alle skal føle seg komfortable med å dele sine erfaringer.

Ved å følge disse retningslinjene vil AARer være et verdifullt verktøy for å forbedre beredskapen og forhindre fremtidige hendelser.

Hovedforskjellen mellom en etter-aksjonsgjennomgang (AAR) og en etter-aksjonsdebriefing (debrief):

Formål:

• AAR: Fokuserer på å forbedre fremtidige prestasjoner ved å identifisere læringspunkter og forbedringsmuligheter.
• Debrief: Fokuserer på å bearbeide følelser og stress etter en hendelse, og for å gjenopprette normal funksjon.

Struktur:

• AAR: Mer formell og strukturert, med en klar agenda og definierte roller for deltakere.
• Debrief: Mer uformell og fleksibel, med fokus på åpen deling av erfaringer og følelser.

Fokus:

• AAR: Fokuserer på handlinger og beslutninger, og hvordan de kan forbedres.
• Debrief: Fokuserer på individuelle opplevelser og følelsesmessige reaksjoner.

Deltakere:

• AAR: Involverer vanligvis alle som var involvert i hendelsen, samt ledere og andre relevante personer.
• Debrief: Kan involvere et utvalg av deltakere, avhengig av type hendelse og behov.

Tidspunkt:

• AAR: Gjennomføres vanligvis kort tid etter at hendelsen har skjedd, mens minnet fortsatt er friskt.
• Debrief: Kan gjennomføres umiddelbart etter en hendelse, eller senere når behovet oppstår.

Sammendrag:

Egenskap	Etter-aksjonsgjennomgang (AAR)	Etter-aksjonsdebriefing (Debrief) (AAD)
Formål	Forbedre fremtidige prestasjoner	Bearbeide følelser og stress
Struktur	Formell og strukturert	Uformell og fleksibel
Fokus	Handlinger og beslutninger	Individuelle opplevelser og følelsesmessige         reaksjoner
Deltakere	Alle involverte	Utvalg av deltakere
Tidspunkt	Kort tid etter hendelsen	Umiddelbart eller senere

Eksempler:

• AAR: En militær enhet gjennomfører en AAR etter en øvelse for å identifisere områder for forbedring i taktikk og kommunikasjon.
• Debrief: Et kriseteam gjennomfører en debrief med ofre og familier etter en naturkatastrofe for å hjelpe dem med å håndtere traumet.

Husk at både AAR og debrief er verdifulle verktøy for å lære av erfaringer og forbedre ytelsen.
Hvilket verktøy som er best egnet avhenger av de spesifikke omstendighetene.

Praktisk beredskap 33. Kommunikasjon og koordinering

Jeg har nevnt ordene kommunikasjon og koordinering utallige ganger  under blant annet praktisk beredskap. Dette gjør jeg selvfølgelig fordi kommunikasjon og koordinering er et ekstremt viktig element innen beredskap.
Denne gangen skal jeg gå litt i dybden rundt kommunikasjonsmidlene mellom operasjonelt og taktisk beredskapsnivå i håndteringen av en beredskapssituasjon; kommunikasjon over mobiltelefon og ved radiokommunikasjon for å sikre koordinering av innsats.

Mobiltelefoner og radiosamband er viktige kommunikasjonsmidler for koordinering på et skadested av flere grunner:

Rask og effektiv kommunikasjon:
Mobiltelefoner og radiosamband gir rask og effektiv kommunikasjon mellom personer på et skadested. Dette er avgjørende for å koordinere innsatsen til redningsmannskaper, dele informasjon og ta raske beslutninger.

Pålitelig kommunikasjon:
Mobiltelefoner og radiosamband er pålitelige kommunikasjonsmidler som fungerer selv i områder med begrenset eller ingen mobildekning.
Dette er viktig i tilfelle av naturkatastrofer eller andre hendelser som kan forstyrre normal kommunikasjon.

Bred rekkevidde:
Mobiltelefoner og radiosamband har en bred rekkevidde, slik at de kan brukes til å kommunisere med personer over et stort område.
Dette er viktig for å koordinere innsatsen til redningsmannskaper fra forskjellige etater.

Handsfree kommunikasjon:
Mobiltelefoner og radiosamband gir handsfree kommunikasjon, noe som frigjør hendene til redningsmannskaper slik at de kan fokusere på oppgavene sine.
Dette er viktig i en nødssituasjon der det er viktig å handle raskt og effektivt.

Mulighet for gruppekommunikasjon:
Mobiltelefoner og radiosamband kan brukes til gruppekommunikasjon, slik at redningsmannskaper kan kommunisere med hverandre i grupper.
Dette er nyttig for å koordinere innsatsen til team som jobber med forskjellige oppgaver.

Mulighet for å sende bilder og videoer:
Mobiltelefoner kan brukes til å sende bilder og videoer, noe som kan gi redningsmannskaper verdifull informasjon om situasjonen på et skadested.
Dette vil være nyttig for å vurdere omfanget av skadene og planlegge redningsarbeidet.

Mulighet for å spore posisjon:
Mobiltelefoner kan brukes til å spore posisjonen til redningsmannskaper, noe som vil være nyttig for å koordinere innsatsen og sikre at alle er trygge.

I tillegg til disse fordelene, er mobiltelefoner og radiosamband ofte bærbare og enkle å bruke, noe som gjør dem til et praktisk kommunikasjonsmiddel for redningsmannskaper.

Det er viktig å merke seg at det er andre kommunikasjonsmidler som kan brukes på et skadested, for eksempel håndsignaler og megafoner. Mobiltelefoner og radiosamband er imidlertid ofte det beste alternativet for effektiv og pålitelig kommunikasjon.

Den beredskapsmessige hovedforskjellen ved bruk av mobiltelefon kontra radiosamband under en beredskaps-hendelse er:

Pålitelighet:

• Mobiltelefoner:
  I en beredskaps-hendelse kan mobilnettverk bli overbelastet eller utilgjengelige på grunn av strømbrudd, skader på infrastruktur eller økt trafikk.
  Dette kan føre til at mobiltelefoner blir ubrukelige for kommunikasjon.
• Radiosamband: Radiosambands-systemer er designet for å fungere selv under beredskaps-hendelser.
  De har ofte sin egen strømforsyning og infrastruktur, og de er ikke avhengige av mobilnettverk. Dette gjør dem til et mer pålitelig kommunikasjonsmiddel i krisetider.

Dekningsområde:

• Mobiltelefoner:
  Mobiltelefoner har vanligvis et bredt dekningsområde, men dette kan variere avhengig av operatør og beliggenhet.
  I områder med begrenset eller ingen dekning kan mobiltelefoner være ubrukelige; feks i kjellere, tunneler, underjordiske bunkere etc.
• Radiosamband:
  Radiosamband har et mer begrenset dekningsområde sammenlignet med mobiltelefoner. Rekkevidden avhenger av typen radiosamband og terrenget, men innenfor sitt dekningsområde er radiosamband vanligvis mer pålitelige enn mobiltelefoner.

Sikkerhet:

• Mobiltelefoner:
  Mobiltelefonkommunikasjon kan være utsatt for avlytting.
• Radiosamband:
  Radiosamband kan krypteres for å sikre sikker kommunikasjon.
  Dette gjør dem til et mer sikkert kommunikasjonsmiddel for sensitiv informasjon.

Funksjonalitet:

• Mobiltelefoner:
  Mobiltelefoner tilbyr et bredt spekter av funksjoner i tillegg til kommunikasjon, for eksempel tekstmeldinger, e-post, Internett og GPS.
• Radiosamband:
  Radiosamband er primært designet for kommunikasjon.
  De tilbyr vanligvis få eller ingen tilleggsfunksjoner, men mye av det avanserte radiosambandet som f.eks. TETRA-radioterminaler fungerer både som radioterminal i nettet (TMO), som radio utenom nettet (DMO) og som smarttelefon med tekstmeldinger, e-post, Internett og GPS.

Kostnad:

• Mobiltelefoner:
  Mobiltelefoner kan være dyre å kjøpe og bruke, avhengig av abonnementsavtale.
• Radiosamband:
  Radiosamband kan være dyre å kjøpe, men de har vanligvis lave bruks-kostnader.

Hvilket kommunikasjonsmiddel som er best egnet for en beredskaps-hendelse avhenger av de spesifikke behovene til situasjonen.

For eksempel:

• Hvis du trenger å kommunisere med noen over et stort område eller i et område med begrenset dekning, kan radiosamband være et bedre alternativ.
• Hvis du trenger å kommunisere med noen raskt og enkelt, eller hvis du trenger å bruke andre funksjoner som tekstmeldinger eller e-post, kan mobiltelefon være et bedre alternativ.

Det er viktig å ha tilgang til både mobiltelefoner og radiosamband for å være godt forberedt på en beredskaps-hendelse, så et robust beredskapssystem utstyrer sine innsatsmannskaper med både radioterminaler og mobiltelefon.

Praktisk beredskap 32. Risiko og retardasjon

Beredskapssystem er et helhetlig system som krever at andre fagmiljøer involveres og jobber tett sammen med de beredskapsansvarlige.
Her under ligger fagkunnskap og støtte fra IT-mannskaper, samband og radio-spesialister, logistikkavdelinger, sikkerhetsstaber og  tekniske avdelinger; med flere.
Med andre ord er ikke beredskap et isolert fagfelt, men et fag som skal omfatte alle deler av en bedrift.

Risiko og retardasjon i beredskap

Risiko i beredskap refererer til sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og de potensielle negative konsekvensene av en slik hendelse.
Det handler om å identifisere, analysere og vurdere potensielle trusler og farer, og å ta nødvendige forholdsregler for å redusere sannsynligheten for at de inntreffer, eller for å minimere skadene hvis de gjør det.

Retardasjon i beredskap handler om å forsinke eller forhindre utviklingen av en uønsket hendelse, eller å begrense omfanget av skadene når den inntreffer.
Det kan involvere en rekke tiltak, for eksempel:

• Evakuering: Fjerne mennesker fra et truet område for å beskytte dem mot fare.
• Innesperring: Begrense tilgang til et område for å forhindre spredning av farlige stoffer eller for å beskytte sensitive områder.
• Varsling: Informere befolkningen om en potensiell fare og gi dem instruksjoner om hva de skal gjøre.
• Slokkingsarbeid: Bekjempe branner eller andre typer ulykker.
• Redningsarbeid: Hente ut personer som er fanget i et farlig område.

Risiko og retardasjon er to viktige sider av beredskapsplanlegging og -respons.
Ved å forstå og håndtere begge disse aspektene kan man bedre beskytte liv, eiendom og miljøet mot uønskede hendelser.

Ovennevnte retardasjoner benyttes taktisk for å forsinke utvikling og redusere risiko; samt for å skape et skadested hvor en sitter igjen med et håndterlig scenario uten for mange forstyrrelse-momenter og fare for eskalering av situasjonen.

Begrepet retardasjon og risiko benyttes også som et negativt begrep i beredskapsarbeidet i den forståelse at det er årsaker som forstyrrer og forhindrer utvikling av et beredskapssystem, ting som forringer kvaliteten på helheten i beredskapen.

Negativ retardasjon i beredskap: Planlegging og gjennomføring

Forsinkelser i beredskap kan oppstå på forskjellige stadier, både i planleggingsfasen og under selve håndteringen av en hendelse.
Jeg har satt opp fasene hvor dette kan skje, og årsakene til at de skjer:

Planleggingsfasen:

• Manglende risikovurdering:
  En grundig risikovurdering er avgjørende for å identifisere potensielle trusler og hendelser, samt for å utvikle effektive beredskapsplaner.
  Manglende kartlegging av risiko vil føre til at man ikke er forberedt på kritiske hendelser, noe som vil forsinke den nødvendige responsen.
• Ufullstendige eller uøvede planer:
  Beredskapsplaner må være detaljerte, oppdaterte og tilpasset den spesifikke konteksten.
  Manglende testing og øving av planer vil føre til forvirring, forsinkelser og ineffektiv håndtering under en hendelse.
• Dårlig kommunikasjon og koordinering:
  Effektiv kommunikasjon og koordinering mellom involverte parter er avgjørende for en rask og koordinert respons.
  Manglende kommunikasjon vil føre til forsinkelser, misforståelser og duplisering av innsats.
• Utilstrekkelig tilgang til ressurser:
  Begrensede ressurser, som personell, utstyr og finansiering, vil hindre beredskapsforberedelser og forsinke responsen under en hendelse.

Gjennomføring av håndtering:

• Dårlig ledelse og beslutningstaking:
  Ineffektiv ledelse og forsinket beslutningstaking vil føre til at verdifull tid går tapt og at man mister kontroll over situasjonen.
• Manglende kommunikasjon og koordinering:
  Dårlig kommunikasjon og koordinering under en hendelse vil føre til forvirring, forsinkelser og ineffektiv innsats.
• Tekniske feil og svikt:
  Svikt i utstyr eller kommunikasjons-infrastruktur/samband vil hindre responsen og forsinke redningsaksjoner.
• Uforutsette hendelser:
  Uforutsette hendelser, som for eksempel ekstreme værforhold eller komplekse skadesituasjoner, vil forsinke responsen og kreve tilpasning av planer.

Det er særdeles viktig å hindre at sånne retardasjoner ikke skjer, og for å forhindre dette er det  ekstremt viktig å ta seg tid til, og benytte systematikk, for  å utføre kvalitetsarbeid i alle ledd:

1. Gjennomføre grundige risikovurderinger.
2. Utvikle detaljerte, oppdaterte og øvde beredskapsplaner.
3. Etablere effektiv kommunikasjon og koordinering mellom involverte parter. (Sambands-prosedyrer)
4. Sikre tilstrekkelig tilgang til ressurser.
5. Utdanne og trene personell i beredskaps-prosedyrer.
6. Teste og øve på beredskapsplaner regelmessig.
7. Ha en klar kommandostruktur og beslutningsprosess.
8. Etablere robuste kommunikasjons- og IT-systemer.
9. Være forberedt på uforutsette hendelser.

Ved å ta disse forholdsreglene vil man øke beredskapens evne til å reagere raskt og effektivt på uforutsette hendelser, og dermed minimere skader og redde liv.

Interne systemer for å oppdage og hindre retardasjon i risikovurdering

For å effektivt oppdage og hindre forsinkelser i risikovurdering innen beredskap, er det nødvendig å implementere robuste interne systemer.
Disse systemene kan kategoriseres i tre hovedområder:

1. Datasamling og analyse:

• Etablering av et sentralt system for innsamling og lagring av relevant data om potensielle trusler og hendelser.
  Dette vil inkludere data fra interne kilder (f.eks. vedlikeholdsplaner, ulykkesstatistikk), eksterne kilder (f.eks. værmeldinger, trusselvurderinger fra myndigheter) og åpen kildekode (f.eks. sosiale medier, nyhetsrapporter).
• Utvikling av analyseverktøy for å identifisere mønstre, trender og avvik i dataene.
  Dette kan inkludere statistiske analyser, maskinlæring og datavisualisering.
• Implementering av et system for varsling og varsling for å identifisere og flagge potensielle risikoer som krever videre undersøkelse.

2. Risikovurdering og planlegging:

• Etablering av en standardisert prosess for risikovurdering med klare kriterier for å vurdere sannsynligheten og konsekvensene av potensielle trusler og hendelser.
• Utvikling av et system for å dokumentere risikovurderinger og beredskapsplaner.
  Dette kan inkludere digitale verktøy for å kartlegge risikoer, tildele ansvar og definere handlingsalternativer.
• Implementering av en prosess for regelmessig oppdatering av risikovurderinger og beredskapsplaner basert på ny informasjon og endrede omstendigheter.

3. Kommunikasjon og koordinering:

• Etablering av klare kommunikasjonskanaler for å dele risikovurderinger, varsler og beredskapsplaner med relevante aktører. Dette kan inkludere interne kommunikasjons-plattformer, varslingssystemer og kontaktpersoner for forskjellige avdelinger og eksterne partnere.
• Utvikling av en prosess for å koordinere beredskaps-aktiviteter mellom involverte parter. Dette kan inkludere regelmessige møter, øvelser og etablering av en kommandostruktur.
• Implementering av et system for å spore fremdrift og evaluere effektiviteten av risikovurdering og beredskapsplanlegging.

Forbedring av interne systemer:

• Regelmessig gjennomgang og revisjon av interne systemer for å sikre at de er oppdaterte, effektive og tilpasset organisasjonens behov.
• Involvering av relevante aktører i utviklingen og implementeringen av interne systemer for å sikre at de er brukervennlige og relevante.
• Tilby opplæring og veiledning til brukere av interne systemer for å sikre at de har kunnskapen og ferdighetene som er nødvendige for å bruke dem effektivt.

Ved å implementere robuste interne systemer for risikovurdering, vil beredskapsorganisasjoner effektivt oppdage og hindre forsinkelser, noe som fører til en mer effektiv og proaktiv tilnærming til beredskap.