Det påstås at en beredskaps-leder i stressende situasjoner, hvor tiden for å beslutte nødvendige handlinger er kort, må være autoritær.
Det kan ikke bli mer feil.
En autoritær leder er en som uten saklig grunnlag, eller uten å gi saklig begrunnelse, søker å bestemme over andre.
En leder med autoritet er en som behersker det å opptre med makt og gjøre sin innflytelse gjeldende med ydmykhet og med faglig erfaring og dyktighet.
En god leder er en autoritet, og det forventes at denne tar raske beslutninger uten noen form for demokratisk tids-tyv; men uten å være autoritær.
Dersom lederen har gjort jobben sin forut for hendelsen så har denne skolert, øvet og trent sine mannskaper så godt at de har fått full tillit til den autoriteten denne er i sitt fag; og da er autoritær holdning ikke nødvendig eller ønskelig.
En må ikke mistolke ordene autoritær, autoritet og beslutningsdyktig som synonymer.
En autoritet som er spesialist i sitt fag, og som mannskapene har full tillit til, og som har vært gjennom samhandlings-øvelser med sin leder stoler på denne og dennes valg og beslutninger.
De har vært en del av demokrati og involvering tidligere i prosessen mot håndtering-tidspunkt og vet akkurat hvor dyktig og pålitelig lederen er; også i krevende og stressende situasjoner.
Autoriteter er nødvendig i et samfunn.
Autoritær ledelse har ikke sin plass; det er bare en håpløs snarvei for ledere som ikke har tillit hos sine ansatte.
Du kan ha blitt tildelt makt gjennom stillingen du har, men denne makten betyr ingen ting om du ikke har de ansattes tillit og viser ydmykhet.
Over kort tid kan du tvinge frem resultater gjennom å henvise til makten du har i din stilling, men over litt tid vil tvang og trusler knekke de ansattes effektivitet, motivasjon og trivsel.
De som har anledning til å få annen jobb der deres kompetanse betyr noe i hverdagen vil slutte, og god, nødvendig kompetanse vil gå tapt.
Å tvinge frem holdninger og handlinger gjennom makt-ledelse er som å tvinge en brikke på plass i et puslespill hvor den ikke passer.
Det er som å jukse i kortspill; det vil bli oppdaget etter hvert, og etter det er det ingen som vil spille med deg mer.
All tillit til din redelighet er borte.
Du vil oppleve en slags mytteri. Folk forlater sine poster og rømmer skipet.
Finnes det gode ledere i toppledelsen så mister du også deres tillit.
Du står tilbake alene og ditt rykte er spolert i form av et ettermæle som leder på linje kaptein Francesco Schettino som sviktet sitt mannskap og passasjerene sine da Costa Concordia havarerte i 2012.
Som leder vil du stå over for både kjente og ukjente situasjoner.
Dett krever situasjonsbetinget ledelse som krever at ledelses-teknikkene må stå i forhold til situasjonen en står oppe i; noe som igjen krever at lederen hele tiden må ha en oppdatert situasjons-forsåelse som både omfatter hendelsens utvikling og risiko, men også et klart bilde over situasjonen rundt sine mannskaper og deres kapasiteter. Har ikke lederen med seg sine ansatte så vil denne mislykkes i løsning av oppdraget; uansett hvor mye makt denne har.
I slike situasjoner vil ikke makt kunne kompensere for autoritet og ansvar.
Det hjelper ikke å ha en god strategi på sjakkbrettet når kongen står alene som den eneste av dine brikker.
Å fatte beslutninger er en leders ansvar.
I forsvaret har de et velkjent uttrykk som sier at en venter i stykker en avgjørelse.
En leders største svakhet er å avvente en beslutning litt til; frem til det det foreligger nok informasjon til å fatte en trygg avgjørelse uten risiko.
En dyktig og erfaren leder kan kunne snu seg fort og fatte en god beslutning på det lille han har av informasjon. Bak dette ligger det erfaring, situasjonsforståelse og faglig kunnskap.
En autoritær sau vil ikke kunne lede en flokk løver uten å fordele ansvaret for beslutninger og handlinger nedover i rekkene.
Forsvaret opererer med benevnelse på de ulike lederteknikkene som strekker seg fra A-G; hvor A-ledelse er der hvor en har dårlig tid og G-ledelse er der en har god tid
- A-lederskap er informativ ledelse hvor lederen tar beslutninger og meddeler dem til sine mannskaper.
- B-ledelse er overtalende ledelse der lederen tar beslutninger og selger dem til de som skal utføre.
- C-ledelse er også en overtalende ledelses-teknikk der lederen presenterer beslutninger og åpner for spørsmål.
- D-ledelse er konsulterende. Lederen presenterer et forslag og er åpen for innspill fra sine mannskaper.
- E-ledelse er også konsulterende og gir seg form av at lederen presenterer et problem, får forslag til løsning fra mannskapene, og tar den endelige beslutningen.
- F og G-ledelse er delegerende i sin form ved at F-lederen presenterer rammene for situasjonen og handling og respons, men overlater til mannskapene å ta beslutningen.
- G-lederen lar mannskapene fungere som delvis selvstyrende enhet.
Innen beredskap er G-ledelse å la mannskapene komme med innspill på hva de ønsker å trene på for å sikre selvutvikling.
Skal du lykke som beredskapsleder så må du som moder Theresa stille deg et par viktige spørsmål:
Spørsmål nummer 1: Kjenner du dem du leder?
Spørsmål nummer 2: Er du glad i faget du leder, og glad i de mannskapene du skal lede?
Er svarene nei på disse spørsmålene så bør du jobbe med det første, og helst finne deg noe helt annet å jobbe med; for uten ja på begge spørsmålene så kan du ikke lykkes.