Analytisk beredskap nr.7. Samhandling analyser


En trussel-analyse er i de fleste tilfeller ikke et en,manns-arbeid, men må utføres med en sammensatt gruppe fagpersonell, såkalte enkildeanalytikere

En enkildeanalytiker er en analytiker som fokuserer på én enkelt kilde: Dette kan være en person som dykker svært dypt inn i en spesifikk datakilde, dokument eller database. 
Det benevner også en analytiker som kun bruker én type analyseverktøy; en person som utelukkende benytter seg av én bestemt programvare eller metode for å analysere data.
I tilleg dekker dette en faspesialist som opererer i et isolert miljø/fag som er relevant for analysen; ofte benevnt som fag-ledere.Dette kan være en person som arbeider uten å sammenstille informasjon fra flere kilder eller uten å konsultere andre eksperter.

I de fleste analytiske arbeid er det viktig å kombinere informasjon fra flere kilder for å få et nyansert og pålitelig bilde.

Risiko for feilaktige konklusjoner:
Å basere konklusjoner på kun én kilde øker risikoen for at man overser viktige detaljer eller trekker feilaktige slutninger.

Når kan det være relevant å være en  enkildeanalytiker alene om analysen?

Spesialiserte oppgaver:
I noen tilfeller kan det være nødvendig å fokusere på én enkelt kilde for å besvare svært spesifikke spørsmål.

Begrensede ressurser:
Dersom det er begrenset tilgang på data eller tid, kan det være nødvendig å begrense analysen til én kilde.

Begrepet enkildeanalytiker er ikke et standardisert begrep innenfor analytiske fagfelt i det sivile, men er utbredt i bruk innen Forsvarets rekker.

Det er viktig å være klar over de potensielle begrensningene ved å fokusere på kun én kilde, og å vurdere om det er den mest hensiktsmessige tilnærmingen i den konkrete situasjonen, derfor er det viktig at flere, ulike enkildeanalytikere jobber sammen for å få en heldekkende og robust analyse.

Setter en sammen en gruppe flerkilde-analysere er faren at en ikke går dypt nok ned i en eller flere av etterretningskildene og får en generell og overflatisk trusselanalyse.

Å sammenstille en gruppe med analytikere fra flere, relevante fagmiljøer i en trusselanalyse er avgjørende av flere grunner:

Kompleksitet av moderne trusler:
rusler i dagens digitale landskap er ofte svært komplekse og involverer en kombinasjon av tekniske, sosiale, økonomiske og politiske faktorer. For å få en helhetlig forståelse av disse truslene, er det nødvendig å ha et bredt spekter av kompetanse representert i analyseteamet.

Ulike perspektiver:
Analytikere fra ulike fagfelt bringer med seg ulike perspektiver og tilnærminger til problemet. Dette kan føre til mer innovative og kreative løsninger, samt en dypere forståelse av de underliggende årsakene til truslene.

Identifisering av svakheter:
Ved å kombinere teknisk ekspertise med kunnskap om organisasjonens interne prosesser og eksterne faktorer, kan analytikerne identifisere potensielle svakheter som utnytters av aktører med onde hensikter.

Risikovurdering:
En nøyaktig risikovurdering krever en forståelse av både sannsynligheten for at en trussel skal materialisere seg og de potensielle konsekvensene. Analytikere fra ulike fagfelt kan bidra til å kvantifisere og kvalifisere risikoen på en mer omfattende måte.

Utvikling av mottiltak:
For å utvikle effektive mottiltak er det viktig å ha en dyp forståelse av både truslene og organisasjonens sårbarheter. Et mangfoldig analyseteam kan bidra til å identifisere et bredt spekter av mulige mottiltak.

Kommunikasjon og samarbeid:
Ved å jobbe sammen i et tverrfaglig team, kan analytikerne forbedre kommunikasjonen og samarbeidet på tvers av ulike avdelinger og nivåer i organisasjonen.
Dette er avgjørende for å sikre at organisasjonen er godt rustet til å håndtere trusler.

Kort sagt så gir et tverrfaglig analyseteam en mer robust og omfattende trusselanalyse, noe som er avgjørende for å beskytte organisasjonen mot stadig mer sofistikerte trusler.

Eksempler på relevante fagmiljøer:

  • IT-sikkerhet: Teknisk ekspertise på sikkerhetsteknologier, nettverk og systemer.
  • Intelligens: Kunnskap om trusselaktører, deres motiver og taktikker.
  • Sosial engineering: Forståelse av menneskelig atferd og hvordan det kan utnyttes i angrep.
  • Beredskap: Kunnskap om styrkebwgrensninger og utfordringer ved foreslåtte tiltak for håndtering av avdekkede beslutninger i analysen
  • Økonomi: Forståelse av økonomiske konsekvenser av sikkerhetsbrudd.


Argumentasjon for involvering av spesialister i beredskaps- og forsvarsanalyser

Utmerket spørsmål! Det er helt klart at en ren akademisk tilnærming til analyser innen beredskap og forsvar har sine begrensninger. For å styrke argumentasjonen din kan du trekke frem følgende punkter:

1. Praktisk erfaring og kunnskap:

  • Realistiske scenarioer:
    pesialister fra førstelinjen har unik innsikt i hvordan situasjoner utvikler seg i praksis. De kan bidra til å utvikle mer realistiske scenarioer og øvelser/simuleringer, noe som er avgjørende for å teste ut ulike strategier og taktikker.
  • Teknisk ekspertise:
    De har ofte dyptgående kunnskap om utstyr, systemer og prosedyrer som brukes i operasjoner. Denne kunnskapen er nødvendig for å vurdere effekten av ulike tiltak og identifisere potensielle svakheter.

2. Forståelse for menneskelige faktorer:

  • Stress og beslutningstaking:
    Spesialister har erfaring med å operere under høyt press og kan bidra til å analysere hvordan stress og andre menneskelige faktorer påvirker beslutningstaking og ytelse.
  • Kommunikasjon og samarbeid:
    De har kunnskap om hvordan ulike enheter og organisasjoner samarbeider i praksis, noe som er avgjørende for effektiv beredskap og forsvar.

3. Identifisering av kunnskapshull:

  • Praktiske utfordringer:
    Spesialister kan identifisere kunnskapshull og behov for ytterligere forskning.
    De kan for eksempel peke på områder hvor eksisterende teorier og modeller ikke stemmer overens med virkeligheten.
  • Tilpasning til endrede trusler:
    De kan bidra til å sikre at analysene er relevante og tar hensyn til nye trusler og teknologiske utviklinger.

4. Aksept og implementering:

  • Tillit og engasjement:
    Ved å involvere spesialister fra førstelinjen øker sjansen for at analysene blir godt mottatt og implementert.
    Dette skyldes at de føler seg hørt og at deres erfaringer blir verdsatt.
  • Praktiske løsninger:
    Spesialister kan bidra til å utvikle mer praktiske og gjennomførbare løsninger, noe som øker sannsynligheten for at de faktisk blir tatt i bruk.

En kombinasjon av akademisk rigor og praktisk erfaring er nødvendig for å utvikle robuste og relevante analyser innen beredskap og forsvar. Ved å involvere spesialister fra førstelinjen kan man sikre at analysene er basert på realisme, tar hensyn til menneskelige faktorer, og bidrar til å styrke både beredskapen og forsvarsevnen.

I neste artikkel vil jeg ta for meg relevante stikkord fforanalysearbeid med stikkordene:

  • Interoperabilitet
  • Situasjonsforståelse
  • Krigsspillet
  • Lessons learned
  • Evaluering