En god trussel-analyse innen beredskap, inklusive sikringsrisiko-analyse, skal avdekke fremtidens ukjente trusler, men også avdekke skjedde hendelser gjennom grundig evaluering og analyse.
Personlig har jeg alltid implementert forsøk på å avdekke og redegjøre for en situasjons SMC i mine analyser; secrets/hemmelighetene, mysteries/mysteriene og complexities/kompleksiteten i mine trussel-analyser.
- Hemmelighetene er hva som har skjedd og hva som skjer hos motstanderen, og som de prøver å skjule for oss.
- Mysteriet er hva våre motstandere kan komme til å gjøre.
- Kompleksiteten er hvordan vi tror våre motstandere vil reagere på de strategiske valg og tiltak vi beslutter å implementere
Etterretningsinhenting/informasjonshøsting og vurdering som setter dette i sammenheng gir et vektøy for en enhetlige og gode analyse av trusselen og et godt beslutningsgrunnlag for nødvendige, dimensjonerte og gjennomførbare tiltak.
For eksempel har tiltaket med å styrke vakthold og overvåkning av de mest utsatte T-banestasjonene en svakhet i forhold til terroranslag med eksplosiver da en må anse at motstanderen uansett vil frakte dette med tog fra en lite bevoktet stasjon og utløse ekslosivene i tog eller på plattform, eventuelt benytte selvmordsbombere som bærer på seg eksplosiver. Et godt tiltak, men ikke bra nok dersom en overser motstanderens mulige parrering av tiltakene.
Militært kalles dette å sikre flankene; å ikke bare sikre den delen av området hvor en forventer at angrepet skal komme. Slik helhetssikring er kostbar og ressurskrevende, men det koster mer om anslaget skjer via svakheter i forsvaretsverket.
Å avdekke hemmeligheter ved et gjennomført angrep, være seg fra taggere, sabotører eller ondsinnede, er som å løse et puslespill.
Jo flere brikker du finner, desto bedre bilde får du av det store bildet.
Her er noen av grunner til at jeg mener at dette er viktig:
- Forstå motiv: Hvorfor ble akkurat dette målet valgt? Hva er terroristenes ideologi?
- Identifisere svakheter: Hvilke sikkerhetstiltak kan forbedres?
- Forutse neste trekk: Kan vi identifisere andre potensielle mål eller taktikker?
- Utvikle effektive mottiltak: Hvordan kan vi best beskytte samfunnet?
Å avdekke hemmelighetene bak et terroranslag er en kompleks prosess som involverer flere ulike fagfelt.
Det krever grundig etterforskning, analyse av store mengder data og ofte samarbeid på tvers av landegrenser.
Her er noen sentrale metodene som benyttes og som en beredskapsleder MÅ benytte sitt kontaktnett for å få del i:
Etterforskning på skadestedet:
Samle inn bevis, intervjue vitner, og analysere spor etter eksplosiver eller andre våpen.
Digital etterforskning:
Gjenopprette slettede data fra datamaskiner, mobiltelefoner og andre digitale enheter.
Intelligensanalyse:
Sammenligne informasjon fra ulike kilder, identifisere mønstre og trekke konklusjoner.
Profilering av gjerningsmenn:
Analysere bakgrunnen, ideologien og motivasjonen til de involverte.
Samarbeid med andre etater:
Politi, etterretningstjenester, og utenlandske partnere samarbeider for å dele informasjon og koordinere innsatsen.
Utfordringer:
- Bevisforspredning: Bevis kan være spredt over store områder og vanskelig å samle inn.
- Kryptering: Terrorister kan bruke kryptering for å skjule kommunikasjon.
- Falske spor: Terrorister kan legge ut falske spor for å villede etterforskerne.
- Tidspress: Det er ofte avgjørende å handle raskt for å forhindre nye angrep.
Verktøy og teknikker:
Dataanalyse:
Bruke avanserte verktøy for å analysere store mengder data fra sosiale medier, mørke nettet og andre kilder.
Spådomsanalyse:
Bruke historiske data og statistiske modeller for å identifisere potensielle trusler.
Simuleringer:
Simulere ulike scenarier for å teste ut ulike hypoteser.
Å avdekke mysteriene bak et terroranslag er en kompleks prosess, men den er nødvendig.
Å forstå hva som ligger bak et terroranslag er som å løse et svært komplisert puslespill.
Det krever omfattende etterforskning, analyse av store mengder data og ofte samarbeid på tvers av landegrenser.
Her er noen sentrale metoder etterforskere benytter:
Åstedsundersøkelser:
Samle inn bevis, analysere spor etter eksplosiver eller andre våpen, og intervjue vitner.
Digital etterforskning:
Gjenopprette slettede data fra datamaskiner, mobiltelefoner og andre digitale enheter.
Intelligensanalyse:
Sammenligne informasjon fra ulike kilder, identifisere mønstre og trekke konklusjoner.
Profilering av gjerningsmenn:
Analysere bakgrunnen, ideologien og motivasjonen til de involverte.
Samarbeid med andre etater:
Politi, etterretningstjenester og utenlandske partnere samarbeider for å dele informasjon og koordinere innsatsen.
Utfordringer i etterforskningen:
- Bevisforspredning: Bevis kan være spredt over store områder og vanskelig å samle inn.
- Kryptering: Terrorister kan bruke kryptering for å skjule kommunikasjon.
- Falske spor: Terrorister kan legge ut falske spor for å villede etterforskerne.
- Tidspress: Det er ofte avgjørende å handle raskt for å forhindre nye angrep.
Verktøy og teknikker:
Dataanalyse:
Bruke avanserte verktøy for å analysere store mengder data fra sosiale medier, mørke nettet og andre kilder.
Spådomsanalyse:
Bruke historiske data og statistiske modeller for å identifisere potensielle trusler.
Simuleringer:
Simulere ulike scenarier for å teste ut ulike hypoteser.
Hvorfor er det så viktig å avdekke disse mysteriene?
- Forstå motiv: Hvorfor ble akkurat dette målet valgt? Hva er terroristenes ideologi?
- Identifisere svakheter: Hvilke sikkerhetstiltak kan forbedres?
- Forutse neste trekk: Kan vi identifisere andre potensielle mål eller taktikker?
- Utvikle effektive mottiltak: Hvordan kan vi best beskytte samfunnet?
Å avdekke kompleksiteten i et terroranslag: En utfordrende oppgave som du MÅ utføre:
Å forstå alle nyansene og komplekse sammenhenger i et gjennomført terroranslag er en langvarig og krevende prosess. Det krever en multidisiplinær tilnærming og samarbeid mellom ulike fagfelt.
Her er noen sentrale elementer i etterforskningen som du som beredskapsleder må sørge for å få informasjon fra:
Åstedsundersøkelser:
- Samle inn fysiske bevis som fingeravtrykk, DNA, eksplosiverester og andre spor.
- Dokumentere skadene og lage detaljerte tegninger av åstedet.
- Analysere overvåkningsvideoer og bilder.
Digital etterforskning:
- Gjenopprette slettede data fra datamaskiner, mobiltelefoner og andre digitale enheter.
- Sporing av kommunikasjon på internett og sosiale medier.
- Analyse av kryptert kommunikasjon.
Analysering
Intelligensanalyse:
- Sammenligne informasjon fra ulike kilder, både åpne og lukkede.
- Identifisere mønstre og trender i terroraktivitet.
- Evaluere trusselvurderinger og rapporter.
Profilering av gjerningsmenn:
Analysere bakgrunnen, ideologien og motivasjonen til de involverte.
- Identifisere potensielle nettverk og samarbeidspartnere.
Samarbeid med andre etater:
- Politi, etterretningstjenester, og utenlandske partnere samarbeider for å dele informasjon og koordinere innsatsen.
Utfordringer i etterforskningen:
Globalisering av terrorisme:
Terrornettverk opererer ofte på tvers av landegrenser, noe som kompliserer etterforskningen. (Kildemulighet: Global terrorism database, GTB)
Utvikling av nye terrortaktikker:
Terrorister utvikler stadig nye metoder for å unngå oppdagelse og utføre angrep.
Psykologiske aspekter:
Å forstå motivasjonen og tankegangen til terrorister vil være utfordrende.
Etiske dilemmaer:
Etterforskning av terrorisme reiser ofte etiske spørsmål knyttet til overvåkning, innsamling av personopplysninger og bruk av tvangsmidler.
Verktøy og teknikker:
Dataanalyse:
Bruke avanserte verktøy for å analysere store mengder data fra sosiale medier, mørke nettet og andre kilder.
Spådomsanalyse:
Bruke historiske data og statistiske modeller for å identifisere potensielle trusler.
Simuleringer:
Simulere ulike scenarier for å teste ut ulike hypoteser.
Hvorfor er det så viktig å avdekke hele kompleksiteten i et terroranslag?
- Forstå motiv: Hvorfor ble akkurat dette målet valgt? Hva er terroristenes ideologi?
- Identifisere svakheter: Hvilke sikkerhetstiltak kan forbedres?
- Forutse neste trekk: Kan vi identifisere andre potensielle mål eller taktikker?
- Utvikle effektive mottiltak: Hvordan kan vi best beskytte samfunnet?
- Hindre rekruttering: Forståelse av hvorfor mennesker blir radikalisert kan bidra til å hindre rekruttering til terrororganisasjoner, med vekt på rekrutering av interne mannskaper; gjennom å avdekke de sannsynlige funksjonene/enkeltmannskapene som motstanderen vil ha nytte av ved planlegging av/ gjennomføring av anslag.