En av beredskapen største farer med hensyn til å iverksette nødvendige beredskapstiltak ved en hendelse er når den/de som analyserer trusselen og som setter kravene til nødvendige tiltak ikke vurderer bredt nok, men går i bekreftelsesfelle rund første vurdering av trussel og situasjonsbilde.
25. februar 2003 var det en hendelse med Brann på T-banen i Oslo der lederen av Trafikkledetsentralen forso det sånn at brannen var mellom Stortinget og Jernbanetorget stasjon, mens den var mellom Jernbanetorget og Grønland stasjon. Dette kom han seg ikke løs av pga at all informasjon han fikk inn ble tolket som bekreftelse på hans første forståelse. Dette fikk store konsekvenser for den videre håndteringen av hendelse og utsatte brannvesenets mannskaper for unødig risiko for strømgjennomgang.
Bekreftelsestendens er ofte opptredende, spesielt innen politi-etterforskning, og bærer i seg en risiko vi innen beredskapsarbeid må være fokusert på.
Bekreftelsestendens, også kjent som bekreftelsesfelle eller bekreftelsesbias, er en tendens til å søke etter, tolke og favorisere informasjon som bekrefter våre eksisterende tro eller verdier, mens vi ignorerer eller undervurderer informasjon som motsier dem.
Dette er et vanlig kognitivt mønster som kan påvirke vår tenkning og beslutningstaking på en rekke måter.
Hvordan bekreftelsestendens manifesterer seg.
- Søking etter informasjon:
Vi er mer tilbøyelige til å søke etter informasjon som støtter våre eksisterende tro, og mindre tilbøyelige til å søke etter informasjon som motsier dem.
For eksempel, hvis du tror at klimaendringer er menneskeskapte, er du mer sannsynlig å lese nyhetsartikler og se dokumentarer som støtter dette synet, og mindre sannsynlig å lese eller se materiale som presenterer et motsatt synspunkt. - Tolkning av informasjon:
Når vi mottar informasjon, tolker vi den ofte på en måte som bekrefter våre eksisterende tro.
For eksempel, hvis du tror at en bestemt person er uærlig, kan du tolke selv nøytral eller positiv informasjon om dem på en negativ måte. - Hukommelse:
Vi har en tendens til å huske informasjon som bekrefter våre eksisterende tro bedre enn informasjon som motsier dem.
For eksempel, hvis du tror at du er en god sjåfør, kan du huske ganger du unngikk en ulykke, men du glemmer ganger du gjorde en feil.
Konsekvenser av bekreftelsestendens:
Bekreftelsestendens kan ha en rekke negative konsekvenser for vår tenkning og beslutningstaking. For eksempel kan det føre til:
- Feilvurdering av bevis:
Vi kan overvurdere bevisene som støtter våre tro, og undervurdere bevisene som motsier dem.
Dette kan føre til at vi tar dårlige beslutninger basert på feilaktig informasjon. - Polarisering:
Bekreftelsestendens kan bidra til å polarisere samfunnet, da folk som har forskjellige tro ofte søker etter og tolker informasjon på forskjellige måter.
Dette kan føre til at de blir mer fastlåst i sine egne synspunkter og mindre villige til å lytte til andre. - Redusert evne til å lære:
Bekreftelsestendens kan gjøre det vanskeligere for oss å lære ny informasjon som motsier våre eksisterende tro.
Dette kan føre til at vi blir fastlåst i våre måter å tenke på, selv når det er bevis som tyder på at vi burde endre oss.
Hvordan håndtere bekreftelsestendens:
Det er viktig å være klar over bekreftelsestendens og hvordan den kan påvirke vår tenkning. Her er noen tips for å håndtere bekreftelsestendens:
- Vær åpen for ny informasjon:
Gjør en innsats for å søke etter informasjon som motsier dine eksisterende tro. Les nyhetsartikler og se dokumentarer fra forskjellige perspektiver. - Vær kritisk til din egen tenkning:
Vurder bevisene objektivt og vær forsiktig med å tolke informasjon på en måte som bekrefter dine eksisterende tro. - Snakk med folk som har forskjellige tro:
Å ha samtaler med folk som har forskjellige synspunkter kan hjelpe deg å se verden fra et nytt perspektiv og utfordre dine egne tro. - Vær villig til å endre mening:
Det er greit å endre mening når du blir presentert med ny informasjon. Faktisk er det et tegn på intelligens og åpenhet.
Å være klar over bekreftelsestendens og ta skritt for å håndtere den kan hjelpe oss å tenke mer kritisk, ta bedre beslutninger og ha mer meningsfulle samtaler med andre.
NB!
Når innsatsmannskaper opplever at lederen har feilvurdert en situasjon og havnet i bekreftelsesfelle, kan det være utfordrende å påvirke lederen på en effektiv måte.
Men det er viktig å huske at innsatsmannskapenes sikkerhet og vellykket håndtering av situasjonen avhenger av god kommunikasjon og samarbeid.
Her er noen strategier som vil være nyttige:
1. Vær direkte og respektfull:
- Ta lederen til side for en privat samtale.
- Forklar rolig og tydelig din bekymring for situasjonsvurderingen.
- Presenter fakta og observasjoner som støtter din vurdering.
- Unngå å kritisere eller anklage lederen direkte.
2. Fokuser på løsninger:
- I stedet for å bare påpeke feil, tilby alternative vurderinger og handlingsforslag.
- Vær forberedt på å diskutere dine forslag og forklare hvorfor de er bedre egnet.
- Vis at du er villig til å samarbeide med lederen for å finne den beste løsningen.
3. Bruk støttende språk:
- Bruk fraser som "Jeg tror det kan være lurt å vurdere situasjonen på nytt",
"Jeg har noen observasjoner jeg vil dele" eller "Kanskje vi kan se på dette fra et annet perspektiv." - Unngå å bruke absolutt språk som "du tar feil" eller "det er åpenbart".
4. Vær forberedt på motstand:
- Ledere vil være motvillige til å innrømme at de har tatt feil.
- Vær tålmodig og lytt til lederens perspektiv.
- Prøv å finne felles grunn og bygg videre på det dere er enige om.
5. Ta det videre hvis nødvendig:
- Hvis du ikke klarer å komme til enighet med lederen, vil det være nødvendig å involvere andre i teamet eller hierarkiet.
- Gjør dette på en respektfull og profesjonell måte, med fokus på å sikre teamets sikkerhet og vellykket håndtering av situasjonen.
Det er viktig å huske at alle kan ta feil, inkludert ledere.
Ved å kommunisere effektivt, vise respekt og fokusere på løsninger, kan innsatsmannskaper øke sjansene for å påvirke lederen og sikre en trygg og vellykket håndtering av situasjonen.
I tillegg til disse strategiene, kan det være nyttig å:
- Etablere en kultur for åpen kommunikasjon og tillit:
Dette gjør det lettere for innsatsmannskaper å dele sine bekymringer med lederen uten frykt for negative konsekvenser. - Gi regelmessig trening i problemløsning og beslutningstaking:
Dette vil hjelpe innsatsmannskaper med å utvikle ferdighetene de trenger for å effektivt håndtere vanskelige situasjoner. - Oppmuntre til læring av feil:
Det er viktig å lære av feil for å unngå å gjenta dem i fremtiden.
Ledere skal skape et miljø der det er trygt å innrømme feil og diskutere læringspunkter.