Samvirke på skadested

I Norge er det politiets innsatsleder som leder innsatsen på et skadested. Politiet etablerer et ILKO, innsatsleders kommandoplass, hvor innsatsleder brann og innsatsleder helse sam-virker  innsatsen med politiets innsatsleder. 

Til ILKO knytter de også til seg en liaison fra berørt bedrift, objekteier.

Hvorfor er dette en foretrukket metode for innsatsen på skadestedet.

Denne tilnærmingen, hvor innsatsledere fra politi, brann og helse samarbeider på en felles kommandoplass, med tillegg av en representant fra berørt bedrift, gir en helhetlig og koordinert innsats på skadestedet.


Dette muliggjør rask og effektiv koordinering mellom ulike nødetater og sikrer bedre samarbeid og informasjons-deling for å håndtere situasjonen på en best mulig måte.


Liaison fra berørt bedrift gir spesifikk kunnskap om stedet, som er avgjørende for å tilpasse innsatsen til situasjonens behov.


Manglende involvering av andre innsatsledere på et skadested kan lett føre til suboptimal koordinering mellom nødetatene.


Dette vil resultere i ineffektiv håndtering av situasjonen, forsinket respons og risiko for feilvurderinger. Samarbeid og informasjonsdeling er avgjørende for å håndtere komplekse situasjoner, og hvis en innsatsleder fra politiet ikke inkluderer andre, kan det påvirke sikkerheten til både mannskap og publikum.


En helhetlig tilnærming med samarbeid mellom alle nødetatene er derfor viktig for å sikre best mulig respons på skadestedet.



KONSEKVENSENE VED EGENRÅDIG, DIKTATORISK INNSATSLEDELSE UTEN INVOLVERING AV ØVRIGE INNSATSLEDERE OG LIAISON


Diktatorisk ledelse av politiets innsatsleder på et skadested kan føre til flere uønskede konsekvenser:


1. Manglende samarbeid:

Diktatorisk ledelse kan hemme samarbeidet mellom ulike nødetater, brannvesen, helsepersonell og andre aktører, noe som er kritisk for en effektiv respons.


2. Redusert informasjonsdeling:

En autoritær tilnærming kan begrense informasjonsdelingen mellom innsatsledere, noe som er avgjørende for å forstå hele bildet og iverksette koordinerte tiltak.


3. Tapt mulighet for ekspertiseutnyttelse:

Ved å ignorere innsatsledere fra andre nødetater går man glipp av verdifull ekspertise og ressurser som kan være nødvendige for å håndtere spesifikke aspekter av situasjonen.


4. Dårlig tilpasningsevne:

En diktatorisk tilnærming kan begrense evnen til å tilpasse seg endrede omstendigheter raskt, noe som er avgjørende for å håndtere dynamiske og komplekse skadesituasjoner.


5. Demotiverende for mannskapet:

En autoritær tilnærming kan demotivere mannskapet, redusere moralen og skape en mindre effektiv arbeidsatmosfære.

En inkluderende og samarbeidsorientert tilnærming til ledelse er derfor vanligvis foretrukket for å sikre optimal respons og håndtering av skadesteder.



INVOLVERING AV LIAISON


Involvering av liaison fra objekteier er ekstremt viktig for politiets innsatsleder av flere grunner:


1. Lokalkunnskap:

Objekteieren har detaljert kjennskap til stedet, dets struktur og potensielle farer. Denne lokalkunnskapen er uvurderlig for å ta informerte beslutninger under en nødssituasjon.


2. Ressurser og tilgjengelighet:

Liaison fra objekteier kan bidra med informasjon om tilgjengelige ressurser på stedet, som brannslukningsutstyr eller annet spesialutstyr, som kan være avgjørende for innsatsen.


3. Spesifikke risikofaktorer:

Objekteieren kan bidra med innsikt i potensielle risikofaktorer knyttet til bygningens struktur, kjemikalier, eller annet som kan påvirke nødssituasjonen og hvordan man best skal håndtere den.


4. Effektiv kommunikasjon:

Involvering av liaison sikrer en direkte kommunikasjonskanal mellom innsatsleder og objekteier, noe som letter raske og presise beslutninger under pressede forhold.


5. Samarbeid og koordinering:

Liaison bidrar til bedre samarbeid og koordinering mellom nødetatene og objekteieren, slik at alle involverte parter kan jobbe sammen for å håndtere situasjonen på en mest mulig effektiv måte.

Generelt sett gir involvering av liaison fra objekteier innsatslederen et helhetlig bilde av situasjonen, fremmer bedre beslutningstaking og sikrer at ressursene brukes mest mulig effektivt for å håndtere skadestedet.