Riktig bekledning sikrer innsats

Været kan og vil ha betydelig innvirkning på innsatspersonellets ytelse ved et skadested.
De atmosfæriske forholdene kan påvirke både fysiske og mentale aspekter av innsatsen.
Her er noen måter været kan påvirke innsatspersonellets ytelse:

Fysiske påvirkninger:

Temperatur:
Ekstreme temperaturer, enten det er svært kaldt eller svært varmt, kan påvirke innsatspersonellets fysiske yteevne.
Kulde kan føre til hypotermi og redusert fingerferdighet, mens varme kan føre til heteslag og dehydrering.

Vind:
Kraftig vind kan forringe evnen til å håndtere utstyr og redusere synligheten.
Vindkjøling kan også føre til raskere nedkjøling av kroppen.

Nedbør:
Regn, snø eller annen nedbør kan gjøre området glatt og utfordrende å navigere. Våte forhold kan også påvirke sikkerheten og effektiviteten til redningsoperasjoner.

Klær og bekledning:

Feil bekledning:
Utilstrekkelig eller upassende bekledning for værforholdene kan redusere innsatspersonellets komfort og effektivitet.
Dette kan inkludere feil valg av isolasjon, vanntett utstyr eller annet spesialutstyr avhengig av værforholdene.

Sikt og kommunikasjon:

Dårlig sikt:
Tåke, snøstorm eller regn kan redusere siktforholdene betydelig.
Dette kan påvirke navigasjon, kommunikasjon og evnen til å utføre nøyaktige redningsoperasjoner.

Elektronisk utstyr:
Været kan også påvirke ytelsen til elektronisk utstyr, som radioer og navigasjonsverktøy. Dette kan føre til utfordringer med kommunikasjon og koordinering.

Mental påvirkning:

Stress og belastning:
Ugunstige værforhold kan legge til stressnivået for innsatspersonellet. De må håndtere både de fysiske utfordringene knyttet til været og presset fra å levere rask og effektiv hjelp.

Redusert fokus:
Ubehagelige værforhold kan føre til redusert fokus og oppmerksomhet på oppgavene for hånden. Dette kan øke risikoen for feil og ulykker.

Tilpasning og opplæring:

Forberedelse og opplæring:
Innsatspersonell som er godt forberedt på ulike værforhold og som har fått tilstrekkelig opplæring, er bedre rustet til å håndtere utfordringene som været kan bringe.
Dette inkluderer opplæring i bruk av spesifikke bekledning og utstyr for ulike forhold.

For å minimere påvirkningen av været på innsatspersonellets ytelse er det viktig med grundig planlegging, riktig opplæring og tilstrekkelig utrustning for ulike vær-scenarier. Kommunikasjon, koordinering og fleksibilitet er også nøkkelfaktorer for å håndtere vær-messige utfordringer på et skadested.

Det er svært viktig at beredskaps- og innsatsmannskaper kler seg riktig etter vær- og føreforhold. 

Her er noen grunner til hvorfor dette er viktig:

Beskyttelse mot værforhold:
Riktig bekledning bidrar til å beskytte personellet mot ekstreme værforhold som kulde, varme, regn eller snø.
Dette er spesielt viktig når man jobber utendørs over lengre perioder.

Sikkerhet og helse:
Feil bekledning kan føre til helseproblemer som hypotermi, heteslag eller andre vær-relaterte lidelser.
Å ha på seg riktig bekledning er avgjørende for å opprettholde god helse og sikkerhet under operasjoner.

Arbeids-komfort og effektivitet:
Ved å være komfortabel og beskyttet mot værforholdene, kan man opprettholde høy arbeidsmoral og effektivitet.
Dette er spesielt viktig i krevende situasjoner der rask respons og handling er nødvendig.

Funksjonalitet:
Riktig bekledning bør også være funksjonell for å imøtekomme de spesifikke kravene til oppdraget.
Dette kan inkludere egenskaper som vanntetthet, pusteevne, slitestyrke og tilpasning til spesifikke oppgaver.

Reduksjon av skader:
Bruk av riktig bekledning kan også bidra til å redusere risikoen for skader, som for eksempel frostskader, solbrenthet eller andre skader som kan oppstå på grunn av ugunstige værforhold.

Samlet sett er nøye valg av bekledning en integrert del av beredskaps- og innsatsarbeid for å sikre at personellet kan utføre oppgavene sine effektivt, trygt og i samsvar med de utfordrende forholdene de kan møte.

PSYKISK BELASTNING
Feil utstyr og bekledning i beredskaps- og innsatssituasjoner under utfordrende værforhold kan føre til ulike psykologiske risikoer og utfordringer for mannskapet. 

Her er noen potensielle aspekter:
Stress og distraksjon:
Ubehag eller lidelse på grunn av feil bekledning kan føre til stress blant mannskapet.
Dette stresset kan virke distraksjons-faktor og påvirke beslutnings-takingen og evnen til å håndtere situasjonen effektivt.

Nedstemthet og redusert moral:
Manglende evne til å takle ekstreme værforhold på grunn av feil bekledning kan føre til en nedgang i mannskapets moral.
Dette kan igjen påvirke lagets samarbeidsevner og evne til å utføre oppgaver med nødvendig engasjement.

Tap av fokus og oppmerksomhet:
Når mannskapet er opptatt med å håndtere personlige ubehageligheter som følge av dårlig bekledning, kan det resultere i tap av fokus og oppmerksomhet.
Dette kan være farlig i situasjoner som krever rask respons og nøyaktighet.

Økt risikotaking:
Ubehag og frustrasjon på grunn av feil bekledning kan føre til en tendens til å ta større risikoer i forsøk på å raskt løse problemet eller avslutte oppdraget.
Dette kan øke sannsynligheten for feil eller ulykker.

Redusert motivasjon og arbeidsevne:
Uten tilstrekkelig beskyttelse mot værforholdene kan mannskapet oppleve redusert motivasjon og arbeidsevne.
Dette kan ha negative konsekvenser for gjennomføringen av oppdraget og evnen til å opprettholde en høy ytelse over tid.

Psykologisk belastning:
Opplevelsen av ekstremt ubehag som følge av feil bekledning kan utgjøre en betydelig psykologisk belastning.
Dette kan manifestere seg som økt stress, angst eller til og med symptomer på traumatisk stresslidelse (PTSD) over tid.

For å håndtere disse psykologiske risikoene er det viktig å prioritere riktig opplæring, utrustning og støtte for beredskaps- og innsatsmannskaper.
Å sørge for at de er tilstrekkelig forberedt og utstyrt for å håndtere ulike værforhold er avgjørende for å opprettholde både fysisk og psykisk helse under beredskaps-operasjoner.

FYSISK BELASTNING
Feil utstyr og bekledning i beredskaps- og innsatssituasjoner under utfordrende værforhold kan medføre flere fysiske risikoer og utfordringer for mannskapet.
Her er noen potensielle fysiske konsekvenser:

Hypotermi og frostskader:
Utilstrekkelig isolasjon mot kulde kan føre til hypotermi (nedkjøling av kroppen) og frostskader. Dette kan være alvorlig og i ekstreme tilfeller livstruende, spesielt i kaldt vær.

Heteslag og dehydrering:
I varme og fuktige forhold kan feil bekledning begrense kroppens evne til å regulere temperaturen, øke risikoen for heteslag og dehydrering.

Sollys og UV-stråling:
Manglende beskyttelse mot solen kan føre til solbrenthet, solstikk eller langvarig eksponering for UV-stråling, som kan øke risikoen for hudkreft over tid.

Vær-relaterte skader:
Dårlig bekledning kan også øke risikoen for vær-relaterte skader som forfrysninger, ising eller glatt is som kan føre til fall og skader.

Redusert bevegelighet og smidighet:
Ukomfortabel eller uhensiktsmessig bekledning kan begrense mannskapets bevegelighet og smidighet, noe som kan påvirke deres evne til å utføre oppgaver effektivt og sikkert.

Nedsatt synlighet og sikkerhet:
Mangel på synlige og reflekterende elementer på bekledningen kan øke risikoen for ulykker, spesielt i dårlige lysforhold eller ved dårlig sikt.

Vanskeligheter med kommunikasjon:
Feil bekledning kan begrense bruk av kommunikasjonsutstyr, for eksempel ved å hindre korrekt plassering av mikrofoner eller øretelefoner, noe som kan påvirke effektiviteten av kommunikasjonen i feltet.

For å redusere disse fysiske risikoene er det avgjørende å gi mannskapet riktig opplæring om riktig bekledning for ulike værforhold. Å tilby passende utstyr, inkludert isolerende lag, vanntette materialer og sol-beskyttelse, er essensielt for å sikre deres fysiske velvære og sikkerhet under beredskaps-operasjoner. Regelmessig evaluering og oppdatering av utstyr i samsvar med skiftende værforhold er også viktig.

RIKTIG BEKLEDNING-STRATEGI

Kulde:
Å kle seg riktig i kaldt vær er viktig for å beskytte kroppen mot hypotermi og andre kulderelaterte helseproblemer. Her er noen grunnleggende prinsipper og strategier for å kle seg ved kulde:

Lag-på-lag-prinsippet:

• Innerlag (nærmest huden): Bruk et lag med fukttransporterende materiale, for eksempel tekniske basis-lag i ull eller syntetiske materialer. Dette bidrar til å holde huden tørr ved å trekke svette bort fra kroppen.
• Isolasjonslag: Legg til et isolasjonslag for å beholde varmen. Materialer som dun, fleece eller syntetisk isolasjon fungerer godt som isolasjonslag.
• Skalllag: Beskytt deg mot vind og fuktighet med et vind- og vanntett skallplagg. Dette laget bør være pustende for å unngå overoppheting og svetteansamling.

Beskytt hode, hender og føtter:

• Bruk en varm lue for å hindre varmetap gjennom hodet.
• Ha på deg isolerende hansker eller votter for å beskytte hendene.
• Bruk varme sokker og passende fottøy for å holde føttene varme. Vannavstøtende eller vanntette støvler er spesielt viktige.

Hold føttene tørre:

• Bruk vanntette støvler for å unngå våte føtter, da fuktighet kan forsterke kuldeeffekten.
• Velg riktige sokker, fortrinnsvis laget av ull eller syntetiske materialer som holder varmen selv når de er våte.

Reguler temperaturen:

• Kle deg etter værforholdene og intensiteten på aktiviteten. Unngå å overkle deg for å hindre overdreven svetting.
• Åpne eller fjern lag hvis du blir for varm, og juster klærne etter behov for å regulere kroppstemperaturen.

Beskytt eksponerte områder:

• Bruk ansiktsmasker, skjerf eller halsgamasjer for å beskytte eksponerte områder mot kald vind.
• Bruk solbriller for å beskytte øynene mot blendende sollys og kald vind.

Vær oppmerksom på værmeldingen:

Ta hensyn til værforholdene, inkludert temperatur, vind og nedbør, for å tilpasse bekledningen deretter.

Hold deg tørr:
Unngå å bli våt, da våte klær reduserer isolasjons-evnen. Bruk vanntette klær eller regntrekk ved behov.

Det er viktig å huske at individuelle preferanser og toleranser for kulde kan variere. 
Juster derfor påkledningen basert på personlige behov og værforholdene du står overfor.

VIKTIGE GRUNNPRINSIPPER FOR BEKLEDNING

VARMT VÆR:
Å kle seg riktig i veldig varmt vær er essensielt for å unngå overoppheting og sol-relaterte problemer.
Her er noen strategier for å kle seg riktig i varme forhold:

Letteste og løstsittende klær:

• Velg klær laget av lette, pustende materialer som bomull eller tekniske stoffer som transporterer bort fuktighet.
• Bruk løstsittende klær for å tillate luftsirkulasjon og redusere kroppsvarme.

Lyse farger:

• Lyse farger reflekterer sollys, mens mørke farger absorberer varme. Velg derfor lyse farger for å holde kroppstemperaturen lavere.

Beskyttende hodeplagg:

• Bruk en bredbremmet hatt for å beskytte ansiktet og nakken mot direkte sollys.
• Velg en hatt med ventilasjon eller laget av pustende materialer for å redusere varme-opphopning.

Solbriller og solkrem:

• Bruk solbriller med UV-beskyttelse for å beskytte øynene mot sterkt sollys.
• Påfør deg solkrem med høy sol-faktor på eksponerte områder for å hindre solbrenthet.

Fot-bekledning:

• Velg lette og pustende sko for å tillate ventilasjon og hindre overoppheting av føttene.

Hydrering:

• Drikk rikelig med vann for å unngå dehydrering i varmt vær. Ha alltid med en vannflaske og drikk jevnlig gjennom dagen.

Unngå tunge materialer:

• Unngå tunge og tykke klær, spesielt materialer som holder på fuktighet, som bomull når det blir vått. Dette kan føre til overoppheting.

Klær med ventilasjon:
Velg klær med ventilasjon eller luftekanaler for å øke luftsirkulasjonen og kjølings-effekten.

Tilpass klærne til aktiviteten:
Velg klær som passer til aktivitetsnivået. For mer intense aktiviteter, velg fukttransporterende og hurtigtørkende materialer.

Ta pauser i skyggen:
Ta regelmessige pauser i skyggen for å unngå langvarig eksponering for direkte sollys om mulig.

Ved å følge disse strategiene kan du optimalisere kropps-reguleringen og minimere risikoen for overoppheting og andre varmerelaterte problemer i veldig varmt vær.

VIND OG KULDE
Vind og fuktighet har betydelig innvirkning på hvordan kaldt vær oppleves av en person.
Samspillet mellom lufttemperaturen, vinden (vindhastighet) og luftfuktighet påvirker kroppens evne til å opprettholde varme. 

Her er hvordan disse faktorene kan påvirke en person i kaldt vær:

Vindkjøling:
Vind øker varmetapet fra kroppen ved å fjerne det isolerende laget av varm luft rundt huden. Dette fenomenet kalles vindkjøling. Jo høyere vindhastigheten er, desto mer intens er effekten av vindkjøling.

Selv ved moderat kald temperatur kan sterk vind føles mye kaldere enn den faktiske temperaturen på grunn av økt varmetap.

Fuktighet og kulde:
Høy luftfuktighet kan forsterke kuldeopplevelsen. Fuktig luft leder varme bedre enn tørr luft, noe som kan føre til at kroppen mister varme raskere.
I fuktig kaldt vær kan klær og hud føles kaldere, og kroppen kan ha vanskeligere for å opprettholde en behagelig temperatur.

Kombinasjonen av vind og fuktighet:
Vind og fuktighet sammen kan forsterke den opplevde kulden. Vind kjøler ned kroppen raskt, mens fuktigheten bidrar til at klær og hud føles kaldere.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på disse faktorene under kaldt og fuktig vær, da de kan øke risikoen for hypotermi og andre kulderelaterte lidelser.

Frostskader:
Kraftig vind i kombinasjon med lave temperaturer kan øke risikoen for frostskader. Vinden akselererer nedkjølingen av eksponerte kroppsdeler, spesielt fingre, tær, nese og ører.

Ising og nedbør:
Fuktighet i form av ising eller regn kan føre til at klær blir våte, noe som ytterligere forsterker kuldeopplevelsen. Våte klær reduserer isolasjonsevnen og øker risikoen for hypotermi.

For å beskytte seg mot virkningene av vind og fuktighet i kaldt vær, er det viktig å kle seg riktig med lag-på-lag-prinsippet, bruke vindtette og vanntette materialer, og ta hensyn til værforholdene før man går ut. Det er også viktig å være oppmerksom på kroppens signaler og søke ly eller skifte klær ved behov for å unngå overdreven kjøling.

KRAFTIG VIND

Kraftig vind kan påvirke både temperaturen og komforten, og det er viktig å kle seg riktig for å beskytte mot vindkjøling og andre vær-relaterte utfordringer. 

Her er noen strategier for å kle seg ved kraftig vind:

Vindtette lag:
Bruk et vindtett ytterlag for å beskytte mot den kjølende effekten av vinden. Dette kan være en vindjakke eller en vindtett membran integrert i yttertøyet.

Lag-på-lag-prinsippet:
Bruk flere lag klær for å isolere og beholde varmen. Dette gir også muligheten til å justere klærne etter behov og temperaturendringer.

Halsgamasjer og skjerf:
Bruk en halsgamasj eller et skjerf for å beskytte halsen mot vind og for å dekke ansiktet ved behov. Dette kan også bidra til å redusere inntrenging av kald luft under klærne.

Hodebeskyttelse:
Bruk en hette eller et vindtett hodeplagg for å beskytte hodet mot vindkjøling. Dette kan også bidra til å redusere varmetapet fra toppen av kroppen.

Stramme klær og luftlommer:
Unngå løstsittende klær som kan tillate vinden å trenge gjennom. Stramme klær og lag med luftlommer fungerer som isolasjon mot vindkjøling.

Vindtette hansker eller votter:
Beskytt hendene med vindtette hansker eller votter for å forhindre at fingrene blir kalde på grunn av vindkjøling.

Vindtett fottøy:
Bruk vindtette støvler eller sko for å holde føttene varme og beskyttet mot vind og kald luft.

Bruk av termisk undertøy:
Bruk termisk undertøy for å isolere kroppen og holde varmen. Dette er spesielt viktig ved lave temperaturer kombinert med kraftig vind.

Vurder bruk av vind-blokkerende materialer:
Velg klær laget av materialer som er spesifikt utformet for å blokkere vind. Dette kan være stoffer som Gore-Tex eller andre vindtette membraner.

Hold øynene beskyttet:
Bruk solbriller for å beskytte øynene mot vinden, spesielt hvis det er støv eller andre partikler i luften.

Husk at vindforholdene kan variere, og det er viktig å tilpasse påkledningen etter intensiteten og retningen på vinden.
Å være forberedt på kraftig vind er nøkkelen for å opprettholde komfort og sikkerhet under slike forhold.

KRAFTIG REGN
Å kle seg riktig under kraftig regn er viktig for å holde seg tørr og komfortabel. Her er noen strategier for å kle seg ved kraftig regn:

Vanntette klær:
Bruk klær laget av vanntett eller vannavstøtende materiale. Regnjakker og regnbukser med tapede sømmer bidrar til å forhindre at regnvann trenger gjennom.

Regnponcho eller regnkappe:
En regnponcho eller regnkappe kan gi god dekning og beskyttelse mot regn. De er også romslige nok til å passe over annet tøy og ryggsekker.

Vanntette sko:
Bruk vanntette sko eller støvler for å holde føttene tørre. Dette er spesielt viktig for å unngå ubehagelige våte føtter.

Vanntette hansker:
Beskytt hendene med vanntette hansker for å unngå at de blir kalde og våte.

Vanntett hodeplagg:
Bruk en vanntett hette eller en regnhatt for å holde hodet tørt. Dette bidrar til å forhindre at regnvann renner nedover nakken.

Vanntett sekk:
Hvis du har med deg en sekk, bruk en vanntett sekk eller en regntrekk for å beskytte innholdet mot fuktighet.

Hold deg varm:
Dersom det er kjølig i tillegg til regn, bør du også kle deg i lag for å holde deg varm. Vanntett yttertøy bør kombineres med isolerende lag under.

Unngå bomull:
Unngå bomull-klær, da bomull absorberer vann og tar lang tid å tørke. Velg heller syntetiske materialer eller ull som beholder isolerings-evnen selv når de er våte.

Tørre ekstra klær:
Ha alltid med deg et sett med ekstra klær i en vanntett pose, spesielt hvis du skal tilbringe mye tid utendørs. Dette gir deg muligheten til å skifte hvis du blir gjennomvåt.

Ved å følge disse strategiene kan du bedre håndtere kraftig regn og opprettholde komforten og sikkerheten når du er utendørs.

Beredskapsledelse

Jeg ble på ingen måte sett på som leder for et fag i min ansettelse som sivilt ansatt beredskaps-rådgiver; spesielt ikke fra ledelsens side.

Der i mot ble jeg av de innsatsmannskapene jeg skolerte, trente og øvet i etterlevelse av de beredskapsplanene som jeg etablerte for bedriften ansett som deres beredskapsleder.
Dette var en rolle jeg måtte ta fordi jeg etter 23 års erfaring i faget fra militær side visste så alt for godt et beredskap må ledes av en tydelig leder.
Dette at innsatsmannskapene i organisasjonen og ledelsen av nødetatene så på meg som bedriftens beredskapssjef skyldtes nok i hovedsak at bedriften ikke hadde en annen, tydelig, administrativ ledelse for beredskapen; eller i det hele tatt viste at de brydde seg om hva som skjedde på dette nivået på en annen måte enn at de stilletiende sa seg veldig fornøyd med hvordan beredskaps-situasjonene bedriften sto over for ble løst.

En beredskapsorganisasjon er avhengig av effektiv ledelse for å fungere på en tilfredsstillende måte i en krise. Tydelig ledelse er essensielt av flere grunner:

Beslutningstaking: I en krisesituasjon er det avgjørende å ta raske og effektive beslutninger. En tydelig leder kan ta ansvar og koordinere innsatsen fra forskjellige team og etater. Dette bidrar til å unngå forvirring, forsinkelser og unødvendig risiko.

Kommunikasjon: Klar og tydelig kommunikasjon er avgjørende for å holde alle involverte informert og oppdatert under en krise. En tydelig leder kan sørge for at all relevant informasjon blir delt på en effektiv måte, både internt og eksternt.

Motivasjon og inspirasjon: I en krisesituasjon kan det være lett for de involverte å bli demotivert eller engstelige. En tydelig leder kan motivere og inspirere teamet sitt til å yte sitt beste under press.

Koordinering og samhandling: En beredskapsorganisasjon består ofte av forskjellige team og etater med ulik kompetanse og ansvarsområder. En tydelig leder kan koordinere innsatsen fra disse gruppene og sørge for at de jobber effektivt sammen for å nå felles mål.

Ansvarlighet: I en krisesituasjon er det viktig å ha en klar ansvarsfordeling. En tydelig leder kan ta ansvar for sine handlinger og for handlingene til sine teammedlemmer.

Uten tydelig ledelse vil en beredskapsorganisasjon raskt bli ineffektiv og kaotisk i en krise. En god leder vil gjøre en enorm forskjell i å sikre at organisasjonen er i stand til å reagere raskt, effektivt og koordinert for å minimere skader og redde liv.

Det er viktig å merke seg at tydelig ledelse ikke bare handler om én person. Det handler om å ha en klar struktur og definert kommandokjede, slik at alle vet hvem de skal rapportere til og hva de skal gjøre i en krisesituasjon. Det er også viktig å ha et godt system for opplæring og øvelse, slik at alle involverte er forberedt på å håndtere en krise.

Ved å investere i tydelig og synlig ledelse vil beredskapsorganisasjoner øke sin evne til å reagere effektivt på kriser.

Operativ støtte til taktiske mannskaper

Operasjonelt nivå i beredskapen fokuserer på å levere støtte til de taktiske mannskapene under håndtering av en beredskapssituasjon. 

Dette innebærer implementeringen av planer og koordinering av ressurser for å effektivt håndtere hendelsen på et traktisk nivå.

IMPLEMENTERING AV PLANER UNDER PÅGÅENDE OPERASJON

Å implementere planer i en pågående beredskapssituasjon betyr å sette de forhåndsdefinerte strategiene og tiltakene ut i livet. 

Dette inkluderer distribusjon av ressurser, koordinering av mannskaper, og iverksetting av nødvendige handlinger for å adressere og håndtere situasjonen i samsvar med planene som er utarbeidet på forhånd. 

Implementeringen sikrer at de nødvendige tiltakene blir gjennomført på en koordinert og effektiv måte for å håndtere krisen.

KOORDINERING AV RESSURSER UNDER PÅGÅENDE OPERASJON

Å koordinere ressurser på et taktisk nivå innebærer å organisere og optimalisere tilgjengelige midler for å takle beredskapssituasjonen. 

Dette kan omfatte å fordele mannskap, utstyr og materiell på en måte som er mest hensiktsmessig for å håndtere spesifikke aspekter av hendelsen. 

Koordineringen sikrer også effektiv kommunikasjon mellom taktiske enheter, slik at informasjon flyter sømløst, og beslutninger kan tas raskt og presist for å respondere på utfordringer i sanntid.

SIKRE  KOMMUNIKASJON UNDER PÅGÅENDE OPERASJON

Å sikre kommunikasjon under en pågående operasjon involverer å etablere robuste og pålitelige kanaler for informasjonsutveksling mellom ulike enheter og mannskaper. 

Dette inkluderer bruk av sikre radiokommunikasjonssystemer, redundante kommunikasjonslinjer og kryptering for å beskytte sensitiv informasjon. 

Målet er å opprettholde kontinuerlig og pålitelig kommunikasjon slik at beslutningstakere har tilgang til nødvendig informasjon, og taktiske enheter kan samarbeide effektivt under hele beredskapsoperasjonen.

Promotering av de rette mannskapene

 

When you promote the wrong people, you begin to lose your best people

Uttalelse viser til viktigheten av å fremheve og forfremme de rette menneskene i en organisasjon. Dårlige og slurvete ledere har en tendens til å promotere mannskaper som gjør at lederens personlige arbeidsdager blir mer komfortable fremfor å sikre at det er de best kvalifiserte personene en har rundt seg.

Dårlige ledere velger nepotisme fremfor kvalifikasjoner av en rekke grunner, ofte basert på kortsiktige gevinster og personlig komfort fremfor organisasjonens langsiktige beste.

Dårlige ledere mangler ofte evnen til å ta rasjonelle og objektive beslutninger basert på meritokrati og kompetanse. De vilha et forvrengt syn på sine venners og familiers evner, og overvurdere deres ferdigheter og erfaringer.

Noen dårlige ledere føler seg truet av dyktige og kompetente medarbeidere. 

De frykter at disse personene kan overgå dem eller utfordre deres autoritet. 

Ved å promotere mindre dyktige personer som de føler seg mer komfortable med, kan de opprettholde en følelse av kontroll og unngå å bli overskygget.

Dårlige ledere fokuserer ofte på umiddelbare behov og gevinster fremfor å ta langsiktige hensyn. 

De ser sannsynlig vis på nepotisme som en rask og enkel måte å fylle ledige stillinger på, uten å ta seg tid til å finne de beste kandidatene.

Dårlige ledere mangler ofte moralske kompasser og sette sine personlige interesser foran organisasjonens beste. 

De kan være villige til å bøye reglene eller ignorere etiske retningslinjer for å fremme sine egne eller sine nære venners karrierer.

Dårlige ledere vil som regel ha en usikkerhet på sine egne evner og prestasjoner. De føler seg mer komfortable med å omgi seg med personer de kjenner og stoler på, selv om disse personene ikke er de mest dyktige.

Dårlige ledere mangler ofte evnen til å gjenkjenne og verdsette talent hos sine medarbeidere. De er blinde for potensialet til dyktige personer som ikke er i deres umiddelbare nærhet eller som ikke tilhører deres sosiale krets.

Det er viktig å huske at nepotisme er en skadelig praksis som kan ha negative konsekvenser for både organisasjoner og enkeltpersoner. 

Å velge ledere basert på meritokrati (en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling) og kompetanse er avgjørende for å sikre langsiktig suksess og et sunt arbeidsmiljø.

Under redegjør jeg for grunnene til at markedsføring av feil personer kan føre til at du mister dine beste ansatte:

Når ansatte som konsekvent presterer godt og viser potensial blir oversett for forfremmelser, vil de føle seg undervurdert og demotivert.

Å se mindre kvalifiserte kolleger bli forfremmet vil være frustrerende og få dem til å stille spørsmål ved fremtiden sin i selskapet.

En mangelfull forfremmelsesprosess vil skade ansattes tillit til ledelsens dømmekraft og beslutningstaking.

Dette vil føre til en følelse av motløshet og mangel på tillit til bedriftens retning.

Demotiverte og frustrerte ansatte har mindre sannsynlighet for å være fullt engasjert i arbeidet sitt.

Dette vil føre til redusert produktivitet, lavere kvalitet på arbeidet og mangel på innovasjon.

Når talentfulle individer ser begrensede vekstmuligheter i selskapet, er det mer sannsynlig at de ser etter jobber andre steder der deres ferdigheter og potensial blir anerkjent.

Dette vil med stor sannsynlighet føre til tap av verdifullt talent for organisasjonen.

Totalt sett skaper det å promotere feil personer en negativ syklus.

Det demotiverer dine beste medarbeidere, noe som fører til at de blir uengasjerte eller forlater selskapet helt. Dette svekker den samlede talentmassen og gjør det enda vanskeligere å finne de rette personene å promotere i fremtiden.

Å forfremme de faglig beste ansatte fremfor lojale, men inkompetente medarbeidere er avgjørende for en leders suksess av flere grunner:

Ved å velge de mest dyktige og kompetente personene for lederstillinger, sikrer man at teamet har de nødvendige ferdighetene og kunnskapen for å utføre oppgavene effektivt. 

Dette fører til bedre resultater, økt produktivitet og bedre måloppnåelse.

Når ansatte ser at dyktighet og prestasjoner verdsettes og belønnes, blir de mer motiverte til å yte sitt beste. Dette vil føre til økt engasjement, innovasjon og positivt arbeidsmiljø.

Å forfremme faglig dyktige medarbeidere gir dem muligheten til å utvikle sine ferdigheter og ta på seg nye utfordringer. 

Dette vil føre til at de blir mer verdifulle for organisasjonen og bidrar til langsiktig talentutvikling.

En leder som baserer sine beslutninger på faglig kompetanse fremfor lojalitet, vinner respekt og tillit fra både ansatte og eksterne aktører. Dette vil styrke organisasjonens omdømme og tiltrekke seg dyktige talenter.

Å velge feil person for en lederstilling kan ha betydelige negative konsekvenser, inkludert redusert produktivitet, høy turnover, og kostnader knyttet til rekruttering og opplæring.

Selv om lojalitet er en verdifull egenskap hos en medarbeider, bør det ikke være den eneste faktoren som tas i betraktning ved forfremmelser. 

En leders primære ansvar er å sikre organisasjonens suksess, og dette oppnås best ved å velge de mest dyktige og kompetente personene for lederstillinger.

Det er viktig å huske at lojale medarbeidere kan bli motivert og utviklet til å bli mer dyktige gjennom opplæring, veiledning og støtte. 

En leder kan skape en kultur der både lojalitet og faglig dyktighet verdsettes og belønnes, noe som gir en vinn-vinn-situasjon for både medarbeidere og organisasjon.

Å promotere venner og kjente til stillinger de ikke er kvalifiserte for, kan ha en rekke negative konsekvenser for en organisasjon. Her er noen av de viktigste ledelsesargumentene mot denne praksisen:

Når personer uten nødvendige ferdigheter og kunnskap blir satt i lederstillinger, vil dette føre til ineffektivitet, forsinkelser og feilbeslutninger. Dette vil igjen føre til redusert produktivitet, tap av inntekter og misnøye blant ansatte.

Ansatte som ser at venner og kjente får forfremmelser basert på nepotisme, fremfor på meritt, vil føle seg demotiverte og frustrerte. Dette vil føre til lavere moral, økt turnover og et negativt arbeidsmiljø.

I noen tilfeller, for eksempel i lederstillinger som krever spesialisert kunnskap eller ferdigheter, vil det å sette en uerfaren person i en slik posisjon utgjøre en sikkerhetsrisiko for både ansatte og kunder.

Nepotisme kan skape en oppfatning av urettferdighet og mangel på transparens i organisasjonen. 

Dette kan undergrave tilliten til ledelsen og føre til at ansatte mister troen på at de har like muligheter for avansement.

Nepotisme kan skade organisasjonens omdømme både internt og eksternt. Det kan gi et inntrykk av at organisasjonen er uprofesjonell og mangler god ledelse.

I stedet for å promotere venner og kjente, må ledere fokusere på å identifisere og fremme de mest dyktige og kompetente personene for hver stilling. 

Dette må gjøres gjennom en rettferdig og transparent prosess som inkluderer vurdering av meritter, ferdigheter og erfaring. Ved å velge de beste personene for jobben, vil ledere sikre organisasjonens suksess på lang sikt.

Ledere bør også være klar over at nepotisme kan ha etiske og juridiske implikasjoner. 

I noen land er det lover som forbyr diskriminering basert på nepotisme; noe en både politisk og sivilt i vårt land også burde følge opp.

Ledere MÅ derfor være nøye med å velge de mest kvalifiserte personene for jobben, uavhengig av personlige relasjoner.

Evaluering av alle skjedde, skarpe situasjoner

Det er særdeles viktig at en bedrifts beredskapsleder så raskt som mulig etter at det har skjedd evaluerer alle de skarpe hendelsene som skjer i en bedrift; store som små hendelser.

Viktigheten av grundig evaluering av skarpe situasjoner i beredskapsarbeidet:

En grundig evaluering av alle skarpe situasjoner som skjer i en bedrift er avgjørende av flere grunner:

1. Læring og forbedring: Evaluering av skarpe situasjoner gir verdifull innsikt i hva som fungerte bra og hva som kunne ha vært bedre. Denne innsikten skal brukes til å forbedre beredskapsplaner, prosedyrer og opplæring.

2. Identifisering av forbedringsområder: Evalueringen kan identifisere områder der beredskapsplaner og prosedyrer kan forbedres. Dette kan for eksempel være manglende kommunikasjon, uklare ansvarsområder eller utilstrekkelig utstyr.

3. Forebygging av fremtidige hendelser: Ved å lære av feilene som ble gjort i en skarp situasjon, vil man ved å sette inn riktige tiltak og opplæring forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.

4. Dokumentasjon: Evalueringen gir en skriftlig dokumentasjon av hva som skjedde i en skarp situasjon. Denne dokumentasjonen skal brukes til å lære opp nye medarbeidere, til å øve på beredskaps-scenarier og til å vise myndighetene at bedriften har et godt beredskapsarbeid.

5. Ansvarsfordeling: Evalueringen kan bidra til å avklare ansvarsforholdet i en skarp situasjon. Dette er viktig for å unngå forvirring og for å sikre at alle vet hva de skal gjøre.

Hvordan gjennomføre en god evaluering:

• Samle inn all relevant informasjon: 
  Dette må inkludere rapporter fra involverte medarbeidere, observasjoner fra vitner, videoopptak, loggdata osv.
• Analyser informasjonen: 
  Avdekke hva som fungerte bra, hva som kunne ha vært bedre og hvorfor.
• Identifiser forbedringsområder: 
  Bestemme hvilke områder der beredskapsplaner og prosedyrer kan forbedres.
• Utvikle en handlingsplan: 
  Lag en plan for hvordan du skal implementere forbedringene.
• Følg opp: 
  Sørg for at forbedringene blir implementert og at de har den ønskede effekten.

Hvordan man skal gjennomføre en god evaluering: Involver alle involverte:  Sørg for at alle som var involvert i den skarpe situasjonen får mulighet til å delta i evalueringen. Vær objektiv: Evalueringen skal være objektiv og basert på fakta.

Vær konstruktiv: Fokuser på forbedringsområder og ikke på å finne syndebukker.

Lær av feilene:  Det viktigste er å lære av feilene som ble gjort slik at man kan unngå å gjøre de samme feilene i fremtiden.

Ved å følge disse rådene vil du gjennomføre en god evaluering av skarpe situasjoner og dermed forbedre bedriftens beredskapsarbeid.

Viktigheten av å involvere nød-etatene i evalueringen av skarpe situasjoner:

Det er flere grunner til at det er viktig å involvere nødetatene i evalueringen av alle skarpe situasjoner i en bedrift som de har vært en del av:

Læring og forbedring: Evaluering av skarpe situasjoner gir verdifull innsikt i hva som fungerte bra og hva som kunne ha vært bedre for både bedriften og nødetatene. Denne innsikten skal brukes til å forbedre beredskapsplaner, prosedyrer og opplæring for både bedriften og nødetatene.

Identifisering av forbedringsområder: Evalueringen kan identifisere områder der beredskapsplaner og prosedyrer for både bedriften og nødetatene må forbedres. Dette kan for eksempel være manglende kommunikasjon, uklare ansvarsområder eller utilstrekkelig utstyr.

Forebygging av fremtidige hendelser: Ved å lære av feilene som ble gjort i en skarp situasjon, vil man forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden. Dette gjelder både for bedriften og for nødetatene.

Styrket samhandling: Evalueringen vil bidra til å styrke samhandlingen mellom bedriften og nødetatene. Dette er viktig for å sikre en effektiv håndtering av fremtidige hendelser.

Tillits-bygging: Involvering av nødetatene i evalueringen vil bidra til å bygge tillit mellom bedriften og nødetatene. Dette er særdeles viktig for å sikre et godt samarbeid i fremtiden. og for å bygge tillit til en bedrifts beredskapssystem.

Hvordan involvere nødetatene i evalueringen:

Ta kontakt med nødetatene:  Ta kontakt med nødetatene som var involvert i den skarpe situasjonen og inviter dem til å delta i evalueringen.

Del informasjon: Del all relevant informasjon om den skarpe situasjonen med nødetatene.

Få tilbakemelding:  Be om tilbakemelding fra nødetatene på hvordan de opplevde håndteringen av den skarpe situasjonen.

Identifiser forbedringsområder:  Samarbeid med nødetatene for å identifisere forbedringsområder.

Utvikle en handlingsplan: Lag en plan sammen med nødetatene for hvordan du skal implementere forbedringene i samråd med nødetatene.

Følg opp: Sørg for at forbedringene blir implementert og at de har den ønskede effekten i samråd med nødetatene.

Involvering av nødetatene i evalueringen av skarpe situasjoner er en viktig del av et godt beredskapsarbeid. Ved å lære av feilene som ble gjort i en skarp situasjon, kan man forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden.

Her er noen tips til hvordan man kan involvere nødetatene i evalueringen:

• Vær åpen og transparent: Del all relevant informasjon med nødetatene.
• Vær respektfull: Husk at nødetatene har en viktig og krevende jobb.
• Vær løsningsorientert: Fokuser på å finne løsninger som forbedrer beredskapen for både bedriften og nødetatene.
• Følg opp: Sørg for at forbedringene blir implementert i samråd med nødetatene.

Ved å følge disse rådene vil man sikre en god involvering av nødetatene i evalueringen av skarpe situasjoner.

Klare mål

Klare mål er avgjørende i alle faser av beredskapsplanlegging, -utføring og -evaluering.

Målsetting gir retning, skaper fokus, og gir et referansepunkt for evaluering av beredskapssystemet. 

Klare mål innen beredskapsarbeid refererer til tydelige og konkrete uttrykk for hva organisasjonen ønsker å oppnå gjennom sitt beredskapssystem.

Disse målene danner grunnlaget for planlegging, implementering og evaluering av beredskaps-aktiviteter. 

Her er noen eksempler på klare mål innen beredskapsarbeid:

Mål for Risiko-redusering:
Eksempel: Redusere sårbarhet overfor naturkatastrofer ved å implementere bygnings-forbedringer og infrastrukturtiltak.

Mål for Rask Respons:
Eksempel: Sikre at beredskaps-mannskaper er på skadestedet innen 15 minutter etter mottatt varsel om en krise.

Kommunikasjonsmål:
Eksempel: Oppnå 100% nøyaktig og rask kommunikasjon til ansatte, interessenter og offentligheten under en krise.

Evakueringsmål:
Eksempel: Gjennomføre en sikker og effektiv evakuering av alle ansatte og besøkende innen 30 minutter etter en krisevarsling.

Mål for Sikkerhetsopplæring:
Eksempel: Sørge for at 95% av ansatte har gjennomført årlig opplæring i krisehåndtering og førstehjelp.

Ressursmål:
Eksempel: Sikre at beredskapslageret er tilstrekkelig utstyrt for å dekke organisasjonens behov i minst 72 timer etter en krise.

Mål for Kontinuitet i Drift:
Eksempel: Begrense nede-tid (Ute av drift) til maksimalt 24 timer og gjenoppta normale operasjoner etter en krise.

Sikkerhet for Ansatte:
Eksempel: Redusere antall skader blant ansatte med 20% gjennom implementering av sikkerhetstiltak og opplæring.

Overholdelse av Lover og Standarder:
Eksempel: Sikre at alle beredskaps-prosedyrer og planer er i samsvar med gjeldende lover og bransjestandarder.

Mål for Øvelser og Testing:
Eksempel: Gjennomføre minst to beredskapsøvelser årlig for å evaluere responskapasitet og identifisere forbedringspunkter.

Mål for Stakeholder-tilfredshet:
Eksempel: Oppnå 90% tilfredshet blant interessenter med organisasjonens krisehåndtering og kommunikasjons-respons.

Disse eksemplene illustrerer hvordan klare mål kan være spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART-kriteriene) for å gi retningslinjer og evaluere effektiviteten av beredskapsarbeidet. 

Tydelig definerte mål bidrar til å skape en strukturert tilnærming til beredskapsplanlegging og utførelse, og de gir også et rammeverk for kontinuerlig forbedring.

Her er hvordan klare mål kan være viktige i hver fase:

Beredskapsplanlegging:

Identifisere Risikoer og Trusler:
Mål: Klare mål bidrar til å forstå hvilke risikoer og trusler organisasjonen skal forberede seg på.
Dette gir retning for utviklingen av beredskapsplaner.

Utvikle Handlingsplaner:
Mål: Klare mål setter scenen for å utvikle konkrete handlingsplaner for ulike scenarier. Hvert mål angir hva organisasjonen ønsker å oppnå under en krise.

Ressursallokering:
Mål: Mål hjelper med å identifisere ressursbehov og fastsette prioriteringer for å sikre effektiv ressursallokering i beredskapsplanene.

Beredskaps utføring:
Effektiv Kommunikasjon:
Mål: Klare mål for kommunikasjon under en krise sikrer at informasjon deles raskt og nøyaktig, og at målet er å redusere usikkerhet blant de berørte parter.

Evakuering og Redning:
Mål: Tydelige mål for evakuering og redning gir retning for beredskapsmannskaper, og det bidrar til en organisert og målrettet respons.

Sikre Ansatte og Ressurser:
Mål: Klare mål for å beskytte mennesker, eiendom og miljøet er grunnleggende for å sikre at organisasjonen håndterer krisen på en ansvarlig måte.

Beredskaps-evaluering:
Evaluering av Respons:
Mål: Mål bidrar til å evaluere hvor godt organisasjonen oppnådde sine mål under krisen, og identifisere områder for forbedring.

Læring og Kontinuerlig Forbedring:
Mål: Målene i evalueringen hjelper organisasjonen med å trekke lærdom fra hendelsen, forbedre prosedyrer og styrke beredskapen for fremtidige situasjoner.

Overholdelse av Standarder:
Mål: Evalueringen sikrer at organisasjonen oppfyller målene satt i lover, reguleringer og bransjestandarder knyttet til beredskap.

Stakeholder Tilfredshet:
Mål: Hvis målene inkluderer å minimere skade og beskytte interessentenes interesser, gir evalueringen innsikt i hvor godt disse målene ble oppnådd.

Klare mål gir ikke bare retningslinjer, men de gir også et grunnlag for evaluering og tilpasning av beredskapsplaner. 

De hjelper organisasjonen med å være pro aktiv, effektiv og lære av erfaringene for å styrke beredskapen over tid.

Mobiliseringsordre

Mobilisering av beredskaps- og innsatsmannskaper refererer til prosessen med å aktivere og organisere ressurser, personell og utstyr i forberedelse på, eller som respons på, en nød-situasjon eller krise. 
Dette kan inkludere å kalle inn og sette i gang beredskaps- og innsatspersonell, distribuere nødvendig utstyr, og koordinere handlinger for å håndtere situasjonen effektivt.

MOBILISERINGSORDRE

En ledelses-godkjent mobiliseringsordre er avgjørende for etablering av varslingsplaner for beredskapsinnsats av flere grunner:

1. Klarhet og presisjon:

Mobiliseringsordren gir klare og presise instruksjoner om hvem som skal mobiliseres, når det skal skje, og hva som forventes av innsatsmannskapene. Dette er essensielt for å sikre rask og nøyaktig respons i nødsituasjoner.

2. Effektiv ressursbruk:

Med en godkjent mobiliseringsordre kan varslingsplanene være mer målrettet og effektive. Kun relevante ressurser og mannskaper blir mobilisert, noe som sparer verdifull tid og ressurser i nødsituasjoner.

3. Koordinering:

En mobiliseringsordre gir et felles grunnlag for koordinering av beredskapsinnsatsen. Alle involverte parter har tilgang til samme informasjon, noe som reduserer risikoen for forvirring og feilkommunikasjon.

4. Sikkerhet:

Mobiliseringsordren kan inneholde viktig informasjon om sikkerhetsprosedyrer og retningslinjer. Dette sikrer at beredskapsinnsatsen gjennomføres på en trygg måte for både mannskaper og samfunnet.

5. Rask respons:

En forhåndsgodkjent mobiliseringsordre muliggjør umiddelbar handling ved behov. Dette er spesielt kritisk i situasjoner der rask respons kan være avgjørende for å begrense skadeomfanget og beskytte liv og eiendom.

6. Overholdelse av regelverk:

I mange tilfeller er beredskapsinnsats underlagt lover og reguleringer. En godkjent mobiliseringsordre sikrer at varslingsplanene og innsatsen følger gjeldende regelverk og protokoller.

Samlet sett er en godkjent mobiliseringsordre en nøkkelkomponent for å oppnå en organisert, koordinert og effektiv respons i beredskapssituasjoner. Det gir grunnlaget for utviklingen av varslingsplaner og sikrer at beredskapsinnsatsen utføres på en strukturert og trygg måte.

ELEMENTENE I EN MOBILISERINGSORDRE

En mobiliseringsordre for beredskaps- og innsatsmannskaper inneholder vanligvis følgende hovedelementer:

1. Hensikt og bakgrunn:

Beskrivelsen av årsaken til mobiliseringen, enten det er som svar på en spesifikk hendelse eller som en forberedelse på potensielle nødsituasjoner.

2. Omfang:

Definisjon av hvilke ressurser, personell og områder som er berørt av mobiliseringen. Dette gir klarhet omfanget av oppgavene som skal utføres.

3. Tid og sted:

Presise detaljer om når og hvor mobiliseringen skal skje, inkludert dato, klokkeslett, og sted for samling eller innsats.

4. Oppgaver og ansvar:

Klare retningslinjer for hvilke oppgaver som forventes av de beredskaps- og innsatsmannskapene, samt hvilke ansvarsområder som tildeles.

5. Kommunikasjonsprosedyrer:

Informasjon om hvordan kommunikasjonen vil bli opprettholdt under mobiliseringen, inkludert kanaler, rapporteringsmetoder og kontaktpersoner.

6. Utstyr og ressurser:

Oversikt over nødvendig utstyr og ressurser som beredskaps- og innsatsmannskapene må ha tilgjengelig under mobiliseringen.

7. Sikkerhetsinstruksjoner:

Tydelige retningslinjer for sikkerhetsprosedyrer som skal følges under mobiliseringen for å beskytte både personell og samfunnet.

8. Logistikk og støtte:

Informasjon om logistikkstøtte, transport og eventuelle støttetjenester som vil være tilgjengelige for de innsatte mannskapene.

Disse elementene sikrer klarhet og organisert handling under mobiliseringen av beredskaps- og innsatsmannskaper.