Praktisk beredskap nr. 49. Forståelse av hvordan vi tolker det vi ser

 

Øynene ser og registrerer. Hjernen prosesserer ved gjenkjenning av mønste, tolkning og analyse.
Hvorfor er det viktig å kjenne til hvordan vi prosessorer det vi ser når det gjelder det å planlegge og håndtere beredskapssituasjoner.
Å forstå hvordan hjernen vår prosesserer det vi ser er helt sentralt for å kunne planlegge og håndtere beredskapssituasjoner effektivt. 

Fokus på viktige grunner:

Forutse reaksjoner: 
Ved å kjenne til hvordan hjernen reagerer på visuelle stimuli, kan vi forutse hvordan mennesker vil oppføre seg i en krisesituasjon.
Dette gjør det mulig å designe informasjonsmateriell, skilting og instrukser som er lette å forstå og følge under stress.

Optimalisere kommunikasjon: 
Når vi vet hvordan hjernen oppfatter og tolker informasjon, kan vi tilpasse kommunikasjonen vår slik at den blir mest mulig effektiv.
Dette gjelder både når vi skal informere om en trussel, og når vi skal gi instrukser om hva som skal gjøres.

Designe effektive beredskapssystemer: 
Kunnskap om hvordan hjernen fungerer gjør det mulig å designe beredskapssystemer som er intuitive og brukervennlige.
Dette kan for eksempel gjelde alarmsystemer, evakueringsveier og samlingssteder.

Håndtere stress og traumer: 
Når vi forstår hvordan hjernen reagerer på stress og traumer, kan vi bedre støtte mennesker som har vært involvert i en krisesituasjon.

Forebygge feil: 
Ved å være klar over de kognitive begrensningene våre, kan vi ivareta sikkerheten ved å unngå situasjoner der vi er spesielt utsatt for å gjøre feil.

Noen konkrete eksempler på hvordan hjernens visuelle prosessering påvirker beredskap:

Tunnelsyn: 
Under stress kan vi oppleve tunnelsyn, noe som gjør det vanskelig å oppfatte hele situasjonen. Dette kan føre til at vi overser viktige detaljer.

Selektiv oppmerksomhet: 
Vi har en tendens til å fokusere på det som er mest relevant for oss selv, og kan overse andre viktige aspekter ved situasjonen.

Bekreftelsesbias: 
Vi har en tendens til å søke etter informasjon som bekrefter våre eksisterende oppfatninger, noe som kan føre til at vi overser viktige tegn på fare.

Frykt:
Frykt kan føre til at vi handler impulsivt og urasjonelt.

Å forstå hvordan hjernen vår prosesserer det vi ser er et viktig verktøy for å kunne planlegge og håndtere beredskapssituasjoner.
Ved å ta hensyn til hvordan hjernen fungerer, kan vi gjøre beredskapssystemene våre mer effektive og sikre.

Å utvikle bedre sikkerhetsinstrukser basert på hjernens visuelle prosessering

Å forstå hvordan hjernen vår prosesserer visuell informasjon er essensielt for å lage effektive sikkerhetsinstrukser.
Når vi vet hvordan mennesker oppfatter og tolker visuelle signaler, kan vi designe instrukser som er enklere å forstå og følge, selv under stress.

Her er noen konkrete tips som jeg benyttet meg av:

1. Enkle og klare bilder:
Unngå rot: Bruk bilder med få detaljer og god kontrast.

Symboler/pictogram:
Universelle symboler som for eksempel utgangsskilt eller brannslukningsapparat er lett å forstå.

Fargebruk: 
Bruk farger for å skille mellom ulike typer informasjon. Rød for fare, grønn for sikkerhet, er vanlige konvensjoner.

2. Tydelig hierarki:

Prioriter viktig informasjon:
Plasser den viktigste informasjonen øverst eller i sentrum av bildet.

Bruk størrelse aktivt: 
Størrelsen på elementer kan brukes til å indikere viktighet.

Piler og linjer: 
Vis tydelig sammenhengen mellom ulike elementer.

3. Bruk konkrete eksempler:

Visuelle representasjoner: 
Bruk bilder som viser hvordan noe skal gjøres, i stedet for bare tekst.

Situasjonsbilder: 
Vis situasjoner som kan oppstå og hvordan man skal håndtere dem.

4. Ta hensyn til kognitiv belastning:

Begrens mengden informasjon:
Ikke overbelast brukeren med for mye informasjon på en gang.

Bruk chunking: 
Del informasjon opp i mindre, mer håndterbare biter.

Gjenta viktige punkter: 
Gjenta viktige budskap flere ganger for å sikre at de blir husket.

5. Test ut instruksene:

Brukertesting: 
La potensielle brukere teste instruksene for å identifisere eventuelle misforståelser.

Juster basert på tilbakemeldinger: 
Gjør endringer i instruksene basert på tilbakemeldinger fra brukerne.

Eksempler på hvordan dette kan brukes i praksis:

Evakueringskart: 
Bruk klare farger for å skille mellom veier, utganger og samlingssteder.

Førstehjelpsinstrukser: 
Vis tydelige bilder av hvordan man utfører hjerte-lungeredning eller bruker et brannslukningsapparat.

Sikkerhetsinstrukser for beskyttelsesutstyr: 
Bruk enkle symboler og klare instruksjoner for å vise hvordan beskyttelsesutstyr skal brukes og vedlikeholdes.

Hvorfor er dette så viktig?

Økt forståelse: 
Enkle og klare visuelle instrukser gjør det lettere for mennesker å forstå hva de skal gjøre i en krisesituasjon.

Redusert stress: 
Når mennesker føler seg trygge på at de vet hva de skal gjøre, reduseres stressnivået.

Økt effektivitet: 
Effektive instrukser fører til raskere og mer effektiv respons i en krisesituasjon.

Andre faktorer å ta hensyn til:

Kulturelle forskjeller: 
Symboler og farger kan ha ulike betydninger i forskjellige kulturer.

Lesekyndighet: 
Ikke alle kan lese/lese godt, så visuelle instrukser må være selvforklarende.

Fysiske begrensninger: 
Instruksene må være tilpasset personer med ulike fysiske evner.

Ved å ta hensyn til hvordan hjernen prosesserer visuell informasjon, kan vi utvikle sikkerhetsinstrukser som er både effektive og enkle å forstå. Dette bidrar til å øke sikkerheten for alle.