Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: bekreftelsesfellen, eller bekreftelsestendens, er et systematisk avvik fra hva som ville vært mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning; og dette er noe som er svært vanlig hos folk flest.
Når vi allerede har en forutinntatt oppfatning, har vi en tendens til å tolke den informasjonen vi har, og lete etter ny informasjon, som bekrefter oppfatningen vi allerede har.
Vi har altså en tendens til å søke etter informasjon som bekrefter våre allerede eksisterende trosoppfatninger eller hypoteser.
I sammenheng med sikkerhetsanalyser er dette spesielt farlig,
Det er flere viktige grunner til at de som driver med sikkerhetsanalyser som grunnlag for å planlegge, implementere og utføre beredskapstiltak må være ekstra oppmerksomme på å unngå bekreftelsesfellen.
- Feilvurdering av risiko:
Bekreftelsesfellen kan, og vil, føre til at man undervurderer risikoer som ikke stemmer overens med ens egne antakelser. Dette vil føre til at man ikke setter inn tilstrekkelige tiltak for å håndtere potensielle trusler. - Dårligere beslutningstaking:
Ved å kun søke etter informasjon som bekrefter ens egen oppfatning, vil man overse viktig informasjon som kunne ført til bedre beslutninger.
Dette vil få alvorlige konsekvenser i en krisesituasjon. - Redusert fleksibilitet:
Hvis man er fastlåst i sine egne antakelser, vil det være vanskelig å tilpasse seg nye situasjoner eller endrede omstendigheter.
Dette vil gjøre det utfordrende å svare effektivt på uventede hendelser. - Svekket tillit:
Dersom det blir oppdaget at beredskapsplaner eller -tiltak er basert på feilaktige antakelser, vil det undergrave tilliten til de ansvarlige og svekke samarbeidet med andre aktører. - Økt sårbarhet:
Ved å ikke være åpen for alternative forklaringer eller nye perspektiver vil man gjøre innsatsteamet, organisasjonen eller samfunnet mer sårbart for kriser.
For å unngå bekreftelsesfellen i beredskapsarbeid, er det viktig å:
- Søke aktivt etter motstridende informasjon:
Vær bevisst på at det kan finnes andre forklaringer på en hendelse enn den man først tenker på. - Være åpen for alternative perspektiver:
Lytt til andres meninger og vurder ulike synspunkter. - Teste hypoteser grundig: I
kke ta noe for gitt, men sjekk alltid om informasjonen er korrekt og om konklusjonene er holdbare. - Være villig til å endre oppfatning:
Hvis ny informasjon tilsier det, må man være villig til å revurdere sine egne antakelser. - Etablere gode rutiner for evaluering:
Regelmessig evaluering av beredskapsplaner og -tiltak kan bidra til å identifisere svakheter og forbedringsområder.
Confirmation bias er en vanlig menneskelig tendens som vil få alvorlige konsekvenser i beredskapsarbeid.
Ved å være bevisst på denne fellen og iverksette tiltak for å motvirke den, vil man bidra til å sikre en mer robust og effektiv beredskap.
Eksempler på hvordan Confirmation bias innen forebygging mot ulykker og beredskap har fått store konsekvenser:
Eksempler på beredskap der bekreftelsesfellen har fått store konsekvenser
Bekreftelsesfellen, eller tendensen til å søke etter informasjon som bekrefter våre eksisterende trosoppfatninger, kan få alvorlige konsekvenser i beredskapssammenheng.
Her er noen historiske eksempler der bekreftelsesfellen har fått store konsekvenser; og som vi som beredskaps-personer og analytikere må ta lærdom av.
1. Challenger-ulykken:
Romfergen Challenger eksploderte kort tid etter oppskytningen i 1986.
Bekreftelsesfellen:
Ingeniører i NASA hadde uttrykt bekymring for O-ringene som kunne svikte i kaldt vær.
Ledelsen valgte imidlertid å ignorere disse advarslene og fokusere på informasjonen som bekreftet at oppskytningen kunne gjennomføres.
Konsekvenser:
Ulykken kostet syv menneskeliv og førte til en midlertidig stans i det amerikanske romprogrammet.
2. Fukushima-ulykken:
Et kraftig jordskjelv og tsunami rammet Japan i 2011, noe som førte til en alvorlig kjernefysisk ulykke ved Fukushima-kraftverket.
Bekreftelsesfellen:
Det japanske sikkerhetstilsynet hadde tidligere avvist advarsler om risikoen for en slik ulykke.
Man hadde fokusert på tidligere tester som hadde vist at kraftverket kunne tåle jordskjelv og tsunamier.
Konsekvenser:
Ulykken førte til en stor humanitær katastrofe og omfattende radioaktiv forurensning.
3. COVID-19-pandemien:
Utbruddet av COVID-19-pandemien førte til en global helse- og økonomisk krise.
Bekreftelsesfellen:
Både politikere og befolkningen har vært utsatt for bekreftelsesfellen, noe som har ført til polarisering og motstand mot smitteverntiltak.
- Nedvurdering av risiko: Noen har avvist alvorlighetsgraden av pandemien og motsatt seg tiltak som sosial distansering og vaksinering.
- Spredning av falske nyheter: Misinformasjon om pandemien har blitt spredt på sosiale medier, noe som har forvirret og skremt mange.
Fellesnevner for disse eksemplene:
Ignorering av advarsler: I alle disse tilfellene ble advarsler fra eksperter ignorert eller nedtonet.
Fokus på bekreftelse: Man søkte etter informasjon som bekreftet eksisterende oppfatninger, heller enn å vurdere alternative forklaringer.
Alvorlige konsekvenser:
Bekreftelsesfellen bidro til å forsterke risikoen og førte til store tap av liv, eiendom og tillit.
Som nevnt tidligere i artikkelen så må en jobbe aktivt og bevisst for ikke å havne i bekreftelsesfellen gjennom å:
- Aktivt søk etter motstridende informasjon: Vær bevisst på at det kan finnes andre forklaringer på en hendelse enn den man først tenker på.
- Vær åpen for alternative perspektiver: Lytt til andres meninger og vurder ulike synspunkter.
- Teste hypoteser grundig: Ikke ta noe for gitt, men sjekk alltid om informasjonen er korrekt og om konklusjonene er holdbare.
- Være villig til å endre oppfatning: Hvis ny informasjon tilsier det, må man være villig til å revurdere sine egne antakelser.
- Etablere gode rutiner for evaluering: Regelmessig evaluering av beredskapsplaner og -tiltak kan bidra til å identifisere svakheter og forbedringsområder.
Ved å være bevisst på bekreftelsesfellen og iverksette tiltak for å motvirke den, vil vi ta bedre beslutninger og redusere risikoen for alvorlige hendelser.