Innen beredskap er det særdeles viktig å forholde seg til fakta og ikke planlegge eller ta beslutninger bygget på antakelser og gjetninger.
Alle beslutninger du gjør bygger på en form for analyse av en situasjon og hvilke muligheter du har til å håndtere den, og da er det uhyre viktig at du lærer deg å finne faktaene raskt og ikke bli villedet av ukalkulerte antakelser og gjetninger
Hele den organisasjonen du har beredskapsansvar for er avhengig av din evne til kritisk tenkning og analytiske evne, og de legger sin tillit kvaliteten på dine analyser av ulike situasjoner, og til holdbarheten i de beredskapstiltakene som du foreslår.
Faktauthenting og faktafokus eren ferdighet som er svært nyttig i mange sammenhenger.
Å trekke slutninger basert på fakta er en kjernekompetanse innen kritisk tenkning.
Her er noen råd for å bli bedre på akkurat dette:
1. Bevissthet om egne antakelser:
Identifiser:
Prøv å bli bevisst på hvilke antakelser du gjør i ulike situasjoner.
Spør deg selv: Hva antar jeg her? og Hva vet jeg faktisk her?
Utfordre:
Still spørsmål ved dine egne antakelser.
Er det andre mulige forklaringer?
Begrunn:
Kan du finne bevis som støtter eller motsier dine antakelser?
2. Kritisk vurdering av informasjon:
Kildekritikk:
Vurder kilden til informasjonen.
Er den troverdig?
Har den noen skjulte agendaer?
Bevis:
Se etter konkrete bevis som støtter påstanden.
Er beviset relevant og tilstrekkelig?
Alternativer:
Er det andre tolkninger av informasjonen?
3. Logisk tenkning:
Årsak-virkning:
Forstå sammenhengen mellom årsak og virkning.
Er det en logisk forbindelse mellom hendelsene?
Feilslutninger:
Lær deg å gjenkjenne vanlige feilslutninger, som for eksempel generalisering, personangrep og falsk dikotomi/todeling. (Dikotomi er en oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre).
For eksempel kan alle sopper grupperes i giftige eller ikke-giftige. De to gruppene utelukker hverandre gjensidig, en sopp er enten giftig eller ikke-giftig.
4. Øvelse:
Debatter:
Ta opp tema som delta i debatter og diskusjoner.
Dette vil hjelpe deg til å se saker fra ulike perspektiver.
Puslespill:
Løs oppgaver som krever logisk tenkning, som for eksempel kryssord eller sudoku.
Nyheter:
Følg med på nyheter og analyser.
Vurder informasjonen kritisk og sammenlign ulike kilder.
5. Åpenhet for nye perspektiver:
Lytt:
Vær åpen for å høre på andre mennesker sine meninger, selv om du ikke er enig.
Utforsk:
Utforsk ulike synspunkter og perspektiver på et tema.
Endre mening:
Vær villig til å endre mening hvis du får presentert nye bevis eller argumenter.
Eksempel:
Hvis du hører at en venn har blitt syk, kan du trekke ulike slutninger.
Du kan anta at vedkommende har blitt smittet av en bestemt virus, men du kan også vurdere andre muligheter, som for eksempel at sykdommen skyldes stress eller allergi.
Ved å være bevisst på dine antakelser og søke etter mer informasjon, kan du komme nærmere en mer objektiv konklusjon.
Å trekke slutninger basert på fakta er en kontinuerlig prosess.
Det er viktig å være ydmyk og innse at man aldri kan være helt sikker på sannheten.
Ved å følge disse rådene vil du imidlertid bli bedre rustet til å ta informerte beslutninger og danne deg et mer nyansert verdensbilde.
Øvelser for å trene på faktabaserte beslutninger
Det er flott om du ønsker å bli bedre på å ta beslutninger basert på fakta og jobber med deg selv for å bli god på dette.
Her kommer jeg med noen øvelser og eksempler som kjeg mener vil hjelpe deg på vei:
1. Spør kritiske spørsmål:
Tren på å stille "hva hvis"-spørsmål:
Hva hvis jeg tar denne beslutningen, og dette skjer?
Hvordan kan jeg bekrefte eller avkrefte denne antakelsen?
Be om bevis:
Kan du vise meg bevisene for dette påstanden?
Hvilke kilder støtter denne informasjonen?
Identifiser antakelser: Hvilke antakelser gjør jeg i denne situasjonen? Hvordan kan jeg teste gyldigheten av disse antakelsene?
2. Samle informasjon:
Finn pålitelige kilder:
Bruk bøker, artikler, ekspertanalyser og andre troverdige kilder for å samle informasjon.
Vær oppmerksom på bias (Partiskhet eller favoriserende motiver)
Vær klar over at all informasjon kan være påvirket av bias.
Prøv å se på saken fra flere perspektiver.
Organiser informasjonen:
Lag en liste over fakta og antakelser.
Dette vil hjelpe deg å se sammenhengene mellom ulike deler av informasjonen.
3. Vurder alternativer:
List opp alle mulige alternativer:
Ikke begrens deg til de første ideene du kommer på.
Vurder konsekvensene:
For hvert alternativ, vurder både positive og negative konsekvenser.
Bruk en beslutningsmatrise:*1
En beslutningsmatrise kan hjelpe deg med å veie opp ulike faktorer og velge det beste alternativet.
4. Øv på å være usikker:
- Aksepter at du ikke alltid vil ha all informasjonen: Det er helt normalt å være usikker.
- Ta små risikoer: Begynn med små beslutninger der konsekvensene ikke er så store.
- Lær av dine feil: Når du tar en beslutning som ikke fungerer, prøv å finne ut hvorfor.
Det å bli bedre på å ta faktabaserte beslutninger er en ferdighet som krever øvelse.
Vær tålmodig med deg selv, og ikke vær redd for å gjøre feil.
Erfaringbasert, kalkulert gjetning
En erfaringbasert, kalkulert gjetning er en antakelse eller et estimat som gjøres basert på tidligere erfaringer, kunnskap og tilgjengelig informasjon.
Det er en form for prediksjon eller spådom, men i motsetning til en ren gjetning, er den underbygget av faktiske data og innsikt.
Kjennetegn ved en erfaringbasert, kalkulert gjetning:
- Basert på erfaring:
Gjetningen er rotfestet i tidligere opplevelser og kunnskap om lignende situasjoner. - Informasjonsdrevet:
Den tar hensyn til tilgjengelig data og informasjon, som for eksempel statistikk, trender eller ekspertanalyser. - Kalkulert risiko:
Det er en bevisst vurdering av sannsynligheten for at gjetningen er riktig. - Usikkerhet:
Selv om den er basert på data og erfaring, inneholder den alltid en viss grad av usikkerhet.
Eksempler på erfaringbaserte, kalkulerte gjetninger:
- En værmelding:
Meteorologer bruker historiske data, satellittbilder og matematiske modeller for å gi en prognose for været. - En økonomisk prognose:
Økonomer analyserer økonomiske indikatorer og historiske trender for å spå om fremtidige økonomiske utvikling. - En salgsprognose:
En selger estimerer hvor mye han eller hun vil selge basert på tidligere salgstall, markedsundersøkelser og kunnskap om kundene.
Hvorfor gjør vi slike gjetninger?
- Planlegging:
For å kunne planlegge fremtidige aktiviteter trenger vi å kunne forutse hva som kan skje. - Beslutningstaking:
Erfaringbaserte gjetninger hjelper oss til å ta informerte beslutninger. - Risikohåndtering:
Ved å identifisere potensielle risikoer kan vi iverksette tiltak for å redusere konsekvensene.
Viktig å huske:
- Usikkerhet:
Selv de mest velinformerte gjetningene kan være feil. - Kontekst:
Gjetninger må alltid sees i sammenheng med den spesifikke situasjonen. - Oppdatering:
Erfaringbaserte gjetninger bør oppdateres kontinuerlig når ny informasjon blir tilgjengelig.
En erfaringbasert, kalkulert gjetning er et verktøy som kan være svært nyttig, men den bør alltid brukes med forsiktighet og kritisk sans.
*1 Beslutningsmatrise
En beslutningsmatrise er et nyttig verktøy som brukes for å visualisere og evaluere ulike alternativer når man står overfor en beslutning.
Den hjelper til med å strukturere informasjonen og gjør det lettere å sammenligne ulike valg.
Hvordan fungerer en beslutningsmatrise?
- Identifiser alternativene:
Liste opp alle mulige løsninger eller valg du har. - Definer kriterier:
Bestem hvilke faktorer som er viktigst for deg når du skal velge. Dette kan være alt fra kostnader og tid til kvalitet og risiko. - Vekt kriteriene:
Tildel en vekt til hvert kriterium basert på hvor viktig det er for deg. - Evaluer alternativene:
For hvert alternativ, vurder hvordan det scorer på hvert kriterium. Du kan bruke en skala, for eksempel fra 1-5, der 5 er best. - Beregn totalscore:
Multipliser hver vurdering med vekten for det tilsvarende kriteriet og summer opp for hvert alternativ.
Fordeler med å bruke en beslutningsmatrise:
- Oversikt: Gir en klar oversikt over alle alternativer og kriterier.
- Struktur: Tvinger deg til å tenke systematisk gjennom beslutningen.
- Objektivitet: Reduserer påvirkning av følelser og subjektive vurderinger.
- Sammenligning: Gjør det enkelt å sammenligne ulike alternativer.
Eksempel: Velge ny mobiltelefon
| Kriterium | Vekt | Alternativ A | Alternativ B | Alternativ C |
|---|---|---|---|---|
| Pris | 0,3 | 4 | 3 | 5 |
| Kamera | 0,2 | 5 | 4 | 3 |
| Batteritid | 0,2 | 3 | 5 | 4 |
| Størrelse | 0,2 | 4 | 3 | 2 |
| Design | 0,1 | 3 | 5 | 4 |
| Totalscore | 3,7 | 3,7 | 3,4 |
I dette eksemplet er Alternativ A og B like gode basert på beregningene.
Du kan da vurdere andre faktorer, som personlige preferanser eller tilgjengelighet, for å ta den endelige beslutningen.
Tips for å lage en effektiv beslutningsmatrise:
- Vær spesifikk:
Jo mer presise kriteriene er, desto bedre blir beslutningen. - Vær realistisk:
Vurder alternativene objektivt og unngå å overdrive fordelene eller ulempene. - Vær fleksibel:
En beslutningsmatrise er et verktøy, ikke en fasit. Du kan justere den etter behov.
Når bør du bruke en beslutningsmatrise?
- Når du står overfor et viktig valg med flere alternativer.
- Når du trenger å ta hensyn til flere faktorer.
- Når du ønsker å ta en mer objektiv beslutning.
En beslutningsmatrise er et enkelt, men effektivt verktøy som kan hjelpe deg med å ta bedre beslutninger.
Ved å strukturere informasjonen og vekte ulike faktorer vil du få en klarere oversikt over dine valg og øke sjansene for å velge det beste alternativet.
Viktig å være klar over:
- Subjektivitet:
Vekt og vurderinger er subjektive og vil variere fra person til person. - Andre faktorer:
Det kan være andre faktorer som ikke er inkludert i matrisen, som for eksempel tilgjengelighet eller personlig preferanse. - Dynamisk:
Behov og prioriteringer kan endre seg over tid, så det kan være nødvendig å oppdatere matrisen.
En beslutningsmatrise er et verktøy for å strukturere tanker, ikke en fasit.
Den hjelper deg til å ta en mer informert beslutning, men den kan ikke ta beslutningen for deg.