Noen ganger bygger en opp en god argumentasjon som forsvar for å innføre et beredskaps-scenario fordi det der og da virker som en fornuftig ting å implementere scenarioet i beredskapssystemet selv om det ikke vil ha noen reell nytte eller er et realistisk og sannsynlig scenario å forberede seg på.
Noen eksempler på situasjoner der argumentasjonen kan virke overbevisende, men hvor beredskaps-scenarioet kanskje ikke er reelt nødvendig, kan inkludere:
1. Zombi-apokalypse:
Selv om det er populært i populærkulturen, er det lite sannsynlig at en zombi-apokalypse faktisk vil skje.
2. Romveseninvasjon:
Å forberede seg på en hypotetisk invasjon fra romvesener kan virke logisk i enkelte diskusjoner, men sannsynligheten er ekstremt lav.
3. Tidsreise-uhell:
Å innføre beredskap for å håndtere konsekvensene av tidsreiseuhell kan virke interessant, men tidsreise er foreløpig teoretisk og ikke praktisk mulig.
4. Monsterangrep:
Å utvikle et beredskapsscenario for å håndtere angrep fra fiktive monstre kan være underholdende, men det er ikke en realistisk trussel.
5. Sniper-angrep på en direktør for et transportselskap:
Å utvikle sikringstiltak med skuddsikre vinduer rundt kontorplassentil en direktør for et transportselskap for å hindre skudd fra en skarpskytter fra et hustak i nabolaget med argumentasjon om at terroranslag mot kollektivtransport er veldig sannsynlig
Disse eksemplene illustrerer hvordan noen scenarier, selv om de kan virke logiske i enkelte diskusjoner, ikke nødvendigvis representerer reelle trusler som krever praktisk beredskap.
Hvordan kan en sikre seg at scenarioene en ønsker å sikre seg mot er realistiske?
For å sikre at beredskaps-scenarioene er realistiske, kan følgende tiltak vurderes:
1. Risikovurdering:
Gjennomfør grundige risikovurderinger basert på reelle trusler og sannsynligheter. Analyser historiske data, tidligere hendelser og bransjespesifikke risikofaktorer.
2. Ekspertvurderinger:
Konsulter fagpersoner og eksperter innen relevante felt for å få deres vurdering av sannsynligheten for forskjellige scenarier. Dette kan bidra til å få innsikt fra de som har spesialisert kunnskap.
3. Følg bransjestandarder:
Se på bransjestandarder og retningslinjer for beredskapsplanlegging. Disse kan hjelpe deg med å fokusere på reelle trusler og realistiske scenarioer som andre i bransjen også tar hensyn til.
4. Scenarioanalyse:
Gjennomfør grundige scenarioanalyser for å evaluere konsekvensene av ulike hendelser. Dette kan avdekke omfanget av mulige trusler og hjelpe til med å identifisere de mest relevante.
5. Kontinuerlig oppdatering:
Hold beredskapsplanene oppdatert i tråd med endringer i miljøet og teknologien. Regelmessig revisjon av scenarier bidrar til å sikre at de forblir relevante og realistiske over tid.
Ved å ta disse tiltakene kan organisasjoner og samfunn bedre sikre seg mot reelle trusler og implementere beredskapsscenarioer som er basert på grundige analyser og vurderinger.
Scenarioanalyse.
Etablere en scenarioanalyse innebærer å gjennomføre en systematisk prosess for å vurdere og forstå ulike mulige fremtidige hendelsesscenarier. Her er noen trinn du kan følge:
1. Identifiser formålet:
- Klarlegg hvorfor du gjennomfører scenarioanalysen. Er det for forretningsplanlegging, beredskapsplanlegging eller strategisk beslutningstaking?
2. Velg deltakere:
- Involver relevante interessenter, eksperter og nøkkelbeslutningstakere. Dette sikrer en bredde av perspektiver.
3. Definer omfanget:
- Avgrens hvilke områder eller temaer du ønsker å analysere. Dette kan være spesifikke bransjeutfordringer, teknologiske endringer eller andre relevante faktorer.
4. Identifiser drivere:
- Identifiser sentrale drivere og usikkerhetsfaktorer som kan påvirke fremtidige scenarier. Dette kan inkludere teknologiske trender, politiske endringer, eller økonomiske forhold.
5. Utvikle scenarier:
- Lag flere mulige fremtidsscenarier basert på kombinasjoner av identifiserte drivere. Disse scenariene bør være plausible og relevante for formålet med analysen.
6. Beskriv scenariene:
- Gi hvert scenario en grundig beskrivelse som inkluderer viktige hendelser, aktører, og konsekvenser. Dette hjelper deltakerne med å forstå implikasjonene av hvert scenario.
7. Analyser implikasjoner:
- Vurder hvordan hvert scenario kan påvirke organisasjonen eller situasjonen. Identifiser muligheter og trusler som kan oppstå under hvert scenario.
8. Prioriter scenarier:
- Ranger scenariene basert på deres sannsynlighet og innvirkning. Dette hjelper med å fokusere ressursene på de mest relevante og betydningsfulle scenariene.
9. Utvikle handlingsplaner:
- Forbered handlingsplaner for hver prioritetsscenario. Dette inkluderer tiltak som kan tas for å håndtere risikoer eller utnytte muligheter.
10. Kommuniser resultatene:
- Del funnene med interessenter og beslutningstakere. Dette gir innsikt og kan bidra til å informere strategiske beslutninger.
Scenarioanalyse er en iterativ prosess, og det er viktig å oppdatere og justere analysen etter hvert som nye data blir tilgjengelige eller situasjonen endres over tid.
Aktøranalyse
En aktøranalyse innen terrorsikring refererer til en systematisk vurdering av forskjellige aktører som kan være involvert i terrorisme eller som kan påvirke sikkerheten i en gitt situasjon eller område.
Elementene som en aktøranalyse innen terrorsikring bør inneholde, kan variere avhengig av konteksten, men her er noen generelle elementer:
1. Identifikasjon av Aktører:
- Identifisering av potensielle aktører som kan være involvert i eller påvirke terrorisme. Dette kan inkludere terrororganisasjoner, enkeltpersoner, radikaliserte grupper eller til og med stater.
2. Mål og Motiver:
- Analyse av målene og motivene til de identifiserte aktørene. Forståelsen av hva de søker å oppnå og hvorfor er viktig for å utvikle effektive sikkerhetstiltak.
3. Kapasiteter og Midler:
- Vurdering av kapasitetene og midlene til aktørene. Dette kan inkludere tilgang til våpen, finansiering, rekrutterings-nettverk og annen støtte.
4. Taktikk og Metoder:
- Analyse av taktikk og metoder som kan brukes av aktørene. Dette kan variere fra bombeangrep, angrep med kjøretøy og PLIVO til cyber-angrep, avhengig av aktørens natur.
5. Tilknytninger og Allianser:
- Vurdering av eventuelle tilknytninger eller allianser mellom aktørene. Forståelse av nettverk og samarbeid kan hjelpe med å forutsi og motvirke potensielle trusler.
6. Historisk Atferd:
- Gjennomgang av tidligere atferd og handlinger til aktørene. Dette gir innsikt i deres modus operandi og kan bidra til å forutse fremtidige handlinger.
7. Sikkerhetstrusler og Sårbarheter:
- Identifikasjon av trusler og sårbarheter knyttet til aktørene. Dette kan inkludere potensielle mål, sårbar infrastruktur og områder med høy risiko.
8. Overvåkning og Tidlige Advarsler:
- Etablere mekanismer for overvåkning og tidlige advarsler. Dette gir muligheten til å reagere raskt på endringer i atferd eller nye trusler.
9. Samfunnspåvirkning:
- Vurdering av hvordan aktørenes handlinger kan påvirke samfunnet. Dette kan inkludere psykologiske og økonomiske konsekvenser.
10. Internasjonalt Samarbeid:
- Eksaminering av eventuelle internasjonale dimensjoner, inkludert samarbeid med andre land og organisasjoner for å håndtere grenseoverskridende trusler. (Benytt feks: Global Terrorism Database, GTD)
En grundig aktøranalyse er avgjørende for å utvikle effektive terrorsikringstiltak og forbedre beredskapen mot potensielle trusler.
Vurdering av vilje, kapasitet og mulighet for ulike aktører til å rette terroranslag mot et gitt mål
Vurderingen av om en bestemt aktør vil kunne rette et terroranslag mot et bestemt mål innebærer en kompleks analyse av flere faktorer. Her er noen av de viktigste elementene i denne vurderingen:
1. Målrelevans:
- Hvorvidt målet er i samsvar med aktørens mål og ideologi. Aktører velger ofte mål som er symbolsk viktige eller representerer noe de ønsker å utfordre.
2. Kapasiteter og Midler:
- Evaluering av aktørens evne til å gjennomføre et terrorangrep, inkludert tilgang til våpen, eksplosiver, finansiering og annen nødvendig støtte.
3. Tidligere Atferd:
- Studie av aktørens historiske atferd, spesielt tidligere terrorangrep eller planlagte angrep. Dette gir innsikt i deres modus operandi og sannsynlighet for gjentagelse.
4. Intelligens og Overvåking:
- Tilgjengeligheten av etterretning og informasjon om aktørens planer. Effektiv etterretning og overvåking kan bidra til å forutse og forhindre terrorangrep.
5. Sårbarhetsanalyse:
- Identifikasjon av sårbarheter knyttet til målet, inkludert sikkerhetsforanstaltninger, tilgjengelig inngangspunkter og andre potensielle svake punkter.
6. Rekruttering og Radikalisering:
- Vurdering av aktørens evne til å rekruttere personell og radikalisere støttespillere. Dette er spesielt viktig for grupper som opererer gjennom nettverk.
7. Taktiske Faktorer:
- Analysere taktiske elementer, for eksempel valg av angrepsmetoder, tidspunkt for angrep og plassering av angrepet. Dette kan avdekke potensielle mønstre.
8. Internasjonalt Samarbeid:
- Vurdere om det er indikasjoner på samarbeid eller støtte fra andre aktører eller grupper, nasjonalt eller internasjonalt.
9. Politisk og Sosial Kontekst:
- Forståelse av den politiske og sosiale konteksten som kan påvirke aktørens beslutning om å rette et angrep mot et spesifikt mål.
10. Sikkerhetskultur og Beredskap:
- Evaluering av målets sikkerhetskultur og beredskapstiltak. Høy sikkerhetsbevissthet og effektive beredskapstiltak kan redusere sannsynligheten for et vellykket angrep.
Vurderingen av disse elementene krever samarbeid mellom sikkerhetseksperter, etterretningsorganisasjoner og andre relevante interessenter for å danne en helhetlig forståelse av trusselbildet.
HVORFOR ER IKKE SANNSYNLIGHET EN DEL AV EN SIKRINGS-RISIKOANALYSE I HENHOLD TIL BLA. NS 5830-METODEN
NS 5830, NS 5831, NS 5832 og NS 5834 er fire norske standarder som omhandler beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger, dvs. handlinger som utøves med hensikt og mål om å skade noen. Formålet med standardene er å redusere risikoen og øke sikkerheten for samfunnet som helhet.
Standardene tar for seg blant annet kriminelle handlinger som ran, tyveri, bedrageri, dataangrep, terrorisme, vandalisme og sabotasje.
Sannsynlighet er vanligvis en viktig del av en sikkerhetsrisikoanalyse.
Analyser som vurderer sikkerhetsrisikoer ser ofte på sannsynligheten for at en trussel skal inntreffe og kombinerer det med konsekvensene av hendelsen.
Disse to faktorene, sannsynlighet og konsekvens, brukes til å evaluere risikoen.
Det kan imidlertid være tilfeller der begrepet "sannsynlighet" ikke er eksplisitt nevnt eller fremhevet i analysen, men det er vanligvis underforstått i vurderingen av trusler og sårbarheter.
Risikoen vurderes ofte som produktet av sannsynligheten og konsekvensene.
Det er viktig å merke seg at ulike tilnærminger kan brukes i sikkerhetsrisikoanalyser, og terminologien kan variere.
Noen metoder bruker begrepet "sannsynlighet" direkte, mens andre kan bruke alternative termer som "sannsynlighet for forekomst" eller lignende.
I korthet er sannsynlighet ofte en sentral faktor i sikkerhetsrisikoanalyser, selv om det kan eksistere variasjoner i terminologien som brukes i ulike analysemetoder eller sammenhenger.