Ligionær og marinejeger i norsk tjeneste i utland ...

 

Forord

Det er skrevet bok om min tid som legionær av første klasse i tjeneste for den spanske legio, den gang i avdeling Tercio de Extranjero.

I denne boken vil jeg omtale tiden min i ulike, skarpe oppdrag for Norge i det store utland.

Etter som de norske myndigheter ikke tillater at det gjøres uttalelser om strids-operasjonene de sendte oss ut på og deres fortielse av at slike oppdrag noen sinne har eksistert, er andre norske personers navn endret slik at de ikke skal kunne kjennes igjen.

Hemmeligholdet rundt spesialstyrkene førte i stor grad til at journalistene kompenserte for mangel på informasjon ved å ty til allerede etablert kunnskap, som at spesialstyrkene var eksperter på vinterkrig.

Blant annet hemmeligholdet rundt hva de norske soldatene faktisk gjorde i Afghanistan preget dekningen av den norske deltakelsen i denne krigen. Den gang utenriksminister Jan Petersen mente derimot at offentligheten fikk vite det de hadde behov for: Vi kjenner de norske soldatenes oppdrag meget godt.

Jeg ønsker å vise hva som har preget forholdet mellom norske myndigheter og norske medier i krig og internasjonale konflikter i forkant av og under krigene de har sendt norske spesialsoldater til for på denne måten å vise hvordan fortielse og fornektelse fra de styrende myndigheters side har rammet de ulike soldatene som ga sitt ytterste og som i flere tilfeller ofret sin helse og sitt liv for Norge og kongen.

Som alle andre spesialsoldater er jeg pålagt et livslangt taushetsløfte når det gjelder å omtale hva vi har vært med på, noe jeg i dag som pensjonist innser at er ment for å frata oss som ofret alt for landet vår ytringsfrihet med det eneste som mål at Storting og Regjering skal kunne fremstå som en freds-nasjon over for andre nasjoner og regjeringer. Vi er jo tross alt landet med Fredsprisutdelingen; selv om vi samtidig selger våpen, raketter og ammunisjon til de fleste konfliktområdene i verden. 

De norske myndighetene fordømte splintminer, samtidig som Raufoss Ammunisjon produserte dem; forøvrig med store aksjeposter eid av den politiske makteliten.
Under dekke av å være humanitært arbeid gir vi militære kjøretøyer, bla. utrangerte M6 lastebiler til diktatur og terrorregimer som Nord Korea.

Det norske hykleriet vil jeg til livs; og ikke minst vil jeg ære de norske soldatene som under taushets-kremmeriet har deltatt i operasjoner i utlandet, tildelt av den norske regjeringen og blitt møtt av taushet og fornedring nå de vendte hjem; flere av dem i kister med påskriften død under øvelse  Polen og Bulgaria i deklarasjons-papirene som fulgte kistene.

Dette er også det de pårørende er blitt fortalt.
Deres sønner var krigshelter, men var bare soldater som døde ved ulykker under øvelse og trening.

Jeg ble selv fratatt min stilling som kommandør i marinens spesialstyrker i slutten av 1999 fordi jeg uttalte meg negativt i forhold til at Norge solgte approberte militæruniformer med norske flagg på armen til det vi hadde som motstandere, fiende, i Kosovo.

Uniformene ble solgt for småpenger til en privat-person, en lokalpolitiker, som lagret dem i et stort lokale i Ski og solgte dem videre til den albanske geriljaen UCK samtidig med at Norge hadde både fredsbevarende styrker og strids-soldater i landet.

Dette ble hysjet ned av myndigheten; og av deres talerør Aftenposten.

Bare i min periode  som aktiv operatør ved Marinejegerlagene, og senere MJK, i årene 1982 til 1999, årene etter at jeg kom hjem fra den spanske legion, mistet over 40 norske strids-soldater livet under utenlands-operasjoner.

Hemmelig oppdrag for Norge og Israel

Etter at Black September i Jordan  sin tid var over, ble PLO drevet til Libanon.
Organisasjonens utplassering i Libanon hadde begynt allerede mot slutten av 60-tallet, og i motsetning til Jordan var ikke Libanon sterk nok til å kontrollere PLOs aktiviteter eller forhindre at organisasjonen benyttet landet som et springbrett for angrep mot Israel. PLO etablerte seg dermed i Sør-Libanon, og ble over tid involvert i den libanesiske borgekrigen. I 1978  igangsatte det israelske forsvaret under ledelse av statsminister Menachem Begin Operasjon Litani PLO bort fra Israels nordlige grenser.

Den korte militæroperasjonen resulterte i at PLO trakk sine styrker nord for Litani-elven, og førte til at UNIFIL -styrken for første gang ble utplassert i Sør-Libanon.

Ettersom Israel trakk seg ut av de okkuperte områdene, avstod de de fleste av sine posisjoner til sine allierte SLA  (Den sør-libanesiske arme) som i 4 år utgjorde en buffer mellom PLO og Israel.
Forholdet mellom UNIFIL og SLA var tidvis svært anstrengt.

Etter at Israel trakk seg ut av Libanon i 1978, begynte PLO i økende grad å gjenetablere seg i området våpenhvileavtalen fra 1978 tilsa skulle utgjøre en buffersone.

I 1982  beordret Menachem Begin  igangsettelsen av Operasjon Fred for Galilea som var en israelsk invasjon av store deler av Libanon.

Det uttalte målet for operasjonen, var å okkupere et bufferområde i Sør-Libanon for å holde kamphandlingene i Libanon på avstand fra Israel.

Etterhvert ble det klart at et nytt mål var oppstått, nemlig å knuse PLO både militært og politisk.

Etter en ukes krigføring stod israelske tropper i Beirut  og etter en omfattende beleiring som varte i to måneder trakk PLO seg ut av Libanon.

Opprettelsen av et Israel-vennlig regime i Beirut uteble imidlertid på grunn av Libanons nylig valgte president, Bashir Gemayel ble drept når en bombe eksploderte i falangistenes hovedkvarter.

Det ble gjort flere forsøk på å få til en fredsavtale som skulle få en slutt på den libanesiske borgerkrigen, og den såkalte 17. mai-avtalen fra 1983 la forholdene til rette for Israels tilbaketrekning fra Libanon og opprettelsen av sikkerhetssonen Begin-regjeringen ville ha kontroll over.

Dette endte Israels første krig i Libanon, og styrkene trakk seg gradvis ut over tid.
Israel unngikk påpasselig å bli innblandet i konfliktene som oppstod i områdene de forlot, og overlot ansvaret til den multinasjonale styrken i Libanon. 
Kilde Wikipedia

Israel unngikk påpasselig å bli innblandet i konfliktene som oppstod i områdene de forlot.

I stedet gikk de til vennligsinnede nasjoner og iverksatte i samarbeid med USA Navy Seals og Norske marinejegere en Black-Ops (hemmelige militære eller politiske operasjoner som kan bruke tiltak som ikke er generelt godkjent) i forbindelse med den såkalte Fjellkrigen som ble utkjempet i Shouf-fjellene sørøst for Beirut, da LF i allianse med den libanesiske hæren forsøkte å ta tilbake kontrollen over området i 1982–1983.

Angrepet møtte innbitt motstand fra en venstreorientert og muslimsk allianse ledet av PSP og PLO.

Bakteppe for mye av den venstreorientert og muslimsk allianse i konflikten, var utvilsomt massakrene i Sabra og Shatilla i 1982, hvor kristne militser massakrerte 800 ubevæpnede palestinske flyktninger.

Mens Norske FN-soldater var til stede i Libanon, og blant annet deres feltsykehus tok i mot sårede fra Sabra og Shatilla, sendte norske myndighet spesialsoldater til landet for å gå i Israels ærend.

Chouf mountain

Black-ops

Militær black ops er en betegnelse for hemmelige eller skjulte operasjoner utført av en statlig instans, en militær enhet eller en paramilitær organisasjon.

Dette kan omfatte aktiviteter utført av private selskaper eller grupper.

Det som skiller en black ops-operasjon fra en vanlig, hemmelig operasjon, er at den involverer et betydelig element av bedrag.

Målet er å skjule hvem som står bak operasjonen, eller å få det til å se ut som om en annen enhet er ansvarlig.

False flag-operasjoner er et eksempel på dette.

Black ops-operasjoner kan ha et bredt spekter av formål, inkludert:

• Innhenting av etterretning:
  Spionasje, avlytting av kommunikasjon og andre metoder for å samle inn informasjon om fiendtlige eller potensielle fiendtlige stater eller organisasjoner.
• Sabotasje:
  Ødelegge eller sabotere fiendens infrastruktur, militært utstyr eller andre eiendeler.
• Støtte til vennligsinnede styrker:
  Gi utstyr, opplæring eller annen støtte til opprørsgrupper eller andre vennligsinnede styrker som opererer i fiendtlig territorium.
• Eliminering av fiendtlige mål:
  Drepe eller fange fiendtlige ledere, militært personell eller andre personer som anses som en trussel.

Black ops-operasjoner er ofte kontroversielle på grunn av den hemmelige karakteren og den potensielle bruken av vold eller ulovlige midler.

De er også være risikable for de som utfører dem, da de ofte opererer i fiendtlig territorium og kan bli fanget eller drept.

Noen kjente eksempler på black ops-operasjoner er:

• Iran-Contra-affæren:
  En hemmelig operasjon under den amerikanske regjeringen til Ronald Reagan på 1980-tallet, der våpen ble solgt til Iran i strid med en våpenembargo, og pengene ble deretter brukt til å finansiere den kontrarevolusjonære geriljagruppen Contra i Nicaragua.
• Operasjon Entebbe:
  En israelsk kommandoraid i 1976 for å redde gisler som ble holdt fanget av palestinske militante på Entebbe flyplass i Uganda.
• Drapet på Osama bin Laden:
  En amerikansk militær operasjon i 2011 der Osama bin Laden, lederen for terrorgruppen al-Qaida, ble drept i sitt skjulested i Pakistan.

OBS Libanon 

Al Shouf Cedar Nature ReserveAl Shouf Cedar Nature Reserve er et naturreservat i Chouf- og Aley-distriktene i Libanon.

Det ligger i bakken av Jebel Baruk-fjellet og har et areal på 550 kvadrat-kilometer og som utgjør litt over 5% av det libanesiske territoriet.

Reservatet inneholder Libanons sederskoger Barouk, Maaser el Shouf og Ain Zhalta-Bmohray og er viktige fugleområder i Libanon.

I dette rike dyre og plante-området ble vi sluppet ned i august av lavtflyvende, Syriske helikoptere med tildekkede kjennemerker fra basen i Madaya på andre siden av grensen.

Det var en mørk, varm kveld med luftfuktighet på godt over 60% da vi satte benene på den tørre bakken noen hundre meter øst for Batloun Barouk-elven.

Vi var et lag på seks mann som umiddelbart la kursen østover og opp de bratte, tørrsvidde stigningene opp mot Chkayer el Barouk ...

...   T a k k   f o r   f ø l g e   ...

Komentar fra ansvarlig for leirbålet:

Gjenfortellingene stopper dessverre her, jeg takker hjerteligst for alle delte perspektiver og historier fra et annerledes flott levd liv, takker masse for visdommen som ble delt så raust med oss alle (25.02.1958 - 23.12.2024).

...   T a k k   f o r   f ø l g e   ...

 

Helhetelig beredskap nr. 2.

Radiosambandet er helt essensielt for beredskapsmannskapene i håndteringen av ulike typer hendelser; uansett militære eller sivile aktører på radiosamband.
Det er en direkte og effektiv kommunikasjonskanal som gjør det mulig å koordinere innsatsen på en rask og presis måte, selv under svært krevende forhold.

Radiosambandet som benyttes av en etat, en otganisasjon eller bedrift skal være beskrevet gjennom et sambandsdirektiv som styrer bruken, og kallesignalene og opplæringskravene til sambandsmidlene.

Koding av samtalene over sambandet
Det er flere viktige grunner til at man benytter seg av tallkoder og kodeord i radiosamband under beredskapssituasjoner:

Effektivitet:

Kort og konsist:
Kodeord gjør det mulig å formidle kompleks informasjon på en kort og presis måte.
Dette sparer tid og reduserer risikoen for misforståelser.

Standardisering: 
Ved å bruke felles koder og uttrykk sikrer man at alle involverte forstår hverandre raskt og entydig.
Dette er spesielt viktig i stressende situasjoner der det er avgjørende å handle raskt.

Sikkerhet:

Konfidensialitet: 
Kodeord gjør det vanskeligere for uvedkommende å forstå hva som kommuniseres.
Dette er viktig for å beskytte sensitive opplysninger og taktikker.

Forvirring for motstanderen: 
Ved å bruke kodeord vil man gjøre det vanskeligere for motstanderen å orientere seg og forstå situasjonen.

Beskyttelse av identitet: 
Bruk av kodenavn vil beskytte identiteten til enkeltpersoner og enheter.

Klarhet:

Fjerner tvetydighet: 
Kodeord kan fjerne tvetydighet i kommunikasjonen og sørge for at alle har samme forståelse av situasjonen.

Reduserer risiko for feiltolkning: 
Spesielt i støyende omgivelser eller under stress kan kodeord bidra til å redusere risikoen for at meldinger blir feiltolket.

Fleksibel og skalerbar:

Tilpasning til ulike situasjoner: 
Kodeord kan tilpasses ulike typer hendelser og situasjoner.

Utvidbarhet: 
Det er enkelt å legge til nye koder etter hvert som behovet oppstår.

Eksempler på bruk av koder og kodeord:

Operasjonsnavn: 
Operasjoner får ofte tildelt et kodenavn for å unngå å avsløre den egentlige hensikten med operasjonen.

Posisjoner: 
Viktige posisjoner eller steder skal gis kodenavn for å gjøre kommunikasjonen enklere og mer sikker.

Utstyr: 
Utstyr og materiell kan tildeles kodenavn for å unngå misforståelser og for å beskytte sensitiv informasjon.

Prosedyrer: 

Standardiserte prosedyrer bør gis kodenavn for å gjøre det enkelt å kommunisere hvilke handlinger som skal utføres.

Bruk av tallkoder og kodeord i radiosamband under beredskapssituasjoner er en effektiv og sikker måte å kommunisere på. 

Det bidrar til å øke effektiviteten, beskytte sensitiv informasjon og sikre at alle involverte har en felles forståelse av situasjonen.

Sambandsdirektiv: En nøkkel til effektiv kommunikasjon i beredskap

Et sambandsdirektiv er en detaljert plan som beskriver hvordan kommunikasjonen skal foregå i en organisasjon, spesielt under en krisesituasjon eller beredskap. 

Det fungerer som en slags "veiviser" for all kommunikasjon, og sikrer at alle involverte vet hvordan de skal kontakte hverandre, hvilke kanaler som skal brukes, og hva slags informasjon som skal formidles.

Hvorfor er et sambandsdirektiv viktig?

Klarhet og oversikt: 
Et sambandsdirektiv gir en tydelig oversikt over kommunikasjonsstrukturen og ansvarsoppgaver.
Dette minimerer risikoen for misforståelser og forsinkelser.

Effektivitet: 
Ved å ha klare retningslinjer for kommunikasjon, vil man sikre rask og effektiv informasjonsflyt.
Dette er avgjørende i krisesituasjoner der det ofte er mye som skjer samtidig.

Samordning: 
Et sambandsdirektiv bidrar til å samordne innsatsen fra ulike aktører.
Alle vet hvem de skal kontakte og hvilken informasjon de skal forvente.

Sikkerhet: 
Ved å ha et godt etablert sambandsdirektiv vil man sikre at sensitiv informasjon blir håndtert på en trygg måte, og at kommunikasjonen ikke blir avlyttet.

Dokumentasjon: 
Sambandsdirektivet fungerer som et viktig dokument for å evaluere kommunikasjonen etter en hendelse, og for å identifisere eventuelle forbedringsområder.

Hva bør et sambandsdirektiv inneholde?

Kommunikasjonskanaler: 
Hvilke kanaler skal brukes (radio, telefon, e-post, SMS, etc.)

Roller og ansvar: 

1. Hvem har ansvar for hva? 
2. Hvem er pressetalsmann? 
3. Hvem er ansvarlig for teknisk kommunikasjon?

Informasjonsflyt: 
Hvordan skal informasjonen flyte mellom ulike nivåer i organisasjonen?

Beredskapsplaner: 
Hvordan skal kommunikasjonen håndteres i ulike typer krisesituasjoner?

Sikkerhet:
Hvordan skal sensitiv informasjon beskyttes?

Opplæring: 
Hvordan skal de ansatte trenes i å bruke kommunikasjonssystemene?

Eksempler på organisasjoner som bruker sambandsdirektiv:

Brannvesen: For å koordinere innsatsen ved branner og andre uønskede hendelser.

Politi: For å sikre effektiv kommunikasjon under operasjoner og etterforskninger.

Helsevesen: For å koordinere innsatsen ved større hendelser som ulykker eller epidemier.

Beredskapsaktører: For å koordinere innsatsen ved ulykker og andre uønskede hendelser.

Kommuner: For å håndtere kriser som naturkatastrofer eller terrorangrep.

Kort sagt, et sambandsdirektiv er en livslinje for effektiv kommunikasjon i krisesituasjoner.
Ved å ha et godt etablert direktiv vil man sikre at alle trekker i samme retning og at informasjonen flyter sømløst.

Erfaringsbasert beredskap nr. 13. Oppdaterte objektplaner

Erfaringsbasert beredskap omfatter blant annet det å samle, systematisere og legge inn alle, opplevde erfaringer fra hendelser og treninger på ulike, særskilte objekter, samt alle erfaringer med bruk av ulike beredskapsinnretninger på objektene, inn i et taktisk hjelpeverktøy som kalles for en objektplan.

Beredskapsobjekt: En nøkkelkomponent i bedriftsens driftssikkerhet

Et beredskapsobjekt er en fysisk struktur, installasjon eller et anlegg som er av vital betydning for organisasjonens drift.

Kritisk infrastruktur: Beredskapsobjekter utgjør ofte kritisk infrastruktur. Det vil si at de er helt nødvendige for at kritiske deler av et samfunn som feks. en by skal fungere.

Sårbarhet: På grunn av sin betydning er beredskapsobjekter ofte mål for sabotasje eller terrorangrep.

En detaljert objektplan på taktisk nivå, som inkluderer grundige beskrivelser av objekter og tekniske spesifikasjoner for beredskapsinnretninger, gir flere viktige fordeler for et beredskapssystem; og ikke minst for de førsteinnsatsmannskapene som rykker ut for å håndtere beredskapssituasjoner ute på de ulike objektene:

Økt beredskap og effektivitet

Forbedret situasjonsforståelse:
Detaljerte planer gir en klar oversikt over objekter og deres funksjoner, noe som er avgjørende for å kunne ta raske og informerte beslutninger i en krisesituasjon.

Effektiv ressursutnyttelse:
Ved å ha kunnskap om tilgjengelige ressurser og deres plassering vil man optimalisere innsatsen og unngå unødvendige forsinkelser.

Minimert risiko:
En detaljert plan bidrar til å identifisere potensielle risikomomenter og utvikle tiltak for å redusere konsekvensene av hendelser.

Forbedret kommunikasjon og samarbeid

Felles forståelse:
Detaljerte planer sikrer at alle involverte parter har en felles forståelse av situasjonen og oppgavene som skal utføres.

Klarere kommunikasjon:
Ved å bruke et felles språk og referanseramme blir kommunikasjonen mer effektiv og mindre utsatt for misforståelser.

Bedre samarbeid:
En detaljert plan legger til rette for et godt samarbeid mellom ulike aktører, både internt og eksternt.

Lettere evaluering og forbedring

Identifisering av svakheter:
Ved å sammenligne planene for håndtering av beredskapssituasjoner på et særskilt objekt med reelle hendelser vil man identifisere svakheter i beredskapssystemet.

Kontinuerlig forbedring:
Evalueringer av de ulike objektenes forskjellige beredskapsinnretninger, og objektets beskaffenhet, bidrar til at beredskapsplanene kan oppdateres og forbedres over tid.

(Beskaffenhet er et ord vi bruker for å beskrive hvordan noe er, eller hva som utgjør noe. Det handler om de karakteristiske egenskapene, kvalitetene eller trekkene som gjør noe til akkurat det det er).

Læring av erfaringer:
Ved å dokumentere erfaringer fra øvelser og hendelser på de ulike objektene vil man lære av tidligere feil og forbedre fremtidige responser.

Andre fordeler

Juridisk beskyttelse:
En detaljert objektplan vil bidra til å dokumentere at nødvendige tiltak er blitt iverksatt, noe som vil være viktig i en eventuell rettslig prosess.

Forsikringsmessige fordeler:
En god beredskapsplan vil over tid bidra til å redusere forsikringspremier og sikre raskere utbetaling ved skader.

Økt trygghet:
En detaljert plan gir både ansatte og andre berørte parter en følelse av trygghet og sikkerhet.

Et detaljert objektplan er et viktig verktøy for å sikre en effektiv og koordinert beredskap. Ved å inkludere alle relevante detaljer om objekter og tekniske systemer kan man øke beredskapen, forbedre kommunikasjonen og redusere risikoen for negative konsekvenser ved hendelser.

Spesifikke Aspekter ved Utarbeidelse av Objektplaner

En detaljert objektplan er en hjørnestein i et robust beredskapssystem.
Det gir en klar oversikt over alle kritiske elementer i et anlegg eller område, og definerer prosedyrer for å håndtere ulike typer hendelser.

Nøkkelaspekter ved en detaljert objektplan:

1. Identifisering og Kartlegging av Objekter:

• Fysiske strukturer: Bygg, anlegg, infrastruktur, utstyr.
• Systemer: Brannalarmer, overvåkningssystemer, nødbelysning, ventilasjon.
• Farlige stoffer: Lagring, håndtering, transport.
• Sårbarheter: Identifiser potensielle trusler og svakheter.

Objektplan med kart over et anlegg, markerende bygninger, brannutganger og samlingspunkter

2. Detaljert Beskrivelse av Objekter:

• Tekniske spesifikasjoner: Materialer, dimensjoner, kapasitet.
• Funksjoner: Formål, bruksområde.
• Vedlikehold: Rutiner, historikk.

3. Beredskapsinnretninger:

• Utstyr: Brannslukningsapparat, brannslanger, økser, bærbare radioer.
• Systemer: Sprinkleranlegg, røykdetektorer, nødutganger.
• Lokalisering: Nøyaktig plassering på kart.

4. Prosedyrer og Rutiner:

• Varsling: Prosedyrer for å varsle nødetater og ansatte.
• Evakuering: Evakueringsveier, samlingspunkter.
• Innesperring: Prosedyrer for personer som ikke kan evakuere.
• Tiltak: Brannslukking, førstehjelp, skadebegrensning.

5. Organisasjon og Ansvar:

• Roller og ansvar: Hvem gjør hva i en krisesituasjon.
• Kommunikasjon: Kommunikasjonskanaler, nødnummer.
• Samarbeid: Samarbeid med eksterne aktører (brannvesen, politi, ambulanse).

6. Øvelser og Opplæring:

• Regelmessige øvelser: For å teste planene og forbedre responstiden.
• Opplæring av ansatte: Sikre at alle vet hva de skal gjøre.

Viktige hensyn ved utarbeidelse:

• Involvering av alle berørte parter: Ansatte, ledelse, brannvesen, kommune.
• Regelmessig oppdatering: Planen må oppdateres ved endringer i organisasjon, bygg eller prosedyrer.
• Klar og konsistent språkbruk: Bruk et språk som alle forstår.
• Visuell presentasjon: Bruk diagrammer, kart og bilder for å gjøre planen oversiktlig.
• Tilgjengelighet: Planen må være lett tilgjengelig for alle berørte parter.

Oppsummering

Fordeler med et detaljert objektplan:

1. Økt beredskap: Raskere og mer effektiv respons i krisesituasjoner.
2. Redusert risiko: Minimering av skader på personer og materiell.
3. Forbedret samarbeid: Effektiv koordinering mellom ulike aktører.
4. Juridisk beskyttelse: Dokumentasjon av iverksatte tiltak.

Erfaringsbasert beredskap nr. 12. OH, CRAP-moment

Et "oh, crap-moment" er et øyeblikk hvor man plutselig innser at man har havnet i en vanskelig eller uønsket situasjon.
Det er et øyeblikk fylt med overraskelse, sjokk og ofte en følelse av ikke å ha kontroll.
Ved å lære å håndtere dem på en sunn måte, vil vi bli mer motstandsdyktige og lære å takle utfordringer på en bedre måte.

Hvordan håndtere "oh, crap-moments" på en effektiv måte:

1. Trekk pusten dypt og pust langsomt ut: Prøv å roe deg raskt ned med tactical breathing for å tenk klart.
2. Vurder situasjonen etter worst case scenario: Hva er det verste som kan skje?
3. Finn en løsning: Hva kan du gjøre for å forbedre situasjonen?

Et "oh, crap-moment" kan være svært ubehagelig, men ved å øve på strategier for å håndtere slike situasjoner kan du bli bedre rustet.

Her er noen tips for å etablere treninger og øvelser:

1. Identifiser dine triggere:

1. Før en journal: Skriv ned situasjoner som utløser panikk eller angst.
2. Gjenkjenn mønstre: Se etter felles trekk ved disse situasjonene.
3. Vær spesifikk: Jo mer spesifikk du kan være, jo bedre kan du forberede deg.

2. Utvikle coping-strategier:

1. Dyp pusting: Dette er en enkel, men effektiv måte å roe ned nervesystemet på.
2. Avslapping: Prøv progressive muskelavspenningsøvelser eller mindfulness-meditasjon.
3. Positiv selvsnakk: Erstatt negative tanker med mer positive og realistiske.
4. Visualisering: Forestill deg selv håndtere situasjonen med ro og selvsikkerhet.

3. Eksponerings-selvterapi:

• Gradual eksponering: Begynn med mindre skremmende situasjoner og øk gradvis utfordringen.
• Imaginær eksponering: Visualiser deg selv i situasjoner som gjør deg engstelig.
• Reell eksponering: Sett deg i situasjoner som utløser stress, men på en trygg måte.

4. Kognitiv omstrukturering:

1. Identifiser negative tanker: Hvilke tanker dukker opp når du føler panikk?
2. Utfordre tankene: Er disse tankene virkelig sanne? Er det andre måter å se på situasjonen på?
3. Erstatt negative tanker med mer realistiske: Bytt ut negative tanker med mer positive og konstruktive.

Eksempler på øvelser:

1. Rollespill: Øv på hvordan du reagerer i ulike situasjoner med en venn eller terapeut.
2. Avslapningsøvelser: Sett av tid hver dag for å praktisere dyp pusting eller meditasjon.
3. Positiv bekreftelse: Skriv ned positive afirmajoner og gjenta dem for deg selv hver dag.
4. Eksponering for små utfordringer: Begynn med små utfordringer og øk gradvis vanskegraden.

Husk: Det tar tid å endre gamle vaner og lære nye måter å tenke og handle på. Vær tålmodig med deg selv og ikke gi opp hvis du ikke ser resultater umiddelbart.

... T a k k - f o r - f ø l g e t ...

 

...   T a k k   f o r   f ø l g e t   ...

Ansvarlig for leirbålet:

Takker hjerteligst for alle delte perspektiver og historier fra et annerledes flott levd liv, takker masse for visdommen som så raust ble delt med oss alle.

...   T a k k   f o r   f ø l g e t   ...

Erfaringsbasert beredskap nr. 11. Trained to do

 

Uttrykket Trained to do er absolutt et viktig element i beredskapsfilosofien for innsatspersonell.

Det er snakk om deres personlige sikkerhet og deres evne til å yte målrettet og effektiv innsats i beredskapssituasjoner.

Hva betyr Trained to do?

Det handler om å ha gjennomgått målrettet trening for å kunne utføre spesifikke oppgaver under ulike scenarier.

Det innebærer å ha oppnådd et visst ferdighetsnivå som gjør en i stand til å handle raskt og effektivt under press.

Det er en erkjennelse av at trening er nøkkelen til å være forberedt på det uventede.

Hvorfor er det viktig?

Sikkerhet: 
God trening reduserer risikoen for skader både for innsatspersonellet selv og for de de skal hjelpe.

Effektivitet: 
Trening øker effektiviteten i innsatsen ved å automatisere handlinger og beslutningsprosesser.

Tillit: 
Velutdannede innsatspersonell gir økt tillit hos både kolleger og publikum.

Hvorfor er dette et viktig beredskaps-element?

Holdninger og verdier: 
En sterk beredskapsfilosofi bygger også på grunnleggende holdninger som ansvarsfølelse, solidaritet og et ønske om å hjelpe.

Samarbeid: 
Evnen til å samarbeide med andre, både innenfor egen organisasjon og på tvers av ulike etater, er avgjørende for en vellykket innsats.

Fleksibel tenkning: *1
Selv den beste trening kan ikke forberede en på alle mulige situasjoner. Evnen til å tenke kreativt og tilpasse seg nye omstendigheter er derfor like viktig.

Etisk refleksjon: *2
Innsatspersonell må kontinuerlig reflektere over etiske dilemmaer og treffe vanskelige valg.

Trained to do er en særdeles viktig del av beredskapsfilosofien, men det er selvsagt ikke hele bildet. 
En sterk beredskapsfilosofi må også omfatte:

1. Grunnleggende holdninger og verdier
2. Samarbeidsevne
3. Fleksibel tenkning
4. Etisk refleksjon

Fleksibel tenkning. *1

Fleksibel tenkning innen taktisk beredskapsinnsats handler om å kunne tilpasse seg uventede situasjoner, tenke kreativt og finne nye løsninger under press.
Det er en evne som er helt avgjørende for å kunne håndtere de ofte komplekse og uforutsigbare hendelsene som oppstår i forbindelse med redningsoperasjoner og andre kriser.

Hvorfor er fleksibel tenkning så viktig?

Uforutsigbare hendelser:
Situasjoner i felten endrer seg raskt og uventet. Det som virker som en planlagt og kontrollert operasjon, kan plutselig endre seg drastisk.

Ufullstendig informasjon:
Innsatspersonell må ofte ta beslutninger basert på begrenset og usikker informasjon.

Kompliserte situasjoner:
Mange hendelser er svært komplekse og involverer flere ulike faktorer som må vurderes samtidig.

Samarbeid med andre:
Samarbeid med andre etater og organisasjoner krever at man kan tilpasse seg ulike arbeidsmåter og kulturer.

Hva kjennetegner fleksibel tenkning?

Åpenhet for nye ideer:
Å være villig til å vurdere ulike perspektiver og alternative løsninger.

Evne til å improvisere:
Å kunne handle raskt og effektivt i uventede situasjoner.

Kritisk tenkning:
Å kunne analysere situasjoner og identifisere potensielle problemer.

Evne til å tilpasse seg endringer:
Å kunne justere planer og handlinger etter behov.

Kreativitet:
Å kunne tenke utenfor boksen og finne nye måter å løse problemer på.

Hvordan kan man fremme fleksibel tenkning i beredskapsarbeidet?

Øvelser og simuleringer:
Gjennom realistiske øvelser kan man trene på å håndtere ulike typer hendelser og uventede utfordringer.

Tverrfaglig samarbeid:
Samarbeid med andre etater og organisasjoner bidrar til å utvikle nye perspektiver og løsninger.

Kontinuerlig læring:
Å holde seg oppdatert på nye metoder og teknologier er viktig for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Refleksjon:
Å reflektere over tidligere erfaringer og identifisere hva som fungerte godt og hva som kan forbedres.

Kultur for innovasjon:
Å skape en kultur der det er rom for å prøve ut nye ideer og ta risiko.

Fleksibel tenkning er en essensiell kompetanse for innsatspersonell. Ved å være i stand til å tilpasse seg endrede situasjoner og tenke kreativt, kan man øke sjansene for å lykkes med redningsoperasjoner og andre kritiske innsatser.

Etisk refleksjon. *2

Etisk refleksjon innen taktisk beredskapsinnsats handler om å systematisk tenke gjennom de moralske dilemmaer og utfordringer som kan oppstå i forbindelse med redningsoperasjoner og andre kritiske hendelser.
Det er en prosess der man vurderer hvilke verdier, prinsipper og konsekvenser som er relevante i en gitt situasjon.

Hvorfor er etisk refleksjon viktig?

Komplekse situasjoner:
Taktiske beredskapsinnsatser er ofte svært komplekse og innebærer vanskelige valg.

Konflikterende verdier:
Det kan oppstå konflikter mellom ulike verdier, som for eksempel å redde liv og å beskytte egne liv.

Usikkerhet:
Situasjoner er ofte uforutsigbare, og det kan være vanskelig å vite hva som er den beste handlemåten.

Ansvar:
Innsatspersonell har et stort ansvar for å ta riktige beslutninger, både for seg selv og for andre.

Hva innebærer etisk refleksjon?

Identifisere etiske dilemmaer:
Å bli bevisst på de moralske utfordringene som kan oppstå i ulike situasjoner.

Vurdere ulike perspektiver:
Å se saken fra ulike synsvinkler, både egne og andres.

Veie ulike verdier:
Å avveie ulike verdier og prinsipper mot hverandre.

Ta begrunnede beslutninger:
Å komme frem til en beslutning basert på en grundig vurdering av situasjonen.

Lære av erfaring:
Å reflektere over tidligere erfaringer for å bli bedre rustet til å håndtere fremtidige utfordringer.

Eksempler på etiske dilemmaer:

Å ofre noen for å redde flere:
Skal man risikere livet til egne mannskap for å redde flere mennesker?

Bruk av makt:
år er det rettferdig å bruke makt for å oppnå et mål?

Informasjonsdeling:
Hvilken informasjon skal deles med offentligheten, og hvordan kan man ivareta personvern?

Ressursfordeling:
Hvordan skal begrensede ressurser fordeles når behovene er større enn kapasiteten?

Hvorfor er det viktig å ha en etisk refleksjon i taktisk beredskap:

Bedre beslutninger:
Ved å reflektere over de etiske aspektene ved en situasjon, kan man ta bedre og mer gjennomtenkte beslutninger.

Økt bevissthet:
Etisk refleksjon bidrar til økt bevissthet om egne verdier og holdninger.

Større trygghet:
Å ha reflektert over mulige etiske dilemmaer på forhånd kan bidra til å redusere stress og usikkerhet i en krisesituasjon.

Forbedret samarbeid:
Etisk refleksjon kan styrke samarbeidet mellom ulike aktører i en innsats.

Etisk refleksjon er en viktig del av enhver taktisk beredskapsinnsats. Ved å ta seg tid til å tenke gjennom de moralske utfordringene som kan oppstå, kan innsatspersonell ta bedre beslutninger, handle mer etisk og bidra til å redde liv.

Erfaringsbasert beredskap nr. 10. Planlegging av øvelse som om det er en analyse

Min mangeårige erfaring tilsier at det er flere gode grunner til at det er fornuftig å planlegge en beredskapøvelse med de samme kriteriene som benyttes ved en beredskapsanalyse:

1. Testing av planer og prosedyrer:
Realitetsorientering: 
Ved å bruke de samme kriteriene som i analysen, sikrer man at øvelsen er realistisk og tester de samme risikoene og sårbarhetene som er identifisert.

Identifisere svakheter: 
Øvelsen kan avdekke svakheter i eksisterende planer og prosedyrer som ikke ble oppdaget under analysen.

Forbedringspotensial: 
Ved å se hvordan planene fungerer i praksis, kan man identifisere områder hvor det er behov for forbedringer.

2. Trening av personell:
Håndtering av hendelser:
Øvelsen gir personell mulighet til å øve på å håndtere ulike typer hendelser i henhold til de fastsatte planene.

Samarbeid og kommunikasjon: 
Øvelsen tester hvordan ulike avdelinger og personer samarbeider og kommuniserer under press.

Økt kompetanse: 
Gjennom øvelser utvikler personell økt kompetanse og trygghet i å håndtere krisesituasjoner.

3. Kultur for beredskap:
Økt bevissthet: 
Øvelser bidrar til å øke bevisstheten om betydningen av beredskap blant alle ansatte.

Forbedret samhandling: 
Regelmessige øvelser styrker samhandlingen mellom ulike aktører og bidrar til å bygge en kultur for beredskap.

Forberedt på det uventede: 
Ved å øve på ulike scenarier blir organisasjonen bedre rustet til å håndtere uventede hendelser.

4. Dokumentering og læring:
Evaluering:
Etter hver øvelse skal det gjennomføres en grundig evaluering for å identifisere hva som fungerte godt og hva som kan forbedres.

Kontinuerlig forbedring: 
Ved å dokumentere resultatene av øvelsene kan man sikre kontinuerlig forbedring av beredskapen.

Ved å bruke de samme kriteriene i både beredskapsanalyse og øvelse, sikrer man at øvelsen er relevant, målrettet og bidrar til å forbedre organisasjonens beredskap.

Å gjennomføre beredskapøvelser basert på resultatene fra en beredskapsanalyse er en effektiv måte å sikre at organisasjonen er godt forberedt på å håndtere ulike typer kriser. 

Det bidrar til å identifisere svakheter, forbedre prosedyrer, øke kompetansen til ansatte og bygge en kultur for beredskap.

Overlappende aspekter ved beredskapsanalyser og øvelser

Når vi snakker om beredskapsanalyser og øvelser, er det flere viktige aspekter som overlapper hverandre og sikrer en effektiv og helhetlig tilnærming til beredskap:

1. Identifisering av risiko og sårbarheter:
Felles grunnlag: 
Både analysen og øvelsen bygger på en grundig kartlegging av potensielle trusler og svakheter i organisasjonen.

Scenarier: 
De samme risikoene og sårbarhetene som er identifisert i analysen, blir ofte brukt som utgangspunkt for å utvikle ulike øvelsesscenarier.

2. Beredskapsplaner:
Testing i praksis: 
Øvelsene gir en unik mulighet til å teste ut de beredskapsplanene som er utarbeidet basert på analysen.

Justeringer: 
Ved å se hvordan planene fungerer i praksis, kan man identifisere områder hvor planene må justeres eller forbedres.

3. Roller og ansvar:
Klare definisjoner:
Både analysen og øvelsen bidrar til å klargjøre roller og ansvar for ulike personer og avdelinger i en krisesituasjon.

Samarbeid: 
Øvelsene tester hvordan ulike aktører samarbeider og kommuniserer med hverandre, noe som er avgjørende for en effektiv respons.

4. Kommunikasjon:
Kritisk faktor: 
Effektiv kommunikasjon er avgjørende både under en krisesituasjon og i planleggingsfasen.

Kommunikasjonskanaler: 
Øvelsene tester ulike kommunikasjonskanaler og prosedyrer som er definert i beredskapsplanene.

5. Ressurser:
Tilgjengelighet og effektivitet: 
Både analysen og øvelsen vurderer tilgjengeligheten og effektiviteten av ulike ressurser, som utstyr, personell og informasjonssystemer.

Gap-analyser: 
Øvelsene kan avdekke gap i ressursene som ikke ble identifisert i analysen.

6. Evaluering og forbedring:
Læring:
Både analysen og øvelsen er en kontinuerlig prosess som innebærer evaluering og forbedring.

Tiltak: 
Resultatene fra både analysen og øvelsen brukes til å identifisere tiltak som kan forbedre beredskapen.

Sammenhengen mellom analyse og øvelse:

Analysen gir et teoretisk grunnlag for å forstå risikoene og sårbarhetene.
Øvelsen gir en praktisk test av hvordan organisasjonen reagerer på disse risikoene.

Syklisk prosess:
Analysen og øvelsen er en syklisk prosess hvor resultatene fra øvelsen fører til justeringer i analysen, og nye øvelser planlegges basert på de oppdaterte analysene.

Ved å kombinere beredskapsanalyser og øvelser får organisasjoner en helhetlig tilnærming til beredskap. 

Dette bidrar til å identifisere og redusere risiko, forbedre beredskapsplaner, øke kompetansen hos ansatte og sikre en effektiv respons på krisesituasjoner.

Erfaringsbasert beredskap nr. 9. Tenke utenfor boksen

Det er viktig for en betedskapsleder å planlegge tiltakskort for alle tenkelige scenario, da det scenarioet som du ikke har planlagt er det som vil bite deg i ræva.

Men hvordan sikre at du har tenkt på alt?
Om du ikke også tenker utenfor boksen så vil det alltid være restrisikoer du ikke har forutsett.

Det å planlegge for alle tenkelige scenarioer er en nærmest umulig oppgave.
Det er nettopp derfor det er så viktig å ha en strukturert og fleksibel tilnærming til beredskapsplanlegging.

Hvorfor er det så vanskelig å planlegge for alt?

Uendelig antall kombinasjoner:
Det finnes en nærmest uendelig rekke kombinasjoner av hendelser, mennesker, og omstendigheter som kan oppstå.

Uforutsigbare hendelser:
Mange hendelser er rett og slett nesten umulig å forutse, som naturkatastrofer eller terrorangrep.

Endrede omstendigheter:
Både interne og eksterne forhold kan endre seg raskt, og gjøre tidligere planer utdaterte.

Hvordan kan man likevel øke forberedelsene?

Identifiser kritiske funksjoner:
Hvilke aktiviteter er helt nødvendige for at virksomheten skal kunne fortsette å fungere? Ved å fokusere på disse, kan du prioritere hvilke scenarioer som er mest sannsynlige og alvorlige.

Risikovurdering:
Gjennomfør en grundig risikovurdering for å identifisere potensielle trusler og sårbarheter. Dette kan gjøres ved å bruke ulike verktøy og teknikker, som for eksempel SWOT-analyse.

Scenarioplanlegging:
Utvikle ulike scenarioer basert på risikovurderingen.
Dette kan være både sannsynlige og mindre sannsynlige scenarioer.

Tiltaksplaner:
Utvikle tiltaksplaner for hvert scenario.
Disse planene bør være konkrete og beskrive hvilke tiltak som skal iverksettes i ulike faser av hendelsen.

Øvelser:
Gjennomfør regelmessige øvelser for å teste beredskapsplanene og identifisere eventuelle svakheter.

Fleksibel organisasjon:
Bygg opp en organisasjon som er i stand til å tilpasse seg raskt til endrede omstendigheter.

Kommunikasjon:
Sørg for god kommunikasjon både internt og eksternt. En effektiv kommunikasjonsplan er avgjørende for å håndtere kriser.

Kontinuerlig forbedring:
Gjennomgå og oppdater beredskapsplanene regelmessig.

Å tenke utenfor boksen

For å øke sjansen for å være forberedt på det uventede, er det viktig å tenke utenfor boksen. Dette innebærer:

Kreative øvelser:
Bruk ulike kreative øvelser, som for eksempel brainstorming, for å identifisere nye risikoer og muligheter.

Samarbeid:
Involver ulike personer med ulik bakgrunn og erfaring i planleggingsprosessen.

Utfordre antakelser:
Vær kritisk til egne antakelser og vær åpen for nye perspektiver.

Selv om det er nærmest umulig å planlegge for alle tenkelige scenarioer så vil en strukturert og fleksibel tilnærming til beredskapsplanlegging bidra til å redusere risikoen for negative konsekvenser.
Ved å identifisere kritiske funksjoner, gjennomføre risikovurderinger, utvikle scenarioplaner og øve regelmessig, kan du øke organisasjonens beredskap og motstandskraft.

Gjenta gjennomførte øvelser, men med nye viklinger

Å gjenta øvelser med nye viklinger er en svært effektiv måte å forbedre både scenarioforståelse og evnen til å forutse nye situasjoner. 

Her er noen argumentasjoner for hvorfor:

1. Dybdeforståelse:
Ulike perspektiver: Ved å endre viklingene tvinges du til å se på situasjonen fra ulike vinkler.
Dette gir deg en dypere forståelse av de underliggende årsakene og sammenhengene.

Identifisere svakheter:
Ved å endre premissene kan du avdekke svakheter i dine tidligere analyser og løsninger. Dette gjør at du kan styrke dine modeller og forbedre beslutningstakingen.

2. Fleksibilitet:
Tilpasningsevne:
Gjennom å øve på å håndtere ulike scenarioer blir du mer fleksibel og i stand til å tilpasse deg endrede omstendigheter.

Kreativ problemløsning:
Ved å endre viklingene stimuleres din kreativitet og evne til å tenke nytt.
Dette er viktig for å finne innovative løsninger på komplekse problemer.

3. Forutse nye scenarioer:
Mønstergjenkjenning:
Ved å analysere ulike scenarioer blir du bedre i stand til å identifisere mønstre og trender. Dette gjør det lettere å forutse hvordan nye situasjoner kan utvikle seg.

Uventede konsekvenser:
Ved å endre viklingene kan du avdekke uventede konsekvenser av dine handlinger. Dette gjør at du kan være bedre forberedt på det uventede.

Hvordan gjøre det i praksis:

Varier utgangspunktet:
Endre de opprinnelige premissene for øvelsen.
For eksempel kan du endre tidspunktet, stedet, involverte personer eller tilgjengelige ressurser.

Endre målet:
Sett deg nye mål for øvelsen. Dette kan være å finne en alternativ løsning, minimere risikoen for en bestemt hendelse eller maksimere en bestemt gevinst.

Inkluder nye variabler:
Legg til nye elementer i scenarioet som kan påvirke utfallet.

Endre perspektiv:
Se på situasjonen fra ulike perspektiver, for eksempel fra motstanderens eller en nøytral parts synspunkt.

Eksempel:

Hvis du øver på et krisescenario for en bedrift, kan du endre følgende:

Tidspunkt:
Istedenfor å øve på en krise midt på dagen, kan du øve på en krise som oppstår om natten eller i en helg.

Sted:
Istedenfor å øve på en krise på hoved-objektett, kan du øve på en krise som oppstår på et lite prioritert objekt

Involverte personer:
Istedenfor å involvere de samme personene hver gang, kan du rotere på hvem som har ulike roller i øvelsen.

Ved å gjenta øvelser med nye viklinger får du en dypere forståelse av komplekse situasjoner, blir mer fleksibel og i stand til å forutse nye scenarioer.
Dette gjør deg bedre rustet til å håndtere utfordringer og ta gode beslutninger

Erfaringsbasert beredskap nr. 8. Kommunikasjon ved kriseinnsats

Kommunikasjon er livlinen i enhver beredskapssituasjon for å sikre koordinering, deling av informasjon og rapportere endringer i situasjonsbildet for allokering av ressurser.
Det å prioritere god kommunikasjon vil vi øke effektiviteten i beredskapsarbeidet

Å lære av tidligere erfaringer er en hjørnestein i god beredskap; og for å etablere konkrete tiltak for å forbedre kommunikasjonen mellom innsatspersonell basert på erfaringer fra tidligere situasjoner.

1. Evaluering og læring:

• Systematisk evaluering:
  Etter hver hendelse bør det gjennomføres en grundig evaluering av hvordan kommunikasjonen fungerte under innsatsen gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og analyse av dokumenter.
• Identifisere kommunikasjonsutfordringer:
  Hva fungerte bra, og hva kunne vært bedre?
  Hvilke hindringer oppstod i kommunikasjonen?
• Læringsmål:
  Sett klare mål for hva man ønsker å forbedre i fremtidige situasjoner.

2. Tilbakemeldinger:

• Åpne kanaler:
  Oppmuntre til åpenhet og ærlighet i tilbakemeldinger. Alle nivåer i organisasjonen bør føle seg trygge på å dele sine erfaringer.
• Anonymitet:
  Hvis nødvendig, kan man tilby anonyme tilbakemeldingskanaler for å sikre at alle føler seg hørt.
• Handlingsplan:
  Basert på tilbakemeldingene, utarbeid en konkret handlingsplan for å forbedre kommunikasjonen.

3. Opplæring og trening:

• Kommunikasjonstrening:
  Gjennomfør regelmessig trening i ulike kommunikasjonsformer, som for eksempel radiokommunikasjon, bruk av meldingsverktøy og møteledelse.
• Simulerte øvelser:
  Arranger øvelser der man simulerer ulike beredskapssituasjoner for å teste kommunikasjonsprosedyrer i praksis.
• Tilpasset opplæring:
  Tilpass opplæringen til de spesifikke utfordringene som ble identifisert i evalueringen.

4. Forbedrede verktøy og prosedyrer:

• Teknologiske løsninger:
  Utforsk nye teknologiske løsninger for å forbedre kommunikasjonen, som for eksempel robuste kommunikasjonsnettverk og digitale plattformer for informasjonsdeling.
• Standardiserte prosedyrer:
  Utvikle klare og konsise prosedyrer for kommunikasjon i ulike situasjoner.
• Oppdaterte kontaktlister:
  Sørg for at alle har tilgang til oppdaterte kontaktlister og kommunikasjonsplaner.

5. Kultur for kontinuerlig forbedring:

• Åpenhet for endring:
  Oppmuntre til en kultur der det er naturlig å utfordre eksisterende praksis og å være åpen for nye ideer.
• Samarbeid:
  Fremme samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser for å finne de beste løsningene.
• Regelmessig evaluering:
  Gjør evaluering av kommunikasjonen til en integrert del av den daglige driften.

Eksempler på konkrete tiltak:

• Utvikle et felles kommunikasjonsspråk:
  Bruk klare og entydige definisjoner på sentrale begreper.
• Etablere en kommunikasjonsstab:
  En dedikert gruppe som har ansvar for å koordinere all kommunikasjon under en hendelse.
• Implementere et system for rapportering:
  Et system som gjør det enkelt for innsatspersonell å rapportere hendelser og utfordringer.
• Utvikle en krisekommunikasjonsplan:
  En detaljert plan for hvordan man skal kommunisere med media, publikum og andre interessenter under en krise.

Ved å systematisk jobbe med å forbedre kommunikasjonen mellom innsatspersonell så vil man øke effektiviteten og samhandlingen under en beredskapssituasjon, noe som igjen bidrar til å redde liv og begrense skader.

Kommunikasjon under en stor-skala hendelse: Et dypdykk

Kommunikasjon under en stor-skala hendelse er en kompleks og kritisk faktor for å håndtere situasjonen effektivt.
La meg gå dypere inn i noen av de viktigste aspektene:

Utfordringer ved stor-skala hendelser

• Informasjonsoverflod:
  En stor mengde informasjon kan raskt overvelde både innsatspersonell og publikum.
  
  
• Motstridende informasjon:
  Ulike kilder kan spre motstridende informasjon, noe som skaper forvirring og usikkerhet.
  
  
• Tekniske problemer:
  Strømstans, nettverksproblemer eller ødelagte kommunikasjonsutstyr kan hindre effektiv kommunikasjon.
  
  
• Språkbarrierer:
  I områder med mange ulike språk kan det være utfordrende å nå ut til alle.
  
  
• Psykologiske faktorer:
  Stress, frykt og utmattelse kan påvirke kommunikasjonsevnen hos både innsatspersonell og berørte personer.

Viktige aspekter ved kommunikasjon under en stor-skala hendelse

• Klare roller og ansvar:
  Hvem har ansvar for hva?
  Det er viktig å ha klare retningslinjer for hvem som har myndighet til å uttale seg og gi informasjon.
• Enhetlig budskap:
  Alle som kommuniserer ut må ha et felles budskap for å unngå forvirring.
• Multiple kanaler:
  Bruk ulike kommunikasjonskanaler for å nå ut til forskjellige målgrupper.
  Dette kan inkludere tradisjonelle medier, sosiale medier, SMS, varslingssystemer og direkte kommunikasjon.
• Tilpasset informasjon:
  Informasjonen må tilpasses ulike målgrupper, som for eksempel barn, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med ulike kulturelle bakgrunner.
• Oppdatert informasjon:
  Informasjonen må være oppdatert og nøyaktig.
  Det er viktig å raskt rette opp feilinformasjon.
• Tilbakemeldingsmekanismer:
  Det må være mulig å gi tilbakemeldinger og stille spørsmål.
• Psykososial støtte:
  Kommunikasjon bør også fokusere på å gi psykososial støtte til berørte personer.

Spesielle utfordringer ved digitale medier

• Spredning av falske nyheter:
  Sosiale medier kan være en rask måte å spre informasjon, men det kan også føre til spredning av falske nyheter og rykter.
• Håndtering av negative kommentarer:
  Det er viktig å ha en strategi for å håndtere negative kommentarer og hets på sosiale medier.
• Cyberangrep:
  Digitale systemer kan være mål for cyberangrep, noe som kan forstyrre kommunikasjonen.

Tiltak for å forbedre kommunikasjonen

• Utvikle en kommunikasjonsplan:
  En detaljert plan som beskriver hvordan kommunikasjonen skal håndteres i ulike situasjoner.
• Øve på kommunikasjon:
  Regelmessige øvelser gjør at man blir bedre rustet til å håndtere utfordrende situasjoner.
• Bruke moderne teknologi:
  Verktøy som for eksempel digitale kart, meldingsapper og videosamtaler kan forbedre kommunikasjonen.
• Etablere et felles språk:
  Bruk av standardiserte begreper og uttrykk gjør det lettere å forstå hverandre.
• Samarbeide med media:
  Bygg opp et godt forhold til media for å sikre at informasjon blir formidlet på en nøyaktig og balansert måte.

Kommunikasjonsmidler på skadestedet og mellom skadestedet og et warroom
Valg av kommunikasjonsmidler på et skadested og mellom skadestedet og et warroom er avhengig av flere faktorer, som type hendelse, omfang, tilgjengelig teknologi og ønsket grad av sikkerhet.
Her er noen av de mest egnede kommunikasjonsmidlene:

På skadestedet

• Radiokommunikasjon:
  • Fordeler: Robust, god dekning, kan brukes i utfordrende miljøer.
  • Ulemper: Kan være støyende, begrenset rekkevidde uten repeatere.
  • Eksempler: VHF-radioer, UHF-radioer og TETRA-nettverk.
    
    
• Mobiltelefoner:
  • Fordeler: Allestedsnærværende, mange funksjoner (samtale, SMS, data).
  • Ulemper: Avhengig av nettdekning, kan bli overbelastet i store hendelser.
    
    
• Satellittelefoner:
  • Fordeler: Fungerer også i områder uten mobildekning, god rekkevidde.
  • Ulemper: Dyrere, større og tyngre enn mobiltelefoner.
    
    
• Meldingstjenester:
  • Fordeler: Rask, diskret, kan brukes i grupper.
  • Ulemper: Avhengig av nettverk, kan være utsatt for hacking.
  • Eksempler: WhatsApp, Telegram, Slack.

Mellom skadestedet og warroom

• Dedikerte kommunikasjonsnettverk:
  • Fordeler: Sikker, høy kapasitet, kan tilpasses spesifikke behov.
  • Ulemper: Kan være kostbart å etablere og vedlikeholde.
    
    
• Videokonferanse:
  • Fordeler: Muliggjør ansikt-til-ansikt kommunikasjon, kan dele skjerm og dokumenter.
  • Ulemper: Krever god nettforbindelse, kan være teknisk krevende.
    
    
• Talekonferanser:
  • Fordeler: Enklere å sette opp enn videokonferanser, flere deltakere kan delta.
  • Ulemper: Mangler de visuelle elementene ved videokonferanser.
    
    
• Meldingstjenester:
  • Fordeler: Rask, diskret, kan brukes i grupper.
  • Ulemper: Kan være utsatt for hacking.

Viktige egenskaper ved kommunikasjonsmidler i beredskap:

• Robusthet: Utstyret må tåle tøffe forhold og være pålitelig.
• Sikkerhet: Informasjon som utveksles må være beskyttet mot uautorisert tilgang.
• Fleksibel: Kommunikasjonssystemene må kunne tilpasses ulike situasjoner og behov.
• Interoperabilitet: Utstyret må kunne kommunisere med andre systemer.

Valg av kommunikasjonsmidler avhenger av flere faktorer, blant annet:

• Type hendelse: En storbrann vil ha andre kommunikasjonsbehov enn en kjemikalielekkasje. (E-samband)
• Omfang: En mindre hendelse kan håndteres med enklere midler enn en stor katastrofe.
• Geografisk område: Terreng og infrastruktur vil påvirke valg av utstyr.
• Tilgjengelige ressurser: Budsjett og tilgjengelig teknologi vil begrense mulighetene.

Det er viktig å ha en kommunikasjonsplan som beskriver hvilke kommunikasjonsmidler som skal brukes i ulike situasjoner.
Planen må også inneholde rutiner for å sikre at kommunikasjonen fungerer effektivt, selv under stress.

Erfaringbasert beredskap nr. 7, Redusert responstid

Respostid er den tiden det tar fra en hendelse inntreffer til tiltak blir iverksatt.
En kort responstid er avgjørende for å minimere negative konsekvenser av en hendelse, hindre eskalering, og sikre en raskt og effektiv normalisering.

Eskalering av en situasjon innen beredskap betyr at en hendelse eller krise utvikler seg og blir mer alvorlig eller omfattende enn først antatt. 
Eskalering er en naturlig del av mange kriser, så ved å være forberedt på det og ha gode rutiner for å håndtere det så vil man redusere de negative konsekvensene.

Normalisering av en beredskapssituasjon betyr å returnere til en tilstand som ligner på normal drift etter at en krise eller hendelse har inntruffet. Det handler om å gjenopprette så mye som mulig av de normale funksjonene og rutinene i det berørte området eller organisasjonen.
Normalisering er en kontinuerlig prosess som kan ta lang tid, spesielt etter store hendelser. Det er viktig å være, systematisk, tålmodig og realistisk i forhold til hva som kan gjenopprettes når.

Kort sagt så er responstiden er en avgjørende faktor for å håndtere beredskapssituasjoner effektivt.
Ved å handle raskt vil man redde liv, begrense skader, og sikre en raskere gjenoppretting.

Hvordan erfaringsbasert beredskap kan lede til kortere responstid?
Erfaringsbasert beredskap er en nøkkel til å redusere responstiden ved kriser og hendelser. Ved å systematisk samle inn, analysere og dele erfaringer fra tidligere hendelser så vil vi identifisere flaskehalser, forbedre prosedyrer og optimalisere ressursutnyttelse.

Her er noen konkrete måter erfaringsbasert beredskap kan bidra til kortere responstid:

Forbedrede standardoperasjonsprosedyrer (SOP):

• Klarere retningslinjer: Ved å analysere tidligere hendelser kan man identifisere uklare eller ufullstendige SOP-er og revidere dem for å gjøre dem mer presise og effektive.
• Færre beslutninger under press: Klarere SOP-er reduserer behovet for å ta nye beslutninger under stressende forhold, noe som sparer tid.

Effektivisert kommunikasjon:

• Etablerte kommunikasjonskanaler: Erfaringer fra tidligere hendelser kan brukes til å etablere klare og effektive kommunikasjonskanaler mellom ulike aktører.
• Standardiserte rapporteringsrutiner: Ved å ha klare rutiner for rapportering av informasjon kan man sikre at viktig informasjon kommer raskt frem til de som trenger den.

Optimalisert ressursutnyttelse:

• Bedre oversikt over tilgjengelige ressurser: Ved å ha en god oversikt over tilgjengelige ressurser kan man raskere mobilisere de som trengs.
• Forbedret koordinering: Erfaringer fra tidligere hendelser kan brukes til å forbedre koordineringen mellom ulike ressurser og enheter.

Identifisering av kritiske suksessfaktorer:

Fokus på det som fungerer:
Ved å identifisere de faktorene som bidro til en rask og effektiv respons i tidligere hendelser så vil man kunne prioritere disse i fremtidige beredskapsplaner.

Tidlig varsling og forebygging:

Identifisering av risikoområder:
Ved å analysere tidligere hendelser kan man identifisere områder som er spesielt utsatt for ulike typer hendelser.

Utvikling av tidlige varslingssystemer:
Tidlig varsling kan gi ekstra tid til å iverksette tiltak og redusere konsekvensene av en hendelse.

Eksempler på konkrete tiltak:

1. Etterundersøkelser:
   Systematiske etterundersøkelser av alle hendelser, uansett størrelse.
2. Øvelser og simuleringer:
   Regelmessige øvelser for å teste beredskapsplaner og identifisere svakheter.
3. Deling av erfaringer:
   Opprette et forum der ulike aktører kan dele erfaringer og best practices.
4. Utvikling av digitale verktøy:
   Bruk av digitale verktøy for å samle inn, analysere og visualisere data fra tidligere hendelser.

Erfaringsbasert beredskap er en kontinuerlig prosess som krever  å bruke det en har lært gjennom å ja erfart med engasjement fra alle involverte parter.
Ved å systematisk samle inn, analysere og dele erfaringer så vil vi kontinuerlig forbedre  beredskapen og redusere responstiden ved kriser og hendelser.

Erfaringsbasert beredskap er et viktig konsept som fokuserer på å lære av tidligere hendelser og erfaringer for å forbedre fremtidige beredskapsplaner og responser. Dette innebærer å analysere både vellykkede og mislykkede tiltak, identifisere styrker og svakheter, og utvikle nye strategier basert på denne kunnskapen.

Leirbålet varmer for oss alle ...