Beredskaps-rådgivere oppfattes ikke umiddelbart som ledere i en bedrifts-sammenheng, dermed er det fare for at organisasjonen ikke får gjennomført en god implementering med kvalitet, om det ikke finnes rom og egenskaper for nødvendige lederegenskap i rollen.
Den som skal planlegge et beredskapssystem MÅ ha bred kunnskap om ledelses-teknikker og erfaring i ledelse fordi effektiv kriseledelse krever evnen til å ta raske beslutninger, koordinere ressurser og kommunisere tydelig. Ledererfaring bidrar til å organisere planverk som opprettholder ro over håndtering av beredskaps-scenario.
I dette ligger blant annet at etablering av tiltakskort for ulike krisescenario ivaretar handlinger og handlings-rekkefølger som gir utførende mannskaper nødvendig trygghetsfølelse og ro i håndteringen.
I en beredskapssituasjon har en lite tid til å tenke og analysere. Derfor må planverket en handler etter gi klare føringer på hva en MÅ ha av etterretninger for å kunne ta en kalkulert beslutning.
En person som ikke gjennom erfaring kjenner til hvordan folk reagerer på stressende situasjoner vil erfare at overraskende reaksjoner blant både de som skal evakueres, de som skal sikres og de som skal stå i håndteringen lammer håndterings-systematikken og åpner for påkrevd ad hoc-løsning utenfor planverket. Dette igjen gjør mannskapene usikre i håndteringen.
Beredskap handler om å være forberedt på alt, og den som lar seg overraske av at en selv eller andre reagerer ulikt under pressede situasjoner kan ikke sies å være riktig forberedt.
Ledelse under stress innebærer å håndtere og lede et team eller en situasjon når det er økt press, utfordringer eller usikkerhet. Det er flere særegne aspekter ved ledelse under stress som skiller seg fra vanlig ledelse:
- Under stress er det nødvendig å ta raske beslutninger.
- Ledere må være i stand til å vurdere situasjonen raskt, analysere informasjonen som er tilgjengelig, og ta beslutninger som kan ha betydelige konsekvenser.
- Ledere under stress må kunne opprettholde roen og håndtere egne følelser. Dette vil bidra til å skape trygghet og tillit blant teammedlemmene, selv når situasjonen er utfordrende.
- Effektiv kommunikasjon er ekstremt viktigere under stress. Ledere må kunne formidle klare og presise meldinger, gi retning og motivere teamet, selv når usikkerheten er høy.
- Stressfulle situasjoner krever ofte rask tilpasning til endrede omstendigheter.
- Ledere må være fleksible og åpne for å endre strategier eller tilnærminger basert på utviklingen i situasjonen.
Under stress kan og vil teamet oppleve økt press og belastning som deres leder må være i stand til å støtte og veilede teammedlemmene gjennom, samtidig som de opprettholder fokus på målene og oppgavene som må utføres.
Ledere under stress møter ofte motgang og utfordringer. Det krever mentalt mot og evnen til å håndtere nederlag og feil på en konstruktiv måte.
Selv under stress er det viktig å opprettholde en viss grad av planlegging og forberedelser. Ledere må være i stand til å håndtere kriser ved å ha nødvendige ressurser, beredskapsplaner og systemer på plass forut for hendelsen de er satt til å komme seg gjennom eller står over for; forberedende worst case scenario-planlegging.
Ledere må uten tvil kunne håndtere sitt eget stressnivå og opprettholde et klart og rasjonelt tankesett. Dette innebærer også å være bevisst på egen adferd og hvordan den påvirker resten av mannskapene.
I sum krever ledelse under stress et sett med ferdigheter og egenskaper som går utover de vanlige ledelse-ferdigheter.
Evnen til å håndtere pressede situasjoner, ta raske og informerte beslutninger, og opprettholde god kommunikasjon er avgjørende for å lykkes i slike utfordrende omgivelser.
Under stressede situasjoner er det i utgangspunktet viktig å holde fokus på pusten din og benytte deg av teknikker som Combat Tactical Breathing med 4-4-4 pusteteknikk; en effektiv måte å sikre at du holder hodet kaldt.
I stormens øye er roen din største styrke; det er din superkraft.
La meg gi et eksempel fra skinnegående transport og scenario der en person er blitt påkjørt i sporet.
Som beredskapsansvarlig må du på forhånd etablere omforente tiltakskort som ivaretar både utrykkende interne ressurser sine taktiske handlinger på skadestedet som bedriftsens skadestedsleder og nødetatenes rådgiver på innsatsleders kommandoplass som fagspesislialist, deres operasjonelle samvirke med Operasjonssentralen sin; og ikke minst de koordinerte handlingene til nødetatenes innsatsmannskaper på skadestedet.
Disse tiltakskortene må øves og trenes mellom utrykkende interne ressurser på skadestedet, og ikke minst i samvirkeøvelser med nødetatenes mannskaper.
Å ha et øvet og trent planverk er forberedelse, men det som ofte glemmes å forberede faglederne på er såkalte bagateller som lydene, synene og lukten som omgir et slikt skadested.
Til og med det synet som møter utrykkende intern ressurs på et oppmarsjområde første gang kan sette en person ut av balanse i den viktige initialfasen. En utrykkende intern ressurs forventer at det er representanter fra nødetatene på et skadested, men når denne møter det store antallet kjøretøy med blålysene tilsatt i oppmarsjområdet vi situasjonen fort oppfattes som mye større og mer urovekkende; noe som fort kan få vedkommende til å tvile på at hun/han innehar rett kompetanse og erfaring til å gå inn i situasjonen.
En dårlig start er å komme på hælene i forhold til situasjonen; og ikke alle klarer å ta seg inn igjen om de ikke behersker evnen til å hente opp roen i seg igjen.
Stressreaksjon i kroppen kan sammenlignes med en alarm som går av som en helt normal reaksjon i møte med ulike krav og utfordringer som ligger foran deg.
Hvis du setter en baker til å bygge huset ditt så må du forvente fagmessige feil; og hvis du setter en person uten nødvendig kompetanse i ledelse til å etablere din krisehåndteringsplan så vil du raskt erfare at teoretisk forståelse av beredskaps kun strekker så langt til når planverkene benyttes i krisesituasjoner med høyt stressnivå.
Under høyt stress må du forvente at folk utfører urasjonelle handlinger, for eksempel beslutningstaking uten grundig vurdering, overdreven risikotaking: eller de handler følelse-basert i stedet for å handle etter rasjonell tenking.
Noen eksempler inkluderer det å ignorere logiske råd, ta uplanlagte risikoer eller reagere aggressivt uten tilstrekkelig refleksjon.
