Kompetanseoverføring fra erfarne fagspesialister er avgjørende for kontinuiteten i en bedrift.
Det sikrer at verdifull kunnskap bevares og deles internt, styrker teamets kompetanse og forbereder organisasjonen på fremtidige utfordringer.
Når en bedrift har enkeltpersoner som er eneste autoritet innen et fagfelt uten stedfortredere, kan konsekvensene inkludere sårbarhet ved fravær, risiko for kunnskaps-tap ved ansattes avgang, redusert fleksibilitet i arbeidsstyrken og hindret vekst da kun én person kan håndtere spesifikke oppgaver.
Implementering av systemer med redundans og stedfortredere kan bidra til å minimere disse risikoene og styrke bedriftens langsiktige bærekraft.
Når en enkeltperson som er eneste autoritet innen et fagfelt pensjoneres uten å ha en arvtaker med overlapp for kompetanseoverføring, kan bedriften møte utfordringer som tap av kritisk kunnskap, redusert effektivitet og kontinuitets-brudd i driften.
Mangelen på en jevn overgang kan føre til feil, forsinkelser og tap av verdifull innsikt.
Det kan også påvirke moral og arbeidsmiljøet. Det er derfor viktig å implementere planer for kunnskapsoverføring og identifisere og trene opp arvtakere i god tid før nøkkelpersoner pensjonerer seg.
Denne beredskaps-bloggen er etablert som en konsekvens av ovennevnte situasjon i et forsøk på å dele av mine 47 år innen strategisk, operasjonell og taktisk beredskap i krig og fred; samt for å argumentere for de valgene jeg har tatt gjennom de 20 årene jeg brukte på å bygge opp et robust og effektivt beredskapssystem.
Gjennom denne bloggen prøver jeg å dele av min lange og brede erfaring innen et beredskapsfag som gjennom årene mellom 1977 og i utgangen av årt 2023 har utviklet og endret seg mye med hensyn til trusselbildet.
Mitt håp er at denne kompetansedelingen kommer til nytte for beredskaps-mannskaper og beredskaps-interesserte på ulike nivåer i arbeidet med å utvikle, oppdatere, videreutvikle og styrke sine beredskapssystemer innen sivile bedrifter.
Formell utdannelse er viktig, men for å bygge et helhetlig beredskapssystem i en bedrift er praktisk erfaring, kontinuerlig opplæring og tilpasning til spesifikke behov like essensielle.
Beredskap handler ikke bare om teoretisk kunnskap, men også om å forstå bedriftens unike risikoer og sårbarheter.
Praktisk trening og simuleringer gir ansatte nødvendige ferdigheter og innsikt som ofte ikke kan oppnås gjennom bare formell utdanning.
En helhetlig tilnærming integrerer derfor teori og praksis for å sikre effektiv respons i ulike scenarioer.
Dette er et forsøk på å dele praktisk erfaring fra det virkelige liv som byggeklosser for å bygge på formell utdanning.
Her vil en nok erfare at det stilles både spørsmål til og sies i mot logikken i noen av delfagene som undervises innen Samfunn-beredskap ved universiteter og høyskoler i dag.
Dette bygger i de tilfellene på situasjoner der teori og erfart praksis går i ulike retninger.
Mine blogge-tema er ikke nødvendig vis den eneste fasit i temaene, men de er de fasitene som jeg i mitt arbeid erfarte at var de riktigste beslutningene og valgene for håndtering av de situasjoner og scenario bedriften jeg utviklet helhetlig beredskapssystem for gjennom de siste 20 årene har stått og står over for.
Husk at en møller og en smed har ulike behov for å lykkes i sitt virke.
Innen praktisert beredskap
er det ikke bare lov, men en nødvendighet, å tenke utenfor boksen
When you allow yourself to be different, you give yourself permission to explore new things and get out of your comfort zone. You turn your dreams into reality, and you let yourself discover endless possibilities.
Vær forberedt-artiklene er utdypende veiledere med det som mål å gjøre beredskaps-folk fokusert på den forebyggende delen av sabotasje og terrortrusler.