Erfaringsbasert beredskap nr. 10. Planlegging av øvelse som om det er en analyse

Min mangeårige erfaring tilsier at det er flere gode grunner til at det er fornuftig å planlegge en beredskapøvelse med de samme kriteriene som benyttes ved en beredskapsanalyse:

1. Testing av planer og prosedyrer:
Realitetsorientering: 
Ved å bruke de samme kriteriene som i analysen, sikrer man at øvelsen er realistisk og tester de samme risikoene og sårbarhetene som er identifisert.

Identifisere svakheter: 
Øvelsen kan avdekke svakheter i eksisterende planer og prosedyrer som ikke ble oppdaget under analysen.

Forbedringspotensial: 
Ved å se hvordan planene fungerer i praksis, kan man identifisere områder hvor det er behov for forbedringer.

2. Trening av personell:
Håndtering av hendelser:
Øvelsen gir personell mulighet til å øve på å håndtere ulike typer hendelser i henhold til de fastsatte planene.

Samarbeid og kommunikasjon: 
Øvelsen tester hvordan ulike avdelinger og personer samarbeider og kommuniserer under press.

Økt kompetanse: 
Gjennom øvelser utvikler personell økt kompetanse og trygghet i å håndtere krisesituasjoner.

3. Kultur for beredskap:
Økt bevissthet: 
Øvelser bidrar til å øke bevisstheten om betydningen av beredskap blant alle ansatte.

Forbedret samhandling: 
Regelmessige øvelser styrker samhandlingen mellom ulike aktører og bidrar til å bygge en kultur for beredskap.

Forberedt på det uventede: 
Ved å øve på ulike scenarier blir organisasjonen bedre rustet til å håndtere uventede hendelser.

4. Dokumentering og læring:
Evaluering:
Etter hver øvelse skal det gjennomføres en grundig evaluering for å identifisere hva som fungerte godt og hva som kan forbedres.

Kontinuerlig forbedring: 
Ved å dokumentere resultatene av øvelsene kan man sikre kontinuerlig forbedring av beredskapen.

Ved å bruke de samme kriteriene i både beredskapsanalyse og øvelse, sikrer man at øvelsen er relevant, målrettet og bidrar til å forbedre organisasjonens beredskap.

Å gjennomføre beredskapøvelser basert på resultatene fra en beredskapsanalyse er en effektiv måte å sikre at organisasjonen er godt forberedt på å håndtere ulike typer kriser. 

Det bidrar til å identifisere svakheter, forbedre prosedyrer, øke kompetansen til ansatte og bygge en kultur for beredskap.

Overlappende aspekter ved beredskapsanalyser og øvelser

Når vi snakker om beredskapsanalyser og øvelser, er det flere viktige aspekter som overlapper hverandre og sikrer en effektiv og helhetlig tilnærming til beredskap:

1. Identifisering av risiko og sårbarheter:
Felles grunnlag: 
Både analysen og øvelsen bygger på en grundig kartlegging av potensielle trusler og svakheter i organisasjonen.

Scenarier: 
De samme risikoene og sårbarhetene som er identifisert i analysen, blir ofte brukt som utgangspunkt for å utvikle ulike øvelsesscenarier.

2. Beredskapsplaner:
Testing i praksis: 
Øvelsene gir en unik mulighet til å teste ut de beredskapsplanene som er utarbeidet basert på analysen.

Justeringer: 
Ved å se hvordan planene fungerer i praksis, kan man identifisere områder hvor planene må justeres eller forbedres.


3. Roller og ansvar:
Klare definisjoner:
Både analysen og øvelsen bidrar til å klargjøre roller og ansvar for ulike personer og avdelinger i en krisesituasjon.

Samarbeid: 
Øvelsene tester hvordan ulike aktører samarbeider og kommuniserer med hverandre, noe som er avgjørende for en effektiv respons.

4. Kommunikasjon:
Kritisk faktor: 
Effektiv kommunikasjon er avgjørende både under en krisesituasjon og i planleggingsfasen.

Kommunikasjonskanaler: 
Øvelsene tester ulike kommunikasjonskanaler og prosedyrer som er definert i beredskapsplanene.

5. Ressurser:
Tilgjengelighet og effektivitet: 
Både analysen og øvelsen vurderer tilgjengeligheten og effektiviteten av ulike ressurser, som utstyr, personell og informasjonssystemer.

Gap-analyser: 
Øvelsene kan avdekke gap i ressursene som ikke ble identifisert i analysen.

6. Evaluering og forbedring:
Læring:
Både analysen og øvelsen er en kontinuerlig prosess som innebærer evaluering og forbedring.

Tiltak: 
Resultatene fra både analysen og øvelsen brukes til å identifisere tiltak som kan forbedre beredskapen.

Sammenhengen mellom analyse og øvelse:

Analysen gir et teoretisk grunnlag for å forstå risikoene og sårbarhetene.
Øvelsen gir en praktisk test av hvordan organisasjonen reagerer på disse risikoene.

Syklisk prosess:
Analysen og øvelsen er en syklisk prosess hvor resultatene fra øvelsen fører til justeringer i analysen, og nye øvelser planlegges basert på de oppdaterte analysene.

Ved å kombinere beredskapsanalyser og øvelser får organisasjoner en helhetlig tilnærming til beredskap. 

Dette bidrar til å identifisere og redusere risiko, forbedre beredskapsplaner, øke kompetansen hos ansatte og sikre en effektiv respons på krisesituasjoner.

Erfaringsbasert beredskap nr. 9. Tenke utenfor boksen


Det er viktig for en betedskapsleder å planlegge tiltakskort for alle tenkelige scenario, da det scenarioet som du ikke har planlagt er det som vil bite deg i ræva.

Men hvordan sikre at du har tenkt på alt?
Om du ikke også tenker utenfor boksen så vil det alltid være restrisikoer du ikke har forutsett.

Det å planlegge for alle tenkelige scenarioer er en nærmest umulig oppgave.
Det er nettopp derfor det er så viktig å ha en strukturert og fleksibel tilnærming til beredskapsplanlegging.

Hvorfor er det så vanskelig å planlegge for alt?

Uendelig antall kombinasjoner:
Det finnes en nærmest uendelig rekke kombinasjoner av hendelser, mennesker, og omstendigheter som kan oppstå.

Uforutsigbare hendelser:
Mange hendelser er rett og slett nesten umulig å forutse, som naturkatastrofer eller terrorangrep.

Endrede omstendigheter:
Både interne og eksterne forhold kan endre seg raskt, og gjøre tidligere planer utdaterte.

Hvordan kan man likevel øke forberedelsene?

Identifiser kritiske funksjoner:
Hvilke aktiviteter er helt nødvendige for at virksomheten skal kunne fortsette å fungere? Ved å fokusere på disse, kan du prioritere hvilke scenarioer som er mest sannsynlige og alvorlige.

Risikovurdering:
Gjennomfør en grundig risikovurdering for å identifisere potensielle trusler og sårbarheter. Dette kan gjøres ved å bruke ulike verktøy og teknikker, som for eksempel SWOT-analyse.

Scenarioplanlegging:
Utvikle ulike scenarioer basert på risikovurderingen.
Dette kan være både sannsynlige og mindre sannsynlige scenarioer.

Tiltaksplaner:
Utvikle tiltaksplaner for hvert scenario.
Disse planene bør være konkrete og beskrive hvilke tiltak som skal iverksettes i ulike faser av hendelsen.

Øvelser:
Gjennomfør regelmessige øvelser for å teste beredskapsplanene og identifisere eventuelle svakheter.

Fleksibel organisasjon:
Bygg opp en organisasjon som er i stand til å tilpasse seg raskt til endrede omstendigheter.

Kommunikasjon:
Sørg for god kommunikasjon både internt og eksternt. En effektiv kommunikasjonsplan er avgjørende for å håndtere kriser.

Kontinuerlig forbedring:
Gjennomgå og oppdater beredskapsplanene regelmessig.

Å tenke utenfor boksen

For å øke sjansen for å være forberedt på det uventede, er det viktig å tenke utenfor boksen. Dette innebærer:

Kreative øvelser:
Bruk ulike kreative øvelser, som for eksempel brainstorming, for å identifisere nye risikoer og muligheter.

Samarbeid:
Involver ulike personer med ulik bakgrunn og erfaring i planleggingsprosessen.

Utfordre antakelser:
Vær kritisk til egne antakelser og vær åpen for nye perspektiver.

Selv om det er nærmest umulig å planlegge for alle tenkelige scenarioer så vil en strukturert og fleksibel tilnærming til beredskapsplanlegging bidra til å redusere risikoen for negative konsekvenser.
Ved å identifisere kritiske funksjoner, gjennomføre risikovurderinger, utvikle scenarioplaner og øve regelmessig, kan du øke organisasjonens beredskap og motstandskraft.

Gjenta gjennomførte øvelser, men med nye viklinger

Å gjenta øvelser med nye viklinger er en svært effektiv måte å forbedre både scenarioforståelse og evnen til å forutse nye situasjoner. 

Her er noen argumentasjoner for hvorfor:

1. Dybdeforståelse:
Ulike perspektiver: Ved å endre viklingene tvinges du til å se på situasjonen fra ulike vinkler.
Dette gir deg en dypere forståelse av de underliggende årsakene og sammenhengene.

Identifisere svakheter:
Ved å endre premissene kan du avdekke svakheter i dine tidligere analyser og løsninger. Dette gjør at du kan styrke dine modeller og forbedre beslutningstakingen.

2. Fleksibilitet:
Tilpasningsevne:
Gjennom å øve på å håndtere ulike scenarioer blir du mer fleksibel og i stand til å tilpasse deg endrede omstendigheter.

Kreativ problemløsning:
Ved å endre viklingene stimuleres din kreativitet og evne til å tenke nytt.
Dette er viktig for å finne innovative løsninger på komplekse problemer.

3. Forutse nye scenarioer:
Mønstergjenkjenning:
Ved å analysere ulike scenarioer blir du bedre i stand til å identifisere mønstre og trender. Dette gjør det lettere å forutse hvordan nye situasjoner kan utvikle seg.

Uventede konsekvenser:
Ved å endre viklingene kan du avdekke uventede konsekvenser av dine handlinger. Dette gjør at du kan være bedre forberedt på det uventede.

Hvordan gjøre det i praksis:

Varier utgangspunktet:
Endre de opprinnelige premissene for øvelsen.
For eksempel kan du endre tidspunktet, stedet, involverte personer eller tilgjengelige ressurser.

Endre målet:
Sett deg nye mål for øvelsen. Dette kan være å finne en alternativ løsning, minimere risikoen for en bestemt hendelse eller maksimere en bestemt gevinst.

Inkluder nye variabler:
Legg til nye elementer i scenarioet som kan påvirke utfallet.

Endre perspektiv:
Se på situasjonen fra ulike perspektiver, for eksempel fra motstanderens eller en nøytral parts synspunkt.

Eksempel:

Hvis du øver på et krisescenario for en bedrift, kan du endre følgende:

Tidspunkt:
Istedenfor å øve på en krise midt på dagen, kan du øve på en krise som oppstår om natten eller i en helg.

Sted:
Istedenfor å øve på en krise på hoved-objektett, kan du øve på en krise som oppstår på et lite prioritert objekt

Involverte personer:
Istedenfor å involvere de samme personene hver gang, kan du rotere på hvem som har ulike roller i øvelsen.

Ved å gjenta øvelser med nye viklinger får du en dypere forståelse av komplekse situasjoner, blir mer fleksibel og i stand til å forutse nye scenarioer.
Dette gjør deg bedre rustet til å håndtere utfordringer og ta gode beslutninger