Dett er ikke en psykologisk eller psykiatrisk studie av menneskers reaksjonsmønster under en krise, men en oppsummering jeg har gjort unde mine år i beredskapsfaget; fra sivile kriser, fronterfaring og fra håndtering av ulike beredskapsscenario med høy stressfaktor.
Årsaken til at jeg tar opp dette som et beredskaps-tema er fordi jeg har erfart på meg selv og andre beredskaps og innsatsmannskaper hvor viktig det er å gå forberedt inn i en krisesituasjon; også når det gjelder det å være forberedt på egne og andres reaksjonsmønster.
BEVISSTHET OM DITT EGET REAKSJONSMØNSTER
Folk reagerer ulikt på kriser på grunn av individuelle forskjeller i personlighet, livserfaringer, mestringsstrategier og sosial støtte.
Noen kan føle seg overveldet, mens andre mobiliserer ressurser for å håndtere situasjonen.
Stressrespons varierer fra person til person.
Fight or flight-modus
Dette er knyttet til kroppens naturlige stressrespons, kjent som kamp-eller-fluktresponsen.
Individers reaksjoner kan variere på grunn av genetiske faktorer, tidligere erfaringer, og personlighetstrekk.
Fight-responsen innebærer å konfrontere trusselen direkte, mens flight-responsen innebærer å unnvike eller flykte fra trusselen.
Disse reaksjonene er komplekse og kan påvirkes av ulike faktorer i en gitt situasjon.
Dagsform.
Dagsformen din kan være årsak til at det du vil kunne takle en dag vanskelig lar seg gjøre neste dag
En persons dagsform kan ha betydelig innvirkning på hvordan de reagerer på stress og trusler.
Hvis en person føler seg uthvilt, fysisk sunn og mentalt sterk, kan de være mer tilbøyelige til å håndtere stressende situasjoner på en mer konstruktiv måte.
Omvendt kan mangel på søvn, fysisk utmattelse eller mentale utfordringer øke sårbarheten for å reagere med kamp-eller-fluktresponsen. Dagsformen kan derfor påvirke evnen til å regulere følelser og håndtere stressende situasjoner adaptivt.
Psykiske samtidigbelastninger
Psykiske belastninger som en person bærer med seg før en krise, kan påvirke hvordan de responderer under stress.
For eksempel kan eksisterende bekymringer, angst eller andre mentale utfordringer forsterke reaksjonene i en krisesituasjon. Samtidige psykiske belastninger kan også påvirke evnen til å håndtere stressorer effektivt og kan kreve ekstra oppmerksomhet og støtte for å opprettholde en balansert respons.
Ærfaring, øvelse og trening
Forberedelse, trening og erfaring spiller en betydelig rolle i hvordan en person håndterer en krisesituasjon.
Disse faktorene bidrar til å utvikle ferdigheter, øke selvtillit og muliggjøre mer effektiv håndtering av stress.
Å ha nødvendig kompetanse og erfaring kan hjelpe en person med å beholde roen, ta rasjonelle beslutninger og håndtere utfordringer på en mer konstruktiv måte under krisen.
Kontroll over situasjonen
Opplevelsen av trussel mot eget liv og helse, kombinert med følelsen av kontroll over situasjonen, spiller en avgjørende rolle i hvordan en person reagerer på en krise. Jo høyere opplevelse av trussel og jo lavere følelse av kontroll, desto mer sannsynlig er det at kroppens stressrespons aktiveres, og reaksjonen kan være mer preget av kamp-eller-flukt-mekanismer. Opplevelsen av kontroll kan bidra til å redusere stressnivået og gi rom for mer rasjonell og målrettet håndtering av krisen.
Bygging av effektivitet og selvbevissthet hos innsatspersonell.
Effektiv håndtering av kriser avhenger av flere faktorer for innsatspersonell.
I mine mange år som beredskapsleder har jeg hatt fokus på å øve, trene og forberede innsatsmannskaper for å møte følgende kriterier forde de er viktige for så langt som mulig å tilrettelegge for at mannskapene kan fungere konsekvent i ulike ulykkes og hendelses-scenario:
1. Trening og opplæring:
Innsatspersonell bør være godt trent i krisehåndtering, nødprosedyrer og ha kunnskap om situasjonens spesifikke krav.
2. Erfaring:
Tidligere erfaring med lignende situasjoner kan være avgjørende for å ta raske og informerte beslutninger under press.
3. Samarbeidsevner:
Evnen til å samarbeide med andre medlemmer av innsatsstyrken og koordinere innsatsen effektivt er essensiell.
4. Kommunikasjonsferdigheter:
Klare og presise kommunikasjonsferdigheter er viktige for å forstå situasjonen, koordinere handlinger og opprettholde roen.
5. Evne til å tilpasse seg:
Fleksibilitet og evnen til å tilpasse seg skiftende forhold er nødvendig for å håndtere uforutsette utfordringer.
6. Psykologisk motstandskraft:
Innsatspersonell bør ha evnen til å håndtere stress, opprettholde roen og ta beslutninger selv under press.
7. Utrustning og ressurser:
Tilgang til riktig utstyr og tilstrekkelige ressurser er kritisk for å utføre oppgavene effektivt.
8. Forståelse av situasjonen:
Innsatspersonell må ha en klar forståelse av den aktuelle krisen, risikoen involvert og målene for håndteringen.
Samlet sett er det et samspill av disse faktorene som gir innsatspersonell de nødvendige forutsetningene for å handle riktig og målrettet i en krisesituasjon.
Dine nærmeste omgivelsenes reaksjoner.
For å kunne handle taktisk og operasjonelt i en krisesituasjon er det viktig å ikke bare forstå dine egne reaksjoner under krise, men også å være forberedt på din sidemann og de sive rundt deg sine reaksjoner.
I en krisesituasjon er forståelse for egne reaksjoner så vel som kollegenes avgjørende for effektiv taktisk og operasjonell håndtering.
Noen viktige aspekter å vurdere:
1. Teamkoordinering:
Å forstå hvordan hvert teammedlem reagerer under stress, deres styrker og svakheter, muliggjør bedre teamkoordinering. Dette kan hjelpe med å fordele oppgaver basert på individuelle styrker.
2. Kommunikasjonsstiler:
Folk reagerer forskjellig ikke bare på selve hendelsen, men også på kommunikasjonen rundt den. Å kjenne kollegenes kommunikasjonsstiler hjelper til med å formidle informasjon på en måte som alle forstår.
3. Samarbeid og støtte:Anticipere (vite på forhånd) hvordan teamet ditt kan reagere psykologisk, og være forberedt på å tilby støtte og oppmuntring, fremmer en sterkere samarbeidskultur selv under press.
4. Treningsscenarioer:
Gjennomføring av realistiske treningsøvelser som inkluderer ulike scenarier for reaksjoner fra teammedlemmer, bidrar til å forberede seg på ulike eventualiteter.
5. Mentalisering:
Å kunne sette seg i andres sko og forstå deres perspektiv under stress er viktig. Dette kan bidra til å bygge tillit og bedre samarbeid.
6. Planlegging for stressmestring:
Introdusere metoder for stressmestring som pusteøvelser eller taktikker for å opprettholde roen, både på individnivå og som en del av teamets opplæring.
Ved å ta hensyn til disse aspektene, kan man styrke teamets evne til å håndtere krisesituasjoner på en koordinert og effektiv måte, men like viktig er det at disse aspektene gir deg mulighet til å være forberedt på hvordan dine kollegaer reagerer i ulike situasjoner; ikke minst avdekket deres styrker og svakheter.
Den forventede kontra den ikke forventede krisen.
Det vil ha mye å si for folk om de havner i en krisesituasjon som har bygget seg opp over tid, eller om den kom uforberedt og akutt.
Forventningsgraden knyttet til en krise kan påvirke folks reaksjonsmønstre betydelig. Her er noen faktorer å vurdere:
1. Forventede kriser:
- Positiv effekt:
Når folk er forberedt på en krise, kan de reagere mer rasjonelt og handle i tråd med planlagte prosedyrer.
- Mestring:
Forventningsgraden gir muligheten til å utvikle mestringsevner og forbedre stresshåndteringsstrategier.
2. Uforventede kriser:
- Overraskelse og sjokk:
Totalt uforventede kriser kan føre til økt følelse av sjokk og forvirring, som kan påvirke folks umiddelbare reaksjoner.
- Adaptasjon:
Noen mennesker kan imidlertid vise bemerkelsesverdig evne til å tilpasse seg og håndtere uforutsette utfordringer.
3. Tidsaspektet:
- Reaksjonens hastighet:
Forventningsgraden kan påvirke hvor raskt folk mobiliserer ressurser og tar handling. Forventede kriser kan aktivere raske og målrettede reaksjoner.
4. Emosjonell påvirkning:
- Emosjonelle reaksjoner:
Forventningsgraden kan påvirke intensiteten av emosjonelle reaksjoner. Uforventede hendelser kan utløse kraftigere følelser.
5. Langsiktig tilpasning:
- Langsiktig stressmestring:
Uavhengig av forventningene, kan mennesker utvikle langsiktige tilpasningsmekanismer for å håndtere påkjenninger over tid.
I sum understreker dette at menneskers reaksjoner på kriser er komplekse og påvirkes av forventningene til hendelsen. Forberedelse og trening, selv for uventede situasjoner, kan bidra til å styrke folks evne til å håndtere kriser.
Paniske personer.
I en krisesituasjon er det viktig å håndtere paniske personer raskt og effektivt da panikk sprer seg raskt i et stresset miljø.
Kun noen få prosent har den egenskapen at de raskt går inn i akutt panikk, men deres raksjoner har stor smitteeffekt.
I en evakueringssituasjon, er det viktig å prioritere sikkerheten til alle involverte, inkludert paniske personer. Her er noen tips for å håndtere en panisk person:
1. Hold deg rolig:
Oppretthold din egen ro for å kommunisere trygghet og stabilitet til den paniske personen.
2. Vær tydelig i kommunikasjonen:
Snakk rolig og klart. Gi enkle instruksjoner om hva de bør gjøre, og informer om evakueringsprosedyrer.
3. Vis empati:
Vis forståelse for personens følelser. Unngå å bagatellisere frykten deres, og forsikre dem om at du er der for å hjelpe.
4. Veiledning mot sikkerhet:
Led personen forsiktig mot evakueringsruten eller et trygt område. Fokus på å holde seg borte fra potensielle farer.
5. Beroligende berøring:
Dersom det er passende og trygt, kan en beroligende berøring som en lett berøring på skulderen, bidra til å gi følelsen av støtte.
6. Unngå konfrontasjon:
Unngå å øke stresset ved å være konfronterende. Gi personen tid til å roe seg ned, og forsøk å redusere stimuli hvis mulig.
7. Gi valgmuligheter:
Gi personen følelsen av kontroll ved å presentere dem for valg, for eksempel hvilken rute de ønsker å følge i evakueringen.
8. Hent hjelp:
Hvis situasjonen krever det, kontakt profesjonelle hjelpere som kan håndtere panikk og stress.
Husk at alle situasjoner er unike, og det er viktig å tilpasse tilnærmingen basert på den spesifikke konteksten og personen du hjelper.
Fokuset bør alltid være på sikkerhet og velvære for alle involverte.
Apatiske personer.
Avhengig av hvor akutt en evakuerings-situasjon, og ut fra den tid du har til rådighet for å få alle ut av et farlig område må du beslutte i hvilken grad du kan bruke tid på en apatisk person eller om du bare må oppfordre de rundt personen om å trekke vedkommende med seg til en sikker sone
Husk at evakuerings-situasjoner kan være intense og at tilnærmingen bør tilpasses den spesifikke situasjonen og personens individuelle behov. Hvis det er tvil, søk råd fra helsepersonell eller erfarne nødhjelp-personer.
Håndtering av en apatisk person i en evakuerings-situasjon krever sensitivitet og forsiktighet. Her er noen retningslinjer:
1. Etablere kontakt:
Prøv å etablere øyekontakt og verbal kommunikasjon. Gi en rolig og tydelig beskjed om situasjonen og viktigheten av å evakuere.
2. Gi støttende informasjon:
Forklar hvorfor evakuering er nødvendig og hvordan det vil bidra til sikkerhet. Bruk enkle og klare setninger.
3. Respekter personens grenser:
Unngå å presse personen for hardt. Respekter deres tempo og rom.
4. Vurder fysisk hjelp:
Hvis det er nødvendig for sikkerheten, gi forsiktig fysisk assistanse. For eksempel, støtt dem i å reise seg eller hjelp dem med å bevege seg mot evakueringsruten.
5. Innled samarbeid:
Forsøk å involvere personen i beslutningsprosessen så langt det er mulig. Gi dem valgmuligheter og følelsen av kontroll.
7. Støttende kommunikasjon:
Vis empati og bruk en rolig stemme. Apati kan være et tegn på overveldelse eller stress, og en beroligende kommunikasjonsstil kan hjelpe.
8. Evaluer behov for psykososial støtte:
Hvis mulig, gi personen mulighet til å snakke om følelsene sine og evaluer behovet for ytterligere psykososial støtte.
Stress-aggressive personer.
Enkelte personer blir aggressive når de blir redde eller opplever høyt stress.
Håndtering av en stress-aggressiv person i en evakueringssituasjon krever en balansert tilnærming for å sikre sikkerheten for alle involverte. Her er noen retningslinjer:
1. Oppretthold egen sikkerhet:
Prioriter din egen sikkerhet og unngå å bli trukket inn i en konfrontasjon. Hold en trygg avstand og vær klar til å bevege deg bort fra eventuell fare.
2. Snakk rolig og tydelig:
Bruk en rolig stemme og tydelig kommunikasjon. Unngå å heve stemmen, da dette kan forverre situasjonen. Forklar rolig behovet for evakuering og hvordan samarbeid kan bidra til sikkerheten.
3. Vis respekt:
Anerkjenn personens følelser og frykt, og vis respekt selv om de uttrykker seg aggressivt. Unngå å true eller ydmyke.
4. Unngå truende kroppsspråk:
Unngå truende bevegelser eller kroppsspråk. Oppretthold en åpen og ikke-truende holdning for å unngå eskalering.
5. Foreslå valgmuligheter:
Gi personen noen kontrollvalg, for eksempel valg av evakueringsrute eller tidspunkt for handling. Dette kan bidra til å redusere følelsen av maktesløshet.
6. Søk støtte fra kolleger:
Dersom situasjonen intensiveres, kan det være lurt å be om bistand fra andre innsatspersoner. Samarbeid kan bidra til å håndtere en aggressiv person mer effektivt.
7. Fokus på de andre:
Hvis det er mulig, rett oppmerksomheten mot fellesskapets behov og sikkerhet, slik at personen kan se at samarbeid er viktig for å oppnå målet om trygg evakuering.
8. Informer om konsekvenser:
Forsiktig og klart informer om konsekvensene av aggressiv oppførsel, inkludert hvordan det kan påvirke sikkerheten til alle involverte, inkludert den aggressive personen selv.
Å prioritere sikkerhet og søke hjelp når nødvendig er avgjørende i slike situasjoner.
Fobier som forsterkes under stress
Nomofobiske personer
Nomofobi er frykten for manglende mobildekning; og denne fobien er raskt voksende i befolkningen.
I en evakuerings-situasjon er det viktig å bevare roen og kommunisere tydelig.
For en person med nomofobi, forsøk å berolige dem ved å informere om alternative kommunikasjonsmetoder og vise at du har kontroll over situasjonen. Oppmuntre dem til å fokusere på de viktigste oppgavene i evakueringen og forsikre dem om at mobildekningen ikke er det eneste avgjørende.
Agyrofobisk person
Agyrofobi er frykten for å krysse en vei; stor eller liten, i by eller i øde, folketomme områder.
Hvordan skal du i en evakuerings-situasjon som innsatsperson håndtere en person som er overfokusert agyrofobien sin og nekter å krysse en foranliggende, kryssende vei for evakueringsretningen?
I en evakuerings-situasjon er det avgjørende å vise forståelse og empati.
Først forsikre personen om at du forstår deres bekymringer.
Deretter prøv å finne en alternativ rute eller løsning som føles tryggere for dem. Kommuniser klart om nødvendigheten av å krysse veien og involver dem i beslutningsprosessen.
I noen tilfeller kan støtte fra andre i gruppen også bidra til å berolige agyrofobien.
Aichmofobisk person
Aichmofobi er frykten for skarpe og spisse gjenstander. Ekstremt rammede kan til og med være redd for en finger som peker.
Hvordan må du i en kritisk evakuerings-situasjon håndtere en person med aichmofobi som reagerer med angst når du kan være avhengig av å peke ut retning og ting som de evakuerte må se opp for.
I en kritisk evakuerings-situasjon, respekter personens frykt for skarpe gjenstander. Unngå å peke med fingre eller andre skarpe objekter. Bruk heller verbale instruksjoner og beskrivelser for å veilede dem trygt gjennom situasjonen. Tydelig kommunikasjon og empati er nøkkelen. Hvis det er mulig, tilpass evakueringsprosedyrene for å minimere eksponeringen for skarpe gjenstander, og sørg for at personen føler seg så trygg som mulig under evakueringen.
Som innsatsperson er det dine beslutninger det og da som gjelder
Under en krisesituasjon er innsatspersonell ofte nødt til å håndtere en rekke ulike reaksjoner fra individer som er under stress.
Mennesker kan reagere forskjellig på grunn av personlige erfaringer, frykter eller fysiske og psykologiske tilstander. Innsatspersonell må prioritere livreddende tiltak og organisere evakueringen effektivt.
Dersom enkeltpersoner ikke utgjør en umiddelbar trussel for evakueringen, bør innsatspersonell tilstrebe å gi støtte og tilpasse tilnærmingen etter individuelle behov.
Å opprettholde ro, gi klare instruksjoner og vise empati er avgjørende for å håndtere ulike reaksjoner.
Samtidig er det viktig å balansere omsorg for enkeltpersoner med hensynet til den kollektive sikkerheten og gjennomføringen av evakueringen.
Håndtering av mangfoldige reaksjoner krever derfor fleksibilitet og profesjonalitet fra innsatspersonellet.