Forord
Det er skrevet bok om min tid som legionær av første klasse i tjeneste for den spanske legio, den gang i avdeling Tercio de Extranjero.I denne boken vil jeg omtale tiden min i ulike, skarpe oppdrag for Norge i det store utland.
Etter som de norske myndigheter ikke tillater at det gjøres uttalelser om strids-operasjonene de sendte oss ut på og deres fortielse av at slike oppdrag noen sinne har eksistert, er andre norske personers navn endret slik at de ikke skal kunne kjennes igjen.
Hemmeligholdet rundt spesialstyrkene førte i stor grad til at journalistene kompenserte for mangel på informasjon ved å ty til allerede etablert kunnskap, som at spesialstyrkene var eksperter på vinterkrig.
Blant annet hemmeligholdet rundt hva de norske soldatene faktisk gjorde i Afghanistan preget dekningen av den norske deltakelsen i denne krigen. Den gang utenriksminister Jan Petersen mente derimot at offentligheten fikk vite det de hadde behov for: Vi kjenner de norske soldatenes oppdrag meget godt.
Jeg ønsker å vise hva som har preget forholdet mellom norske myndigheter og norske medier i krig og internasjonale konflikter i forkant av og under krigene de har sendt norske spesialsoldater til for på denne måten å vise hvordan fortielse og fornektelse fra de styrende myndigheters side har rammet de ulike soldatene som ga sitt ytterste og som i flere tilfeller ofret sin helse og sitt liv for Norge og kongen.
Som alle andre spesialsoldater er jeg pålagt et livslangt taushetsløfte når det gjelder å omtale hva vi har vært med på, noe jeg i dag som pensjonist innser at er ment for å frata oss som ofret alt for landet vår ytringsfrihet med det eneste som mål at Storting og Regjering skal kunne fremstå som en freds-nasjon over for andre nasjoner og regjeringer. Vi er jo tross alt landet med Fredsprisutdelingen; selv om vi samtidig selger våpen, raketter og ammunisjon til de fleste konfliktområdene i verden.
De norske myndighetene fordømte splintminer, samtidig som Raufoss Ammunisjon produserte dem; forøvrig med store aksjeposter eid av den politiske makteliten.
Under dekke av å være humanitært arbeid gir vi militære kjøretøyer, bla. utrangerte M6 lastebiler til diktatur og terrorregimer som Nord Korea.
Det norske hykleriet vil jeg til livs; og ikke minst vil jeg ære de norske soldatene som under taushets-kremmeriet har deltatt i operasjoner i utlandet, tildelt av den norske regjeringen og blitt møtt av taushet og fornedring nå de vendte hjem; flere av dem i kister med påskriften død under øvelse Polen og Bulgaria i deklarasjons-papirene som fulgte kistene.
Dette er også det de pårørende er blitt fortalt.
Deres sønner var krigshelter, men var bare soldater som døde ved ulykker under øvelse og trening.
Jeg ble selv fratatt min stilling som kommandør i marinens spesialstyrker i slutten av 1999 fordi jeg uttalte meg negativt i forhold til at Norge solgte approberte militæruniformer med norske flagg på armen til det vi hadde som motstandere, fiende, i Kosovo.
Uniformene ble solgt for småpenger til en privat-person, en lokalpolitiker, som lagret dem i et stort lokale i Ski og solgte dem videre til den albanske geriljaen UCK samtidig med at Norge hadde både fredsbevarende styrker og strids-soldater i landet.
Dette ble hysjet ned av myndigheten; og av deres talerør Aftenposten.
Bare i min periode som aktiv operatør ved Marinejegerlagene, og senere MJK, i årene 1982 til 1999, årene etter at jeg kom hjem fra den spanske legion, mistet over 40 norske strids-soldater livet under utenlands-operasjoner.
Hemmelig oppdrag for Norge og Israel
Etter at Black September i Jordan sin tid var over, ble PLO drevet til Libanon.
Organisasjonens utplassering i Libanon hadde begynt allerede mot slutten av 60-tallet, og i motsetning til Jordan var ikke Libanon sterk nok til å kontrollere PLOs aktiviteter eller forhindre at organisasjonen benyttet landet som et springbrett for angrep mot Israel. PLO etablerte seg dermed i Sør-Libanon, og ble over tid involvert i den libanesiske borgekrigen. I 1978 igangsatte det israelske forsvaret under ledelse av statsminister Menachem Begin Operasjon Litani PLO bort fra Israels nordlige grenser.
Den korte militæroperasjonen resulterte i at PLO trakk sine styrker nord for Litani-elven, og førte til at UNIFIL -styrken for første gang ble utplassert i Sør-Libanon.
Ettersom Israel trakk seg ut av de okkuperte områdene, avstod de de fleste av sine posisjoner til sine allierte SLA (Den sør-libanesiske arme) som i 4 år utgjorde en buffer mellom PLO og Israel.
Forholdet mellom UNIFIL og SLA var tidvis svært anstrengt.
Etter at Israel trakk seg ut av Libanon i 1978, begynte PLO i økende grad å gjenetablere seg i området våpenhvileavtalen fra 1978 tilsa skulle utgjøre en buffersone.
I 1982 beordret Menachem Begin igangsettelsen av Operasjon Fred for Galilea som var en israelsk invasjon av store deler av Libanon.
Det uttalte målet for operasjonen, var å okkupere et bufferområde i Sør-Libanon for å holde kamphandlingene i Libanon på avstand fra Israel.
Etterhvert ble det klart at et nytt mål var oppstått, nemlig å knuse PLO både militært og politisk.
Etter en ukes krigføring stod israelske tropper i Beirut og etter en omfattende beleiring som varte i to måneder trakk PLO seg ut av Libanon.
Opprettelsen av et Israel-vennlig regime i Beirut uteble imidlertid på grunn av Libanons nylig valgte president, Bashir Gemayel ble drept når en bombe eksploderte i falangistenes hovedkvarter.
Det ble gjort flere forsøk på å få til en fredsavtale som skulle få en slutt på den libanesiske borgerkrigen, og den såkalte 17. mai-avtalen fra 1983 la forholdene til rette for Israels tilbaketrekning fra Libanon og opprettelsen av sikkerhetssonen Begin-regjeringen ville ha kontroll over.
Dette endte Israels første krig i Libanon, og styrkene trakk seg gradvis ut over tid.
Israel unngikk påpasselig å bli innblandet i konfliktene som oppstod i områdene de forlot, og overlot ansvaret til den multinasjonale styrken i Libanon.
Kilde Wikipedia
Israel unngikk påpasselig å bli innblandet i konfliktene som oppstod i områdene de forlot.
I stedet gikk de til vennligsinnede nasjoner og iverksatte i samarbeid med USA Navy Seals og Norske marinejegere en Black-Ops (hemmelige militære eller politiske operasjoner som kan bruke tiltak som ikke er generelt godkjent) i forbindelse med den såkalte Fjellkrigen som ble utkjempet i Shouf-fjellene sørøst for Beirut, da LF i allianse med den libanesiske hæren forsøkte å ta tilbake kontrollen over området i 1982–1983.
Angrepet møtte innbitt motstand fra en venstreorientert og muslimsk allianse ledet av PSP og PLO.
Bakteppe for mye av den venstreorientert og muslimsk allianse i konflikten, var utvilsomt massakrene i Sabra og Shatilla i 1982, hvor kristne militser massakrerte 800 ubevæpnede palestinske flyktninger.
Mens Norske FN-soldater var til stede i Libanon, og blant annet deres feltsykehus tok i mot sårede fra Sabra og Shatilla, sendte norske myndighet spesialsoldater til landet for å gå i Israels ærend.
Militær black ops er en betegnelse for hemmelige eller skjulte operasjoner utført av en statlig instans, en militær enhet eller en paramilitær organisasjon.
Dette kan omfatte aktiviteter utført av private selskaper eller grupper.
Det som skiller en black ops-operasjon fra en vanlig, hemmelig operasjon, er at den involverer et betydelig element av bedrag.
Målet er å skjule hvem som står bak operasjonen, eller å få det til å se ut som om en annen enhet er ansvarlig.
False flag-operasjoner er et eksempel på dette.
Black ops-operasjoner kan ha et bredt spekter av formål, inkludert:
- Innhenting av etterretning:
Spionasje, avlytting av kommunikasjon og andre metoder for å samle inn informasjon om fiendtlige eller potensielle fiendtlige stater eller organisasjoner. - Sabotasje:
Ødelegge eller sabotere fiendens infrastruktur, militært utstyr eller andre eiendeler. - Støtte til vennligsinnede styrker:
Gi utstyr, opplæring eller annen støtte til opprørsgrupper eller andre vennligsinnede styrker som opererer i fiendtlig territorium. - Eliminering av fiendtlige mål:
Drepe eller fange fiendtlige ledere, militært personell eller andre personer som anses som en trussel.
Black ops-operasjoner er ofte kontroversielle på grunn av den hemmelige karakteren og den potensielle bruken av vold eller ulovlige midler.
De er også være risikable for de som utfører dem, da de ofte opererer i fiendtlig territorium og kan bli fanget eller drept.
Noen kjente eksempler på black ops-operasjoner er:
- Iran-Contra-affæren:
En hemmelig operasjon under den amerikanske regjeringen til Ronald Reagan på 1980-tallet, der våpen ble solgt til Iran i strid med en våpenembargo, og pengene ble deretter brukt til å finansiere den kontrarevolusjonære geriljagruppen Contra i Nicaragua. - Operasjon Entebbe:
En israelsk kommandoraid i 1976 for å redde gisler som ble holdt fanget av palestinske militante på Entebbe flyplass i Uganda. - Drapet på Osama bin Laden:
En amerikansk militær operasjon i 2011 der Osama bin Laden, lederen for terrorgruppen al-Qaida, ble drept i sitt skjulested i Pakistan.
OBS Libanon
Al Shouf Cedar Nature ReserveAl Shouf Cedar Nature Reserve er et naturreservat i Chouf- og Aley-distriktene i Libanon.
Det ligger i bakken av Jebel Baruk-fjellet og har et areal på 550 kvadrat-kilometer og som utgjør litt over 5% av det libanesiske territoriet.
Reservatet inneholder Libanons sederskoger Barouk, Maaser el Shouf og Ain Zhalta-Bmohray og er viktige fugleområder i Libanon.
I dette rike dyre og plante-området ble vi sluppet ned i august av lavtflyvende, Syriske helikoptere med tildekkede kjennemerker fra basen i Madaya på andre siden av grensen.
Det var en mørk, varm kveld med luftfuktighet på godt over 60% da vi satte benene på den tørre bakken noen hundre meter øst for Batloun Barouk-elven.
Vi var et lag på seks mann som umiddelbart la kursen østover og opp de bratte, tørrsvidde stigningene opp mot Chkayer el Barouk ...